Rapport fra undersøkelsen om egenbetaling i grunnskolen

Forord

På bakgrunn av en interpellasjonsdebatt i Stortinget våren 1997 ble departementet bedt om å foreta en kartlegging av egenbetaling i grunnskolen. Opplysninger fra kommunene ble innhentet gjennom statens utdanningskontorer.

Undersøkelsen som ble gjennomført for skoleåret 1996-97, omfatter alle kommunale grunnskoler i landet. Undersøkelsen ble avgrenset til å gjelde de oppgaver som er knyttet til (1)obligatorisk grunnskoleopplæring og foreldrenes egenbetaling til dette formål. Innsats og eventuelle bidrag fra foreldre til forbedring av skolelokaler og inneklima, inngår ikke i undersøkelsen.

Fra kommunene ble det innhentet opplysninger om egenbetaling fra foreldre til lærebøker, skrive-, kladde- og tegnesaker, utstyr sløyd, tekstil og heimkunnskap, IT-utstyr, ekskursjoner, leirskole og andre formål. Departementet har bearbeidet en del av talloppgavene, for å kunne sammenligne kommuner, og for å lage beregninger på nasjonalt nivå.

Regnearkene som er bearbeidet følger rapporten som vedlegg og viser en oversikt over alle kommuner i landet.

I tillegg til utfylling av spørreskjemaet, ble kommunene bedt om å legge ved en kort oppsummering av eventuelle kommentarer fra skolene og en orientering om kommunal praksis på området. Departementet har ikke bearbeidet disse kommentarene ytterligere. Kommunenes regneark, kommentarer og andre orienteringer er tilgjengelig hos statens utdanningskontor i det enkelte fylke.

Oslo, desember 1997.

Innhold

• 1. Bakgrunn og formål med undersøkelsen
  • 1.1 Grunnskolelovens bestemmelser og interpellasjonsdebatten 21. januar 1997
• 2. Metode og innhold
  • 2.1 Gjennomføring
  • 2.2 Innhold
• 3. Resultater
  • 3.1 Datakvalitet
  • 3.2 Resultatoversikter
    • 3.2.1 Lærebøker
    • 3.2.2 Skrive-, kladde- og tegnesaker
    • 3.2.3 Utstyr til sløydpreget og tekstilpreget forming, heimkunnskap m.m.
    • 3.2.4 IT-utstyr
    • 3.2.5 Ekskursjoner
    • 3.2.6 Leirskole
    • 3.2.7 Andre formål
  • 3.3 Samlet vurdering
  • 3.4 Oppfølging
• 4. Vedlegg
  • 4.1 Skoleskjema (skjema 1)
  • 4.2 Kommuneskjema (skjema 2)
  • 4.3 Tabeller

1. Bakgrunn og formål med undersøkelsen

1.1 Grunnskolelovens bestemmelser og interpellasjonsdebatten 21. januar 1997

Bakgrunnen for at departementet iverksatte undersøkelsen om egenbetaling i grunnskolen var en interpellasjon i Stortinget til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, hvor interpellanten stilte spørsmålet om “det er grunn til å tro at grunnskolen ikke lenger er uten egenbetaling”.

I interpellasjonsdebatten 21. januar 1997 besluttet Stortinget å oversende Regjeringen følgende forslag uten realitetsvotering: “Det henstilles til Regjeringa å kartlegge omfanget av egenbetaling i grunnskolen, og komme tilbake med en vurdering av omfanget, og forslag til tiltak for å motvirke at egenbetaling skal forekomme”. På bakgrunn av dette iverksatte departementet en spørreundersøkelse som omfatter alle kommuner i landet og hvor hensikten var å kartlegge omfanget av egenbetaling i grunnskolen.

Grunnskoleloven slår fast at opplæring i grunnskolen er et kommunalt ansvar, og at denne opplæringen er gratis for alle som har rett til grunnskoleopplæring (§ 37 nr. 4). Det sies videre at kommunen skal sørge for at skolene har det inventar og de læremidler som er nødvendig (§ 10 nr. 2) og at elevene skal holdes med lære- og lesebøker, skrive- og tegnesaker og annet undervisningsmateriell (§ 10 nr. 3). Intensjonen med disse bestemmelsene er bl.a. å sikre et likeverdig skoletilbud - uavhengig av geografi og sosial tilhørighet. Dette er sentralt i forhold til prinsippet om enhetsskolen. Loven gjør det derav klart at foreldre ikke kan pålegges å bidra med ytelser (penger eller arbeidsinnsats) til investering i eller drift av obligatorisk grunnskoleopplæring.

Det er imidlertid ikke noe i grunnskoleloven som hindrer frivillige ytelser fra foreldre, men grensen mellom pålagte og frivillige foreldreytelser kan være flytende. Noen former for foreldreytelser kan f.eks. bidra til at kommunen ikke følger opp sitt ansvar i henhold til lover og forskrifter (jf statsrådens innlegg i interpellasjonsdebatten), eller at foreldre med sterk interesse i skolens kvalitet føler seg presset til å rette opp kommunale forsømmelser ved egeninnsats eller egenbetaling. Videre kan frivillige ytelser gi uønskede forskjeller i grunnskoleopplæringen. Dette må veies opp mot betydningen av foreldreengasjement i skolen.

I statsrådens innlegg under interpellasjonsdebatten 21. januar 1997 ble det understreket at

de motstridende hensynene på dette området ikke kan løses fullt ut ved hjelp av statlige reguleringer, men at Regjeringen har et sett av virkemidler til disposisjon for å realisere det overordnede målet om en enhetsskole, og at de statlige utdanningskontorene har en tilsyns- og kontrollfunksjon som skal sikre at gjeldende regelverk blir fulgt.

2. Metode og innhold

2.1 Gjennomføring

Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde foreldrenes egenbetaling og omfatter dermed ikke spesifiserte ytelser i form av dugnadsinnsats m.m. Kommunene har likevel fått anledning til å oppgi slike bidrag i skjemaet for undersøkelsen (under punktet “andre”). Videre omfatter den kun oppgaver knyttet til obligatorisk grunnskoleopplæring og utelukker eventuelle bidrag til forbedringer av skolelokaler og inneklima.

Undersøkelsen omfatter alle kommunale grunnskoler i landet og dekker skoleåret 1996-97. Spørreskjema ble utarbeidet både for skolene og kommunene. Skjemaene ble sendt kommunene gjennom statens utdanningskontorer. Skoleskjemaene ble oppsummert av kommunene i et eget kommuneskjema og sendt utdanningskontorene. Skoleskjemaene samt oppsummering av kommentarer i disse fulgte også vedlagt. Utdanningskontorene har registrert de ferdig utfylte skjemaene elektronisk og sendt disse videre til departementet.

2.2 Innhold

Med den avgrensning som er nevnt, gir undersøkelsen opplysninger om omfanget av egenbetaling fordelt på følgende formål:

1. Lærebøker
2. Skrive-, kladde- og tegnesaker
3. Utstyr sløyd, tekstil og heimkunnskap
4. IT-utstyr
5. Ekskursjoner
6. Leirskole
7. Andre formål

Kommunene ble bedt om å oppgi antall skoler som tar/ikke tar betaling for de spesifiserte formålene samt totalbeløp for hver kommune for de nevnte formålene. I tillegg til utfylling av skjemaet ble kommunene bedt om å legge ved en kort oppsummering av eventuelle kommentarer fra skolene og en redegjørelse for kommunal praksis på området som f.eks. vedtak i kommunestyret.

3. Resultater

3.1 Datakvalitet

Svarprosenten er meget høy (97,2% av kommunene) slik at spørsmål om utvalgsskjevhet er irrelevant. Påliteligheten av undersøkelsen svekkes imidlertid av følgende skåringsfeil:

1. Mange kommuner har oppgitt betaling pr. elev. Dette er korrigert fra departementets side ved å multiplisere dette beløpet med antall elever i kommunen (ifølge GSI for skoleåret 1996-97). En slik retting kan gi et galt bilde, siden det ikke alltid er klart hva de aktuelle kommunene baserer sine beløp på (alle skolene eller noen skoler).
2. For kommuner hvor det er oppgitt betaling pr. elev ved noen av kommunens skoler, har departementet forutsatt likt elevtall ved alle skoler i kommunen og multiplisert beløpet pr. elev med antall skoler som tar betaling i kommunen.
3. Mange kommuner har oppgitt spennvidden eller maksimums- og minimumsbeløpene for egenbetaling, noe som er løst ved å konvertere disse til totalbeløp. Denne framgangsmåten vil ikke kunne gi et fullgodt bilde, siden man ikke har opplysninger om frekvensfordelingen (mange høye eller mange lave beløp).
4. I en del tilfeller svarer ikke summen av skoler som tar og ikke tar egenbetaling til summen av skoler totalt.
5. Flere kommuner oppgir andelen skoler med egenbetaling, men gir ikke samlet betaling. Mange gir cirkabeløp eller maksimumsbeløp (“inntil 5000 kroner”). I det sistnevnte tilfellet har departementet multiplisert det oppgitte beløpet med antall elever, noe som samlet gir en høy egenbetaling.
6. Et par av utdanningskontorene melder at det har vært vanskelig å få inn svar fra kommunene pga. ferie (og frister). Derfor har man måttet stipulere en del beløp.

I noen tilfeller tyder merknadene fra kommunene på at de spesifiserte formålene er tolket på bestemte måter: Noen kommuner har unnlatt å føre teaterbilletter m.m. i forbindelse med ekskursjoner under “ekskursjon”. Totalt sett er imidlertid ikke skåringsfeilene og tolkningsulikhetene så store at undersøkelsens pålitelighet svekkes på en avgjørende måte.

3.2 Resultatoversikter

I tabellene som følger vedlagt oppgis først antall kommuner med og uten skoler som tar egenbetaling, dernest det totale antall grunnskoler med og uten egenbetaling. Videre viser tabellene samlet beløp for skoler med egenbetaling, samt laveste og høyeste beløp pr. kommune. Beløpene er også oppgitt pr. elev. Tabelloversikten viser tall for hvert formål (lærebøker, skrive-, kladde- og tegnesaker osv.).

3.2.1 Lærebøker

Tabell 1.1 Antall kommuner og antall skoler med og uten egenbetaling for lærebøker.

Tabell 1.2 Beløp til egenbetaling for lærebøker. Totalbeløp på landsbasis og minimums-/maksimumsbeløp i kommuner med egenbetaling.

Det framgår av tabell 1.1 at få kommuner har skoler med egenbetaling for lærebøker (9%) og at andelen grunnskoler som tar slik egenbetaling er lav (2% eller 48 av 3 083 skoler ble oppgitt i skjemaet). Av 38 kommuner som har svart at de tar egenbetaling, har 3 kommuner ikke oppgitt beløp.

Tabell 1.2 viser at det samlede beløp til egenbetaling er 467 000 kroner eller 63 kroner i gjennomsnitt pr. elev i de skoler hvor egenbetaling skjer. Spredningen mellom kommuner med innslag av egenbetaling er fra 2 til 331 kroner pr. elev.

3.2.2 Skrive-, kladde- og tegnesaker

Tabell 2.1 Antall kommuner og antall skoler med og uten egenbetaling for skrive-, kladde- og tegnesaker.

Tabell 2.2 Beløp til egenbetaling for skrive-, kladde- og tegnesaker. Totalbeløp på landsbasis og minimums-/maksimumsbeløp i kommuner med egenbetaling.

Tabell 2.1 viser at 15% av kommunene har skoler med egenbetaling for skrive-, kladde- og tegnesaker, inkludert 2 kommuner som ikke har oppgitt beløp. Andelen grunnskoler som tar slik egenbetaling er lav (4% eller 117 av 3 081 skoler ble oppgitt i skjemaet).

Av tabell 2.2 framgår det at det samlede beløp til egenbetaling er 933 000 kroner eller 69 kroner i gjennomsnitt pr. elev i de skoler hvor egenbetaling skjer. Spredningen mellom kommuner med innslag av egenbetaling er fra 1 til 1 311 kroner pr. elev.

3.2.3 Utstyr til sløydpreget og tekstilpreget forming, heimkunnskap m.m.

(Formingsmateriell, garn m.m.)

Tabell 3.1 Antall kommuner og antall skoler med og uten egenbetaling for formingsmateriell m.m.

Tabell 3.2 Beløp til egenbetaling for formingsmateriell m.m.. Totalbeløp på landsbasis og minimums-/maksimumsbeløp i kommuner med egenbetaling.

Tabell 3.1 viser at 18% av kommunene har skoler med egenbetaling for formingsmateriell m.m., inkludert 13 kommuner som ikke har oppgitt beløp. Andelen grunnskoler som tar slik egenbetaling er lav (4% eller 137 av 3 082 skoler ble oppgitt i skjemaet).

Av tabell 3.2 framgår det også at det samlede beløp til egenbetaling er 427 000 kroner eller 27 kroner i gjennomsnitt pr. elev i de skoler hvor egenbetaling skjer. For kommuner med innslag av egenbetaling er spredningen fra 1 til 149 kroner pr. elev.

3.2.4 IT-utstyr

(PC, programvare, disketter o.l.)

Tabell 4.1 Antall kommuner og antall skoler med og uten egenbetaling for IT-utstyr.

Tabell 4.2 Beløp til egenbetaling for IT-utstyr. Totalbeløp på landsbasis og minimums-/maksimumsbeløp i kommuner med egenbetaling.

I følge tabell 4.1 er det kun 3% av kommunene som har skoler med egenbetaling for IT-utstyr, inkludert 5 kommuner som ikke har oppgitt samlet betaling for kommunen. Også andelen grunnskoler som tar slik egenbetaling er lav (1% eller 31 av 3 084 skoler ble oppgitt i skjemaet).

Av tabell 4.2 framgår det at det samlede beløp til egenbetaling er 64 000 kroner eller 46 kroner i gjennomsnitt pr. elev i de skoler hvor egenbetaling skjer. Spredningen mellom kommuner med innslag av egenbetaling for IT-utstyr er fra 9 til 182 kroner pr. elev.

3.2.5 Ekskursjoner

(Reiseutgifter, inngangsbilletter o.l. i forbindelse med museums-, kino-, teaterbesøk m.m.)

Tabell 5.1 Antall kommuner og antall skoler med og uten egenbetaling for ekskursjoner.

Tabell 5.2 Beløp til egenbetaling for ekskursjoner. Totalbeløp på landsbasis og minimums-/maksimumsbeløp i kommuner med egenbetaling.

Tabell 5.1 viser at 81% av kommunene har skoler som tar egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner, inkludert 23 kommuner som har oppgitt å ta egenbetaling, men som ikke har oppgitt beløp. Andelen grunnskoler som tar slik egenbetaling er også høy (73% eller 2 252 av 3 069 skoler ble oppgitt i skjemaet).

Av tabell 5.2 framgår det at det samlede beløp til egenbetaling er 30 960 000 kroner eller 83 kroner i gjennomsnitt pr. elev i de skoler hvor egenbetaling skjer. Spredningen mellom kommuner med innslag av egenbetaling for ekskursjoner er fra 1 til 515 kroner pr. elev. I en del tilfeller nevnes det at elevene sparer til bestemte ekskursjonsformål.

Det er rimelig å anta at andelene med skoler og kommuner som tar egenbetaling, er noe høyere enn det som framgår av tabell 5.1, siden man i undersøkelsen ikke har skilt ut skoler eller kommuner som ikke har hatt ekskursjonstilbud i skoleåret 1996-97. Ideelt sett burde andelen mellom skoler/kommuner med og uten egenbetaling vært beregnet på basis av de enhetene som har slike tilbud i det aktuelle tidsrommet.

3.2.6 Leirskole

(Reise- og oppholdsutgifter m.m.)

Tabell 6.1 Antall kommuner og antall skoler med og uten egenbetaling for leirskole.

Tabell 6.2 Beløp til egenbetaling for leirskole. Totalbeløp på landsbasis og minimums-/maksimumsbeløp i kommuner med egenbetaling.

Tabell 6.1 viser at hele 84% av kommunene har skoler som tar egenbetaling i forbindelse med leirskole, inkludert 26 skoler som har oppgitt at de tar betaling men ikke har oppgitt samlet betaling for kommunen. Andelen grunnskoler som tar slik egenbetaling er høy (66% eller 1 977 skoler av 3 009 skoler).

Av tabell 6.2 framgår det at det samlede beløp til egenbetaling er 48 191 000 kroner eller 177 kroner i gjennomsnitt pr. elev i de skoler hvor egenbetaling skjer. Variasjonen mellom kommuner med innslag av egenbetaling for leirskole er fra 1 til 1 233 kroner i gjennomsnittberegning pr. elev.

I kommentarene fra kommunene framgår det at det er store ulikheter i hva som dekkes ved et leirskoleopplegg og beløp oppgitt pr elev ligger mellom 200 og 1 650 kroner.

I likhet med utgiftene til ekskursjon er sannsynligvis andelene med skoler og kommuner som tar egenbetaling til leirskoler, noe høyere enn det som framgår av tabell 6.1, siden man i undersøkelsen ikke har skilt ut skoler eller kommuner som ikke har hatt leirskoletilbud i skoleåret 1996-97. 50 kommuner har oppgitt at de ikke tar egenbetaling i forbindelse med leirskoleopphold.

3.2.7 Andre formål

Tabell 7.1 Antall kommuner og antall skoler med og uten egenbetaling til andre formål.

Tabell 7.2 Beløp til egenbetaling for andre formål. Totalbeløp på landsbasis og minimums-/maksimumsbeløp i kommuner med egenbetaling.

Tabell 7.1 viser at en god del kommuner og skoler tar betaling for andre formål, men de fleste oppgir at de ikke tar betaling (52% av kommunene og 73% av skolene).

Av tabell 7.2 framgår det at det samlede beløp til egenbetaling er 11 941 000 kroner eller 140 kroner pr. elev i de skoler hvor egenbetaling skjer. Egenbetalingen til andre formål varierer mellom 1 og 2 251 kroner i gjennomsnittsberegning pr. elev.

I likhet med utgiftene til de foregående temaene (ekskursjoner og leirskoler) kunne man ha skilt ut de kommunene som ikke har tilbud som kan rubriseres under “andre formål”.

Av bidrag til andre formål er det verdt å merke at en del kommuner har oppgitt at elevene betaler en egenandel til mopedopplæring/mopedførerbevis. Egenandel som er oppgitt varierer fra 250 til 1 200 kroner pr. elev. Det er ikke undersøkt om kommunene gir gratis mopedopplæring i skolen.

3.3 Samlet vurdering

Undersøkelsen viser at innenfor områdene 1 - 4, dvs. lærebøker, skrive-, kladde og tegnesaker, utstyr til sløyd, tekstil og heimkunnskap og IT-utstyr, oppgir over 80% av kommunene og over 95% av skolene at egenbetaling ikke forekommer. Størst innslag av egenbetaling er det innenfor området skrive-, kladde- og tegnesaker samt området sløyd, tekstil og heimkunnskap. Egenbetaling for IT-utstyr er lavest.

Beløpene pr. elev varierer rimelig nok mellom kommuner og skoler. I snitt er beløpene for egenbetaling på de nevnte 4 områdene pr. elev: 63 kroner (lærebøker), 69 kroner (skrivemateriell m.m.), 27 kroner (formingsmateriell) og 46 kroner (IT-utstyr).

På områdene ekskursjoner og leirskole skjer det en betydelig egenbetaling - med over 80% av kommunene og over 60% av skolene som har slik praksis. Det er et stort spenn i beløpet på egenbetaling mellom kommuner og skoler. I snitt finner vi følgende egenbetaling pr. elev: 83 kroner (ekskursjoner) og 177 kroner (leirskole).

Under pkt. 7 i undersøkelsen, andre formål, som f. eks. mopedopplæring og sosiale arrangementer, er det et betydelig innslag av egenbetaling, selv om det er mindre enn for de to foregående områdene. 48% av kommunene og 27% av skolene tar egenbetaling for “andre formål”. Forskjellene mellom laveste og høyeste egetbidrag er stor for dette formålet og i snitt 140 kroner pr. elev.

3.4 Oppfølging

Bestemmelsene om gratis grunnskoleopplæring følges opp gjennom tilsyn fra Statens utdanningskontor. Utdanningskontorene må føre tilsyn med at all obligatorisk grunnskoleopplæring er gratis, jf. grunnskoleloven § 37 og at alle kommuner følger opp sin plikt etter grunnskoleloven § 10 til å “halde elevane med lære- og lesebøker, skrive- og teiknesaker og anna undervisningsmateriell”. Alle skoler skal ha det utstyr som er nødvendig for å oppfylle de kravene læreplanen setter til opplæringen, jf. også § 10.

4. Vedlegg

4.1 Skoleskjema (skjema 1)

SKJEMA FOR KARTLEGGING AV FORELDREBETALING I GRUNNSKOLEN SKOLEÅRET 1996-97

Skolens navn:.....................................................Adresse:...............................................................................

Kommunens navn:.............................................Fylke: ...............................................................................

Skjemaet skal besvares av den enkelte skole. Skjemaet gir en fordeling av eventuell foreldrebetaling på ulike formål.

Foreldrebetaling fordelt på ulike formål.

Gi eventuelle kommentarer til punktene i skjemaet her:

4.2 Kommuneskjema (skjema 2)

SKJEMA FOR KARTLEGGING AV FORELDREBETALING I GRUNNSKOLEN SKOLEÅRET 1996-97

Kommunens navn:..............................................Antall grunnskoler i kommunen:......................................

Kommunenr.:.....................................................Fylke ...............................................................................

Skjemaet skal være en sammenfatning av skoleskjemaene for kartlegging av foreldrebetaling. Det gir en fordeling av eventuell foreldrebetaling på ulike formål. Kommuneskjemaene skal vise antall skoler som oppgir at de tar betaling fra foreldre.

Som vedlegg bes kommunen om å legge ved følgende kommentarer:

1. Kort oppsummering av eventuelle kommentarer fra de enkelte skolene.
2. En redegjørelse for den kommunale praksis på området, f.eks. vedtak i kommunestyret.

Foreldrebetaling fordelt på formål.

4.3 Tabeller

• linkdoc014005-990635#docØstfold, Akershus, Oslo, Oppland, Hedmark
• linkdoc014005-990636#docBuskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder
• linkdoc014005-990637#docHordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag
• linkdoc014005-990638#docNord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark

NB! Disse tabellene er ganske store (70-90 kB hver), og det kan ta litt tid å laste dem ned.

Tabellene gir opplysninger om omfanget av egenbetaling fordelt på følgende formål:

1. Lærebøker
2. Skrive-, kladde- og tegnesaker
3. Utstyr sløyd, tekstil og heimkunnskap
4. IT-utstyr
5. Ekskursjoner
6. Leirskole
7. Andre formål

(1) Siden det ikke er mulig å identifisere hvilke skoler som praktiserer egenbetaling, vil man ikke kunne få en oversikt over antallet elever som berøres av slike ordninger. For å få et grovt anslag over egenbetalingsbeløpet pr. elev, er det forutsatt at skoler med og uten egenbetaling er like store. Beløpet pr. elev gjenspeiler derfor andelen av skoler som har egenbetaling (på kommunenivå og på nasjonalt nivå).

(2) Siden det ikke er mulig å identifisere hvilke skoler som praktiserer egenbetaling, vil man ikke kunne få en oversikt over antallet elever som berøres av slike ordninger. For å få et grovt anslag over egenbetalingsbeløpet pr. elev, er det forutsatt at skoler med og uten egenbetaling er like store. Beløpet pr. elev gjenspeiler derfor andelen av skoler som har egenbetaling (på kommunenivå og på nasjonalt nivå).

(3) Siden det ikke er mulig å identifisere hvilke skoler som praktiserer egenbetaling, vil man ikke kunne få en oversikt over antallet elever som berøres av slike ordninger. For å få et grovt anslag over egenbetalingsbeløpet pr. elev, er det forutsatt at skoler med og uten egenbetaling er like store. Beløpet pr. elev gjenspeiler derfor andelen av skoler som har egenbetaling (på kommunenivå og på nasjonalt nivå).

(4) Siden det ikke er mulig å identifisere hvilke skoler som praktiserer egenbetaling, vil man ikke kunne få en oversikt over antallet elever som berøres av slike ordninger. For å få et grovt anslag over egenbetalingsbeløpet pr. elev, er det forutsatt at skoler med og uten egenbetaling er like store. Beløpet pr. elev gjenspeiler derfor andelen av skoler som har egenbetaling (på kommunenivå og på nasjonalt nivå).

(5) Siden det ikke er mulig å identifisere hvilke skoler som praktiserer egenbetaling, vil man ikke kunne få en oversikt over antallet elever som berøres av slike ordninger. For å få et grovt anslag over egenbetalingsbeløpet pr. elev, er det forutsatt at skoler med og uten egenbetaling er like store. Beløpet pr. elev gjenspeiler derfor andelen av skoler som har egenbetaling (på kommunenivå og på nasjonalt nivå).

(6) Siden det ikke er mulig å identifisere hvilke skoler som praktiserer egenbetaling, vil man ikke kunne få en oversikt over antallet elever som berøres av slike ordninger. For å få et grovt anslag over egenbetalingsbeløpet pr. elev, er det forutsatt at skoler med og uten egenbetaling er like store. Beløpet pr. elev gjenspeiler derfor andelen av skoler som har egenbetaling (på kommunenivå og på nasjonalt nivå).

(7) Siden det ikke er mulig å identifisere hvilke skoler som praktiserer egenbetaling, vil man ikke kunne få en oversikt over antallet elever som berøres av slike ordninger. For å få et grovt anslag over egenbetalingsbeløpet pr. elev, er det forutsatt at skoler med og uten egenbetaling er like store. Beløpet pr. elev gjenspeiler derfor andelen av skoler som har egenbetaling (på kommunenivå og på nasjonalt nivå).