Statssekretær May Britt Lunde

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Entreprenørskap hos ungdom - avgjerande grunnlag for næringsutvikling

Innlegg på nasjonal konferanse i Loen i Nordfjord 28. januar 1997

1. Innledning

Kjære konferansedeltakere!

Takk for invitasjonen til å delta på denne nasjonale konferansen hvor ungdom og entreprenørskap er satt på dagsorden. Jeg er glad for å være her og jeg er stolt av at Kommunal- og arbeidsdepartementet er et av departementene som har støttet tiltaket Distriktsaktiv skole. Distriktsaktiv skole står mitt hjerte nær. Jeg har selv hatt gleden av å jobbe aktivt med tiltaket gjennom en lengre periode. Jeg er overbevist om tiltakets nytte, ikke bare for personene som deltar, men også for næringslivet og lokalsamfunnet.

Distriktsaktiv skole har betydning i ulike sammenhenger. Kommunal- og arbeidsdepartementet har ansvar for regional- og distriktspolitikken. Selve navnet distriktsaktiv viser relevansen i forhold til dette politikkfeltet. Hovedmålet i regional- og distriktspolitikken er å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, skape likeverdige levekår og livskraftige regioner i alle deler av landet. For å oppnå dette er vi avhengig av arbeidsplasser og et konkurransedyktig næringsliv.

Innenfor distriktspolitikken har det gjennom årenes løp vært ulike satsinger for å nå disse målene. I dette innlegget vil jeg gi et kort tilbakeblikk på kommunalt næringsutviklingsarbeid og grovt skissere dagens utfordringer. Videre vil jeg si litt om skolen som virkemiddel for næringsutvikling. Avslutningsvis vil jeg si litt om Kommunal- og arbeidsdepartementets satsing på næringsutvikling.

2. Behov for økt innsats for næringsutvikling

Norsk økonomi og norsk næringsliv går svært bra for tiden. Det skal vi glede oss over. Likevel er det ikke grunnlag for å lene seg tilbake å si seg fornøyd med tingenes tilstand. Årlig forsvinner ca. 8-10% av arbeidsplassene i næringslivet, 12-15.000 melder seg som arbeidssøkende og nærmere 80.000 er fortsatt arbeidsledige. Vi trenger flere arbeidsplasser kontinuerlig. Og selv om de aller fleste av oss også i framtiden vil kunne gå inn i ferdig definerte jobber, er det mye som tyder på at en stadig økende del av befolkningen må skape sin egen arbeidsplass.

Det er med andre ord behov for økt innsats når det gjelder næringsutvikling og tiltaksarbeid.
Vi trenger flere arbeidsplasser og vi trenger mer av nye typer arbeidsplasser - nye typer bedrifter.

Nasjonalt er det å øke antallet arbeidsplasser hovedutfordringen - men i regionalpolitisk sammenheng er det også viktig å fremme nye typer arbeidsplasser. Hvorfor? I mange kommuner er det en ubalanse når det gjelder tilgangen på arbeidsplasser og ungdommens yrkesmessige ambisjoner. I løpet av de senere årene har stadig flere unge skaffet seg en utdanning som det i liten grad er mulig å benytte i det lokalsamfunn eller den kommune de har vokste opp. Mange har "utdannet seg ut av lokalsamfunnet" og hverken det tradisjonelle næringslivet eller det offentlige kan tilby alle som ønsker det, et arbeid som er attraktivt. Dette representerer en stor utfordring, når det etter hvert er nødvendig at begge ektefeller kan tilbys interessante jobber, samtidig og på samme sted.

Skjevheter i arbeidsmarkedet skaper skjevheter i befolkningsstrukturen. De unge og utdanningsmessig høyest kvalifiserte blir underrepresentert mange steder, og dette truer lokalsamfunnenes og kommunenes utvikling på lengre sikt. Lokalsamfunn og regioner som skal være levedyktige på lang sikt, er avhengig av å ha en tilnærmet "normal" befolkningsstruktur. I store deler av landet trengs det et vesentlig større tilfang av nye typer arbeidsplasser for grupper av befolkningen som ikke kan eller ønsker å arbeide i de tradisjonelle næringene.

Det er mange gode eksempler på etableringer og prosjekter hvor for eksempel IT står sentralt.For en tid tilbake leste jeg i Dagbladet om tre ungdommer som hadde utviklet et PC-spill. Spillet skulle lanseres i Euoropa, USA og Asia. "Det skal ikke mye til for at vi tjener penger. Vi har jo verken tatt opp lån eller hatt utgifter mens vi lagde spillet", sa guttene til avisa. Jeg synes det er artig å høre om kreativ ungdom som disse, og jeg er sikker på at de har lært mye på de to årene de holdt på med prosjektet. Lærdom de vil ha nytte av senere i livet. Kanskje møter vi de om noen år som bedriftsledere, eller i arbeid med å utvikle nye forretningsområder i en bedrift i omstilling.

IT og innovasjon/nyskaping er ord som brukes flittig. Begge deler er viktig, men jeg vil samtidig få understreke at nyetableringer som ikke nødvendigvis har med nyskaping og IT å gjøre også er viktige for å sikre et levedyktig næringsliv. Vi må gi rom for mangfoldet. Vi trenger store og små aktører, vi trenger de som skaper noe nytt og de som skaffer seg et levebrød innenfor mer tradisjonelle næringer. De ulike etablererne og bedriftene bidrar alle, men på forskjellig vis til verdiskapingen.

3. Skolen som virkemiddel for næringsutvikling

Behov for nytenkning, nyskaping og nyetableringer er fundamentalt for å opprettholde og videreutvikle et livskraftig samfunn, og i denne sammenheng vil jeg trekke fram holdninger og motivasjon. For det er nettopp her jeg synes Distriktsaktiv skole er så viktig.

Vi vet at skolen generelt har stor holdningsskapende betydning. Idéen med Distriktsaktiv skole er midt i blinken i forhold til dette. Et av målene for Distriktsaktiv skole er å gi de unge i grunnskolen tro på egne skapende krefter og evne til å se og til å bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at det gir gode resultater når en i unge år blir motivert for entreprenørskap og næringsutvikling.

Jeg tror de aller fleste er enige om at elevbedrifter er en fin måte å kombinere skole og næringsutvikling på. Gjennom en pedagogisk tilrettelagt prosess deltar elevene og får ansvaret for etablering av egen bedrift i skolen. Selve bedriftsetableringen er et middel for å oppnå handlingskompetanse og skaperkraft hos ungdommene. Elevbedrift er en ny læringssituasjon i den samfunnsaktive skolen der elevene får utvikle medansvar, engasjement, initiativ og kreativ kompetanse. De får en første smak på arbeidslivet og de krav som stilles der. I tillegg får elevene anledning til å utvikle samarbeidsevner og mer avansert relasjonskompetanse. Elevbedriftene utvikler dessuten ikke bare elevene, men styrker også det pedagogiske arbeidet i skolen.

Deltagelse i elevbedrift gir ikke bare trening i entreprenørskap og kompetanse for å skape arbeidsplasser. Den forståelse elevene får gjennom elevbedriften til å bruke lokale ressurser og muligheter som utgangspunkt for aktivitet og nyskaping, vil også ungdommene dra nytte av når de skal være aktive og skapende i fritida eller senere i livet. Et av prinsippene som er lagt til grunn for Reform 94 er at ungdom i framtida skal få en utdanning som gjør de endringsdyktige i den forstand at de kan gå inn i jobber som ikke allerede er skapt. Det er mye som tyder på at stadig flere må bli arbeidsskapere og ikke arbeidstakere.

Regjeringen arbeider aktivt for at entreprenørskap og utvikling av elevbedrifter skal bli en ordinær del av virksomheten i grunnskole og videregående opplæring. Dette har en tatt konsekvensene av i læreplan- og utviklingsarbeidet. La meg sitere et utdrag fra lærerplanen: "Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnet, der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne, men også til lokalt arbeids- og næringsliv".

Vi i Kommunal- og arbeidsdepartementet er overbevist om at ungdommen har en helt avgjørende rolle i arbeidet med å skape framtidens næringsliv og arbeidsplasser. Og, som de uttalte i Solør (som også driver Distriktsaktiv skole) : Vi kan ikke vente med å nyskape til de unge har blitt voksne. Solør trenger arbeidsplassene nå! "

4. Kommunal- og arbeidsdepartementet sasting på næringsutvikling

Distriktsaktiv skole

Jeg skal avslutte dette foredraget med å si litt om departementets engasjement i forhold til Distriktsaktiv skole og satsing næringsutvikling mer generelt. Vi har en relativt omfattende satsing på dette feltet. Jeg vil derfor bare nevne noen av de tiltakene - prosjektene vi jobber med.

Når det gjelder Distriktsaktiv skole er vi som kjent én av 5 departement som støtter opp om tiltaket. En oppgave vi anser som viktig i denne sammenheng er å formidle kunnskap om tiltaket til ulike miljøer. Dette har vi gjort blant annet gjennom avisen Profilen, som jeg har tatt med hit i dag. I dette siste nummeret av 1996, er det en artikkel som viser at Distriktsaktiv skole også er en storbysak. Jeg synes det er svært positivt at elevbedriftene brer om seg, og kanskje jeg skulle si som næringssjef i Vindafjord kommune: "Dei skular som ikkje har etablert elevbedrifter, må snarast råd syte for at ei etablering kjem i gang".

Satsing på nyskaping og nyetablering.

Jeg vil nå si litt om departementets øvrige satsing på feltet nyskapig og nyetablering.

Det første jeg vil nevne i denne sammenheng er den kompetanserettede satsingen . Målet for denne er to-delt. For det første skal innsatsen bidra til å gjøre kunnskap tilgjengelig for næringslivet i alle regioner, og for det andre skal den bidra til å bedre bedriftenes muligheter til å utnytte eksisterende kunnskap.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har tatt initiativ til et nytt fireårig nasjonalt program kalt SMB-KOMPETANSE. Programmet, som starter opp i år, er en videreutvikling og en utvidelse av Utplasseringsordningen av økonomer og ingeniører i Nord-Norge som avsluttes denne våren. Som Utplasseringsordningen skal også dette programmet bidra til at ny kunnskap tilflyter små- og mellomstore bedrifter, gjennom rekruttering av nyutdannede personer med høyere utdanning. Slik tilførsel av ny kompetanse skal være en katalysator som framskynder utvikling og innovasjonsprosesser i bedriftene. SMB-KOMPETANSE har også som mål å bedre kontakten mellom statlige høgskoler og næringslivet.

Den utplasserte kandidaten skal gjennomføre et prosjekt for bedriften i utplasseringsåret, og en fadder fra en høgskole skal assistere kandidaten og bedriften i gjennomføringen av prosjektet. På den måten knyttes kontakter mellom bedriftene og ulike utdanningsmiljøer. SMB-KOMPETANSE setter ingen begrensninger med hensyn til hvilken type kompetanse som etterspørres. Det er opp til bedriften å definere hvilken faglig bakgrunn og hvilke personer som er mest egnet til å gjennomføre prosjektet i utplasseringsperioden. For det er viktig at rekrutteringen skjer på bedriftenes premisser. Bare på den måten vil entusiasme og aksept for å investere i ny kunnskap etableres. Det er nemlig programmets uttalte mål at bedriftene selv ansetter en person med høyere utdanning etter at utplasseringsåret er omme.

Departementet har også satset betydelig på at videregående skole skal være en viktig kunnskapsleverandør for det lokale næringsliv. Sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gjennomførte vi for noen tilbake RESULT-forsøket, hvor det ble gitt støtte til etableringen av ressurssentra ved 14 videregående skoler. Erfaringene var såpass gode at vi sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1994 satte av i alt 10 mill. kr. til ressursentersatsing. Fra og med 1995 har Kommunal- og arbeidsdepartementet på sitt budsjett en ordning som heter "Regionale programmer for næringsutvikling" - kap. 551, hvor fylkeskommunene kan foreslå og prioritere bruk av midler til ressurssentersatsing. Ordningen gjelder bare innenfor det geografiske virkeområdet for regionalpolitiske virkemidler. Jeg har og lyst til å nevne at under denne ordningen kan prosjekt rettet mot ungdom og kvinner få støtte inntil 75% av kapitalbehovet mot normalt 50%.

Ressurssentervirksomheten fyller en viktig plass innenfor kompetansesatsingen. Evaluering av ulike teknologispredningsprogram har vist at mange bedrifter har bruk for basiskunnskap. Eksempler på slike områder er produksjon, salg og markedsføring, økonomistyring og ledelse.

I forhold til noen av disse behovene kan videregående skole spille en viktig rolle i og med tilbudene som finnes innen både allmenne, økonomiske og yrkesrettede fag.

Ressurssentrene har en svært desentralisert lokalisering, og kan derfor lett lage lokalt tilpassede opplæringstilbud. Det er flere ressurssentre som arbeider målrettet mot behovene i den lokale industrien.

Skolen er m.a.o. en viktig aktør i det lokale næringsutviklingsarbeidet. Kommunene har selvfølgelig også en svært sentral rolle. Kommunene har i dag som regel en mer aktiv og bevisst næringspolitikk enn tidligere.

Gjennom departementets ordning med tildeling av kommunale næringsfond har vi bidratt til å sette næringsutvikling på dagsorden i mange distriktskommuner. Ved at vi stiller krav til at kommunene må ha utarbeidet strategisk næringsplan, som skal inneholde strategier og tiltak rettet mot ungdom og kvinner, er vi med på å understøtte lokale plan- og samarbeidsprosesser. Samarbeidsprosesser der kommune og næringsliv spiller på lag.

En annen viktig ordning på departementets budsjett er Etablererstipend-ordningen. Denne ordningen er landsdekkende. Etablererstipendordningen gir potensielle etablerere muligheter for å starte egen virksomhet. Ordningen ble evaluert i 1994, og evalueringen viser at halvparten av stipendiatene fra 1989-90 har etablert egen virksomhet som de fremdeles driver. Vi kan derfor fastslå at ordningen fungerer bra.

I sentrum for en hver etablering står entreprenøren. Likevel er det en tendens til at vi retter svært mye oppmerksomhet på "pengefaktorens" betydning som utviklingsfaktor for etablering. Jeg tror vi i større grad må sette fokus på "personfaktoren". Mennesket -etablereren må alltid ses på som det viktigste virkemiddelet og den avgjørende drivkraften i den samfunnsmessige innsats, for å skape bedrifter og arbeidsplasser.

Men, i tillegg til etablereren selv har offentlig sektor en svært viktig rolle når det gjelder å fremme etablering og nyskaping. Og derfor har vi i Kommunal - og arbeidsdepartementet, i tillegg til de finansielle virkemidlene, satset på å forbedre den offentlige tilretteleggingen for nyetableringer. Vi har gjennomført flere prosjekter med dette mål for øyet, blant annet prosjektet "Etablering og nyskaping - strategi for regional utvikling", hvor Sogn og Fjordane har vært ett av samarbeidsfylkene.

I fjor høst ivekersatte vi en landsomfattende kampanje - "Etableringer gir vekst for alle". Kampanjen i sin opprinnelige form ble avsluttet ved årsskiftet, men den følges opp gjennom 1997. Målet med kampanjen er å sette etablerersaken på dagsorden. Vi ønsker at kommunene skal gi nyetableringer høyere prioritet i næringsarbeidet. For det andre ønsker vi at kommunene skal øke servicenivået overfor nyetablererne. Ikke fordi de er viktigere enn det øvrige næringslivet, men fordi de ofte ikke får den oppmerksomhet de fortjener.

Kampanjen er rettet mot både politikerne og administrasjonen i kommunene. Kommunene med sin nærhet til nyetablereren og småbedriftslederen er i en nøkkelrolle når det gjelder å utløse entreprenørskap i lokalsamfunnet.

I forbindelse med kampanjen har vi blant annet gitt ut en veileder i brukerundersøkelser, samt to faghefter. To nye faghefter er under produksjon. Den ene av disse gir eksempler på tiltak komunnene kan gjøre, alene eller sammen med andre, for å stimulere til nyskaping og nyetablering. Ett av tiltakene vi viser til i dette heftet er nettopp Distriktsaktiv skole.

5. Avslutning

For å oppsummere. Vi står foran store utfordringer for å styrke norsk sysselsetting og velferd framover. Næringslivet er avhengig av kunnskap og kompetent arbeidskraft for å være konkurransedyktig. Et konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for verdiskapning og trygge arbeidsplasser. Vi er også avhengig av å legge forholdene til rette for entreprenørskap og nyetablerere som grunnlag for nye vekstkraftige bedrifter. Vi i Kommunal- og arbeids- departementet skal gjøre vårt for å legge til rette for dette.

Men staten er bare en av flere viktige aktører i dette arbeidet. Det påhviler således lokale og regionale myndigheter et vesentlig ansvar når det gjelder å bidra til nyskaping og nyetableringer. Statens oppgave vil i første rekke være å legge til rette for utvikling og sørge for gode rammebetingelser og infrastruktur. Å drive fram næringsutvikling må imidlertid skje lokalt.

Ikke minst de som er i direkte kontakt med potensielle etablerere har viktige oppgaver. Kommunenes lokale utviklingsarbeid for å stimulere til nyskaping og etablering og deres rolle som serviceorgan for etablerere er svært viktig. Men kommunene er også avhengig av samspill med andre aktører. Entreprenørskap og nyskaping er avhengig av kunnskap, holdninger og motivasjon. Holdninger og motivasjon skapes ofte i unge år. Skolen har derfor en svært viktig oppgave i å bidra til å skape holdninger og motivasjon for entreprenørskap og evne og vilje til å ta mer ansvar for å skape egen arbeidsplass.

Distriktsaktiv skole er godt eksempel på hvordan skolen kan bidra til å legge grunnlaget for fremtidig sysselsetting og velferd. Distriktsaktiv skole er ikke bare et viktig skoleutviklingstiltak, men også et viktig bidrag til det lokale næringsutviklingsarbeid. Jeg håper engasjementet som ligger bak Distriktsaktiv skole vil fortsette og ønsker lykke alle som jobber med tiltaket lykke til videre!