Pressemelding

Oslo, 02.04.97

Framleis tunge verkemiddel gjennom tiltakssona for Nord-Troms og Finnmark

Tiltakssona for Nord-Troms og Finnmark er evaluert av NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) i Alta og NORUT i Tromsø. Resultata syner gode verknader for sysselsetting og busetnad. Statssekretær Jan Petter Rasmussen, Kommunal- og arbeidsdepartementet seier at Nord-Troms og Finnmark framleis skal vere ei eiga tiltakssone.

• Gjennom evalueringa ville vi sjå om tiltaka som er sette inn i Nord-Troms og Finnmark er effektive og verkar etter planen, seier statssekretær Jan Petter Rasmussen.

Tiltaka; fritak for arbeidsgivaravgift, reduksjon av avgiften på forbruk av elektrisk kraft, fritak for investeringsavgift for bygge- og anleggsnæringa, reduksjonar i personskattane, ettergjeving av studielån og auka barnetrygd skulle ha effekter på busetnad og sysselsetting.

Evalueringa viser at fleire av tiltaka har hatt den planlagde effekten. Mellom anna har ordninga med tilbakebetaling av studielån medverka til at området er tilført meir kvalifisert arbeidskraft. Fritaket for arbeidsgivaravgift er det verkemidlet som har mest å seie for sysselsetting. Reduksjonen i el-avgift og fritak for investeringsavgift gir etter måten liten effekt på sysselsettinga. Skattelette gir sysselsettingseffekt, men er eit dyrt tiltak om ein skal oppnå sysselsetting. Skattelette er likevel eit viktig tiltak for busettinga.

• Ein tilsikta, stimulerande effekt for næringslivet kan berre kome ved at sona får verke over tid. Tiltakssona for Nord-Troms og Finnmark vil difor bli ført vidare. På kort sikt vil ein sjå nærare på om det er aktuelt å justere nokre av dei verkemidla som eksisterer i sona, slik at tiltaka i enda større grad bidrar til å skape arbeidsplassar, seier statssekretær Rasmussen.

Evalueringa syner at sysselsettinga innan tiltakssona har auka med seks prosentpoeng etter 1990. Innbyggartalet er framleis lågare enn i 1985, men har samla sett auka i høve til 1990. Investeringane i industrien har auka etter 1990 og den økonomiske soliditeten til verksemdene er betra i perioden. Forskarane har rekna ut at samla effekter på sysselsetting er om lag. 3 800. I alt 38 prosent av dei vaksne meiner at dei personretta tiltaka har hatt mykje å seie for valg av bu- og arbeidsstad. Nedskrivingsordninga for studielån gjeld i dag for 6-8 000 personar.

Tiltakssona for Nord-Troms og Finnmark vart etablert i 1990. Formålet med tiltakssona er å gi næringslivet i landsdelen varig betra rammevilkår. Finnmark samt kommunane Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Skjervøy, Storfjord, Lyngen og Karlsøy i Nord-Troms inngår i tiltakssona.