Nr. 16 - 5.12.1996

Nr. 16 - 5. desember 1996, 3. årgang

Innholdsfortegnelse:

- Jeg er ikke overrasket over resultatene i de rapportene som nå er presentert. Vi har lenge visst at en del innvandrere har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet og at dette har samfunnsøkonomiske konsekvenser, sa kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth etter at fire forskningsrapporter om innvandring og økonomi ble lagt frem på en pressekonferanse i forrige uke.

På pressekonferansen la forskere fra ECON Senter for økonomisk analyse frem to rapporter; en om virkninger av innvandring på offentlig økonomi, og en om forskning i andre land på området innvandring og økonomi. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) la frem en rapport om innvandrerbefolkningens bidrag til bruttonasjonalproduktet, og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) presenterte en undersøkelse om rekruttering av innvandrere med høyere utdanning i norske bedrifter. Rapportene er bestilt av Kommunal- og arbeidsdepartementet, og skal være en del av bakgrunnsmaterialet til stortingsmeldingen om innvandring og Norge som flerkulturelt samfunn, som er under utarbeidelse.

Nyttige fakta

- De problemene som det blir pekt på er ikke nye og ukjente for oss, men her er kunnskapen utdypet og satt inn i en ny sammenheng. Vi får gjennom dette arbeidet synliggjort noen av de virkelig store utfordringene vi står foran i arbeidet med integrering av våre nye landsmenn, sa Opseth. Den kunnskapen rapportene gir, blir nyttige redskaper i utformingen av fremtidens innvandringspolitikk.

De to rapportene det har vært størst interesse for i offentligheten er ECONs analyse av virkninger på offentlig økonomi og NIBRs undersøkelse av BNP-bidrag (se egen omtale på neste side).

- Dette er ikke et tema som det er enkelt å presentere. Kombinasjonen av et komplisert saksforhold og en sterkt polarisert debatt er vanskelig. Jeg håper vi nå kan få en saklig og nyansert debatt på bakgrunn av de fakta som ligger på bordet. For meg er det viktig at vi har fått et godt faktamateriale på et område der mange tidligere har bygget sine synspunkter på myter og spekulasjoner, sa kommunal- og arbeidsministeren.

Mange forbehold

Opseth mener den viktigste lærdommen man kan ta av denne forskningen, er at det må satses sterkt på å få en større del av innvandrerne inn på arbeidsmarkedet. Språkopplæring og kompetanseheving for innvandrere er blant de tiltakene han mener kan bidra i denne prosessen. Arbeid i forhold til arbeidsgiveres holdninger til innvandrere er et annet viktig tema, noe som klart er understreket av SNFs undersøkelse.

- Disse prosjektene kan på ingen måte gi et fullstendig bilde av sammenhengen mellom innvandring og økonomi. Med den tiden vi har hatt til disposisjon og de data som har vært tilgjengelige, har det ikke vært mulig å gi et fullstendig bilde av sammenhengen mellom innvandring og økonomi. Det er derfor viktig å være oppmerksom på de begrensningene som ligger i disse arbeidene. Det er også viktig å merke seg at man bare har studert økonomien for ett enkelt år, 1993. Det har ikke vært mulig å analysere langsiktige konsekvenser på bakgrunn av de data som har vært tilgjengelig. Derfor er det også klare begrensninger for hvilke slutninger som kan trekkes, understreket Opseth.

Han poengterte også at det slett ikke var snakk om å sette prislapp på mennesker, eller at rapportene var noe "innvandrerregnskap". - Undersøkelsene ser på den direkte sammenhengen mellom økonomi og innvandring, og ikke noe annet. Verdiskapingsbegrepet er brukt i snever økonomisk forstand. Det er mange verdifulle aktiviteter som ikke blir fanget opp i et slikt mål, for eksempel ubetalt omsorgsarbeid. Det må ikke herske tvil om at det vil være brudd på alle grunnleggende prinsipper i vårt samfunn å sette likhetstegn mellom menneskets økonomiske bidrag til nasjonaløkonomien og verdien til mennesket.

- Det er også viktig å understreke at humanitære hensyn er tillagt stor vekt i norsk innvandringspolitikk. Innvandringen til Norge har i de siste årene i stor grad vært sammensatt av personer som trenger beskyttelse og nær familie til dem som allerede er her i landet. Våre internasjonale humanitære forpliktelser tilsier at vi også i fremtiden vil ta imot disse menneskene, uansett om de på kort sikt innebærer utgifter for det norske samfunnet, fastslo statsråden på pressekonferansen.

Tilbake

Flyktningene medførte nettoutgifter på 3,8 milliarder kroner, mens øvrige innvandrere verken medførte nettoutgifter eller -inntekter på de offentlige budsjettene i 1993. Dette er hovedresultatet i undersøkelsen ECON har gjort for Kommunal- og arbeidsdepartementet.

ECON Senter for økonomisk analyse har gjennomført en studie som belyser hvilken innvirkning innvandring har på offentlige budsjetter. Prosjektet er avgrenset til å omfatte merinntekter og merutgifter i 1993.

3,8 milliarder til flyktningene

ECONs beregninger viser at de omlag 61 000 flyktningene som bodde i Norge i 1993, medførte en nettoutgift for det offentlige på 3,8 milliarder kroner, eller 62.000 kroner per flyktning. Det blir understreket at det må tas flere forbehold når det gjelder beregningen, men at nettoutgiftene er i denne størrelsesorden.

Nettovirkning på det offentliges budsjetter av de øvrige 150 000 innvandrerne var omlag null. Merutgiftene er beregnet til 10,2 milliarder kroner og merinntekt er beregnet til 10,3 milliarder kroner i 1993. Det betyr at hver innvandrer bidro med omtrent 1.500 kroner til de offentlige budsjettene dette året.

Befolkningen utenom innvandrerbefolkningen medførte en nettoutgift på 9,8 milliarder kroner, det vil si 2.400 kroner per person. Når det er mulig for det offentlige å ha nettoutgifter på størstedelen av befolkningen, skyldes dette at betydelige inntektsposter er antatt upåvirket av innvandring. Disse inntektene er derfor ikke tatt med i beregningen (oljeinntekter, formuesinntekter og bedriftsskatter).

Forskjeller mellom grupper

Årsaken til at det er sett på virkningene av innvandring av flyktninger og annen innvandring hver for seg, er at det er grunn til å forvente at flyktninger har større problemer med å etablere seg i et nytt land. Dermed vil denne gruppen i en overgangsperiode medføre høyere offentlige nettoutgifter.

Kvaliteten på datagrunnlaget som er benyttet ved beregningen varierer betydelig for ulike inntekts- og utgiftsposter. Betydelig usikkerhet omkring hvordan innvandring har påvirket det offentlige forbruket gjør at resultatene må tolkes med stor varsomhet.

Ledighet viktigste forklaring

Resultatet av undersøkelsen kan i hovedsak forklares ut fra forskjeller i yrkesaktivitet, alderssammensetning og botid i Norge.

For flyktningene er botiden i Norge av stor betydning for yrkesaktiviteten og arbeidsinntektens størrelse. Dette igjen avgjør hvor mye skatt hver enkelt betaler og hva de mottar av stønader fra det offentlige. Jo lengre botid i Norge, desto større er nettobidraget fra flyktningbefolkningen til de offentlige budsjettene. I 1993 hadde en stor andel av flyktningbefolkningen bodd relativt kort tid i Norge. Gjennomsnittlig hadde flyktningene i 1993 vært i Norge i 6 år. De fleste hadde også tilbrakt en del av denne perioden i asylmottak.

Innvandrerbefolkningen har langt færre pensjonister enn totalbefolkningen. Dersom en ser bort fra flyktningene er stønader til husholdningene, som også omfatter alderstrygd, mindre per person i innvandrerbefolkningen enn i resten av befolkningen. Aldersfordelingen gjør at innvandrere som ikke er flyktninger utløser lavere offentlige utgifter enn ikke-innvandrere.

Stort potensiale

ECON har sett på hva resultatet ville vært dersom yrkesaktiviteten blant innvandrere hadde vært høyere i 1993. Beregningene viser at de offentlige nettoutgiftene knyttet til flyktninger i 1993 ville blitt redusert med 1,7 milliarder kroner dersom yrkesaktiviteten hadde vært like høy som for den øvrige befolkningen. Nettobidraget til offentlig økonomi fra resten av innvandrerbefolkningen ville økt med 3,5 milliarder kroner.

Beregningene viser det potensialet for bidrag til den offentlige økonomi som ligger i innvandrerbefolkningen, og som kan realiseres dersom innvandrerne slipper til på arbeidsmarkedet på linje med resten av befolkningen.

Kontaktperson i ECON: Knut Arild Larsen, tlf. 22 98 98 50

Tilbake

Fordommer mot rekruttering av innvandrere

Ikke-vestlige innvandrere har klart dårligere sjanse for å bli ansatt i en norsk bedrift enn andre. Forestillinger hos de som ansetter dominerer over saklige vurderinger av egenskaper, viser undersøkelse foretatt av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsstudier (SNF).

SNF har gjort en undersøkelse av norske bedrifters rekruttering av innvandrere med høyere utdanning. De har intervjuet flere hunder personalsjefer og -ansvarlige i det private næringsliv for å finne ut hvordan disse vurderer innvandrere når de skal rekruttere til bedriften.

SNF skisserte en ansettelsessituasjon for personalsjefene, der valget sto mellom tre kandidater med lik utdannings- og erfaringsbakgrunn, men med ulik landbakgrunn. En av kandidatene er norsk, en er vietnameser og en er pakistaner. Undersøkelsen viser klart fordommer og forutinntatte meninger hos svært mange av de spurte.

Ikke-vestlige innvandrere med høyere utdannelse har klart dårligere sjanser for å bli ansatt enn ikke-innvandrere med tilsvarende utdannings- og erfaringsbakgrunn.

Innvandrere blir i større grad vurdert ut fra forestillinger om egenskaper snarere enn ut fra vurderinger av egenskaper.

Forestillingene som i hovedsak er knyttet til innvandrere, og forventninger om reaksjoner fra andre, gir innvandrerne dårligere sjanser for ansettelse. Man mener at kunder eller ansatte vil reagere negativt hvis en innvandrer ansettes, eller man forventer dårligere sosial tilpasning eller konflikter.

Språk oppfattes ikke som noe problem ved ansettelse av innvandrerne. Utdannings- og erfaringsbakgrunn er også lite problematisk. Derimot oppgis manglende referanser som et betydelig problem. Det viser seg imidlertid at det i de bedriftene som har ansatt innvandrere er mer positive erfaringer enn forventningene tilsa.

Det er et generelt inntrykk at det å komme seg innenfor i en bedrift er langt vanskeligere enn det er å tilpasse seg kravene man blir møtt med når man først er ansatt.

Kontaktperson i SNF: Olav Andreas Kvitastein, tlf. 55 95 95 00

Tilbake

Innvandrerne bidrar med fire prosent av verdiskapningen

Innvandrerne bidro med inntil 34 milliarder kroner av bruttonasjonalproduktet i Norge i 1993. Deres bidrag per person er omkring 70 prosent av gjennomsnittet for ikke-innvandrere. Ulik sysselsettingsgrad forklarer hele denne forskjellen, i følge en rapport fra NIBR.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjennomført en undersøkelse hvor bruttonasjonalproduktet (BNP) er fordelt på innvandrere og ikke-innvandrere. Beregningene gjelder 1993.

70 prosent av gjennomsnittet

I følge NIBRs beregninger var innvandrernes BNP-bidrag i 1993 på mellom 18 og 34 milliarder kroner, avhengig av metodevalg og hvor stor del av BNP som fordeles. Innvandreres andel av personfordelt verdiskapning var på ca. fire prosent.

I gjennomsnitt tilsvarer innvandrernes bidrag per person i yrkesaktiv alder omkring 70 prosent av gjennomsnittsnivået i den øvrige befolkningen. Innvandrere fra vestlige land har omtrent samme verdiskapning pr. person som ikke-innvandrere. Bidraget per innvandrer fra ikke-vestlige land utgjør mellom 40-60 prosent av ikke-innvandreres gjennomsnittlige BNP-bidrag.

Innvandrergrupper med kort oppholdstid er oftere konsentrert i spesielle næringer som hotell- og restaurant og renovasjon og rengjøring. Det er næringer som gir lave eller middels verdiskapningsbidrag. Med økende botid blir næringstilknytningen blant innvandrere mer lik næringstilknytningen blant ikke-innvandrere.

Betydelige ressurser

Det som er avgjørende for bidraget til BNP for de ulike gruppene er andelen som er sysselsatt. Forskjellene i BNP-bidrag mellom innvandrere og ikke-innvandrere skyldes med andre ord først og fremst forskjeller i andelen personer som er uten betalt arbeid. For de som er sysselsatt er det små forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere.

Materialet tyder dermed på at når forholdene legges til rette vil innvandrerbefolkningen etter hvert kunne bidra til BNP i samme grad som ikke-innvandrere. Det er betydelige verdiskapningsressurser å hente ved å utnytte innvandrernes potensielle arbeidsressurser i større grad enn i dag.

Figur

Verdiskapningsbegrepet Verdiskapning defineres i nasjonalregnskapet som verdien av de varer og tjenester som produseres, fratrukket verdien av de varer og tjenester som har gått med til å produsere dem. Enkeltmennesker og befolkningsgruppers bidrag til fellesskapet består av mange aktiviteter som verken betales eller registreres i nasjonalregnskapet. Uformelt omsorgsarbeid er et eksempel på en virksomhet som skjer uten betaling, og som er av stor betydning for samfunnet. Siden ulike befolkningsgrupper vil fordele seg ulikt mellom forskjellige næringer og aktivitetstyper vil valg av definisjon for verdiskapning kunne være av stor betydning for hvordan ulike grupper vil fordele seg med hensyn til verdiskapningsandel.

Kontaktperson i NIBR: Jan Mønnesland, tlf. 22 95 88 00

Tilbake

Forskriften til utlendingsloven revideres

Justisdepartementet sendte 14. november 1996 forslag til en rekke endringer i forskriften til utlendingsloven på høring, med høringsfrist 15. februar 1997.

De viktigste forslagene gjelder bestemmelsene om familiegjenforening, der det bl.a. foreslås:

• Barn under 18 år som bare har én av foreldrene sine i Norge, får adgang til å ta opphold her i landet i langt større utstrekning enn de har i dag. I dag er det et vilkår at den av foreldrene som bor her, må ha hatt den faktiske omsorgen for barnet alene før han eller hun kom hit. Utgangspunktet skal nå bli at foreldrene selv kan bestemme hvor barnet skal oppholde seg.
• Samværsrett med barn her i landet skal gi større adgang enn i dag til opphold for den av foreldrene som ikke har den daglige omsorgen.
• Samboere av motsatt kjønn som fyller forskriftens krav til slike samboere, skal likestilles med ektefeller i alle relasjoner. Det fremgår av partnerskapsloven at det samme gjelder registrerte partnere i henhold til loven, men dette bør også fremgå av utlendingsforskriften.
• Personer som får opphold på humanitært grunnlag etter å ha søkt asyl, skal likestilles med dem som får innvilget asyl når det gjelder underholdskravet ved søknad om familiegjenforening. Dette innebærer at det ikke lenger skal stilles krav om sikret underhold for å få familiegjenforening med ektefelle, samboer og barn. Utgangspunktet i dag er at det gjelder et slikt krav de tre første årene fra innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag.

Kontaktperson i JD: Spesialrådgiver Eli Fisknes, tlf. 22 24 52 83

Tilbake

- Regjeringen og kommunal- og arbeidsministeren vil videreføre det arbeidet som allerede er godt påbegynt når det gjelder innvandringspolitikken, sier Jan Petter Rasmussen, nyutnevnt statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Arbeidet med å bedre innvandrernes muligheter til deltakelse i samfunnet vil ha høy prioritet. - I løpet av den korte tiden jeg har vært statssekretær, har jeg sett at det er store oppgaver som venter på å bli løst. Arbeidet med den bebudede stortingsmeldingen om innvandring og det flerkulturelle Norge videreføres i det sporet som allerede er lagt, sier Rasmussen.

Den tidligere Eigersund-ordføreren, med bakgrunn som ungdomsskole-rektor, skal ha spesielt ansvar for flyktning- og innvandringspolitikken under kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth.

- Det er behov for å øke innsatsen for at innvandrere reelt skal få de samme rettigheter og muligheter i samfunnet som den øvrige befolkningen. Det er mange barrierer som må brytes ned før vi oppnår dette. Det er et mål at det skal være minst mulig behov for bruk av særordninger for å oppnå like muligheter, sier statssekretæren. Enhver må kunne stille krav om å få muligheten til å delta i samfunnet. Samtidig må vi kunne stille krav den andre veien. Dette gjelder enten du er innvandrer eller om du er født i Norge og har norske foreldre.

Rasmussen bekrefter at regjeringen vil fortsette den offensive linjen som ble lagt opp under den forrige regjeringen, og at man ikke kan overlate arenaen til dem som står på ytterfløyene i debatten.

- Også når det gjelder flyktningpolitikken vil vi videreføre den politikken som ble utformet i den forrige regjeringens stortingsmelding. Beskyttelse til flest mulig, og tilbakevending i trygghet, vil fortsatt være sentrale begreper. Dette er ikke endret ved at bosniske flyktninger nå har fått den tryggheten det gir å selv kunne velge om de skal vende tilbake til hjemlandet. Å legge forholdene til rette for tilbakevending vil fortsatt ha høy prioritet fra vår side, forteller Rasmussen.

Tilbake

Kjell Opseth har overtatt ansvaret for flyktning- og innvandringspolitikken

Kjell Opseth (60) ble utnevnt til Kommunal- og arbeidsminister i statsråd 25. oktober. Kommunal- og arbeidsministeren har et hovedansvar for flyktning- og innvandringspolitikken. Den største oppgaven Opseth står foran på dette politikkområdet, er å fullføre arbeidet med stortingsmeldingen om innvandring og Norge som flerkulturelt samfunn. Arbeidet ble påbegynt av den forrige regjeringen, og meldingen legges etter planen frem i løpet av vårsesjonen.

Kjell Opseth var samferdselsminister fra 3.11.90, frem til han ble Kommunal- og arbeidsminister. Han har også vært formann i Sogn og Fjordane Arbeiderparti i 4 år, medlem av Arbeiderpartiets landsstyre i 6 år, og han har sittet på Stortinget siden 1981. Tidligere har han vært arbeidsleder og ingeniør i Oslo, Førde og Porsgrunn, og installatør og disponent ved A/S Nebb i Førde.

May Britt Lunde ny statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet

May Britt Lunde (40) ble utnevnt til statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet 1. november. Hun skal særlig jobbe med arbeidsmarkeds- og arbeids-miljøpolitikken. Lunde kommer fra Tvedestrand der hun har vært aktiv i lokalpolitikken, og sittet som varaordfører (1988-92) og ordfører (1992-95). Hun har også hatt sentrale verv i Kommunenes sentralforbund, og sittet i Arbeiderpartiets landsstyre siden 1993.

To nye politiske rådgivere for Opseth

Kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth har tatt med seg sin politiske rådgiver Jostein Hernæs (33) fra Samferdselsdepartementet til sitt nye departement. Hernæs skal blant annet jobbe med kommunepolitikken.

Hernæs har lang erfaring fra AUF i Gausdal og Oppland, og har sittet i Gausdal kommunestyre. Han har en toårig medieutdanning ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole, og var journalist i Dagningen fra 1984 til 1992. Fra 1992 til han ble politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet i desember 1995, var han redaktør i avisen.

Barbro Lill Hætta (24) er ansatt som politisk rådgiver for kommunal- og arbeidsministeren. Hætta, som kommer fra Kautokeino, kommer særlig til å jobbe med politikken som gjelder samiske spørsmål og boligpolitikk. Hætta studerte medisin før hun ble hentet til jobben som politisk rådgiver. Hun har vært styremedlem i Finnmark AUF, og har hatt flere tillitsverv.

Tilbake