Pressemelding

Oslo, 13.10.97

Statsbudsjettet 1998

Ekspansivt boligbudsjett

Forslaget til bevilgningen til boligformål er på 11 900 millioner kroner i 1998, inkludert Husbankens lånebehov i Norges Bank på 7,5 milliarder kroner. Dette er en økning på 13,7 prosent i forhold til 1998 eller tilsvarende en økning på omlag 1 500 millioner kroner.

- I en situasjon med betydelig press i deler av boligmarkedet ønsker Regjeringen å prioritere omsorgsboliger og sykehjem for eldre og boligtilbud for grupper som trenger støtte for å få dekket sitt boligbehov. Regjeringen legger videre opp til å støtte storbyenes arbeid med utjevning av levekårsforskjeller, særlig i Oslo, sier kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth.

Stor satsing på botilbud for eldre
Regjeringen la i vår fram Stortingsmelding nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen, med en egen fireårig handlingsplan for utbygging av pleie- og omsorgstjenester for eldre. Eldremeldingen ble behandlet av Stortinget 17. juni. Planen er å styrke hjemmetjenestene. Samtidig vil Regjeringen fortsatt satse på omsorgsboliger, flere plasser med heldøgnspleie og omsorg i takt med økningen i antallet eldre. De som ønsker det skal også få tilbud om enerom. For å sikre at planen gjennomføres i tråd med intensjonene, vil Regjeringen ta i bruk sterkere finansielle og juridiske virkemidler. Denne planen er nå fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett for 1998.

I budsjettet for 1998 foreslår Regjeringen å bevilge 1 745 millioner kroner til omsorgsboliger og sykehjem. Av dette vil 210 millioner kroner gå til en ordning for tilskudd til kompensasjon for kommunenes utgifter til renter og avdrag. Dette er en økning på om lag 1 100 millioner kroner fra 1997. Begge ordningene vil bli administrert av Husbanken.

Tilskuddet til omsorgsboliger foreslås økt fra 100 000 kroner til 175 000 kroner pr enhet og tilskuddet til sykehjemsplasser blir økt fra 150 000 kroner til 375 000 kroner pr plass. Kommuner som har fått tilsagn fra og med 1.1.1997 eller som ferdigstiller prosjekt etter den samme dato, får de nye satsene lagt til grunn. I tillegg er det foreslått bevilget 210 millioner kroner for å dekke kommunenes utgifter til renter og avdrag på nye lån som påløper fra og med 1. januar 1998. Dette betyr at Regjeringen legger opp til en fullfinansiering av kommunenes investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 1998.

Forbedret bostøtteordning
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 1998 å styrke bevilgningen til bostøtte med 154 millioner kroner. Forslaget til bevilgning i 1998 er totalt på om lag 1,6 milliarder kroner. Bostøtteordningen er viktig for at også husholdninger med lave inntekter skal kunne disponere en god bolig. En styrking av bostøtten kan fungere som et reelt og mer målrettet alternativ til en generell økning i pensjonen. - Den nye ordningen der vi har samordnet Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning gir oss en langt bedre mulighet enn tidligere til både å møte utfordringer i boligpolitikken og i fordelingspolitikken i årene framover. Målet er at også minstepensjonister og andre med lave inntekter skal kunne bo godt, sier Kjell Opseth.

I en tid med stort press i boligmarkedet, høye strømpriser og kommunale avgifter, er det viktig å styrke ordninger rettet inn mot de med de laveste inntektene, deriblant minstepensjonister og unge uføre. Styrkingen av bostøtten må også ses på som et ledd i oppfølgingen av eldremeldingen om at også pensjonister med lave inntekter skal kunne disponere en omsorgsbolig som er tilpasset husstanden behov for pleie- og omsorg. For å avhjelpe situasjonen for de av pensjonistene som har høye boutgifter i forhold til inntekten, legger Regjeringen opp til en heving av boutgiftstaket for en-personshushold fra om lag 42 000 kroner til 55 000 kroner. Dette vil innebære at de pensjonistene med de høyeste boutgiftene kan få en økning i bostøtten på opp til 9 100 kroner pr år. I tillegg bidrar økningen til at boutgiftstaket samsvarer i større grad med utgiftene knyttet til en nybygd omsorgsbolig.

Det har vist seg at kommunale avgifter er tyngende i mange husstander med lavinntekthusholdningers budsjett og at sjablonen som har vært benyttet av Husbanken avviker noe fra de faktiske utgiftene. Derfor legges det opp til at faktiske utgifter til kommunale avgifter inngår i grunnlaget for beregningen av bostøtte og blir kompensert fullt ut.