Pressemelding

13. oktober 1997

Fortsatt sterk satsing på økt trygghet

Kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet videreføres og videreutvikles gjennom Justisdepartementets budsjettforslag for 1998. Justissektoren får en vekst på 4,2 %. Satsingen på politi- og lensmannsetaten i 1997 blir videreført, inkludert de tilleggsbevilgninger Stortinget vedtok.

- Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Trygghet og rettssikkerhet er grunnleggende forutsetninger for at velferdssamfunnet skal fungere, sier justisminister Gerd-Liv Valla.

Hovedtall i Justisdepartementets budsjettforslag 1998:

* Nedgangen skyldes en teknisk omlegging der bl.a. utgifter til advokat og sakkyndige flyttes til et nytt budsjettkapittel i 1998

Synlig politi i nærmiljøet

Justisminister Gerd-Liv Valla understreker at synlig politi skaper trygghet og forebygger kriminalitet.

- Derfor er det viktig at satsingen på politi- og lensmannsetaten for inneværende år blir videreført i 1998.

Valla sier det skal legges vekt på tiltak og arbeidsmetoder som synliggjør politiet.

- Politi og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen vil bidra til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet.

Det skal legges vekt på å få til vaktordninger der en større del av styrken i politi- og lensmannsetaten kan gjøre uniformert tjeneste. Nærpolitimodellen er lagt til grunn for et prøveprosjektet med lokalområdepoliti som utprøves i de fem største byene. Prøveprosjektet skal evalueres i 1998.

- Også i lensmannsetaten vil Regjeringen sikre en desentralisert struktur slik at lokalkunnskap kan brukes til beste for publikum, sier Gerd-Liv Valla.

I arbeidet med grensereguleringer mellom driftsenhetene i etaten skal målsettingen om et desentralisert politi opprettholdes.

- Operative lensmannskontor må ikke nedlegges slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret, understreker justisministeren.

Hurtig straffesaksavvikling

Justisminister Valla ser det som viktig å fjerne flaskehalser i straffesakskjeden og få til en hurtigere straffesaksavvikling.

Rask og effektiv saksavvikling styrker rettssikkerheten. Det er derfor fastsatt mål for saksbehandlingstiden i de enkelte ledd og etablert et system for rapportering og oppfølging.

Mer til drift av påtalemyndigheten

Den høyere påtalemyndighet får en økning på 10 % til driftsutgifter. Det tas sikte på å styrke kontorpersonellet i påtalemyndigheten.

Bedre ettervern for soningsdømte

Justisminister Gerd-Liv Valla er opptatt av det viktige arbeidet med å rehabilitere dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane. Risikoen for tilbakefall må reduseres. I dette arbeidet mener Valla det er særlig viktig å styrke ettervernet gjennom bedre samarbeid mellom kriminalomsorgen og berørte myndigheter.

- Forberedelse til løslatelse må stå sentralt allerede fra innsettelse. Regjeringen vil i den kommende stortingsmelding om kriminalomsorgen legge opp til at prøveløslatelse etter 2/3 soning ikke skal skje automatisk, men vurderes individuelt. For de som prøveløslates innføres det obligatorisk tilsyn i inntil 3 måneder.

Ungdom i risikosonen skal vies særskilt oppmerksomhet gjennom samarbeid med skole, barnevern og frivillige . Overfor unge førstegangskriminelle skal det arbeides for å iverksette tiltak for rask og tilpasset straffesaksgang.

Utvidet bruk av konfliktrådsmegling

Justisdepartementet vil i samråd med Riksadvokatembetet utrede muligheten for å benytte konfliktrådsmegling som supplerende tiltak overfor straffedømte i voldssaker. I samarbeid med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet vil Justisdepartementet videreføre "Utviklingsprogram om skolemegling" til flere skoler. Konfliktrådene skal fremdeles tilby megling i egnede saker med barn under kriminell lavalder der annen passende reaksjon ikke er benyttet.

Megling i konfliktråd er et alternativ til vanlig strafferettslig behandling og til løsning av andre konflikter ved at partene selv aktivt bidrar til å finne en løsning hvor det tas hensyn både til skadevolder og skadelidte.

Rettsvesenet

Domstolsstrukturen skal vurderes

Regjeringen vil i 1997 oppnevne et utvalg for å vurdere den framtidige strukturen i herreds- og byrettene.

Arbeidet med å få til hurtigere straffesaksavvikling skal fortsette. I herreds- og byrettene har den gjennomsnittlige saksavviklingstiden vært jevnt fallende siden 1990. Variasjonen mellom de enkelte domstoler er stor, men de senere årene har herreds- og byrettene hatt en saksavviklingsstid som er innenfor de fastsatte målene.

Oslo-prosjektet for hurtigere straffesaksavvikling foreslo tiltak for å forbedre flyten i straffesakskjeden. Arbeidet følges opp av et kontaktutvalg med representanter fra Oslo politikammer, Oslo statsadvokatembeter, Økokrim, Den Norske Advokatforening, Forsvarergruppen av -77 og Oslo byrett. Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom byretten, politikammeret og statsadvokastembetet for å reduserer bortfall av berammede straffesaker og bedre ressursutnyttelsen for alle involverte fram til hovedforhandling. Justisdepartementet har initiert lokale prosjekter for hurtigere straffesaksavvikling i Asker og Bærum- og Vestoppland politidistrikt.

I Borgarting lagmannsrett har det siden 1996 vært satt av tidsbegrensede ressurser for å redusere beholdningen av sivile ankesaker. Arbeidet vil pågå til målet er nådd, etter planen i 1998. Borgarting lagmannsrett er i år delt inn i tre avdelinger som hver ledes av en lagmann. Hensikten er å få til en mer effektiv saksbehandling. Gulating lagmannsrett er styrket med tre lagdommere og to funksjonærer i 1997, mens Agder lagmannsrett vil bli styrket med en ny lagdommer i 1998.

Politi

Effektivt politi

Driftsbudsjettene til politi- og lensmannsetaten har i perioden 1990-97 økt med ca. 1,6 milliarder kroner.

- Den betydelige stillingsveksten og de store bevilgningsøkninger de seneste årene må nyttes kostnadseffektivt slik at politiet blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet, sier justisminister Gerd-Liv Valla.

Det legges opp til større lokale fullmakter når det gjelder lønns- og personalspørsmål. Økt krav til resultater, kombinert med større selvstendighet skal gjøre det mulig for etaten raskere å tilpasse seg endrede krav og behov i samfunnet og endringer i kriminalitetsbildet. Mål og resultatstyring er innført som styringsform i etaten.

Samarbeid mot vold

Politiets ekstraordinære innsats for å bekjempe volden på offentlig sted skal fortsette i 1998. Politiet har, i samarbeid med kommunale myndigheter, utarbeidet handlingsplaner mot vold. Resultatene av innsatsen måles og evalueres i politidistriktene. Flere steder har resultatene vært positive. Politiets uniformerte tilstedeværelse på steder, og til tider hvor volden erfaringsmessig skjer, er et viktig voldsforebyggende tiltak som politiet fortsatt skal prioritere høyt.

Politiet har satt i gang et prøveprosjekt med alarmer til volds- og trusselsutsatte kvinner. Bærbare alarmer gjør det mulig for de voldsutsatte raskt å nå politiet i tilfelle overgrep eller trusler om det. Politiet avgjør hvem som skal få slik alarm. Prosjektet varer frem til 1/1 1999.

Kamp mot kriminelle motorsykkelgrupperinger

Politiets kamp mot kriminelle knyttet til motorsykkelgrupperinger skal fortsette med uforminsket styrke også kommende år. I juli ble straffeprosessloven endret ved provisorisk anordning slik at det i tettbygde strøk kan innføres oppholdsforbud for personer som tilhører voldelige grupperinger.

Departementet vil se utviklingen i Norden i sammenheng, fordi det er et nært samarbeid mellom disse gruppene. Etter initiativ fra Norge laget de nordiske justisministrene sommeren 1997 en bred, felles handlingsplan for både politioperative og lovgivningsmessige tiltak mot MC-kriminalitet. Norge har hatt koordineringsansvaret for å utarbeide en plan for politiets oppfølging som vil danne grunnlaget for den felles nordiske bekjempelsen av denne type kriminalitet.

Eldre får hjelp

I samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter har Justisdepartementet som mål å bygge ut hjelpen og støtten til ofre for kriminalitet. Dette er særskilt viktig for at eldre mennesker skal føle seg trygge. Politiet skal oppsøke alle eldre som har blitt ofre for kriminalitet for å gi hjelp og rettledning. I slike saker skal det iverksettes rask etterforskning og straffesaksgang.

Prøveprosjektet med særskilte rådgivningskontor for kriminalitetsofre skal videreføres og utvides i samarbeid med politiet, med lokale myndigheter og frivillige. Kontorene skal gi ofre hjelp, støtte og informasjon om hvor man kan søke hjelp.

Vinningskriminalitet bør straffes strengere

Vinningskriminalitet, biltyveri og skadeverk får følger for langt flere mennesker enn annen kriminaltet. Gjengangere står for en stor del av denne kriminaliteten.

• Det er viktig for tilliten til rettsstaten at bekjempelse av denne kriminaliteten tas alvorlig. Økt oppdagelsesrisiko og rask oppklaring og iretteføring må stå sentralt, sier justisminister Valla. Hun peker også på at strengere straff for gjentatt vinningskriminalitet må tilstrebes.
• De gjeldene strafferammer gir mulighet for straffeskjerpelse.

Ny politiutdanning i Bodø

Ved Politighøgskolens nyopprettede avdeling i Bodø startet undervisningen høsten 1997 med 72 studenter til første studieår. Til sammen foreslås det tatt opp 360 studenter til grunnutdanningen ved Politihøgskolen for 1998, herav 72 i Bodø. Kapasitetshensyn tilsier at opptaket er lavere enn i 1997. Årsaken er et høyt studentkull som starter 3. studieår i 1998, og gode prognoser for tilgang og avgang spesielt fra år 2000. Fra 1999 regner man med overkapasitet i forhold til ledige faste stillinger.

Det samlede antall studenter blir likevel høyere enn i skoleåret 1997/98. Politihøgskolen vil i skoleåret 1997/98 ha 432 studenter i 1. studieår, 384 i 2. studieår og 250 studenter i 3. studieår.

Stipendordning styrker distriktene

For å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år, vil Justisdepartementet iverksette en toårig prøveordning med stipend til politihøgskolestudentene. Studenter som uteksamineres i 1998 og 1999 tilbys et stipend på kr. 70 000,-, mot at de på nærmere avtalte vilkår tjenestegjør i to år på et tjenestested med vedvarende rekrutteringsproblemer. Bindingstiden kan settes til ett år med et stipend på kr. 30 000,-. Stipendene kommer i tillegg til virkemiddelordningen fra 1995. I tillegg vil politiutdanningen i Bodø være et viktig virkemiddel for å bedre rekrutteringen i distriktene.

Refusjon ved redningsaksjoner

Justisdepartementet vil stramme inn praksis i forhold til å kreve refusjon av utgifter til redningsaksjoner der det er vist grov uaktsomhet. Dette vil virke forebyggende. Det er en forutsetning at politimestrene i tilknytning til konkrete redningsaksjoner i ettertid vurderer om det foreligger grunnlag for å reise refusjonskrav

- Hvis folk utsetter seg selv for fare gjennom grov uaktsomhet vil det være i strid med den alminnelige rettsbevissthet hvis det er det offentlige som dekker utgiftene til redningsaksjonen, sier justisminister Gerd-Liv Valla.

Polititjeneste ved Gardermoen Lufthavn

Nye Oslo Lufthavn Gardermoen åpner for trafikk 8. oktober 1998. Fra samme tidspunkt legges Oslo Lufthavn Fornebu ned i sin helhet. Det er viktig å etablere en polititjeneste som står i forhold til de utfordringer en moderne lufthavn av denne størrelse gir. Det er lagt vekt på prioriterte områder som grensekontroll, sikkerhetskontroll, utlendingsforvaltning og publikumsservice. I tillegg må politiet ivareta en tilfredsstillende beredskap.

Det opprettes 30 nye stillinger til grensekontrollen. Stillingene kommer i tillegg til de stillinger som i dag finnes ved Gardermoen, samt stillinger som tidligere er opprettet i forbindelse med arbeidet med ny hovedflyplass og overføringer fra Asker og Bærum politidistrikt, til sammen 51 stillinger.

Internasjonalt samarbeid mot kriminalitet

Organisert grenseoverskridende kriminalitet viser en økende tendens. For å møte denne trusselen legger Norge stor vekt på internasjonalt samarbeid. I Norden er det gjennom mange år utviklet et praktisk samarbeid mellom landene, og dette skal videreutvikles. Sammen med de øvrige nordiske landene deltar Norge i kampen mot økt kriminalitet i Østersjøregionen.

For Norge er det viktig å delta i Schengen-samarbeidet som et ledd i bekjempelsen av internasjonal, organisert kriminalitet. Dette samarbeidet innebærer et dynamisk, praktisk politisamarbeid i Europa. Det innebærer blant annet anledning til forfølgelse over grensene på friske spor, spaning over grensene og sambandsmenn slik vi kjenner det fra nordisk samarbeid. Det legges til rette for rask og effektiv informasjonsutveksling mellom myndighetene gjennom SIS (Schengen Information System).

• I løpet av 1998 skal alle politidistriktene ha vært representert på kurs i datakriminalitet. Dette kurset skal høyne kompetansen innen området datakriminalitet/ransaking/beslag.
• Justisdepartementet tar sikte på senhøstes 1997 å få i gang et prøveprosjekt med utstedelse av maskinlesbare pass. Prøveprosjektet vil omfatte 2-3 politidistrikter.
• Justisdepartementet startet i år et prøveprosjekt vedrørende lydopptak av politiavhør. Bakgrunnen er at erfaringer viser at mistenkte/siktede i mange tilfeller hevder at den avgitte forklaringen avviker det vedkommende har sagt eller ment. Departementet har som mål at prøvedistriktene kan starte lydopptak første halvdel av 1998.
• Det skal fortsatt satses sterkt mot økonomisk kriminalitet. Det er viktig å hindre hvitvasking av penger og styrkeinndraging av utbytte av straffbare handlinger. Økokrim skal i løpet av 1998 arrangere inndragningskurs for politiet og påtalemyndigheten, og samarbeidspartnere som fylkesskattekontor og tollvesen.
• Satsingen på miljøkriminalitet fra kulturminneåret 1997 skal fortsette. Samtlige politidistrikt skal i 1998 utarbeide en sårbarhetsanalyse av aktuelle oppsynsobjekter relatert til forurensnings-, flora-/fauna og kulturminnekriminalitet, og på denne måten kartlegge områder og årstider hvor det er spesielt behov for oppsyn. Politiet skal også arrangere kurs for oppsynspersonell som skal gis begrenset politimyndighet.

Kriminalomsorg

Påvirkningsprogrammer for innsatte

Innenfor de rammer som sikkerhetsmessige hensyn setter, skal det etableres soningsplaner og tilsynsavtaler. Gradvis kvalifisering til mer ansvarskrevende fullbyrdingsformer med rask reaksjon på brudd på vilkårene vil være viktig. Arbeidet med å utvikle påvirkningsprogrammer gir kriminalomsorgen et større metodisk mangfold med høy kvalitet. - Det må fokuseres på de domfeltes ansvar for å endre sin kriminelle adferd. Vi setter derfor inn ekstra ressurser med tre millioner kroner til å forbedre innholdet i soningen, sier Gerd-Liv Valla.

I løpet av 1998 vil hjelpefengslene Vik og Kongsberg legges ned. Anstaltene kan ut i fra bygningsmessige begrensinger og størrelse vanskelig gi det faglige tilbudet som straffegjennomføringen i dag må ha. De frigjorte ressursene vil bli omdisponert til å styrke fengselsvesenets oppgaveløsning, som arbeidet med soningsplaner og påvirkningsprogrammer.

Samspill mellom fengselsvesenet og friomsorgen

Regjeringen vil arbeide for en hensiktsmessig organisering av kriminalomsorgen. Gjennom kriminalomsorgsmeldingen vil regjeringen foreslå en regionalisering hvor den sentrale etatsledelse skal bli liggende i departementet, mens drifts- og utviklingsansvaret for alle friomsorgskontor og fengsler innenfor geografiske områder vil bli lagt til regioner. Det vil gi friomsorgen nye oppgaver og føre til større fleksibilitet i bruken av soningsopplegg og bedre ressursutnyttelse.

Økt varetektskapasitet i Bergen landsfengsel

Varetektskapasiteten i Bergen landsfengsel vil bli styrket gjennom 45 nye plasser. Prosjektet som omfatter nybygg og nødvendige ombygninger, forventes ferdig første halvår 1999. Deler av anlegget vil imidlertid kunne tas i bruk allerede tredje kvartal 1998.

Ressursavdeling ved Trondheim

For å ivareta særskilte behov hos de dårligst fungerende innsatte har Justisdepartementet fastlagt fundamentet for en skisse til en ressursavdeling i Trondheim kretsfengsel. Det videre planleggingsarbeidet, hvor tjenestemannsorganisasjonene og berørte myndigheter trekkes inn, vil omfatte innholdsmessige, bygningsmessige og administrative sider ved avdelingen.

Pressekontakter:

Politiavdelingen: Ekspedisjonssjef Vidar Refvik, tlf 22 24 52 00

Kriminalomsorgsavdelingen: Ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen, tlf 22 24 55 00

Informasjonskontoret: Informasjonssjef Dagfinn Aanonsen, tlf 22 24 51 09