Pressemelding

Oslo, 21.03.97

Regjeringen legger fram Schengen-proposisjon - En god avtale for Norge

Regjeringen har i statsråd i dag lagt fram St prp nr 42 (1996-97) Om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av 19 desember 1996 mellom partene i Schengenavtalen og Schengenkonvensjonen, og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll på de felles grenser.

- Avtalen er et godt grunnlag for å bevare den nordiske passfriheten og styrke politisamarbeidet i Europa. Det er i Norges interesse at vi sammen med våre nordiske naboer kan delta i et større europeisk samarbeid om reisefrihet og bekjempelse av kriminalitet på tvers av landegrensene, sier justsiminister Gerd-Liv Valla.

Måsettingen for de nordiske landene og Schengen-landene er å knytte Europas to reisefrihetsområder sammen. I desember i fjor ble Danmarks, Finlands og Sveriges avtaler om medlemskap i Schengen-samarbeidet undertegnet. Fordi Schengen-samarbeidet i utgangspunktet bare er åpent for EU-land, har Norge og Island forhandlet fram en egen samarbeidsavtale med Schengen-landene.

Schengen-samarbeidet bygger på samme grunnidé som den nordiske passunion. Avskaffelsen av kontrollen ved de indre grenser vil bidra til å styrke samarbeidet og samhørigheten mellom landene og deres innbyggere. Norges interesser er best tjent med at vi - sammen med de øvrige nordiske landene deltar i Schengen-samarbeidet og derved :

• sikrer de nordiske pass- og reisefrihetsordningene,
• deltar i et større reisefrihetsområde i Europa, og
• bedrer mulighetene for å bekjempe internasjonal og alvorlig kriminalitet som følge av et tettere politisamarbeid.

Godt forhandlingsresultat

Norge og Island er sikret deltakelse i alle Schengens organer på lik linje med de øvrige Schengen-land, med unntak for avstemninger. Sverige, Finland og Danmark har som EU-medlemmer stemmerett. Alle vedtak fattes ved enstemmighet, og det legges derfor stor vekt på å finne løsninger som alle kan godta. Norge har tale- og forslagsrett på samme måte som de andre landene.

- Avtalen sikrer oss innflytelse og tjener Norges interesser i forhold til våre nordiske naboer og de øvrige Schengen-landene, understreker justisminister Gerd-Liv Valla.

Norge og Island blir ikke bundet av en beslutning i Eksekutivkomiteen med mindre vi selv aksepterer det. Hver av partene kan si opp samarbeidsavtalen. Samarbeidet vil også opphøre dersom Norge eller Island ikke finner å kunne slutte seg til et vedtak i Eksekutivkomiteen.

Schengenkonvensjonens bestemmelser om kontroll av varer er ikke omfattet av samarbeidsavtalen. Det betyr at tollkontroll av varer som innføres til Norge vil fortsette. Det gjelder både varer som innføres som ledd i næringsvirksomhet og varer som den reisende bringer med seg.

Forsterket politisamarbeid

Kriminalitetsbildet er i økende grad preget av organisert kriminalitet som narkotikatrafikk, illegal våpenhandel, menneskesmugling, bestillingstyverier og økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av penger. Forbrytelser mot personer og institusjoner kan foregå ved hjelp av datateknologi, og uten at det er nødvendig for lovbryterne å passere grensene. For å være best mulig rustet til å bekjempe slik kriminalitet er det avgjørende at landene samarbeider om å stoppe lovbrytere som opererer på tvers av landegrensene.

Schengen-samarbeidet styrker og effektiviserer internasjonalt politisamarbeid når det gjelder utveksling av informasjon, utplassering av sambandsmenn fra politi- og tollvesenet og standardisering av sambandsutstyr.

Politiet i et Schengen-land skal kunne krysse grensen til et annet for å holde oppsikt med en person som mistenkes for å ha for å ha tatt del i en straffbar handling som kan medføre utlevering, dersom det på forhånd er gitt tillatelse til dette fra angjeldende land. Dersom politiet i et Schengen-land forfølger en lovbryter på ferske spor, kan de når særlige grunner krever det, fortsette forfølgelsen inn i et naboland. Senest ved passering av grensen skal dette lands myndigheter varsles, slik at at landets eget politi så raskt som mulig kan overta forfølgelsen.

Forfølgelse vil for Norges del være aktuelt til og fra Sverige og Finland. Dette er i tråd med allerede etablert praksis i Norden.

Personvern viktig i Schengen informasjonssystem (SIS)

En forusetning for et styrket politisamarbeid og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse ligger i etableringen av SIS. Det er et system av elektroniske dataregistre for utveksling av opplysninger mellom de ansvarlige myndigheter i samarbeidet. Informasjonssystemet består av nasjonale registre som opprettes og drives av det enkelte land, samt en teknisk støttefunksjon i Strasbourg.

Systemet inneholder opplysninger om ettersøkte og uønskede personer, samt etterlyst gods. Konvensjonen fastsetter hvilke opplysninger som kan registreres, hvilke formål de kan brukes til, og hvilke krav til personvern og datasikkerhet som må være oppfylt. Det er opp til Norge å avgjøre hvilke opplysninger vi vil legge inn innenfor disse rammene.

Schengenkonvensjonen inneholder bestemmelser som sikrer et høyt nivå når det gjelder personvern. Det er en forutsetning at hvert av deltakerlandene har en personvernlovgivning som minst er på samme nivå som Europarådets personvernkonvensjon av 28. januar 1981. Det er opp til de enkelte land å ha strengere personvernregler enn dette.

Det enkelte land må opprette et kontrollorgan som skal føre uavhengig kontroll med det nasjonale registeret. I Norge vil det være naturlig at disse kontrolloppgavene utføres av Datatilsynet. Schengen-landene har opprettet et felles uavhengig organ, Kontrollorganet for SIS, som skal føre kontroll med støttefunksjonen i Strasbourg. Det består av to representanter for hvert av de nasjonale kontrollorganene. Fra norsk side møter representanter fra Datatilsynet.

Grensekontroll

Deltakelse i Schengen-samarbeidet innebærer at personkontrollen på de indre grenser avskaffes samtidig som yttergrensekontrollen styrkes. Avskaffelsen av identitetskontrollen ved de indre grenser gjelder også for borgere av tredjeland.

Visum

Schengen-landene forplikter seg til å samarbeide om visumspørsmål som de nordiske landene gjør i dag. Det er utarbeidet en felles liste over de land hvor borgere må ha visum ved innreise til et Schengen-land. I dag er om lag 126 land oppført på listen. Det er i stor grad sammenfall mellom denne listen og dagens norske visumpolitikk.

Ingen felles asylpolitikk

Schengen-samarbeidet innebærer ikke felles asyl- og flyktningepolitikk. Hvert land innvilger asyl eller gir oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i henhold til sine egne nasjonale regler og internasjonale forpliktelser de er bundet av.

Schengen-regelverket inneholder en generell forpliktelse til å etterleve bestemmelsene i FNs Flyktningekonvensjon. Det fastsettes prosedyrer for hvilket land som har plikt til å behandle en asylsøknad. Regelverket bygger på første asylland-prinsippet, som Norge og de andre nordiske land anvender.

Rettslig samarbeid

For å sikre helheten i kriminalitetebekjempelsen legger Schengen-samarbeidet opp til lettelser og forenklinger i forbindelse med gjensidig hjelp i straffesaker, rettsanmodninger, utlevering og overføring av domfelte ved fullbyrding av dommer i straffesaker.

Økonomiske og administrative konsekvenser Schengen-samarbeidet er under utvikling. Det innebærer at alle retningslinjer og krav ennå ikke er fastlagt. Tilpasningene i Norge krever også nærmere utredning på en del områder. Det er derfor ikke mulig nå å fastslå sikkert de endelige administrative og økonomiske konsekvensene ved en tilslutning. På bakgrunn av dagens situasjon ser det ut til at direkte kostnader kan bli i størrelsesorden ca. 60-65 millioner kroner for iverksetting og ca. 40 millioner i årlig drift. Dette må imidlertid utredes nærmere.

Historikk

Schengen-samarbeidet trådte i kraft 26. mars 1995. Schengen-samarbeidet bygger på en avtale av 1985 og en gjennomføringskonvensjon av 1990 (Schengenkonvensjonen). Dette er et rent mellomstatlig samarbeid som ligger utenfor rammene for EU-samarbeidet.

27. februar 1995 i Reykjavik kom de nordiske statsministrene fram til at de beste forutsetninger for å videreføre den nordiske passunionen var gjennom en felles nordisk tilnærming til Schengen-landene.

De nordiske landene førte deretter drøftelser og forhandlinger med Schengen-landene gjennom 1995 og 1996. Alle de nordiske landene har vært observatører i Schengen-samarbeidet fra 1. mai 1996. Island og Norge undertegnet samarbeidsavtalen med Schengen-landene 19. desember 1996. Alle EU-land, bortsett fra Storbritania og Irland, deltar i Schengen-samarbeidet.