Nr. 2 - 12.2.1997

Nr. 2 - 12. februar 1997, 4. årgang

Innholdsfortegnelse:

Kvotenfor overføringsflyktninger er klar

Fordelingen av årets kvote for overføringsflyktninger er klar. Irakiske flyktninger fra Rafha-leiren i Saudi-Arabia utgjør hovedtyngden av årets flyktningkvote, men det er også satt av plasser til flyktninger fra Afrika og det tidligere Jugoslavia.

Norge åpner for å ta imot 1 000 overføringsflyktninger i år. Fordelingen av denne kvoten er klar, og det er sagt ja til å ta imot 600 flyktninger fra Midtøsten, 50 fra det tidligere Jugoslavia og 50 fra Afrika. I tillegg er 50 plasser reservert for hastesaker og flyktninger med spesielle medisinske behov. 250 plasser er ikke fordelt på nasjonaliteter.

Høykommissæren planlegger å avvikle Rafha-leiren i Saudi-Arabia, der det nå sitter rundt 10 000 irakiske flyktninger. Som ledd i en felles innsats fra flere land er Norge innstilt på å ta imot 400 av disse flyktningene. Det har også tidligere kommet flyktninger fra denne leiren hit til landet.

Kommunal- og arbeidsdepartementet avgjør i samråd med Utenriksdepartementet og Justisdepartementet hvordan kvoten skal fordeles på delkvoter og enkelte nasjonaliteter. Det legges vekt på Høykommissærens vurdering av hvilke flyktninger som har behov for å bli bosatt i et nytt land.

Utlendingsdirektoratet innvilger innreisetillatelse på kvoten i løpet av året etter å ha vurdert behovet den enkelte flyktning har for beskyttelse. De fleste personene som tas ut, intervjues av norske uttakskommisjoner på besøk i FN-flyktningleirer, eller oversendes som enkeltsaker av Høykommissæren i Genève. Frivillige organisasjoner kan også fremme ønske om å gjenbosette mennesker som de mener har behov for beskyttelse.

I tillegg til de 1 000 overføringsflyktningene har Stortinget sagt ja til å overføre inntil 6,5 millioner kroner til Høykommissærens gjenbosettingsfond . Dette tilsvarer statens utgifter med å motta 100 flyktninger det første året de er her i landet.

Med sitt gjenbosettingsfond ønsker Høykommissæren å finansiere prosjekter for å styrke gjenbosettingsarbeidet, blant annet ved å involvere nye land.

Kontaktperson i KAD: avdelingsdirektør Barbro A. Bakken, tlf.: 22 24 71 80

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Gjenoppbyggingsmidlertil sykebil og hønekjøp

Innkjøp av sykebil, reparasjon av sentralvarmeanlegg i en kommunal barnehage og innkjøp av 2000 eggproduserende høner. Det er bare noen av de prosjektene som er i ferd med å realiseres takket være midlene for lokal rehabilitering i Bosnia- Hercegovina.

- For hver bosnisk flyktning som vender tilbake til hjemlandet, blir det satt av 5 000 kroner til lokal rehabilitering i området der flyktningen bosetter seg. Målet med midlene er å styrke lokalsamfunnets evne til å ta imot flyktninger og internt fordrevne, sier direktør i Utlendingsdirektoratet, Petter J. Drefvelin.

Til nå har om lag 900 flyktninger vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina siden denne støtteordningen trådte i kraft i april 1996. Det vil si at midlene nå omfatter rundt 4,5 millioner kroner. Drefvelin opplyser at UDI nylig har overført deler av disse midlene til Flyktningerådet som fordeler støtten til de ulike prosjektene.

Resultatet er at en rekke lokale prosjekter nå er i ferd med å startes opp. I Kljuc, hvor 88 personer har vendt tilbake fra Norge, vil midlene bli benyttet til ferdigstillelse av et lokalt grendehus samt innkjøp av sykebil. I Zenica, som har 18 tilbakevendte, vil det bli satt igang eggproduksjon som skal forsyne aldershjem og andre sosiale klienter. I Sanski Most, som har over 90 tilbakevendte fra Norge, skal pengene gå til å sette i stand sentralvarmeanlegget i en kommunal barnehage. Den har kapasitet til å ta imot opptil 180 barn, men tar nå bare imot 40. 100 barn står på venteliste.

- Dette er eksempler på helt konkrete prosjekter som vil gjøre hverdagen lettere både for de tilbakvendte og den øvrig lokalbefolkningen, sier Drefvelin.

Kontaktperson i Flyktningerådet: prosjektkoordinator Lars Silseth, tlf.: 67 54 74 11 Kontaktperson i UDI: direktør Petter J. Drefvelin, tlf.: 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Seksmillioner til landsdekkende organisasjoner

De landsdekkende innvandrerorganisasjonene får til sammen seks millioner kroner i statsstøtte i år. Bakgrunnen er at regjeringen og Stortinget ønsker å prioritere arbeidet for å bedre forståelsen mellom grupper med ulik bakgrunn.

NOAS - Norsk Organisasjon for Asylsøkere får 1 450 000 kroner i støtte og legger opp til å arbeide med asylsaker, holdningsskapende arbeid og informasjon. I tillegg satser organisasjonen på å følge opp lovforslag og stortingsmeldinger.

Antirasistisk senter arbeider for reell og formell likestilling for minoritetsgrupper i Norge, og får 2 050 000 kroner i statstilskudd for 1997.

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger gir informasjon og rådgivning til innvandrere for å gjøre dem i stand til å finne løsninger på praktiske problemer. Organisasjonen tar sikte på å opprette et kontor i Tromsø i løpet av året, og har fra før kontorer i Oslo, Kristiansand og Ålesund. Selvhjelp får 800 000 kroner i støtte.

MiRA-senteret er et ressurs- og aktivitetssenter for flyktning- og innvandrerkvinner. Senteret arbeider for å styrke innvandrerkvinnenes situasjon i Norge og gir råd og krisehjelp. De ønsker å mobilisere foran stortingsvalget i 1997 og får 700 000 kroner i tilskudd fra staten i år.

OMOD - Organisasjonen mot offentlig diskriminering får 475 000 kroner i støtte. Organisasjonen samler informasjon om offentlig diskriminering og gir råd og støtte til enkeltmennesker som blir diskriminert. De vil trappe opp arbeidet i forhold til politiet i 1997.

Innvandrernes landsorganisasjon - INLO er en paraplyorganisasjon med lokale innvandrerråd som medlemsorganisasjoner. De satser på å etablere fem nye medlemsorganisasjoner i løpet av første halvår i år, og er innvilget en støtte på 475 000 kroner.

I tillegg til disse organsiasjonene har departementet mottatt søknad om støtte fra noen mindre organisasjoner.

Kontaktperson i KAD: avdelingsdirektør Barbro A. Bakken, tlf. 22 24 71 80

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Nordiskekomparative studier: Mediestudien er i gang

Hvordan har aviser og fjernsyn framstilt politikken som er blitt ført overfor de bosniske flyktningene her i landet, og på hvilken måte har mediene vært med å bestemme flyktningpolitikken? Hvilket bilde er blitt gitt av bosnierne og situasjonen i hjemlandet deres, og hvordan har dette påvirket oss og bosnierne selv?

Det er noen av spørsmålene som tre forskere ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen forsøker å finne svaret på når de nå går i gang med mediestudien på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Forskerne har nettopp begynt, og regner med å kunne legge fram den endelige rapporten i februar neste år.

- Vi er i gang med å samle inn og katalogisere materialet, og har så vidt begynt å danne oss et bilde, sier Oddgeir Tveiten, som er leder for prosjektet. Sammen med seg har han forskerne Katherine J. Goodnow og Jan Martin Førland. De skal kartlegge hvor mye stoff mediene hadde om de bosniske flyktningene i perioden 1992 til 1996. Et utvalg av materialet skal analyseres grundigere for å finne ut hvordan historiene mediene forteller blir til.

Hva er en nyhet?
- Vi stiller spørsmålet hva en nyhet egentlig er. Bak en mediebegivenhet ligger det alltid interesser, og noen vil ha sterkere muligheter enn andre til å nå fram med sitt syn. Mediene har et meningsdannende potensiale og jo mer kontroversielt temaet er, desto viktigere er det å analysere debatten, sier Tveiten.

Forskerne kommer også til å intervjue journalister, politikere, offentlig ansatte og flyktningene selv for å belyse strategier og erfaringer med mediene.

- Når du anlegger en innfallsvinkel, stenger du samtidig for andre innfallsvinkler. Derfor er det viktig hvem som er aktør; det legger føringer på politikken og i neste omgang også på kritikken av politikken, sier Tveiten.

Nordisk prosjekt
Mediestudien er en del av et nordisk forskningsprosjekt som ble satt i gang for å kartlegge og sammenligne hvordan de nordiske landene har arbeidet med de bosniske flyktningene som kom hit på grunn av krigen i det tidligere Jugoslavia. Landene valgte ulike modeller da de tok imot bosnierne.

En viktig problemstilling i studien er å få kunnskap om hva som fører til at flyktninger vender tilbake til hjemlandet når det er mulig.

Både i Sverige, Danmark og Norge er det satt i gang tre ulike delstudier; en flyktningpolitisk for å kartlegge utviklingen av flyktningpolitikken i hvert enkelt land og en lokalstudie som ser på hvordan politikken blir gjennomført i lokalsamfunnet og hvordan den oppfattes av de bosniske flyktningene.

Den tredje delstudien tar for seg de rettslige sidene ved den beskyttelsen de nordiske landene har gitt flyktninger fra det tidligere Jugoslavia.

Reagerte på Holmgang
Mediestudien i Norge er satt i gang i tillegg til de andre tre delstudiene. Utredningsleder Eva Haagensen i Kommunal- og arbeidsdepartementet forteller at hensikten med studien er å sette fokus på hvordan mediene har omtalt politikken som ble ført overfor de bosniske flyktningene, og hvilken innvirkning denne omtalen har hatt på utformingen av politikken.

Ett eksempel på at mediene kan ha sterk gjennomslagskraft er programmet Holmgang i TV2 like etter at Dayton-avtalen var i havn. En telefoninnringing i dette programmet viste at over 80 prosent av dem som ringte inn, mente bosnierne måtte reise hjem så snart som mulig. De som arbeidet med den lokale følgestudien merket hvor stor effekt dette hadde på bosnierne, men hadde ikke selv anledning til å foreta en grundig analyse av hvordan debatten i mediene påvirker bosniernes situasjon.

I Danmark og Sverige blir det gjennomført opinionsundersøkelser for å belyse medienes rolle i tilknytning til politikkstudien. En av grunnene til at mediestudien ble satt i gang her i landet, var et ønske om å kartlegge medienes rolle også her. Hele det nordiske samarbeidsprosjektet er planlagt sluttført i løpet av neste år.

Kontaktperson i KAD: utredningsleder Eva Haagensen, tlf.: 22 24 71

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Rapportom kvener

"Kvenane/dei finskætta i Noreg. Språk, kultur og tilhøvet til nyinnvandrarar" er navnet på en rapport som Aud Kirsti Pedersen og Elin Karikoski ved Universitetet i Tromsø har utarbeidet. Rapporten beskriver utviklingen av kvenens språk og kultur. På grunn av den kvensk/finske innvandringsbølgen på 1700- og 1800-tallet er det kvenbygder både i Nord-Troms og Finnmark i dag. Rapporten er utført på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og er en del av grunnlagsmaterialet for Stortingsmelding om innvandring og det flerkulturelle Norge. Rapporten kan fås ved henvendelse til Universitetet i Tromsø.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Hvormye norsk...?

Det er tittelen på en konferanse om norskkunnskaper hos fremmedspråklige voksne som arrangeres i Oslo 26. februar. Det er Folkeuniversitetet - Norsk språktest som står bak konferansen, og det vil bli foredrag og paneldebatt om temaet norskopplæring for minoritetsspråklige voksne. Kristin Clemet skal snakke om "Hva er norsk og hvem er norsk" og Stig Klingstedt fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet skal forelese om "norskopplæring i et voksenopplæringsperspektiv". Alle som er interessert i å delta kan henvende seg til Folkeuniversitet innen 14. februar.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Håndbokfor verger

Redd Barna har nå kommet med en håndbok for verger til enslige flyktninger og asylsøkere under 18 år. Målet med boka er å gi informasjon til vergene slik at de blir i stand til å gi de enslige mindreårige den hjelpen de har rett på. Alle enslige mindreårige flyktninger i Norge får oppnevnt en verge som skal se til at barnets behov blir ivaretatt i foreldrenes fravær. De som er interessert i boka kan henvende seg til Redd Barna.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Tamilskeasylsøkere fra Sri Lanka

26. mars 1996 besluttet Justisdepartementet å endre retningslinjene for saksbehandling av asylsøknader fra tamiler fra Sri Lanka. De retningslinjene som gjaldt før, innebar at norske myndigheter la inn høyere sikkerhetsmarginer enn hva FNs Høykommissær for Flyktninger anbefaler og andre europeiske land praktiserer.

I tråd med denne beslutningen får alle de 400 tamilene som søkte om asyl i Norge i løpet av 1996, behandlet sine saker individuelt på lik linje med andre nasjonalitetsgrupper.

Grunnen til forandringen er at sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen for tamiler i de regjeringskontrollerte områdene sør på Sri Lanka, ikke er slik at tamilene generelt omfattes av utlendingslovens vern mot utsendelse. Tamiler som på individuelt grunnlag fyller vilkårene for flyktningstatus eller opphold på annet grunnlag, vil bli innvilget oppholdstillatelse. De som ikke fyller vilkårene, vil bli henvist til å returnere. En slik prakis er i tråd med Høykommissærens anbefalinger.

Erfaringer både fra Norge og andre europeiske land som har returnert langt flere tamiler etter avslag på asylsøknader, tyder på at den eneste sikkerhetsrisikoen tamilene utsettes for når de vender tilbake, er muligheten for kortvarige arrestasjoner for sjekk av identitet og bakgrunn. En slik risiko gir ikke grunnlag for opphold i Norge.

Departementets vurdering av situasjonen i områdene sør på Sri Lanka som ikke er berørt av krigshandlinger, innebærer ikke at norske myndigheter anser menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka som tilfredstillende. En ser med stor uro både på opptrappingen av den militære konflikten i provinsene i øst og nord og meldinger om brudd på menneskerettighetene i disse områdene.

Departementet har så langt endelig avslått rundt 130 søknader om asyl fra srilankiske tamiler fremmet i løpet av 1996. Disse er henvist til å returnere frivillig til Sri Lanka. Søkere som ikke innretter seg etter vedtakene, må regne med tvangsmessig tilbakesendelse.

Kontaktperson i Justisdepartementet: rådgiver Geir-Aage Neerbye, tlf.: 22 24 52 70

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Fagfolktil Mostar

Bosniske myndigheter har gitt klarsignal for at Nordic Pilot Project (NPP) kan starte opp. Dette er et midlertidig returprogram for eksperter til særskilte områder i Bosnia-Hercegovina, i første omgang Mostar. NPP er en videreføring av et midlertidig returprosjekt for medisinsk personell, som er utvidet til å gjelde flere yrkesgrupper. Etter hvert skal programmet dekke flere områder enn Mostar. Foreløpig er det 25-30 personer som skal til Bosnia-Hercegovina på denne ordningen. UDI betaler reisen ned, mens lokale arbeidsgivere utbetaler lønn. Ledige stillinger til NPP blir gjort kjent via Flyktningerådet v/INCOR til bosniere i Norge.

Kontaktperson i UDI: kontorsjef Roald Kristiansen, tlf: 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Merarbeid i Bosnia-Hercegovina

Utlendingsdirektoratet (UDI) har mottatt 25 stillingsannonser fra International Organisation for Migrations (IOM) jobbformidlingsprogram til Bosnia-Hercegovina (RQN). Samtidig har IOM gitt beskjed om at de tar imot søknader fra flyktninger som ønsker å bli registrert som arbeidssøkere i Bosnia-Hercegovina. Det er stor mangel på kvalifisert arbeidskraft, og de kunngjøringene som kommer via IOM er jobber man har store problemer med å skaffe kandidater til lokalt. En rekke andre europeiske land er også med på IOMs jobbformidlingsprogram.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

E-post- informasjon for flyktninger

Nå kan du få informasjon fra Bosnia-Hercegovina med e-post. Nyhetsbyrået Sarajevo Fax News Agency (Safax) gir fra og med 6. januar ut en ukentlig informasjonsbulletin for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina. Safax vil informere om økonomiske og sosiale muligheter som finnes i Bosnia-Hercegovina for flyktninger som vender tilbake, og om tiltak som internasjonale og lokale organisasjoner har satt i verk for å gjøre hjemkomsten lettere. Informasjonsbulletinen utgis på bosnisk/serbisk/kroatisk, men vil ha et kort sammendrag av hovedpunktene på engelsk. Abonnementet er gratis og kan tegnes ved å sende en e-post til: linkvedleggMEDIAPLAN_ZU@ZAMIR-SA.ztn.apc.org eller til linkvedlegg101657.3100@compuserve.com

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Aktuellstatistikk

Sosialhjelpstallene for 1995:

Mest stønad til flyktningene det andre året

Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over kommunenes sosialhjelpsutgifter til flyktninger i 1995 er klare. De viser at flyktningene mottok mest sosialstønad det andre året de var bosatt i en kommune. De neste tre årene mottok de mindre for hvert år.

Tallene fra SSB viser hva hver kommune i gjennomsnitt betalte til hver flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag i 1995. Tabellen under er inndelt etter hvilket år flyktningene ble bosatt, og omfatter de første fem årene de bor i en kommune. Det er denne tiden kommunene mottar integreringstilskudd fra staten.

Det var de flyktningene som var inne i sitt andre år i kommunene som gjennomsnittlig mottok mest sosialhjelp i 1995. Hver kommune betalte i gjennomsnitt 32 814 kroner til hver flyktning og person med opphold på humanitært grunnlag i år to, mens det tilsvarende tallet for de førsteårsbosatte var 23 944. Årsaken til at sosialhjelpstallene i år to er høyere enn i år én, er at flyktningene det første året i gjennomsnitt bare har oppholdt seg seks måneder i kommunen.

Det ble også utbetalt mindre sosialhjelp til dem som hadde bodd i en kommune lenger enn to år. Til dem som var inne i sitt tredje år, betalte kommunene i gjennomsnitt 27 073 kroner i sosialstønad, mens det tilsvarende tallet for det fjerde året er 24 772 kroner. Flyktninger som var inne i sitt femte år som bosatt i en kommune mottok i gjennomsnitt 21 252 kroner i sosialhjelp.

Sammenlagt betalte hver kommune 129 855 kroner i sosialhjelp til alle de fem bosettingskullene. Det er en viss økning fra 1994 da den tilsvarende summen var 120 600 kroner.

Beregningsutvalget som kartlegger kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, presenterte i sin rapport fra juni 1996 foreløpige sosialhjelpstall basert på et utvalg av kommuner. Summert over de fem bosettingskullene var Beregningsutvalgets anslag 3 000 kroner høyere enn de endelige tallene. Avviket skyldes skjevheter i kommuneutvalg.

Kontaktperson i KAD: Avdelingsdirektør Anne Nafstad Lyftingsmo, tlf.: 22 24 71 78

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Over 2 500flyktninger ble bosatt i fjor

Det ble bosatt i alt 2 513 flyktninger i fjor. 854 av dem hadde kommet hit til landet som asylsøkere, mens 755 kom som ledd i familiegjenforening. Det ble bosatt 904 flyktninger tatt ut via FNs høykommissær for flyktninger.

I alt ble det bosatt 936 bosniere, som utgjorde den desidert største nasjonsgruppen, etterfulgt av 374 irakere og 342 somaliere. Dernest kommer 210 bosatte fra Iran og 196 fra Sri Lanka. 136 av flyktningene som ble bosatt i fjor kommer fra Rest-Jugoslavia.

I alt ble det bosatt flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 203 kommuner i fjor, mot 254 kommuner i 1995 og 277 i 1994. Det var i de største byene det ble bosatt flest; 246 ble bosatt i Oslo, 138 i Trondheim og 125 i Bergen. Kristiansand tok imot 109 flyktninger, mens 86 ble bosatt i Tromsø.

Flyktninger bosatt i 1996

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

Nyhetsbrevet utgis hver 14. dag av Justisdepartementet (JD), Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass Redaktør: Bjørg Dystvold Nilsson tlf. 22 24 71 60 Adr.: Kommunal- og arbeidsdepartementet, Pb. 8112 Dep., 0032 OSLO. Faks: 22 24 95 48 Internett: bjorg.dystvold-nilsson@kad.dep.telemax.no