Pressemelding

3. september 1997

Sysselsettingsregnskap 1994-97

Finansministerer Jens Stoltenberg presenterte i et foredrag i Akershus Arbeiderparti i dag tall fra sysselsettingsregnskap for fireårsperioden 1994 - 97.

Arbeiderpartiets landsmøte 1992 vedtok å be Regjeringen utarbeide et sysselsettings-budsjett.

Dette er fulgt opp i nasjonalbudsjettene siden høsten 1993. Sysselsettingsbudsjettet gir en oversikt over den samlede utviklingen i arbeidsmarkedet og anslag for utviklingen i sysselsettingen og arbeidsstyrken i årene framover. I tillegg inneholder sysselsettings-budsjettet tiltak for å få arbeidsmarkedet til å fungere bedre på varig basis og tiltak for å øke sysselsettingen på kort sikt. I denne sammenhengen er bl.a. skole- og utdanningspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk sentrale elementer.

Ved utgangen av stortingsperioden 1994-1997 kan det fastslås at sysselsettingen har økt langt sterkere og at ledigheten er redusert raskere enn en regnet med ved begynnelsen av perioden. Det er i dag 178 000 flere personer i arbeid enn for fire år siden. Denne økningen fordeler seg med 49 000 i offentlig sektor og 129 000 i næringsvirksomhet.

I 1993 var mer enn 118 000 personer registrert ledige. Som gjennomsnitt for 1997 vil den registrerte arbeidsledigheten trolig bli om lag 75 000 personer eller 3,3 pst. av arbeids-styrken. Arbeidsledigheten har sunket i alle landets 19 fylker. Arbeidsledigheten slik den måles i arbeidskraftundersøkelsene (AKU) fra Statistisk sentralbyrå anslås nå til vel 4 pst. i gjennomsnitt for 1997, mens den i 1993 var 6 pst. Når det også tas hensyn til at AKU-ledigheten nå måles noe annerledes enn for fire år siden, er nedgangen i ledigheten enda større.

Den gunstige utviklingen i arbeidsmarkedet har sammenheng med oppgangen i norsk fastlandsøkonomi. I løpet av fireårsperioden fram til og med 1997 vokser BNP for fastlandsøkonomien med gjennomsnittlig 3½ pst. pr. år, samtidig som prisstigningen er i underkant av 2 pst. i årlig gjennomsnitt.

En vellykket økonomisk politikk, basert på solidaritetsalternativet, har vært forutsetningen for den meget positive utviklingen i norsk økonomi. Hovedelementene i denne politikken er:

• Statsbudsjettet brukes til å jevne ut svingninger i norsk økonomi, og budsjettpolitikken skal ivareta langsiktige hensyn, bl.a. sikre vår evne til å betale framtidige pensjoner uten at det går ut over andre sentrale velferdsoppgaver.
• Pengepolitikken er rettet inn mot en stabil kronekurs mot europeiske valutaer.
• Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til lav pris- og kostnadsvekst, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen opprettholdes.
• Økonomiens virkemåte bedres, slik at landets ressurser utnyttes best mulig.

Ikke minst er det gledelig at norske bedrifter har greid å øke markedsandelene i andre land. I femårsperioden fra 1993 til 1997 ser sysselsettingen i norsk industri ut til å øke med 45 000 personer, etter nesten sammenhengende nedgang i nær tyve år.

Når samtidig sysselsettingen øker klart både i offentlig sektor og i bedriftene, kan vi alt i alt fastslå at vi så langt har hatt en balansert og sterk økonomisk oppgang siden 1993. Dette skiller seg meget sterkt fra utviklingen på midten av 1980-tallet, da oppgangen i norsk økonomi var nesten like sterk, men der den for en stor del var basert på at privatpersoner, kommuner og bedrifter økte sin opplåning meget kraftig.

linkdoc006005-070117#docTabeller og figurer med nærmere detaljer kan fås ved henvendelse til Informasjonskontoret i Finansdepartementet, tlf.: 22 24 41 05.