Pressemelding

09.10.97

Oppmyking av asylkriteriene

Justisdepartementet er nå ferdig med gjennomgangen av Norges praktisering av FNs konvensjon av 28. juli 1951 om flyktningers rettstilling (flyktningkonvensjonen). Formålet har vært å foreta en oppmyking av praksis. På bakgrunn av dette legger Regjeringen opp til visse praksisendringer som innebærer at flere asylsøkere vil få asylstatus i stedet for opphold på humanitært grunnlag.

Justisminister Gerd-Liv Valla mener at gjeldende praksis ikke har vært i strid med Flyktningkonvensjonen. - Men det er ingen tvil om at konvensjonen også åpner for en romsligere praksis enn hittil når det gjelder bruken av flyktningkonvensjonen. Det er denne friheten vi nå ønsker å benytte til å myke opp asylkriteriene som i dag gjelder i Norge. Vi vil nå gi asylrettslig status til flere asylsøkere som etter gjeldende praksis gis beskyttelse i form av opphold på humanitært grunnlag, sier justisminister Valla.

Flere får asylstatus
Praksisendringen betyr at flere asylsøkere enn i dag vil få asylstatus. Etter dagens praksis gis disse oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Når det gjelder rettigheter i Norge, skiller disse to statuskategoriene seg på tre områder: I forhold til reisedokumenter, trygdeytelser og ytelser fra Statens lånekasse for utdanning.

Mens en stor andel av de asylsøkerne som har kommet til Norge i løpet av de senere årene har fått beskyttelse i form av oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, har få fått flyktningstatus i relasjon til flyktningdefinisjonen i FNs flyktningkonvensjon. Den som fyller vilkårene for flyktningstatus gis asyl. Flyktningkonvensjonen art 1 A definerer som flyktning enhver person som "med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning".

Positiv respons fra UNHCR
Justisminister Gerd-Liv Valla understreker at både for FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) og regjeringen er spørsmålet om beskyttelse mot forfølgelse det sentrale moment. De spørsmålene som nå er behandlet ligger utenfor den egentlige beskyttelsesproblematikken. De grupper og enkeltpersoner dette gjelder gis i dag opphold på humanitært grunnlag. - Men det er viktig å være opptatt av hvilke signaler vi sender omverdenen gjennom vår praktisering av flyktningdefinisjonen. Det gjelder ikke minst overfor andre stater som mottar asylsøkere, men som ikke har en ordning med beskyttelse gjennom opphold på humanitært grunnlag, understreker Gerd-Liv Valla. Hun viser spesielt til de nye øst-europeiske stater som befinner seg i en tidlig fase når det gjelder å bygge opp et regelverk og et apparat for å gi beskyttelse til mennesker på flukt. Resultatene av gjennomgangen av asylkriteriene er gjennom uformelle konsultasjoner forelagt Høykommissæren ved Dennis McNamara, leder for UNHCRs avdeling for internasjonal beskyttelse. UNHCR ser positivt på de endringene som nå gjøres og finner at de er i tråd med FNs flyktningkonvensjon.

I tråd med FNs flyktningkonvensjon skal alle asylsøknader gis individuell behandling. Justisdepartementet går inn for å gjennomføre endringer på følgende områder :

Kravet til sannsynliggjøring av forfølgelsesfare
Etter gjeldende praksis er det som vilkår for å gi asyl i utgangspunktet krevd sannsynlighetsovervekt for at søkerne virkelig risikerer forfølgelse ved retur . Ved oppholdstillatelse på humanitært grunnlag har man operert med lavere beviskrav.

Regjeringen går nå inn for å senke kravet til sannsynliggjøring av forfølgelsesfare også som grunnlag for asyl.

Forfølgelse fra andre enn hjemlandets myndigheter
I slike tilfeller har man i Norge som i mange andre land tidligere bare gitt asyl der man har lagt til grunn at faren for slik forfølgelse skyldes at hjemlandets myndigheter mangler vilje til å beskytte søkeren, for eksempel grunnet religiøse eller lignende motsetninger mellom den forfulgte og myndighetene. Der behovet for slik beskyttelse alene skyldes manglende evne hos myndighetene, for eksempel på grunn av manglende effektivitet og infrastruktur hos ordensmakt og rettsvesen, har utgangspunktet vært at beskyttelse er blitt gitt i form av opphold på humanitært grunnlag.

Regjeringen går nå inn for å endre praksis slik at alle som kan vise til velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som omhandlet i Flyktningkonvensjonen i prinsippet likestilles i forhold til spørsmålet om asyl, uavhengig av hvem forfølgeren er.

Forfølgelse av spesielle grupper:

• Det er viktig at det settes fokus på kvinners flyktningrettslige stilling. Regjeringen går inn for at også kjønnsrelatert forfølgelse i prinsippet skal være å anse som omfattet av flyktningbegrepet og dermed gi grunnlag for asyl. Et typisk eksempel på denne type forfølgelse er tilfeller der kvinner utsettes for alvorlige straffereaksjoner fordi de bryter med kvinnediskriminerende regler og sedvaner for det sosiale liv, for eksempel når det gjelder påkledning, arbeid utenfor hjemmet o.s.v. Endringsforslaget innebærer ikke at alle kvinner fra land med kvinnediskriminerende regler i prinsippet gis rett til asyl. Det er faren for å bli forfulgt i hjemlandet for slike forhold som vil bli vektlagt i den individuelle vurderingen. For eksempel vil det i utgangspunktet ikke bli gitt asyl til kvinnelige søkere fordi de anfører at de gjennom sin fremtidige livsførsel vil bryte kvinnediskriminerende regler i hjemlandet. Det må være holdepunkter for at de også forut for utreisen har utfordret hjemlandets kvinnesyn og står i fare for å bli forfulgt
• Regjeringen går inn for at også den som ved retur til hjemlandet risikerer å bli utsatt for forfølgelse og alvorlige overgrep på grunn av sin homofile legning skal anses omfattet av flyktningbegrepet. Fra internasjonal praksis kan det nevnes at det i Storbritannia foreligger en rettsavgjørelse som slår fast at den som forfølges på grunn av sin homofile legning er omfattet av konvensjonens flyktningbegrep.
• Danmark og Sverige har lenge hatt en mer liberal praksis enn Norge når det gjelder å gi flyktningstatus til personer som har deltatt i væpnet kamp mot hjemlandets myndigheter. Norske utlendingsmyndigheter har hatt som utgangspunkt at fare for straffereaksjoner rettet mot personer som har deltatt i væpnet kamp mot hjemlandets myndigheter ikke i seg selv gir grunnlag for asyl. Unntak har bare vært gjort i helt spesielle tilfeller, først og fremst der den væpnede kampen har rettet seg mot et regime som støtter seg på en fremmed okkupasjonsmakt. Regjeringen går inn for at praksis skal mykes opp, slik at asylspørsmålet blir avgjort ut fra en bredere helhetsvurdering i slike tilfeller. Det innebærer ikke at alle former for væpnet kamp vil gi grunnlag for asyl. Grupper og personer som har gjort seg skyldige i krigsforbrytelser eller lignende vil også for framtiden bli holdt utenfor.