Nr. 15 - 14.11.1996

Nr. 15 - 14. november 1996, 3. årgang

Innholdsfortegnelse:

Bosnierne får bli

De ca. 12 000 bosniske flyktningene her i landet får bli hvis de ønsker det. Tilbakevending skal bare skje frivillig.

Som kjent opplyste justisminister Anne Holt på Arbeiderpartiets landsmøte den 07.11.1996 at alle bosniere som nå har oppholdstillatelse i Norge vil få bli i landet. Hun begrunnet regjeringens beslutning blant annet med at Bosnia-Hercegovina er et land med en infrastruktur som ligger mer eller mindre i ruiner. Forholdene tilsier også at mange ikke vil kunne vende tilbake til de områder de har flyktet fra.

Beslutningen innebærer at alle som selv ønsker det, kan bli i Norge, og at all tilbakevending vil være basert på frivillighet. Dette vil gjelde også etter en eventuell opphevelse av beslutningen om midlertidig beskyttelse.

For å få bosettingstillatelse, gjelder den samme ordningen som tidligere; bosnierne må ha oppholdstillatelse i Norge i til sammen fire år for å få permanent opphold i lande. Det fjerde året med oppholdstillatelse gir grunnlag for bosettingstillatelse.

For å få rett til bosettingstillatelse er det bare nødvendig for den enkelte å søke om å få sin oppholdstillatelse fornyet når den utløper. Det er ikke nødvendig å fremme søknad om asyl. Om noen likevel velger å søke asyl, vil saken behandles på vanlig måte etter utlendingsloven. Tvungen retur vil imidlertid ikke være aktuelt.

Den individuelle økonomiske støtten til bosniere som vender tilbake til hjemlandet vil ikke bli påvirket av regjeringens beslutning.

Kontaktperson i JD: Underdirektør Trine Grythe, tlf. 22 24 53 39

Foto: NTB/ Bård Gudim

Familien Dunderovic er en av mange bosniske flyktningfamilier som gleder seg over at det nå er helt opp til dem selv å bestemme om de vil vende tilbake til Bosnia, eller om de vil bli i Norge.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Regjeringen Jagland vektlegger innvandringspolitikken

I regjeringserklæringen som statsminister Thorbjørn Jagland holdt i Stortinget 29. oktober, var en av de første sakene han trakk frem behovet for å integrere flyktninger og innvandrere.

I sin innledning la han vekt på de sosialdemokratiske grunnverdiene, og trakk frem idealene om frihet, likhet og solidaritet. "Vi må bygge på samråderett og gjensidig solidaritet", sa Jagland, før han fortsatte: "Regjeringen vil bygge sin politikk på befolkningens ansvar, engasjement og forpliktelse i forhold til fellesskapet. Regjeringen vil søke å mobilisere alle krefter i å integrere flyktninger og innvandrere i det norske samfunnet. Økt kulturelt mangfold er en berikelse og styrke for det norske samfunnet."

Regjeringens tiltredelseserklæring

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

90 000 bosniske flyktninger i Norden

Siden konflikten i det tidligere Jugoslavia brøt ut i 1991, har det kommet i overkant av 90 000 bosniske flyktninger til Norden. Dette utgjør nesten 15 prosent av de tilsammen 650 000 flyktningene UNHCR regner med har flyktet til land utenfor det tidligere Jugoslavia.

Det har kommet omkring 57 000 bosniske flyktninger til Sverige. Til Danmark har det kommet i underkant av 20 000, mens det har vært 13 000 bosniske flyktninger i Norge. I Finland er tallet 1 200. Det betyr at seks av ti bosniske flyktninger i Norden befinner seg i Sverige.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Oslo satser på tilbakevending

Oslo kommune vil starte et tilbakevendingsprosjekt med sikte på å øke forståelsen for og innsikten i tilbakevendingspolitikken blant de kommunalt ansatte som jobber med flyktninger. I prosjektet vil det bli lagt særlig vekt på kompetanseheving i forhold til barn og ungdoms situasjon ved tilbakevending.

Gjennom prosjektet ønsker kommunen å bidra til at de som vender tilbake til hjemlandet skal være godt orientert og best mulig forberedt på situasjonen de møter. Fra kommunens side vil det særlig være de ansatte i bydelene og på skolene som skal bidra til dette. Derfor tas det sikte på å gjennomføre et opplæringsprogram med ansatte i bydelsadministrasjonene, skoler og barnehager som målgruppe. Planen er å gjennomføre en konferanserekke for disse gruppene, supplert med utsendelse av informasjonsmateriell.

Oslo kommune får i overkant av en million kroner i prosjektstøtte fra Utlendingsdirektoratet til å gjennomføre prosjektet. Tidsrammen for prosjektet er til utgangen av 1997.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

YS til kamp for den flerkulturelle arbeidsplassen

På YS-konferansen i slutten av oktober var "Den flerkulturelle arbeidsplassen" et av hovedtemaene. - Temaet handler egentlig om verdier og holdninger som ligger som et fundament for alt vi står for i fagbevegelsen, nemlig likeverd, likestilling og respekt for hverandre, sa YS-leder Randi Bjørgen.

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund signaliserer at de sterkt ønsker å være med i arbeidet for å skape gode flerkulturelle arbeidsplasser. - Nye utfordringer står for døren for YS. Stadig må menneskeverdet, likeverdstanken og likestillingsmålet være de holdningene vi bærer med oss; også når vi legger tyngden inn for å skape positive flerkulturelle arbeidsplasser, fortalte Bjørgen til de tillitsvalgte.

På konferansen la forbundet frem et diskusjonsnotat som nå spres til de lokale leddene som utgangspunkt for den debatten og det engasjementet man ønsker å skape på den enkelte arbeidsplass. - Vi (i YS) er i forkant, og ønsker å legge premissene. Jeg håper dette notatet blir folkelesning, sa YS-lederen.

Utfordringer for fagbevegelsen

Bjørgen stilte de tillitsvalgte en del spørsmål, som hun ba dem ta med seg tilbake til arbeidsplassen og diskutere der. - Hva kan YS-forbundene gjøre internt i egen organisasjon, og hva kan YS gjøre videre? Har YS-forbundene et rekrutteringsproblem overfor innvandrere, og hva med tillitsvalgt-rekrutteringen? Jeg utfordrer også forbundene til å ha "den flerkulturelle arbeidsplassen" i tankene i tariff- og forhandlingssammenheng; hva kan man gjøre sammen med arbeidsgiversiden? spurte Bjørgen forsamlingen. - Jeg mener bestemt at fagbevegelsen har en forpliktelse til å gå i front når vi skal få innvandrings- og integreringsdebatten over på et annet spor, avsluttet hun.

Daværende statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet, Erik Orskaug, fulgte opp Bjørgens spørsmål med å oppfordre YS til aktivt engasjement. - Vi hilser velkommen YS' engasjement og ønske om å være med å sette premissene for det flerkulturelle Norge. En aktiv innsats fra dere vil få stor betydning for integrering av innvandrere i arbeidslivet. De tillitsvalgte har en viktig jobb å gjøre for å hindre diskriminering i arbeidslivet. Vi vet at diskriminering av ansatte med innvandrerbakgrunn forekommer. Bevisstheten og innsatsen på dette området må økes. Her må YS ta et ansvar, oppfordret Orskaug.

Kontaktperson i YS: Terje R. Hole, tlf. 22 05 36 00

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Behov for mer åpen majoritet, mer aktiv minoritet

Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM) arrangerte sin årlige landskonferanse første helgen i november. Forholdet mellom minoritet og majoritet i det norske samfunnet sto på dagsorden da 160 KIM-medlemmer, representanter for innvandrerne, innvandrerungdom, politikere og byråkrater var samlet.

KIM-leder Odd Einar Dørum uttrykte håp om at den nye politiske ledelsen i Kommunal- og arbeidsdepartementet vil vise like stort engasjement for innvandringspolitikken som sine forgjengere. Dørum kom også i sin åpningstale med kritikk av deler av den politikken som føres i dag. Særlig kritisk var han til den norskundervisningen som tilbys til innvandrere. Det er stort behov for å forbedre undervisningstilbudet, men man må bygge på de erfaringer man har gjort og på den lærerkompetansen som allerede finnes, mente han.

- Utfordringen til foreldregenerasjo-nen er å la de unge innvandrerne få muligheten til å prøve seg frem, muligheten til å finne sitt eget ståsted i møtet med sitt nye bosted. Oppfordringen kom fra Atilla Vurgun fra European Minority Services. Hun var en av innlederne på konferansen. Hun fikk støtte for dette synet fra fire ungdommer som snakket om minoritetsspørsmålet ut fra egne erfaringer i Oslo. - Utfordringen til myndighetene er å unngå å behandle minoritetsungdom som sosialklienter og tapere. Ansvaret for minoritetspolitikken må ligge hos offentlige organer innenfor området barn, ungdom, idrett og i kultursektoren, mente Vurgun. Hun kom med en oppfordring til innvandrerne om å bruke organisasjonslivet aktivt som en nøkkel til innflytelse og respekt.

Einar Niemi, professor ved Universitetet i Tromsø, ser mange påfallende parallelle trekk mellom posisjoner i dagens politiske debatt om morsmålsundervisning for innvandrerne, og den situasjonen man hadde under fornorskningsperioden for samer og kvener i tiden 1850-1940. Niemi mener dette kan skyldes frykt hos myndighetene for et nytt minoritetsproblem nå når samene ikke lenger er det.

SV-politikeren Kari Pahle pekte i sitt innlegg på at det ofte er hvite nordmenn som snakker på vegne av innvandrergrupper i Norge. Det er liten deltagelse fra minoritetsgrupper i det politiske miljø.

I den avsluttende debatten tok flere talere til orde for at flere minoritetsrepre-sentanter "bør melde seg inn det partiet som står deres hjerte nærmest" slik Høyres Grethe Horntvedt utrykte det. Samtidig ga flere politikere uttrykk for at de hadde fått viktige signaler som de ville ta med seg tilbake til egen organisasjon.

Det vil bli utarbeidet en rapport fra konferansen med alle innleggene og intervjuer med en del av deltakerne. Når rapporten foreligger vil den bli omtalt i nyhetsbrevet.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Besøksreiser for bosniske flyktninger

Mange bosniske flyktninger sitter for tiden og vurderer om de skal vende tilbake til hjemlandet. For at de skal få muligheten til å se forholdene på hjemstedet med egne øyne, gir svenske og danske myndigheter støtte til såkalte rekognoseringsreiser.

I Danmark har Dansk Flygtningehjælp arrangert to gruppereiser der flyktninger og ansatte i danske kommuner har deltatt. Etter reisene formidler flyktningene sine inntrykk til andre bosniere i Danmark som vurderer å vende hjem. Derved får både de som reiser og andre flyktninger bedre forutsetninger for å vurdere om forholdene ligger til rette for tilbakevending. De kommunalt ansatte får på sin side et bedre grunnlag for å veilede og informere flyktninger som søker råd. I Danmark er det satt av seks millioner kroner til rekognoseringsreiser.

Sverige

I Sverige kan flyktninger som ønsker å reise tilbake til Bosnia-Hercegovina for å se på forholdene, få 2 500 kroner i støtte fra myndighetene. Det er bevilget 25 millioner kroner til slike reiser, slik at til sammen 10 000 personer skal kunne reise. Så langt har om lag 6 500 flyktninger brukt denne muligheten, og det er fortsatt stor interesse for å reise blant bosnierne. Det gis kun støtte til en person per familie.

Norge

Det er ikke tatt noe statlig initiativ til å finansiere slike besøksreiser fra Norge. Norske myndighete har prioritert å gi et høyere støttebeløp til dem som bestemmer seg for å vende tilbake for godt.

Derimot har flere kommuner bidratt til at bosniske flyktninger har kunnet reise tilbake til Bosnia-Hercegovina for å vurdere forholdene med tanke på tilbakevending. En gruppe på 15 bosniere var nylig i hjemlandet på en besøksreise i regi av det interkommunale samarbeidsorganet Regionalt resurssenter for returtiltak (RRR). Flyktningene reiste fra en rekke kommuner i Sør- og Vest-Norge. De fleste fikk besøkt sine hjemsteder i Bosnia-Hercegovina, men enkelte måtte gi opp av sikkerhetsmessige grunner. - Vi erfarte at de fleste av oss hverken har bolig, arbeid eller trygghet å vende tilbake til. Ødeleggelsene er store, og vårt folk strever hardt for å leve et anstendig liv, sier gruppen etter å ha kommet tilbake til Norge. Vi håper alle at det skal bli mulig å vende tilbake, men vi vil på det sterkeste advare mot at noen skal ta denne beslutningen på vegne av oss.

Mer informasjon om reisen kan fås hos RRR, tlf. 37 02 81 11.

Kontaktperson i KAD: Prosjektleder Siri Rustad, tlf. 22 24 71 81

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Danske asylmottak til Bosnia-Hercegovina

2. november åpnet Danmarks innenriksminister, Birte Weiss, to danske flyktninglandsbyer i Kljuc kommune i Bosnia-Hercegovina. De to landsbyene på til sammen 3 000 kvm, er flyttet fra to kommuner i Danmark der de tidligere har vært brukt som asylmottak.

De første åtte modulene til landsbyene som nå bygges opp i Kljuc, var på plass i midten av september, og er klare for innflytting i disse dager. Folketallet i Kljuc vokser raskt, og mer enn 6 000 flyktninger og internt fordrevne har vendt tilbake i løpet av det siste halvåret. Det er boligmangel og stort behov for midlertidige boliger til folk som vender tilbake. Om lag 3 500 boliger må bygges opp igjen fra grunnen i den sterkt krigsherjede kommunen. Planen er at de danske flyktninglandsbyene skal kunne brukes av Kljuc til offentlig tjenesteyting når behovet for midlertidige boliger ikke lenger er til stede. Det har vært relativt kostbart å flytte de to bygningskompleksene. Det har blitt pekt på at man kritisk må vurdere flyttekostnader i forhold til hva man kan få for tilsvarende beløp brukt på andre måter.

Danske myndigheter satser nå på å utvide samarbeidet med Kljuc og andre kommuner i Una-Sana kantonen. En stor del av de bosniske flyktningene i Danmark kommer fra dette området.

Kommune til kommune

Tanken er at danske kommuner skal engasjere seg i et kommune til kommune-samarbeid, der det kan ytes bistand for eksempel innenfor skole- og helsesektoren og i forhold til kommunal administrasjon. Utstyr til skoler, helsestasjoner og offentlige kontorer står høyt på ønskelisten i mange bosniske kommuner. Det kan også være aktuelt med rådgivning i forhold til kommunale oppgaver, og hjelp til å gjenetablere et sosialvesen og eldreomsorgstilbud.

De to kommunene Holmegaard og Otterup, der de to asylmottakene sto i Danmark, er interessert i et slikt prosjekt. Danske myndigheter venter at andre kommuner vil følge etter.

Også i Norge og Sverige er det kommuner som har uttrykt interesse for å komme i kontakt med bosniske kommuner med sikte på et praktisk samarbeid. I Norge har Vennesla, Fredrikstad og Fjell kommuner ulike planer om samarbeid med kommuner i Bosnia-Hercegovina.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Innvandreres og flyktningers bokonsentrasjon i de nordiske land

Nordisk ministerråds Migrasjonsutvalg tok i 1995 initiativ til en felles nordisk sammenliknende studie om bokon-sentrasjoner blant flyktninger og innvandrere. Hensikten med studien er å beskrive de faktiske forhold i de forskjellige nordiske landene, og samtidig sammenfatte eksisterende kunnskap om årsaker til og virkninger av innvandreres og flyktningers bokonsentrasjon.

På bakgrunn av erfaringene med det danske Byudvalg, ble det besluttet at Danmark skulle være ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.

I rapportens forord heter det:

"Danmark er et dejligt, rent land og et sikkert sted at bo. Jeg boede på Gjelerup Kollegiet, og da jeg flyttede ind, sagde drengene til mig, at det var en farlig ghetto. Men det var den deiligste ghetto, jeg nogen sinde har sett: Trær, børnehaver, sprotscentre og bibliotek. Hvis danskerne synes, det er farlig, skulle de prøve at bo på kollegioum i Nord-London..." udtalte en ung engelsk studerende til det danske dagblad Politiken den 21. april 1996 om sine indtryk under et studieophold i Danmark.

Citatet sætter de problemer, der i stigende grad har optaget befolkningerne, medierne og politikernes bevågenhet om bokoncentrationer i de nordiske lande i relief. Selv om bokoncentrationer af flyktninge og indvandrere i de nordiske lande således ofte betegnes som ghettoer, er dette heldigvis langt fra tilfældet. Det er snarere tale om bestemte områder, hvor store dele af indbyggerne er flygtninge og indvandrere, men hvor der samtidig foregår et massivt socialt arbeide og mange forskjellige kulturelle aktiviteter, som sættter sit præg på bebyggelserne."

Migrasjonsutvalget håper at rapporten vil kunne anvendes som en oppslagsbok eller som debattopplegg når man i de enkelte land drøfter bokonsentrasjon blant flyktninger og innvandrere.

Rapporten "Invandreres og flygtninges bokoncentrationer i Danmark, Norge, Sverige og Finland", TemaNord 1996:584, kan bestilles gjennom Akademika, Pb. 84 Blindern, 0314 OSLO.

Kontaktperson i KAD: 1. kons. Tove Skotvedt, tlf. 22 24 71 75

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Etter en lengre periode med nedbygging av kapasiteten i mottakssystemet, har Utlendingsdirektoratet (UDI) nå satt på bremsene. Bakgrunnen er reviderte prognoser for ankomster av asylsøkere, samt for bosettinger i kommunene.

Det var i begynnelsen av september at antall beboere i statlige mottak begynte å øke. Og selv om økningen ikke var på mer enn i underkant av 100 personer i løpet av september og oktober, merkes dette fort i et mottakssystem med 1 200- 1 300 plasser. Ved utgangen av oktober er kapasitetsutnyttelsen av de ordinære plassene ca. 95%. I tillegg er et hundretalls såkalte stykkprisplasser i bruk. Disse plassene representerer en nødvendig fleksibilitet i et mottakssystem med få plasser.

Den siste tiden har det vært en beskjeden økning av antallet beboere i de statlige mottakene. Årsaken er at det en periode kom noe flere asylsøkere til landet. Dette skjedde like etter at UDIs prognoser for kapasitetsbehovet for siste kvartal 1996 og 1997 ble utarbeidet. Prognosene er blant annet basert på ankomsttall og bosettingstall for tidligere måneder, og tilsa et kapasitetsbehov på i overkant av 800 plasser ved årsskifte. På grunn av økte asylsøkerankomster måtte UDI revidere prognosene etter kort tid.

Nye prognoser ble lagt frem i midten av oktober. Disse viser et antatt kapasitetsbehov på i underkant av 1 100 plasser ved kommende årsskifte.

De nye prognosene førte til at et flere planlagte nedleggelser av mottak måtte omgjøres. Flere oppsigelser ble trukket tilbake i oktober. UDI vil følge utviklingen og vurdere om det er behov for å foreta en mindre økning av mottakskapasiteten i 1997 dersom prognosene slår til.

Kontaktperson i UDI: Avd.dir. Erling Kielland, tlf. 67 53 08 90

Figur: Antall personer i statlige mottak, januar til oktober 1996

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

845 har vendt tilbake til hjemlandet i år

I løpet av årets ti første måneder vendte 845 tidligere flyktninger tilbake til sine hjemland med støtte fra staten. 790 bosniske flyktninger har vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina i år. 20 chilenere har reist tilbake til Chile, mens 19 personer fra rest-Jugoslavia har vendt hjem. Det er også flyktninger fra El Salvador, Eritrea, Irak, Iran, Kroatia og Sør-Afrika som har vendt tilbake til sine hjemland i år.

Av de 790 som har reist til Bosnia-Hercegovina, har 218 reist til Sarajevo, mens 181 har vendt tilbake til Mostar. 11 prosent av de tilbakevendte hadde bodd mer enn tre år i Norge da de reiste, mens 65 prosent hadde bodd her i 2-3 år på avreisetidspunktet.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen