Pressemelding -vedlegg

3.9.97

Sysselsettingsregnskap

1. Sysselsettingsutviklingen

Sysselsettingen har økt sterkt de siste årene. I fjor var økningen i antall sysselsatte personer 53 000 personer, og i år kan det bli en ytterligere oppgang på hele 55 000 personer. I fireårsperioden fra 1993 til 1997 ser veksten ut til å bli 178 000 personer. Dette er den største økningen i noen fireårsperiode etter krigen. Tabell 1 og figur 1 illustrerer utviklingen.

Tabell 1 Sysselsatte personer

1) Anslag
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet) og Finansdepartementet.

Mer enn 75 pst. av den yrkesaktive befolkningen i Norge var sysselsatt i fjor. Bare i Island var andelen høyere. I EU var til sammenlikning knappe 60 pst. av den yrkesaktive befolkningen sysselsatte. Yrkesfrekvensene i Norge, dvs. andelen av den yrkesaktive befolkningen som er i arbeid eller søker arbeid er 80 pst., jf. figur 2. Bare Sveits og Tsjekkia av OECD-landene har høyere yrkesfrekvenser ifølge OECD.

Som det går fram av tabell 2 og figur 3, har sysselsettingsoppgangen vært noe sterkere for kvinner enn for menn de siste årene. Sysselsettingen har økt for alle aldersgrupper fra 1993 til 1997, jf. figur 4 og tabell 3. Særlig de siste to årene har sysselsettingsoppgangen for de eldste vært betydelig.

Nesten en dobbel så stor andel eldre (55-64 år) er nå sysselsatt i Norge som i EU. Også blant de yngste er det en klart større andel som er sysselsatt i Norge enn i EU.

Tabell 2 Sysselsetting, fordelt på kjønn.

1) Anslag basert på at veksten fra 1996 til 1997 er lik veksten fra 1. halvår 1996 til 1. halvår 1997.
Kilde:S tatistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet og AKU) og Finansdepartementet.

Tabell 3 Sysselsetting for utvalgte aldersgrupper. I tusen personer

1) Veksten fra 1996 til 1997 er satt lik veksten fra 1. halvår 1996 til 1. halvår 1997.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (AKU) og Finansdepartementet.

Siden 1993 har andelen av de sysselsatte som arbeider heltid avtatt svakt, mens antall deltidssysselsatte har økt noe. Dette har sammenheng med at en større andel menn nå arbeider deltid enn i 1993. For kvinner har trenden gått i retning av økt heltid og redusert deltid.

Utenom primærnæringene har det vært sysselsettingsoppgang i alle næringene de siste årene, jf. tabell 4. Sysselsettingen har økt kraftig både i offentlig forvaltning og i næringsvirksomhet, jf. figur 5. Industrisysselsettingen har økt betydelig. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tyder nå på en økning fra i fjor på 15 000-20 000 personer. Dette kommer på toppen av en oppgang fra 1992 til 1996 på 27 000 personer.

Tabell 4 Sysselsatte personer etter næring. I tusen

1) Anslag.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet) og Finansdepartementet.

Sysselsettingsveksten har vært relativt jevnt regionalt fordelt de siste årene. Med unntak av Finnmark har alle fylkene hatt betydelig sysselsettingsoppgang siden 1993, jf. figur 6.

2. Arbeidsstyrken

Den store etterspørselen etter arbeidskraft de siste årene har delvis blitt møtt med at personer som tidligere sto utenfor arbeidsstyrken har meldt seg på arbeidsmarkedet. Tabellene 5-8 viser utviklingen i arbeidsstyrken de siste årene, samlet, fordelt på kjønn og etter alder.

Arbeidsstyrken har økt klart mer enn den rent demografiske utviklingen skulle tilsi de siste årene, og yrkesfrekvensene, dvs. antall personer i arbeidsstyrken i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder, har også økt betydelig.

Erfaringsmessig øker arbeidsstyrken særlig sterkt under en konjunkturoppgang. Kvinner har hatt en noe sterkere økning i arbeidsstyrken enn menn.

Tabell 5 Arbeidsstyrken (16-74 år). Tusen personer

1) Anslag 1997.
2) Brudd i serien fra 1996 som følge av omleggingen av AKU. I beregningen av veksten fra 1993 til 1997 i tabellen er det justert for bruddet, slik at de enkelte års nivåer skal være sammenliknbare.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (AKU) og Finansdepartementet.

Tabell 6 Arbeidsstyrken (16-74 år) fordelt på kjønn. Tusen personer

1) Anslag basert på at veksten fra 1996 til 1997 er lik veksten fra 1. halvår 1996 til 1. halvår 1997.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (AKU) og Finansdepartementet

Tabell 7 Arbeidsstyrken etter alder

1) Anslag basert på at veksten fra 1996 til 1997 er lik veksten fra 1. halvår 1996 til 1. halvår 1997.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

De samlede yrkesfrekvensene var i fjor på det høyeste nivået som er målt noen gang, og blant de høyeste i OECD-området, jf. figur 7. Bare Sveits og Tsjekkia av OECD-landene har høyere yrkesfrekvenser i 1997 ifølge anslag fra OECD. Økningen i samlede yrkesfrekvenser de siste årene har i noen grad sammenheng med endringer i alderssammensetningen i befolkningen. I tillegg har yrkesfrekvensene økt innen de enkelte aldersgruppene, jf. tabell 8. Alle aldersgrupper tar del i oppgangen på arbeidsmarkedet. Både blant de yngste under 24 år og de eldste over 55 år, som hadde den største nedgangen i årene etter 1988, har yrkesfrekvensene økt de siste årene.

Tabell 8 Yrkesfrekvenser i alderen 16-66 år

1) Gjennomsnitt for første halvår 1997.
2) 55-66 år i 1988
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Yrkesdeltakelsen, målt ved yrkesfrekvensene, har økt betydelig siden 1950, slik det går fram av tabell 9. Dette har sammenheng med den sterke økningen i yrkesdeltakelsen blant kvinner i denne perioden.

Tabell 9 Samlede yrkesfrekvenser (16-74 år)1)

1) Yrkesfrekvenser beregnet før 1972 er basert på andre statistikkilder, og er dermed ikke helt ut sammenliknbare med senere nivåer.
2) Gjennomsnitt første halvår.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

3. Arbeidsledigheten

Arbeidsledigheten har falt siden midten av 1993. I perioden fra 1993 til 1996 avtok ledigheten med i underkant av 30 000 personer. Nedgangen for menn har vært noe større enn for kvinner i denne perioden. I 1996 var det en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 109 000 personer. I første halvår i år utgjorde AKU-ledigheten 4,5 pst. av arbeidsstyrken, mot 5,2 pst. i samme periode i fjor. Målt i antall personer tilsvarer dette en nedgang på om lag 12 500.

I 1996 var det registrert nær 91 000 helt ledige personer ved arbeidskontorene. Sesongjustert har ledigheten hittil i år avtatt med over 14 000 personer siden utgangen av 1996. Fra august i fjor til august i år var det en nedgang i ledigheten på vel 19 000 personer. Samtidig er antall personer på ordinære tiltak redusert med over 11 000 personer. Arbeidsledigheten er nå på det laveste nivået siden 1988.

Ledigheten har falt i alle fylker, jf. figur 9. Nedgangen i Finnmark kom senere enn for de andre fylkene, og fra 1993 er derfor ikke nedgangen så stor. Men også i Finnmark har det vært en sterk ledighetsnedgang de siste månedene.

Bedringen i arbeidsmarkedet reflekteres også i at langtidsledigheten (26 uker og mer) har avtatt. Ifølge AKU var det i 1. halvår i år en nedgang i langtidsledigheten på om lag 19 pst. i forhold i fjor, mens det var en økning i ledigheten med varighet opp til 4 uker i samme periode på nær 3 pst. Dette avspeiler bl.a at mange unge nå kommer inn i arbeidsmarkedet i en situasjon der jobbtilbudet er stort og at de er ledige en kort periode før de blir sysselsatt.