Pressemelding

Oslo, 29.09.97

Rike kommuner ønsker kommunal selskapsskatt

De rikeste kommunene ønsker fortsatt selskapsskatt, mens kommuner med lave skatteinntekter vil ha statlig selskapsskatt. Dette er noe av det som kom frem i høringsuttalelsene fra kommunene om Rattsø-utvalgets andre delutredning. Utredningen handler om generelle prinsipp for finansiering av virksomheten i kommunesektoren.

Rattsø-utvalget overleverte sin andre delutredning til kommunalminister Kjell Opseth i januar i år, og ble sendt på bred høring med høringsfristen 1. juli. Departementet har mottatt 240 høringsuttalelser. Det er en svarprosent på 46 prosent.

Selskapsskatten
Omlag halvparten av kommunene ønsker å avvikle selskapsskatten som kommunal skatt fordi de mener dette vil gi mer stabile inntekter og mindre forskjeller mellom kommunene. Mer enn halvparten av de kommunene som har svart ja til fremdeles selskapsskatt til kommunene, ønsker dette kun dersom det blir foretatt endringer i reglene for konsernbeskatningen. Disse kommunene mener skatten i større grad bør tilfalle produksjonskommunene og i mindre grad hovedkontorkommunene. De kommunene som har de høyeste skatteinntektene i kroner pr innbygger ønsker en kommunal selskapsskatt, mens de kommunene som har lavest skatteinntekt ønsker statlig selskapsskatt. 8 av 16 fylkeskommuner ønsker at selskapsskatten skal bli en statlig skatt, mens 7 fylkeskommuner vil at fylkeskommunene skal få en andel av selskapsskatten.

Formuesskatten
Blant de kommunene som har svart på spørsmålet om hvorvidt formuesskatten bør være kommunal eller statlig, er det omlag like mange som ønsker statlig som kommunal formuesskatt. Kommunene som ønsker statlig formuesskatt (34 prosent), mener at dette forenkler skattesystemet og at formuesskatten gir en relativt begrenset inntekt. Kommunene som mener at formuesskatten bør forbli kommunal (35 prosent) begrunner dette med at kommunal formuesskatt oppfyller kriteriet om stabilitet og forutsigbarhet. Ved å beholde kommunal formuesskatt har kommunene flere bein å stå på og inntektsgrunnlaget er mindre sårbart. Kommuner med høye skatteinntekter pr innbygger er mer positiv til kommunal formuesskatt enn kommuner med lave skatteinntekter.

Eiendomsskatten
Et klart flertall (80 prosent) støtter forslaget om frivillig kommunal eiendomsskatt for alle kommuner. Kommunene begrunner dette med at eiendomsskattegrunnlaget er lite mobilt, og skatteinntektene er stabile og forutsigbare. Eiendomsskatten gir dessuten god kobling mellom skattegrunnlag og lokalt tjenesteforbruk. Åtte prosent svarer at de er imot en frivillig kommunal eiendomsskatt fordi de mener det kan bli en forutsetning at skatten innføres i alle kommuner. Noen kommuner mener at eiendomsskatten bør avvikles.

Skatteandel
Flertallet (66 prosent) svarer at de er positive til at skatteinntektene skal utgjøre en større andel av kommunesektorens samlede inntekter. Kommunene mener dette vil føre til større lokal forankring av inntektene, mer økonomisk selvstendighet og mer meningsfull situasjon for lokalpolitikerne. Mindretallet (13 prosent) er imot å få en høyere andel av inntektene som skatt fordi det vil bli ugunstig for kommuner med lave skatteinntekter pr. innbygger. Et klart flertall av fylkeskommunene ønsker en høyere andel av sine inntekter fra skatt (12 av 16). Dette begrunnes med et ønske om å øke den lokale forankringen av kommunesektorens inntekter og å redusere fylkeskommunenes overføringsavhengighet. To fylkeskommuner ønsker av fordelingshensyn ikke økt skatteandel.

Beskatningsfrihet
20 prosent av kommunene er positive til begrenset beskatningsfrihet fordi dette vil gi større lokal forankring og større prioriteringseffektivitet. 43 prosent støtter forslaget om ikke å ha lokal beskatningsfrihet i inntektsskatten og begrunner dette med at det vil svekke bruken av skattøret som makroøkonomisk styringsvirkemiddel og dermed føre til inntektsforskjeller mellom kommunene. Fem av fylkeskommunene ønsker å styrke lokaldemokratiet gjennom beskatningsfrihet innenfor et intervall. De fleste fylkeskommunene (9 av 16) mener imidlertid at forskjeller i skattegrunnlaget mellom fylkeskommunene vil skape større inntektsforskjeller med beskatningsfrihet.

Samråd
De kommunene som har kommentert forslaget om å etablere et samråd mellom kommunesektoren og staten (72 prosent), er positive til dette forslaget. De påpeker at utveksling av informasjon vil skape en større felles forståelse om økonomiske forutsetninger og rammer for oppgaveløsningen. Kommunesektoren får bedre muligheter til å påvirke det økonomiske opplegget. En del kommuner er positive til samråd, men stiller samtidig spørsmålstegn ved hva kommunene kunne forvente å få ut av en slik prosedyre. 15 fylkeskommuner støtter utvalgets forslag om å opprette en prosedyre for samråd mellom staten og kommunesektoren.