Pressemelding

Oslo, 30. januar 1997

SAMERETTSUTVALGET

Justisdepartementet Informasjonskontoret, tlf. 22 24 51 04

Samerettsutvalgets innstilling

Samerettsutvalget har i dag lagt frem sin utredning om naturgrunnlaget for samisk kultur linkdoc012005-020020#doc(NOU 1997:4). Utredningen ble overlevert til statsråd Jørgen Kosmo i kulturhuset i Karasjok.

Forslagene i utredningen bygger på et felles grunnsyn. Det overordnede mål er å sikre et naturgrunnlag for samisk kultur i Norge i samsvar med sameparagrafen i grunnloven og statens folkerettslige forpliktelser. Utvalget har dessuten lagt stor vekt på å utforme et regelverk som bidrar til at forvaltningen av grunn og naturressurser i samiske bosettingsområder vil skje etter prinsipper som legger opp til likebehandling av alle som bor i samme område.

Forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark

Utvalget foreslår å etablere Finnmark grunnforvaltning som nytt organ for å forvalte grunn og ikke fornybare naturressurser i Finnmark. Organet skal ha et styre på åtte medlemmer, der fire oppnevnes av Finnmark fylkesting og fire av Sametinget. Det vil stå for avhending av grunn og ikke fornybare ressurser til ulike formål, og derved også få sterk innflytelse over mineralvirksomheten og gjennomføringen av andre større naturinngrep i fylket.

Videre går fem medlemmer inn for at Samisk grunnforvaltning skal kunne opprettes som en særskilt samisk forvaltningsordning, som vil komme i stedet for Finnmark grunnforvaltning i de kommuner som vedtar det. Samisk grunnforvaltning skal ha et styre på sju medlemmer, der fem oppnevnes av Sametinget og to av Finnmark fylkesting. Organets myndighet vil være den samme som Finnmark grunnforvaltnings myndighet.

Fornybare utmarksressurser

Forvaltningen av de fornybare utmarksressursene foreslås lagt til kommunene. Kommunens innbyggere skal ha rett til laksefiske i sjøen og "små" elver, innlandsfiske, jakt- og fangst, sanking av egg og dun og multeplukking. Ni medlemmer har likevel gjort den reservasjon at innlandsfiske med stang og håndsnøre, jakt og fangst av småvilt og multeplukking skal tilligge fylkets og ikke kommunens innbyggere. I tillegg til de nevnte bruksmåter skal "bygdefolk" i kommunen bl.a. ha rett til vedhugst og jordbrukere skal ha rett til utmarksbeite. Rettighetene foreslås forvaltet av et kommunalt utmarksstyre.

Kommunen skal også kunne avgrense bygdebruksområder der bygdefolk gis utmarksrettigheter og ansvaret for forvaltningen av rettighetene. Bygdas innbyggere vil kunne få rett til laksefiske i sjøen og "små" elver, innlandsfiske, jakt- og fangst, sanking av egg og dun, multeplukking og vedhugst. Forvaltningen av bygdebruksområdet vil tillegge et styre valgt av og blant bygdefolket.

Laksefiske i Tanavassdraget

Det foreslås også nye lovregler om laksefiske i Tanavassdraget. Dagens regler for garnfiske vil stort sett bli beholdt, og folk i Tana og Karasjok vil få stangfiskerett i vassdraget. Tanaelvas fiskestyre foreslås opprettet som nytt forvaltningsorgan. Styret skal oppnevnes av kommunestyrene i Tana og Karasjok og sammensettes dels av garnfiskeberettigede og dels av stangfiskeberettigede.

Utredningen inneholder dessuten forslag til visse endringer i saltvannsfiskeloven, lov om motorferdsel i utmark og reindriftsloven. Et flertall i utvalget foreslår også en del særlige regler for å revitalisere den østsamiske kulturen i Norge.

Naturinngrep i samiske bruksområder

Utvalget foreslår også egne regler for å verne samiske bruksområder mot skadelige naturinngrep. Disse regler foreslås gitt som nytt kapittel 4 i sameloven og skal gjelde for samiske bruksområder i hele landet.

Et samlet utvalg foreslår en regel som pålegger vedtaksorganet å vektlegge hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur når det skal avgjøres om og i tilfelle på hvilke vilkår naturinngrep i samiske bruksområder skal tillates. Det foreslås liknende vektleggingsregler som skal gjelde når det ved forskrifter gis regler om naturbruken i samiske bruksområder, og når det skal vedtas planer og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. 14 medlemmer foreslår videre en høringsregel som skal gjelde ved betydelige naturinngrep, og som gir en obligatorisk høringsplikt for vedtaksorganet og en uttalerett for Sametinget.

Ni medlemmer foreslår dessuten at Sametinget skal ha rett til å nekte at det gis tillatelse til betydelige naturinngrep i samiske bruksområder. Forutsetningen for å bruke retten er at inngrepet antas å ville skade naturgrunnlaget for samisk kultur. Et nektingsvedtak vil gjelde for seks år, og vil kunne settes til side av Stortinget.

Omfattende arbeid

Utvalget ble oppnevnt i 1980 for blant annet å vurdere behovet for endringer i den rettstilstand som anses å være gjeldende rett med hensyn til bruken av land og vann i Finnmark og andre samiske bosettingsområder i Norge. linkdoc012005-020020#docNOU 1997:4 er utvalgets andre hovedutredning. Den første ble lagt frem som NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling, og inneholdt bl.a. forslag om en egen sameparagraf i grunnloven og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. Den utredning som nå legges frem, omhandler spørsmålet om sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur. Utredningen er basert på et omfattende bakgrunnsmateriale. Se blant annet NOU 1993:34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark, NOU 1994:21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv og linkdoc012005-020021#docNOU 1997:5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett.