Pressemelding

Nr. 18/97
07.03.1997

Politisk rådgiver Nita Kapoor, tlf. 22 24 78 04

Kulturpolitisk satsing fram mot tusenårsskiftet og 2005

Regjeringen vil satse på en vitalisering av kultursektoren i neste fireårsperiode og fram mot jubileumsåret 2005, fastslo kulturminister Turid Birkeland i Bergen fredag. Stikkord er signalprosjekter i distriktene, styrking av nøkkelinstitusjoner og bedre kulturformidling, sa statsråden da hun orienterte om Regjeringens langtidsprogram for 1998 -2001.

Regjeringen vil velge ut lokale signalprosjekter rundt om i landet for å styrke kulturengasjementet, livslang læring og fysisk aktivitet, framholdt Birkeland, og la til at det hvert år vil bli satset på et knippe utvalgte steder.

Statsråd Birkeland understreket at utbygging av Kulturnett Norge forutsetter at landet har nøkkelinstitusjoner som kan fungere som ressurs- og kompetansesentre for hele nasjonen. Norge mangler et tidsmessig bygg for opera/musikkteater. Regjeringen vil derfor påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer, sa Birkeland.

Innsatsen for å etablere en prosess fram mot år 2005 for vitalisering av kultursektoren gir signaler om en ny og markert kulturpolitikk. Det vil være en forutsetning at kommunene deltar aktivt i denne prosessen. Det vil også være viktig at det arbeides og legges til rette for å utløse midler fra andre kilder - bedrifter, organisasjoner og private - slik at det oppnås et felles kulturpolitisk løft.

Regjeringen vil satse særlig på fire områder

• Barn og unge bør i større grad gis rom for skapende utvikling.
• Det flerkulturelle Norge: Mennesker med innvandrerbakgrunn må ha mulighet til å utvikle egen kulturelle identitet, bidra til nyskaping og være likeverdige deltakere i kulturinstitusjonene.
• Formidling av kunnskap, informasjon og kultur er nøkkelen til økt deltakelse og egenutvikling. Nye medier og informasjonsteknologi vil prege samhandling og kulturelle ytringsformer, og påvirke etablerte institusjoner.
• Møtesteder er nødvendig for å motvirke økende privatisering og ensomhet. Vårt felles rom må sikres høy bruks-, miljømessig og estetisk kvalitet.

De nasjonale kulturinstitusjonene må trekkes med i en slik vitalisering av kulturlivet. Det samme gjelder teatre, orkestre, museer og riksanlegg o.l. som staten sammen med kommuner og fylkeskommuner bidrar til å finansiere.

De tre riksinstitusjonene - Riksutstillinger, Rikskonserter og Riksteatret - har en viktig rolle som formidlere og forvaltere av kompetanse. Formidlingen av kunst- og kulturtilbudene, særlig for barn og unge, må styrkes. De tre R-ene må videreutvikles slik at de sammen med lokale aktører kan skape regionale og lokale arenaer. Det legges opp til å overdra mer ansvar til lokale aktører.

Informasjonssystemer i kultur- og kunnskapssektoren vil bli samordnet og videreutviklet i "Kulturnett Norge". Her vil bibliotek, arkiv, museer og utdannings- og forskningsinstitusjoner bli knyttet sammen. Nasjonalbiblioteket skal være et sentralt knutepunkt i et slikt nettverk. IT gir folkebibliotekene nye muligheter til å fungere som lokalsamfunnets informasjonsbanker. Det bør bygges ut et nasjonalt nettverk bestående av musikk-, kultur- og kunstskoler. Et nytt kultur- og kompetansesenter skal være et sentralt knutepunkt i et slikt nettverk.

Mediene

Regjeringen slår fast at ytringsfrihet er grunnlaget for et demokratisk samfunn. Hovedutfordringen framover vil være å sikre mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og å gi allmennkringkastingen og pressen stabile rammevilkår og mulighet til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet.

Regjeringen mener at myndighetene bør være varsomme med å iverksette tiltak som direkte eller indirekte påvirker innholdet i mediene. Det er likevel viktig å sette grenser for framvisning av vold og pornografi. Tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene vil bli videreført.

Regjeringen vil legge forholdene til rette for at barn og unge sikres grunnleggende kunnskap om de nye informasjonskanalene.

Idrett og friluftsliv

Idrett for alle skal ligge til grunn for Regjeringens idrettspolitikk. Det er en viktig oppgave å aktivisere barn, unge og grupper med liten tilknytning til det tradisjonelle idretts- og friluftsliv. Regjeringen tar sikte på å fullføre arbeidet med nasjonalanlegg for enkelte utvalgte idrettsgrener.

Regjeringen ønsker å styrke mulighetene for et aktivt og miljøvennlig friluftsliv og videreføre friluftstradisjoner i det brede lag av befolkningen.

Regjeringen vil styrke allmennhetens rett til fri ferdsel og opphold i utmark. Det bør gis klare lovhjemler for friluftsformål på privateid utmark.

De frivillige organisasjonene

Det blir lagt opp til et nært samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene både nasjonalt og lokalt for å utløse egenaktivitet og frivillig innsats.

Regjeringen vil utrede og endre skatte- og avgiftsreglene for allmennyttige organisasjoner. Målet er å skape bedre vilkår for inntektsskapning og lønnet arbeid (f.eks. trenere, instruktører, dirigenter o.l.) i frivillige organisasjoner. Et utvidet skatte- og avgiftsfritak vil gi frivillige organisasjoner større muligheter til å drive sin virksomhet på lokalt nivå.

Regjeringen legger opp til at deler av overskuddet fra FLAX de neste årene skal tilfalle frivillige organisasjoner som arbeider for barn og unge på lokalt plan. Det er grasrot-aktivitetene som skal støttes: knøttelagene, skolemusikkorpsene og den lokale kulturen. Forslaget vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 1998. Da vil det også bli redegjort for hvilke organisasjoner som vil bli gitt støtte.