Pressemelding

5. september 1997

DNA-register gir bedre oppklaringsmuligheter

- Det sentrale DNA-registeret vil øke oppklaringsprosenten og ha god forebyggende effekt. Særlig vil det ha stor betydning for oppklaring av alvorlige straffesaker som drap, sedelighetssaker og grove voldsforbrytelser, sier justisminister Gerd-Liv Valla.

I statsråd i dag har Regjeringen vedtatt forskrift om endring i påtaleinstruksen (Regler av 28. juni 1985 nr. 1679 om ordning av påtalemyndigheten) om opprettelse av sentralt DNA-register. Forskriften som gir nærmere bestemmelser om registrering i registeret er gitt i medhold straffeprosessloven § 160 a om opprettelse av et nytt DNA-register, som Stortinget vedtok 22. desember 1995. Endringen vil bli tatt inn i påtaleinstruksen som nytt kap. 11a.

DNA-registeret, som i likhet med fingeravtrykkregisteret vil ligge ved KRIPOS med KRIPOS-sjefen som ansvarlig registerfører, vil etter planen være fullt operativt våren 1998. Registeret vil inneholde et identitetsregister og et sporregister. Identitetsregisteret baseres på DNA-profiler av personer som er domfelte for visse forbrytelsestyper (overtredelse av straffeloven kap. 14, 19, 22 og 25). Sporregisteret skal inneholde DNA-profiler fra åsteder og spor funnet på offeret som ikke kan knyttes til noen identifisert person.

Klageadgang

Resultatet av foretatte DNA-analyser legges inn i registeret som tallkombinasjoner. Opplysningene i registeret kan utelukkende benyttes i strafferettspleien. Bare registerfører eller den han bemyndiger får tilgang til registeret. Politi, påtalemyndighet og domstoler kan anmode registerfører om søk i registeret.

Den som registreres i identitetsregisteret skal gis melding om dette, og kan kreve opplyst hvilke opplysninger registeret inneholder om han eller henne. Vedkommende kan klage til Riksadvokaten om beslutning om registrering mv. Forskriften inneholder også opplysninger om sletting i registeret og om destruksjon av biologisk materiale som har vært grunnlag for analyse i forbindelse med registrering.

Sikker identifikasjon

Et DNA-register gjør det mulig å sammenholde analysematerialet fra funn på åstedet med de registrerte DNA-profilene. DNA-analyse kan med få unntak gjøres på alle typer bilologisk materiale som blod, sæd, spytt, vev og hår, og det kan lages en DNA-profil som er unik for hvert enkelt menneske.
- Registeret vil kunne være helt avvgjørende for å fange opp tilbakefallforbrytere i saker med ukjent gjerningsmann. Dessuten vil uskyldige personer raskt kunne renvaskes for mistanke som rettes mot dem på grunn av de tidligere har begått tilsvarende forbrytelse, sier justisminister Gerd-Liv Valla.