Pressemelding

Oslo, 13.10.97

Statsbudsjettet 1998

Forslag om reduksjon av skattørene

Regjeringen foreslår i budsjettet for 1998 en reduksjon i den kommunale skattøren for personlige skattytere med 3/4 prosentpoeng og en reduksjon for etterskuddspliktige (bedrifter) med 1/2 prosentpoeng. For fylkeskommunene foreslås en reduksjon av skattøren for personlige skattytere med 1/2 prosentpoeng. Isolert sett bidrar dette forslaget til å redusere kommunesektorens skatteinntekter i 1998 med 4,4 milliarder kroner.

- En nasjonaløkonomisk planlegging som ikke tar hensyn til kommunesektoren, er lite virkningsfull. Kommunesektorens inntekter er i dag på over 180 milliarder kroner og flertallet av de ansatte i offentlig virksomhet jobber i kommunesektoren. En så betydningsfull del av norsk økonomi er selvsagt en viktig del av det økonomiske opplegget som Regjeringen legger i statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, sier kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth.

I praksis foregår planleggingen av den samlede økonomi ved at kommuneøkonomien dimensjoneres i forhold til tidligere år. et fastsettes altså hvor stor inntektsvekst sektoren skal ha fra et år til et annet og hvor store samlede inntekter den skal ha. Kommunesektorens inntekter er sammensatt av skatter og rammetilskudd (frie inntekter), øremerkede tilskudd, gebyrer og avgifter med mer. Dersom en av disse faktorene blir større eller mindre enn forutsatt, må man justere en eller flere av de andre faktorene for å oppnå den planlagte totalsum. Hvordan kommunesektorens samlede inntekter settes sammen er av stor betydning for hvordan inntekt fordeles mellom kommunene. Når Regjeringen foreslår å redusere skattøren har det altså ingen betydning for kommunesektorens samlede inntekter, men har kun betydning for sammensetningen av sektorens inntekter.

Dersom Regjeringen i budsjettet for 1998 hadde lagt opp til uendrede skattører, ville det gitt en betydelig sterkere vekst i sektorens skatteinntekter enn det Regjeringen la til grunn i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 ved uendret ramme. Dette måtte i såfall motsvares av et betydelig kutt i kommunesektorens rammeoverføringer. Beregninger som departementet har foretatt viser at ujevn vekst når det gjelder skatteinntekter og rammeoverføringer kan, særlig på kort sikt, gi store omfordelingsvirkninger. For det store flertall av landets kommuner vil en oppjustering av skatteinntektene og en tilsvarende nedjustering av rammeoverføringen bety enten uendret eller redusert inntekt. De kommuner som i første rekke ville ha tjent på uendret skattøre er skattesterke kommuner som Bærum, Asker, Oppegård, Lindesnes, Sandnes og Sola. Kommuner som tjener på regjeringens opplegg er Karasjok, Kvænangen, Gratangen, Horninndal og Marnadal.

Et regneeksempel kan illustrere dette; Bjarkøy kommune vil få 132 000 kroner mer med regjeringens opplegg, noe som utgjør 218 kroner pr innbygger. Dersom skattørene forble uendret ville Oppegård kommune ha fått 4 169 000 kroner mer, noe som utgjør 187 kroner pr innbygger. Gjennom en reduksjon av de kommunale og fylkeskommunale skattørene vil statens skatteinntekter øke som følge av at fellesskatten vil bli justert opp med motsatt fortegn. Denne økningen blir så brukt til å øke de statlige rammeoverføringene til kommunesektoren. Reduksjonene i de kommunale og fylkeskommunale skattørene vil altså ikke få noen virkning for skattyterene.

Fordelingsvirkningene av ulik utvikling i skatteinntekter og rammeoverføringer er spesielt store på kort sikt. De vil over tid bli dempet som følge av at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittlig skatteutvikling får kompensasjon for dette gjennom inntektsutjevningsordningen i inntektssystemet 2 år i ettertid.