Pressemelding

Oslo, 06.03.97

Fortsatt vekst i kommunesektoren

Sterk vekst i skatteinntektene, økt sysselsetting og fortsatt sterk vekst i investeringsnivået ved siden av høyere lønnskostnader. Det er hovedtrekkene i kommuneøkonomien for 1996, oppsummert i februarrapporten til det tekniske beregningsutvalg.

Høye skatteinntekter

Skatteveksten for andre kommuner enn Oslo er i 1996 anslått til 5,6 prosent og for fylkeskommunene til 6,5 prosent. Oslo hadde en skattevekst på 8,7 prosent. I motsetning til i 1995, økte skattene fra bedrifter sterkere enn fra personer i fjor. Foreløpige regnskapstall viser at samlet skatt på inntekt og formue til kommunesektoren utgjorde vel 77 milliarder kroner i 1996. I forhold til Revidert nasjonalbudsjett for 1997, er den samlede merskatteveksten på om lag 2,4 milliarder kroner.

Sterkest var skatteveksten i industri- og sentrale tjenesteytingskommuner. I gjennomsnitt er den sterkeste skatteveksten i kommuner med over 50 000 innbyggere. Ser en bort ifra de mest skatterike kommunene, er det minsteinntektskommunene, som har den høyeste skatteveksten. Samtlige fylkeskommuner hadde økte skatteinntekter i forhold til i 1995, og veksten var særlig sterk i Østfold, Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal.

De foreløpige tallene for 1996 viste at gebyrinntektene økte med 5,7 prosent.

Økt aktivitet

Fra 1995 til 1996 var den reelle aktivitetsveksten i kommunesektoren 1,9 prosent. Dette skyldes økt sysselsettingen og betydelig vekst i bruttoinvesteringene.

Sysselsettingen i kommuneforvaltningen økte med 2,3 prosent, som betyr ca 8 800 nye årsverk i 1996. Størst vekst var det i undervisningssektoren. Det har trolig sammenheng med at flere kommuner har innført skolestart for 6-åringer og at barnekullene er større. I helse- og omsorgssektoren økte sysselsettingen med 1,8 prosent, mens sysselsetting i annen kommunal tjenesteyting økte med 1,4 prosent.

I faste priser økte investeringsnivået med 6,9 prosent. Sterkest realvekst fant vi i helse- og omsorgssektoren, ved siden av teknisk sektor. I undervisningssektoren var det i 1996 fortsatt en sterk realvekst i investeringene på 6,3 prosent, men veksten var lavere enn i 1995. De foreløpige regnskapstallene viser stor forskjell i investeringsveksten mellom kommuner og fylkeskommuner i undervisningssektoren. Seks-årsreformen førte til en kraftig vekst i investeringene for kommunene, mens investeringene i fylkeskommunene viste en sterk nedgang.

Sterk vekst i lønnskostnadene

Lønnskostnadene i kommunesektoren økte i 1996 nominelt med hele 6,4 milliarder kroner. Dette utgjør en økning fra 1995 på 6,9 prosent.

- Veksten i lønnskostnader pr. timeverk var på 4,8 prosent og sto for om lag 4,5 milliarder kroner av økningen i lønnskostnadene (herav utgjør kommunale pensjonspremiene om lag 400 millioner kroner, eller om lag 0,5 prosentpoeng).

- Målt i timeverk økte sysselsettingen med 1,9 prosent samlet for kommuneforvaltningen. Dette utgjorde om lag 1,8 milliarder kroner av den samlede økningen i lønnskostnadene.

Fortsatt nedgang i renteutgiftene

Foreløpige anslag tyder på at renteutgiftene gikk ned med 7,3 prosent fra 1995 til 1996. Mens kommunesektorens renteutgifter i 1995 var 5,6 milliarder kroner er anslaget for 1996 5,2 milliarder.

Frie inntekter på samme nivå som i fjor

Når en justerer de frie inntektene - dvs. skatt på inntekt og formue og rammeoverføringer - for oppgaveendringer som skal finansieres gjennom inntektssystemet og prisutviklingen, er det for kommunesektoren samlet om lag nullvekst fra 1995 til 1996. For fylkeskommunene og kommunene, unntatt Oslo, er det en svak nedgang. Oslo har hatt en økning i de justerte frie inntektene med om lag 1 prosent. I perioden fra 1988 til 1996 er det en vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent etter at det er justert for oppgaveendringer og prisutvikling.

Underskudd før lånetransaksjoner

De foreløpige tallene viser et underskudd før lånetransaksjoner på 2,3 milliarder kroner i 1996 mot om lag 0,6 milliarder i 1995. Hovedtyngden av økningen i underskuddet skyldes økte kapitalutgifter.