Pressemelding

25.09.97

Mer fleksible regler for pensjonsavtaler:

Finansdepartementet åpner for pensjonssparing i bank

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA). Departementet åpner nå for at pensjonssparing også kan skje i bank. Forskriften får virkning fra og med inntektsåret 1997.

Hovedinnholdet i IPA-ordningen er:

• IPA erstatter Egen pensjonssparing etter skatteloven (EPES). Også eksisterende EPES-kontrakter vil bli regulert av den nye forskriften.
• IPA kan tilbys både som pensjonsforsikring og pensjonssparing. Pensjonssparing kan tilbys av forsikringsselskap, bank og verdipapirfond. Pensjonsforsikring kan tilbys av forsikringsselskap, bl.a. som livsforsikring med investeringsvalg (unit linked).
• Fradragsrammen er 30 000 kroner.
• Det er ikke løpende beskatning av avkastning og ikke formuesskatt på innbetalte midler. Alle utbetalinger skal beskattes som pensjonsinntekt.
• Dersom rettighetshaver dør før pensjonsalder, og det ikke er oppnevnt begunstiget, skal pensjonsformuen utbetales som en engangssum og beskattes med 45 prosent. Arving kan imidlertid unngå beskatning ved å reinvestere de mottatte midlene i en ny IPA.
• Det skal være rett til flytting av pensjonsavtaler av samme art mellom ulike tilbydere, men ikke rett til å flytte fra pensjonsforsikring til pensjonssparing, eller motsatt.
• Det er tvungen konvertering av pensjonssparing i verdipapirfond til bank eller forsikring, senest ved ytelsesperiodens begynnelse.
• Laveste pensjonsalder er 64 år, og laveste opphørsalder er 77 år.

En individuell pensjonsavtale skal som hovedregel inneholde avtale om alderspensjon. I tillegg til alderspensjon kan en individuell pensjonsavtale bl.a. omfatte uførepensjon, barnepensjon, livsarvingspensjon og etterlattepensjon. I utgangspunktet skal alle ytelser avtales i forbindelse med avtaleinngåelse. Departementet har imidlertid valgt å gi ordningen en større fleksibilitet ved å åpne for at pensjonsalder og begunstigelser kan omgjøres innenfor forskriftens alminnelige rammer.

Vedlegg:

Forskrift om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven

(Forskrift om endring av forskrift av 21. desember 1990 nr. 1145 om beregning av skattepliktig del av livrenter)

Fastsatt av Finans- og tolldepartementet 25. september 1997 i medhold av lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 44 annet ledd nr. 1

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

§ 1-1 Virkeområde

Forskriften gjelder individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven. Slike avtaler kan bare inngås som pensjonsforsikringsavtale eller pensjonsspareavtale etter bestemmelsene i denne forskrift.

§ 1-2 Definisjoner

I denne forskrift betyr:

rettighetshaver: den avtalepart som erverver en rett til ytelser etter pensjonsavtalen

begunstiget: annen person enn rettighetshaver, som etter pensjonsavtalen skal motta ytelser

samboer:

• person som rettighetshaveren har felles bolig og felles barn med, eller
• person som rettighetshaveren lever sammen med i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de fem siste år før inngåelsen av pensjonsavtalen, og det ikke foreligger forhold som er til hinder for at lovlig ekteskap eller registrert partnerskap inngås

registrert partner: partner som er registrert i henhold til lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap.

§ 1-3 Pensjonsforsikringsavtale

Pensjonsforsikringsavtale kan bare inngås med selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet §§ 2-1 og 2-4 første ledd og filial i Norge av livsforsikringsselskap med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd.

Pensjonsforsikringsavtale skal gi rett til ytelser som nevnt i kapittel 2, og kan gi rett til ytelser som nevnt i kapittel 3 og §§ 4-2 og 4-3. Rettighetshaver som har individuell pensjonsavtale som gir rett til ytelser etter kapittel 2, kan likevel tegne pensjonsforsikringsavtale som bare gir rett til ytelser som nevnt i kapittel 3 og §§ 4-2 og 4-3.

§ 1-4 Pensjonsspareavtale

Pensjonsspareavtale kan bare inngås med selskap som har tillatelse til å drive:

1. bankvirksomhet etter lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 2 første eller fjerde ledd,
2. bankvirksomhet etter lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 8 første eller annet ledd,
3. livsforsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet §§ 2-1 og 2-4 første ledd, eller
4. verdipapirfondsforvaltning etter lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond §§ 1-3 fjerde ledd og 2-2.

Pensjonsspareavtale kan også inngås med Postbanken BA, jf. lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (Postbankloven) og med filial i Norge av foretak med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og som driver tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd.

Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i første og annet ledd.

Pensjonsspareavtale skal gi rett til ytelser som nevnt i kapittel 2, og kan gi rett til ytelser som nevnt i §§ 3-1 og 3-3.

§ 1-5 Kontinuitet i avtalte rettigheter

Rett til ytelser skal avtales i forbindelse med avtaleinngåelsen og kan ikke omgjøres med mindre annet følger av denne forskrift. Som rett til ytelse regnes ikke avtale om hvordan kapitalen skal forvaltes eller avtale om avkastningsgaranti.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også dersom midlene tilknyttet en individuell pensjonsavtale overføres til annet selskap, jf. §§ 5-2 og 5-3 og forskrift 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring.

§ 1-6 Oppnevning av begunstiget mv.

Rettighetshaver kan i pensjonsforsikringsavtale oppnevne begunstiget i samsvar med bestemmelsene i kapittel 3. Rettighetshaver kan i pensjonsspareavtale oppnevne begunstiget i samsvar med bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-3. Den eller de personer som er begunstiget, skal navngis i pensjonsavtalen. En begunstigets rett til ytelser kan gjøres betinget av at annen begunstigets rett til ytelser har bortfalt (subsidiær oppnevning).

Bestemmelsen i § 1-5 er ikke til hinder for at oppnevning av begunstiget og begunstigedes rett til ytelser kan omgjøres. For pensjonsspareavtaler gjelder lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 15-2 tilsvarende.

Dersom en pensjonsspareavtale ikke inneholder navngitt begunstiget, skal gjenværende pensjonsformue ved rettighetshavers død utbetales som et engangsbeløp til boet. Bestemmelsen gjelder tilsvarende hvis navngitte begunstigede ikke lenger er i live.

§ 1-7 Binding, motregning, pantsettelse og omstøtelse av pensjonsmidler

Midler som er innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale, kan ikke utbetales til rettighetshaver på annen måte enn som ytelser i henhold til kapittel 2 og 4. Det samme gjelder avkastning opptjent på slike midler. Individuell pensjonsavtale kan ikke gjenkjøpes.

Motregning kan ikke skje i midler som er innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale. Det kan likevel motregnes i pensjonsutbetalinger med krav som springer ut av samme rettsforhold (konnekse krav).

Et pengekrav etter en individuell pensjonsavtale kan ikke pantsettes.

Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 16-2 om omstøtelse av premiebetaling gjelder tilsvarende for midler innbetalt i tilknytning til en individuell pensjonsavtale.

§ 1-8 Unntak fra minstekravet til ytelsesperiodens lengde

Dersom årlig pensjonsytelse fra et selskap til rettighetshaver eller en begunstiget er mindre enn 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan ytelsesperioden omgjøres til det største antall hele år som er nødvendig for at den årlige ytelse skal utgjøre minst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dersom vedkommende mottar ytelser etter flere individuelle pensjonsavtaler i selskapet, skal alle disse medregnes ved beregning av den årlige ytelsen etter første punktum.

§ 1-9 Dokumentasjon

Betegnelsen "Individuell pensjonsavtale etter skatteloven" skal påføres forsikringsbeviset eller dokumentet for pensjonsspareavtalen. Samme betegnelser skal fremgå av kvittering og årsoppgave til rettighetshaveren og på meldinger (innberetninger) som sendes skattemyndighetene. Selskapet skal bekrefte i avtaledokumentet at innskudd, premie og tilskudd til premiefond er i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.

§ 1-10 Krav til informasjon

Selskapet skal gi rettighetshaver opplysninger om reglene om binding av pensjonsmidlene i kontraktstiden og opplysninger om retten til å overføre midler til annet selskap.

Informasjon som selskapet skal gi i henhold til første ledd, skal gis til rettighetshaver senest i forbindelse med inngåelse av avtalen. Opplysningene skal gis skriftlig på norsk. Opplysningene kan gis på et annet språk når rettighetshaver ber om det.

§ 1-11 Overføring av fradrag

Innskudd, premie og tilskudd til premiefond som overstiger fradragsrammen, kommer til fradrag i det påfølgende år og belaster dette års fradragsramme (overført fradrag).

For den delen av overført fradrag som overstiger det påfølgende års fradragsramme, bortfaller retten til fradrag.

Dersom det i samme år er innbetalt midler til en individuell pensjonsavtale og overført fradrag fra foregående år, belastes fradragsrammen først med overført fradrag.

Kapittel 2 Alderspensjon

§ 2-1 Hovedregel om alderspensjon

Alderspensjon er ytelser som tilstås fra avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør.

Pensjonsalderen er 67 år med mindre annen pensjonsalder er avtalt. Det kan ikke avtales lavere pensjonsalder enn 64 år.

For rettighetshaver som ved tegningen er medlem av lovfestet tjenestepensjonsordning i stilling som for vedkommende medfører lavere pensjonsalder enn aldersgrensen etter annet ledd, kan det avtales samme pensjonsalder som gjelder i tjenestepensjonsordningen. Tilsvarende gjelder for rettighetshaver som er medlem av privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven eller kommunal pensjonsordning. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende er medlem av pensjonsordninger som nevnt.

Opphørsalder kan ikke settes lavere enn 77 år. Er det avtalt lavere pensjonsalder enn 67 år, kan det avtales at pensjonsbeløpet skal settes ned ved fylte 67 år, men ikke med mer enn 50 prosent.

Bestemmelsene i § 1-5 er ikke til hinder for at avtalt pensjonsalder og opphørsalder kan endres.

§ 2-2 Lavere pensjonsalder for særskilte yrker

Finansdepartementet kan fastsette at det kan avtales lavere pensjonsalder enn pensjonsalderen etter § 2-1 annet ledd for yrke som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning. Det samme gjelder yrke som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir svekket før pensjonsalder etter § 2-1 annet ledd. Når vedtaket gjelder større grupper av arbeidstakere eller kan ha prinsipiell betydning, fastsettes pensjonsalderen av Kongen.

Lavere pensjonsalder som nevnt i første ledd kan anvendes for rettighetshaver som på avtaleinngåelsestidspunktet har yrke som nevnt. Innbetaling under pensjonsavtale med slik lavere pensjonsalder er fradragsberettiget så lenge vedkommende har yrke som nevnt.

§ 2-3 Avtale om framskutt utbetaling i pensjonsavtale som ikke gir rett til uførepensjon m.v.

I pensjonsspareavtale kan det avtales at utbetalingen av alderspensjon kan begynne inntil fem år før pensjonsalderen, eller fra fylte 62 år hvis pensjonsalderen er høyere enn 67 år. Det samme gjelder pensjonsforsikringsavtale som ikke gir rett til uførepensjon, eller hvor uførepensjonen er avtalt å opphøre før den avtalte pensjonsalder. Det er et vilkår for slik avtale om framskutt utbetaling at rettighetshaver tilstås sykepenger, attføringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, og at uføregraden i folketrygden må antas å være minst 75 prosent.

Når pensjonsavtalen gir rett til uførepensjon som er lavere enn alderspensjonen, gjelder første ledd tilsvarende for den del av alderspensjonen som overstiger uførepensjonen.

Kapittel 3 Pensjoner til begunstigede

§ 3-1 Etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer

Etterlattepensjon til ektefelle eller samboer er ytelser som tilstås fra rettighetshavers død, og som opphører senest ved ektefelles eller fraskilt ektefelles eller samboers død.

Etterlattepensjon til ektefelle eller samboer skal ha en ytelsesperiode på minst 10 år etter rettighetshavers død. Det kan likevel avtales at slik pensjon skal opphøre når etterlatt ektefelle eller samboer har fylt 77 år.

Registrert partner likestilles med ektefelle etter bestemmelsene i denne paragraf.

§ 3-2 Barnepensjon

Barnepensjon er ytelser som tilstås rettighetshavers etterlatte barn, stebarn eller fosterbarn fra rettighetshavers død, og som opphører ved barnets død, dog senest når barnet fyller 21 år. Det kan avtales at pensjon fortsatt skal utbetales også etter dette tidspunkt til barn som har blitt ervervsufør, dog ikke utover den periode ervervsuførheten varer.

§ 3-3 Livsarvingspensjon

Livsarvingspensjon er ytelser som tilstås etterlatt livsarving, og som opphører senest ved livsarvings død.

Livsarvingspensjon skal ha en ytelsesperiode på minst 10 år etter rettighetshavers død.

Kapittel 4 Særregler for pensjonsforsikringsavtale

§ 4-1 Garantert ytelse

Pensjonsforsikringsavtale skal fastsette den eller de ytelser som skal utbetales. Ytelsene må garanteres av forsikringsselskapet.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for livsforsikring med investeringsvalg.

§ 4-2 Uførepensjon

Uførepensjon er ytelser som tilstås rettighetshaver ved inntrådt ervervsuførhet og som opphører senest når alderspensjonen skal begynne å løpe. Uførepensjon ytes i forhold til graden av ervervsuførhet, men slik at det kan ytes pensjon først når uføregraden utgjør 25 prosent eller mer. Ved minst 50 prosent ervervsuførhet skal pensjonen ytes etter samme grad som i folketrygden, men slik at denne grad kan fravikes når særlige grunner tilsier det.

§ 4-3 Premiefritak

Pensjonsforsikringsavtale kan inneholde avtale om premiefritak. Premiefritak er forsikring som medfører at premien blir dekket av selskapet etter tilsvarende regler som for uførepensjon.

§ 4-4 Premiefond

Midler i premiefond kan bare nyttes til hel eller delvis dekning av årets premie, med mindre annet følger av bestemmelsene i denne paragraf.

Hvis det er midler i premiefondet og rettighetshaver tilstås uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet, kan det avtales at innestående midler utbetales som uførepensjon etter en fast plan, i den utstrekning premiefondet er mer enn tilstrekkelig til å dekke premie for den gjenstående del av rettighetshavers forpliktelser, og i tilfelle med anvendelse av selskapets beregningsgrunnlag. Slik uførepensjon kan ikke settes høyere enn alderspensjonen.

Hvis det er midler i premiefondet når rettighetshaver når pensjonsalder, skal midlene benyttes til økning av ytelser som nevnt i kapittel 2, 3 og 4. Ytelsene skal beregnes etter en fast plan, og med anvendelse av selskapets forsikringstekniske beregningsgrunnlag.

Hvis det er midler i premiefondet ved rettighetshavers død, og pensjonsforsikringsavtalen gir rett til ytelser som nevnt i kapittel 3, skal midlene anvendes til forholdsmessig økning av disse ytelsene. Dersom pensjonsforsikringsavtalen ikke gir rett til ytelser som nevnt i kapittel 3, skal midlene likevel anvendes til slike ytelser, i følgende prioritetsrekkefølge:

1. Ytelser som nevnt i § 3-1 dersom rettighetshavers har etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer.
2. Ytelser som nevnt i § 3-2 dersom rettighetshaver har etterlatt barn, stebarn eller fosterbarn under 21 år.
3. Ytelser som nevnt i § 3-3 dersom rettighetshaver har annen etterlatt livsarving.

Hvis rettighetshaver ikke har etterlatte som er eller kunne ha vært sikret ytelser som nevnt i kapittel 3, skal midlene i premiefondet behandles på samme måte som forsikringsmidler for øvrig.

§ 4-5 Opphør av premiebetaling

Når forfalt premie ikke lenger betales og heller ikke kan dekkes av premiefond, reduseres forsikringens ytelser til de ytelser som er fullt betalt.

§ 4-6 Forsikringsteknisk omregning av pensjon ved avtaleendring

Ved endring av pensjonsforsikringsavtale som nevnt i § 1-6 annet ledd, § 2-1 femte ledd og § 2-3 skal pensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag og med anvendelse av beregningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen. Ved slik avtaleendring kan forsikringsselskapet beregne et fradrag i de forsikringstekniske avsetninger som står i forhold til endring i risiko. Som grunnlag for slik beregning kan selskapet kreve at det framlegges legeerklæring på tidspunktet for avtaleendring.

Kapittel 5 Særregler for pensjonsspareavtale

§ 5-1 Terminbeløp

Alderspensjon og ytelser som nevnt i kapittel 3 skal utbetales i terminer av høyst ett års varighet. Utbetalt beløp skal hvert år i hele ytelsesperioden være minst like stort som foregående år.

§ 5-2 Flytterett

Pensjonsspareavtale skal gi rettighetshaver rett til å kreve oppsparte midler under pensjonsspareavtalen overført til annet selskap som nevnt i § 1-4.

§ 5-3 Konvertering ved sparing i verdipapirfond

Oppsparte midler tilknyttet pensjonsspareavtale i verdipapirfond skal senest ved ytelsesperiodens begynnelse overføres til pensjonsspareavtale i bank eller livsforsikringsselskap.

§ 5-4 Pensjonsspareavtale med livsforsikringsselskap

Pensjonsspareavtale inngått med et livsforsikringsselskap eller filial i Norge av utenlandsk livsforsikringsselskap, skal inneholde en bestemmelse om at livsforsikringsselskapet garanterer rettighetshaver en årlig avkastning av forvaltet kapital. Garantert årlig avkastning skal settes til den øvre grense som er definert i forskrift 15. september 1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 2.

§ 5-5 Utfyllende informasjonskrav for bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond

Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond som nevnt i § 1-4, skal gi følgende opplysninger til rettighetshaver ved avtaleinngåelse:

1. Beskrivelse av hvilke ytelser avtalen omfatter og vilkårene som må være oppfylt for at ytelsene skal komme til utbetaling.
2. Hvilken rett rettighetshaver har til å endre avtalens innhold i kontraktstiden, herunder når og hvordan rettighetshaver kan bruke denne rett.
3. Betingelser for oppsigelse av avtalen, herunder betingelser for oppsigelse med sikte på overføring av midler til et annet selskap.
4. En kort redegjørelse for de skatteregler som gjelder for pensjonsavtalen.

Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond skal hvert år sende rettighetshaver utskrift av kontoen for pensjonsspareavtalen.

Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal gi opplysninger om reglene om plikt til å overføre midlene til pensjonsspareavtale i bank eller livsforsikringsselskap senest ved ytelsesperiodens begynnelse.

Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser

§ 6-1 Ikrafttreden mv.

Forskriften trer i kraft straks.

Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven i henhold til denne forskrift kan inngås med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Forskrift 4. desember 1992 nr. 886 om egen pensjonsforsikring etter skatteloven oppheves med virkning fra 1. januar 1998. Fra samme tidspunkt reguleres kontrakter om egen pensjonsforsikring etter skatteloven av reglene i forskriften her.

§ 6-2 Overgangsregler

For egen pensjonsforsikring etter skatteloven med årlig premiebetaling som er tegnet i samsvar med tidligere gjeldende bestemmelser, og som det er innbetalt premie for knyttet til inntektsåret 1996 eller tidligere, gis det fra og med inntektsåret 1998 bare inntektsfradrag for innbetaling av innskudd, premie eller tilskudd til premiefond når pensjonsavtalen i sin helhet er i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift, jf. skatteloven § 44 annet ledd nr. 1. Det gis inntektsfradrag for innbetaling av premie og midler til premiefond for inntektsåret 1997, selv om forsikringen ikke i sin helhet er i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.