20.03.97

Statsråd Kjell Opseth

Ein meir målretta distrikts- og regionalpolitisk innsats, med auka satsing i utkantområda

Pressekonferanse torsdag 20. mars 1997

Innleiing

Slik Regjeringa ser det er det i heile landet sin interesse å halde fram med ein aktiv distrikts- og regionalpolitikk i Noreg. Praksis har vist at brei og målretta innsats gir gode resultat. Gjennom distrikts- og regionalpolitikken har det skjedd ei utjamning i velferdstilbod og levekår, og det er blitt utvikla trygge og lønnsame arbeidsplassar i alle delar av landet. I utkantområde prega av låg folketettleik og store avstandar er det framleis særlege utfordringar knytte til endringar i folkesetnad og busetjingsmønster. Særleg urovekkjande er utviklinga i område med stor utflytting og nedgang i folketalet. Til dømes har 231 av i alt 435 kommunar hatt folketalsnedgang dei siste 10 åra. 50 av kommunane har hatt meir enn 10 % nedgang i folketalet.

På bakgrunn av slike erfaringar og utfordringar meiner Regjeringa det er rett og viktig å ha høge ambisjonar i distriktspolitikken. I meldinga som Regjeringa legg fram no fredag ligg difor måla i distrikts- og regionalpolitikken fast. Målet for distrikts- og regionalpolitikken er å halde oppe hovuddraga i busetjingsmønsteret og å utvikle robuste regionar i alle delar av landet. Med region meiner eg her felles arbeids- og servicemarknader.

Strategiar

For å nå dette målet er det nødvendig å vidareføre innsatsen i distrikts- og regionalpolitikkeni åra framover. Det må skje ved å styrke næringslivet og å legge til rette for konkurransedyktige bedrifter i alle delar av landet. Samstundes vil Regjeringa konsentrere meir av den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen mot utkantområda, for å sikre ei auka satsing i utkantkommunar der problema er størst.

Den overordna strategien som Regjeringa vil leggje til grunn for bruken av dei distriktspolitiske verkemidla i åra som kjem, er å utvikle varige og lønnsame arbeidsplassar og stimulere verdiskapinga basert på dei særskilde føresetnadenei kvar region. Denne hovudstrategien er delt opp i desse delstrategiane: bidra til å utvikle ein politikk for utkantområda, bruke regionale utviklingsprogram til betre målretting og tilpassing av verkemidla, stimulere kompetanseheving og kunnskapsspreiing, vidareutvikle eksisterande bedrifter, etablere nye bedrifter og bidra til utviklinga av meir funksjonelle regionar.

Eit grunnleggjande prinsipp i ei slik satsing vil vere at ulike område har ulike føresetnader for utvikling. For ein meir målretta innsats må verkemidla tilpassast situasjonen i den enkelte region gjennom meir heilskapleg satsing. Etterkvart er det blitt vanleg å skilje mellom den smale og den breie distrikts- og regionalpolitikken. I område prega av lange avstandar, sårbart busetjingsmønster, og einsidig næringsgrunnlag er det blitt sett inn ein ekstrainnsats for næringsutvikling gjennom den smale distrikts- og regionalpolitikken. Vidare gjer distriktspolitiske omsyn seg gjeldande innanfor andre sektorar og politikkområde, slik som det kommunale inntektssystemet, landbruks- og fiskeripolitikken og samferdsel. Det er innsatsen i slike sektorar som har hatt mest å seie for utvikling av levekår og trygging av busetjingsmønsteret i alle delar av landet, mens hovudinnsatsen i den smale distriktspolitikken har vore retta mot næringsutvikling i distrikta.

Satsingsområde

For å halde oppe hovuddraga i busetjingsmønsteret, og for å sikre sysselsetjingsvilkår og gode levekår i alle delar av landet vil derfor Regjeringa auke ambisjonane i distriktspolitikken. Sentralt i denne satsinga vil vere:

• særskilde satsingar for å sikre sysselsetting og velferdstilbod i utkantområde med stor nedgang i folketalet.
• ei betre målretting og regional tilpassing av verkemidla.

Auka satsing på utkantområda

Ein rekkje utkantkommunar opplever nedgang i folketalet. Gjennom distriktspolitikken er det skapt mange levedyktige arbeidsplassar og ny næringsverksemd i område der folketalet går ned. I utkantstroka ser ein no at denne innsatsen ikkje er nok for å halde oppe busetnaden og for å sikre velferda til innbyggjarane. Regjeringa ser derfor eit særskilt behov for ei breiare satsing for å stabilisere busetjinga i desse områda. Dette er delar av landet som ligg utanfor rimeleg pendlingsomland til dei regionale sentra, og som har eit særleg svakt nærings- og servicegrunnlag. I alle distriktsfylke der det er risiko for nedgang i folketalet i utkantområda, skal det utviklast ein eigen utkantstrategi innanfor distriktspolitikken. Denne satsinga er todelt: For det første må ein gå nye vegar for å sikre innbyggjarane gode tenestetilbod og levekår, og for det andre må ein auke innsatsen for å skape varige og lønnsame arbeidsplassar i utkantområda.

I kommunar der folketalet går ned over lengre tid blir ofte ulike delar av lokalsamfunnet ramma. Ulike sektorar og offentlege etatar på kommunalt, fylkeskommunalt og statleg nivå må saman med næringslivet utvikle nye kombinasjonar og finne samarbeidsløysingar som kan sikre velferds- og tenestetilbodet til innbyggjarane. Kommunal- og arbeidsdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet vil invitere fylkeskommunar, kommunar og statlege etatar til å finne fram til gode metodar for det vidare arbeidet. Regjeringa har allereie røynsler frå ulike forsøks- og utviklingsordningar retta mot lokalsamfunn og lokal tenesteproduksjon, som kan vere nyttige i arbeidet med ein politikk for utkantområda. ( MERKUR-programmet er eit eksempel på ei slik ordning, der ein ved tilføring av ulike tilleggsfunksjonar, bruk av moderne informasjonsteknologi og kompetansehevande tiltak har prøvd å utvikle utkantbutikkane. Vidare har ein sett på utkantbutikken sin rolle i lokalsamfunnet og som samfunnsinstitusjon. Formålet med ordninga har vore å medverke til at folk i utkantområda blir sikra tilgang på varer og tenester nære bustaden sin.)

Forsøka med offentlege servicekontor har gitt Regjeringa røynsler med nye måtar å organisere det offentlege tenestetilbodet på i distrikta. Gjennom samarbeid på tvers av etatar, sektorar og forvaltningsnivå har ein prøvd å gi publikum eit betre tenestetilbod, ved å samle alle tenestene på ein stad. Slike løysingar kan òg bidra til å trygge arbeidsplassane på små stader.

Eg vil understreke at dette kjem i tillegg til og samstundes med ein forsterka innsats for å skape varige og lønnsame arbeidsplassar i utkantkommunane. Regjeringa vil vri ein større del av den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen mot utkantområda, der behova for vekst og ny næringsverksemd er størst. Mellom anna vert det viktig å sikre at næringslivet i distrikta tek i bruk og får større tilgang til moderne informasjonsteknologi. Meir aktiv bruk av informasjonsteknologi vil kunne bidra til å redusere avstandsulempene for befolkning og næringsliv i distrikta. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil satse ekstra midlar for å ta i bruk moderne informasjonsteknologi i utkantstrok. Vidare blir satsing på nyskaping, kunnskap og kompetanse viktig for å sikre sysselsetting og busetjing i utkantområda. Her må fylkeskommunane saman med den enkelte kommune finne fram til korleis dei distriktspolitiske verkemidla best kan nyttast for å møte utfordringane knytte til folketalsnedgang og svak næringsstruktur. Gode erfaringar med bruk av kommunale næringsfond, gjer at det vil være eit verkemiddel som ein vil satse sterkare på for å styrke næringslivet i utkantkommunane.

Regionale utviklingsprogram

Regjeringa si satsing på regionale utviklingsprogram skal bidra til ei betre målretting og regional tilpassing av verkemidla, og gi auka høve til å sjå innsatsen innan fleire sektorar i samanheng. For å fremme slikt samarbeid vil det bli stilt auka midlar til rådvelde for programma. Gjennom dei regionale utviklingsprogramma skal det etablerast sterkare og meir forpliktande koplingar mellom planar og verkemiddel enn i tidlegare planar. Samstundes skal det i større grad takast utgangspunkt i utfordringane og moglegheitene i den enkelte region.

Med utgangspunkt i eksisterande planar skal fylkeskommunane i samråd med nærings- og arbeidsliv, kommunar og statlege sektorstyresmakter utforme eigne strategiar for korleis verkemidla konkret skal nyttast i fylket. Desse strategiane skal sjølvsagt være i tråd med nasjonale mål i distrikts- og næringspolitikken. Regjeringa ønskjer her å stimulere regionane til både å ta ansvar for å utløyse moglegheitene, og å finne svar på utfordringane i regionane, gjennom meir strategisk tenking. Ein slik aktiv innsats frå fylkeskommunar, kommunar og næringsliv vil, etter mi oppfatning, vere grunnleggjande for ei vellukka gjennomføring av dei distrikts- og regionalpolitiske målsetjingane.

Regionale utviklingsprogram kan sjåast på som eit verkty for bruken av dei samla distriktspolitiske verkemidla. Gjennom regionale utviklingsprogram skal fylkesnivået utforme mål og strategiar for den samla utviklingspolitikken i fylket, innanfor nasjonale mål og overordna strategiar for regional utvikling. Det er ikkje her snakk om eit nytt plansystem, men ei vidareutvikling av eksisterande system forankra i fylkesplan og strategisk næringsplan. Satsinga på regionale utviklingsprogram bygger mellom anna på dei erfaringane ein hausta gjennom frifylkeforsøka i Aust-Agder og Nordland, og førebuingane til eit eventuelt EU-medlemsskap gjennom mål-6 arbeidet. I regionale utviklingsprogram finn ein igjen mange av dei same elementa som i desse programma, med sterkare samarbeid og løysing av oppgåver på tvers av sektorar.

Dei distrikts- og regionalpolitiske verkemidla er kjernen i regionale utviklingsprogram. Frå og med 1997 omfattar programma dei regionalpolitiske verkemidla for tilrettelegging, og i nokon grad også dei direkte bedriftsretta verkemidla. Kommunal- og arbeidsdepartementet er òg i ferd med å vurdere om dei ulike andre distriktspolitiske verkemidla kan gå inn i regionale utviklingsprogram. Regjeringa ser at det kan vere mykje å hente på betre samarbeid på tvers av sektorar. Det vil derfor også være høve til å sjå andre delar av verkemiddelbruken i samanheng med dei regionale utviklingsprogramma. Særleg viktig er dette i utkantfylka, og i desse fylka skal programmet innehalde ein eigen utkantstrategi.

Etableringa av fylkesvise SND-kontor er ei klar styrking av arbeidet med næringsutvikling på det regionale nivået. Til saman utgjer fylkeskommunen og SND-kontoret ein sentral ressurs på fylkesnivå i arbeidet for kompetanseheving, omstilling og nyskaping i næringslivet. SND-kontoret har lang erfaring og kompetanse som forvaltar av bedriftsretta verkemiddel, og vil derfor ha ei viktig rolle når den bedriftsretta delen av regionale utviklingsprogram skal setjast i verk. Fylkeskommunen får i den samanheng eit større ansvar på strategisk nivå for bruken av dei distrikts- og regionalpolitiske verkemidla.

Innsats på andre område

La meg også seie litt om dei fire andre del-strategiane. Dei distriktspolitiske verkemidla, som rettar seg direkte mot næringslivet, skal bidra til vidareutvikling av eksisterande bedrifter og etablering av nye bedrifter. Desse strategiane er i all hovudsak bygd på ei vidareføring av den innsatsen som ein allereie i dag har på området. I forhold til eksisterande bedrifter i distrikta er eit sentralt føremål at slik innsats skal bidra til å redusere avstandsulempene og gjere distrikts-næringslivet meir konkurransedyktige. Regjeringa legg til grunn at desse verkemidla i hovudsak skal nyttast for å stimulere til gjennomføring av prosjekt med eit stort innslag av nyskaping, og omstilling. Gjennom dei regionale utviklingsprogramma får fylkeskommunane større fleksibilitet til å innrette og tilpasse verkemidla, slik at dei best mogleg kan nyttast for å møte behova til næringslivet i den enkelte region.

For å auke sysselsetjinga og sikre nyskaping er det nødvendig med eit stadig tilsig av nye bedrifter, da omlag ein tidel av bedriftene forsvinn kvart år. I dei regionale utviklingsprogramma vil det bli lagt stor vekt på at fylka skal legge inn eigne strategiar for korleis ein vil stø opp om etablering av nye bedrifter og stimulere til etablering, nyskaping og omstilling. Ein opnar her for å sjå etableringsstipendet i samanheng med andre verkemiddel retta mot nyetableringar, og til å utvikle ein meir heilskapleg strategi og politikk som møter behova til ulike grupper etablerarar. Ut frå dei store problema det er i utkantane vil Kommunal- og arbeidsdepartementet gi høgare prioritet til distrikta i denne ordninga. Slik Regjeringa ser det, strekk ikkje økonomiske verkemiddel til i ein slik samanheng, da ein òg må gjere noko med haldningane til etablering og nyskaping, grunnskule til vidaregåande skule og universitets- og høgskulenivået. Vidare vil eit betre samarbeid mellom skule og næringsliv vere viktig i det lokale nyskapingsarbeidet. Det er viktig å styrkje støtteapparatet og stimulere nyskapingsevna og miljøet for etablering og nyskaping generelt. Dette var òg noko av bakgrunnen for gjennomføring av kampanjen «Etableringar gir vekst for alle», i fjor haust.

Regjeringa meiner at satsing på kompetanse og kunnskapsspreiing bør bli ein av hovudpilarane i fylkeskommunane sitt arbeid med regionale utviklingsprogram. Det blir viktig å bidra til at distrikta får tilgang til den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien, da den vil ha stor verknad på utviklinga av næringslivet framover. Som den dominerande bedriftsgruppa i distrikta, har små- og mellomstore bedrifter lita røynsle og dårleg kapasitet til systematisk fornying og utnytting av eksterne kompetansemiljø. Det omfattande og godt utbygde nasjonale og regionale institutt- og høgskulessystemet i Noreg er i varierande grad retta inn mot småbedriftene. Eit hovudmål blir derfor å auke dei små bedriftene sin tilgang til dei nasjonale, og særleg regionale, kompetansemiljøa. Samstundes vert det viktig å auke dei små- og mellomstore bedriftene sin etterspurnad etter kompetansebaserte tenester frå FoU-miljøa. Den eksisterande institutt- og høgskulesektoren må brukast meir aktivt for å stimulere til regionale verdiskapingsmiljø. Ein meir målretta innsats på dette området kan skje ved at bedrifter, kunnskapsmiljø og regionale styresmakter samarbeider om strategiar for eigen region.

«SMB-Kompetanse» er eit døme på eit program som ved å aktivisere dei regionale høgskulane skal bidra til at ungdom med høgare utdanning i større grad rettar seg inn mot arbeid i små- og mellomstore bedrifter i distrikta. Programmet skal medverke til å sikre distrikts-næringslivet nødvendig tilgang til kunnskap og kompetanse, samstundes som det vil kunne bidra til at ungdom med høgare utdanning flyttar tilbake til distrikta. REGINN er ei anna satsing som skal medverke til at regionale høgskular og forskingsinstitutt i større grad samarbeider med næringslivet for å ta i bruk nye forskingsresultat og løyse særskilde problem i enkelte bedrifter. Fylkeskommunen vil få ei sentral rolle i gjennomføringa av programmet, som skal bidra til større breidde og auka samhandling på fylkesnivå mellom forskingsmiljøa og næringslivet.

I forhold til den distrikts- og regionalpolitisk innsatsen vil Regjeringa òg rette fokus mot omgjevnadene til folk og næringsliv i ulike delar av landet. Bidrag til utviklinga av meir funksjonelle regionar blir viktig for å demme opp om sentraliseringa av flyttestraumane, og for å utvikle meir funksjonelle nærings- og arbeidsmarknadsregionar. Lokale og regionale senter spelar ulike roller og har ulike funksjonar i senterstrukturen. Lokale og regionale sentra må utviklast vidare, slik at distrikta blir attraktive som arbeidsstader og heimstader. Gjennom aktiv tilrettelegging og samferdselsinvesteringer må ein utvikle tilbod i sentra, som er tilgjengelege for folk og næringsliv både i sentra og omlandet. Det vil medverke til å stabilisere og auke dei funksjonelle omlanda og stabilisere busetjingsmønsteret. For å styrkje dette arbeidet vil Regjeringa mellom anna la fylka og kommunane få større handlefridom til å ta i bruk verkemiddel både til «hard» og «mjuk» infrastruktur. Vidare vil ein styrke SIVA sitt arbeid med utvikling av infrastruktur og tilrettelegging for næringslivet i distrikta, og dermed bidra til utvikling av konkurransedyktige verdiskapingsmiljø i alle delar av landet. Regjeringa vil òg auke løyvingane til utbygging av hamner i distrikta.

Avslutning

Som eg allereie har vore inne på, vil behova og utfordringane i høve til auka verdiskaping og sysselsetting kunne variere frå region til region. Regjeringa meiner derfor det også i vektlegginga mellom dei ulike delstrategiane for næringsutvikling i distrikta (vidareutvikling av eksisterande bedrifter, etablering av nye bedrifter, satsing på kompetanseheving og kunnskapsspreiing) vil vere rett å tilpasse innsatsen etter tilhøva. Vidare skal alle distriktsfylke, der det er nedgang i folketalet i utkantområda, utarbeide ein eigen utkantstrategi i utviklingsprogramma.

Eg vil her slå fast at Regjeringa har auka ambisjonar for sin distriktspolitikk. Målet for distrikts- og regionalpolitikken ligg fast, og dette skal nåast gjennom brei og målretta innsats. Sentralt her vil vere ei sterkare satsing på utkantane, for så langt råd er å sikre sysselsetting og velferdstilbod i område med stor nedgang i folketalet. Samstundes skal dei regionale utviklingsprogramma, bidra til at ein om mogleg får større effekt ut av den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen.