Pressemelding

Oslo,13.10.97

Statsbudsjettet 1998

Økte rammeoverføringer til kommunesektoren

I budsjettet for 1998 har Regjeringen foreslått en reell økning i rammeoverføringene til kommunesektoren med 460 millioner kroner. Av dette skal 335 millioner kroner gå til kommunene og 125 millioner kroner til fylkeskommunene. Kommunenes totale rammetilskudd blir dermed på 29,2 milliarder kroner, mens fylkeskommunene får et tilskudd på 17,3 milliarder kroner.

Fra 1. januar 1997 ble inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner endret på en rekke punkter. Endringene førte til forholdsvis store omfordelingsvirkninger mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Stortinget har imidlertid bestemt at ingen kommune skal måtte redusere sitt tjenestetilbud som følge av innføring av nytt inntektssystem.

Kommuner og fylkeskommuner som ville tapt på innføringen av nytt inntektssystem får dette kompensert gjennom økt skjønnstilskudd. For 1998 utgjør økningen i tapsskjønn 460 millioner kroner. Økningen i tapsskjønn tilsvarer dermed økningen i rammeoverføringene for 1998. Kommuner som vinner på omleggingen av inntektssystemet vil få økte rammeoverføringer i 1998 som følge av innføringen av nytt inntektssystem. Disse kommunene vil imidlertid ikke få noen ytterligere økning utover dette siden den generelle veksten i rammeoverføringene brukes til å kompensere tapskommunene.

- Regjeringen ser det som svært viktig at kommunene ikke må redusere sitt tjenestetilbud på grunn av et nytt inntektssystem. Vi holder derfor fast på løftene om å kompensere for eventuelle tap, sier kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth.
Faktorer som påvirker den enkelte kommunes og fylkeskommunes utgifter blir beregnet etter en egen kostnadsnøkkel. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene er endret som følge av at om lag 4,2 milliarder kroner er trukket ut av rammetilskuddet i 1997 og 1998 fordi det er innført innsatsstyrt finansiering for sykehusene. Disse midlene er overført til et eget øremerket refusjonstilskudd. Som følge av innlemming av øremerket tilskudd på omlag 1,7 milliarder kroner i rammetilskuddet er det innført to nye kriterier knyttet til utgifter til mennesker med psykisk utviklingshemming.

Inntektssystemet

Regjeringens forslag til rammetilskudd for kommuner og fylkeskommuner for 1998 er på henholdsvis 29,2 og 17,3 milliarder kroner Det samlede rammetilskuddet er delt inn i fem ulike tilskudd:

1. Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
2. Inntektsutjevnende tilskudd
3. Nord-Norge-tilskudd
4. Regionaltilskudd
5. Skjønnstilskudd.

Det beregnes ikke regionaltilskudd til fylkeskommunene.

Det inntektsutjevnende tilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. I 1998 er rammen for det inntektsutjevnende tilskuddet for kommuner og fylkeskommuner på 9,8 milliarder kroner, eller en økning på 1,7 milliarder kroner i forhold til 1997.

Regjeringen ønsker som et ledd i sin regionalpolitikk at kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge skal få anledning til å gi et bedre kommunalt tjenestetilbud enn landets kommuner for øvrig. Dette sikres blant annet ved å gi et særskilt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. I 1998 utgjør Nord-Norge-tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til sammen 1,6 milliarder kroner. Regionaltilskuddet er først og fremst rettet mot små utkantkommuner. Tilskuddet skal kompensere for den betydelige omfordelingen av tilskudd fra små kommuner til store kommuner som følge av omleggingen av inntektssystemet. Regionaltilskuddet skal sikre at små utkantkommuner fortsatt skal ha mulighet til å opprettholde et godt tjenestetilbud. Regionaltilskuddet utgjør 190 millioner kroner i 1998.

Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet som et likt beløp til alle innbyggere i hele landet. Fordi kostnadsforholdene objektivt sett er forskjellige, må staten kompensere (fylkes-) kommunene for dette. Det skjer gjennom en omfordeling av innbyggertilskuddet mellom (fylkes-)kommuner. Denne utgiftsutjevningen sikrer at de ulike (fylkes-)kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av ufrivillige kostnadsulemper.

Skjønnstilskuddet er delt i to: det ordinære skjønnstilskuddet og det ekstraordinære skjønnstilskuddet. Det ordinære skjønnstilskuddet skal blant annet brukes til å fange opp spesielle lokale kostnadsbehov, eller kompensere for en midlertidig eller uforutsett inntektssvikt. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet kompenserer kommuner og fylkeskommuner som får en reduksjon i rammetilskuddet som følge av omleggingen av inntektssystemet. I 1998 utgjør skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner til sammen 3,2 milliarder kroner.