Pressemelding

Oslo, 13.10.97

Statsbudsjettet 1998

Yrkeshemmede

Regjeringen legger for 1998 opp til å opprettholde andelen yrkeshemmede på tiltak. Yrkeshemmede kan delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak, spesielle attføringstiltak for yrkeshemmede og attføringstiltak finansiert over folketrygden. I første halvår 1997 var det registrert om lag 54 000 yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetaten, og av disse var 76 prosent i aktive attføringstiltak.

- Målet er at flest mulig yrkeshemmede skal ha et tilbud å gå til. Det vil likevel alltid være en viss andel personer i ventetid fordi det tar noe tid å utvikle hensiktsmessige handlingsplaner for attføring for den enkelte. Det kan også oppstå noe ventetid i forkant og mellom ulike tiltak i en tiltakskjede, sier kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth.

Regjeringens politikk er at yrkeshemmede i størst mulig grad skal integreres i det ordinære arbeidslivet. Spesielle attføringstiltak for yrkeshemmede foreslås derfor redusert med 950 plasser i forhold til planlagt nivå i 1997, noe som vil gi et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 19 500 tiltaksplasser. Reduksjonen må også ses i sammenheng med bedringen på arbeidsmarkedet. I hovedsak vil reduksjonen i antall tiltaksplasser være i arbeidsmarkedsbedriftene. For å gi støtte til personer som gjennomfører yrkesrettet attføring foreslår Regjeringen videre å avsette 3,23 milliarder kroner til attføringspenger og attføringsstønad over folketrygden.

Flest mulig av de som utskrives fra attføring i 1998 skal gå til aktive løsninger (arbeid, formidling, skole). For 1997 er det et mål at mer enn 44 prosent skal avslutte attføringen på denne måten. Regjeringens satsing på yrkesrettet attføring de siste årene og bedring i arbeidsmarkedet muliggjør dette gode attføringsresultatet.

Gjennomtenkt og planmessig bruk av yrkesrettede tiltak skal sikre at de yrkeshemmede får et helhetlig attføringsopplegg, enten dette består av arbeidstrening, utdanning eller en kombinasjon av disse. Mange personer med sterkt redusert arbeidsevne kan også fungere i ordinært arbeidsliv dersom forholdene legges til rette for det. For enkelte yrkeshemmede er det imidlertid mest hensiktsmessig med attføring i skjermet virksomhet før eventuell overgang til ordinært arbeidsliv. For særlig utsatte grupper, med små muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet, kan varig skjermet sysselsetting i arbeidsmarkedsbedriftene og arbeidssamvirkene være gode alternativer.