Munnleg spørjetime

Spørsmål om fagopplæring og lærlingordninga

I spontanspørjetimen onsdag 4. november stilte representantne Marit Nybakk (A) følgjande spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Reidar Sandal:

Aftenposten melder i dag om en akutt mangel på kvalifiserte fagarbeidere. Reform 94 ble innført nettopp for å sikre landet flere fagarbeidere, og Reform 94 sendte nå i høst det første kullet med elever ut i lære. Nå er det imidlertid slik at flere tusen yrkesfaglige elever ikke har fått lærlingplass. Statsråd Reidar Sandal er blitt kritisert for ikke å stå på nok for å sikre det antall plasser som det er behov for, for at vi skal få de nødvendige fagarbeidere og for at alle de som har begynt på yrkesfaglige linjer, skal få lærlingplass.

I salderingsproposisjonen foreslår Regjeringen 250 mill. kr mer til lærlingordningen for 1997 enn det som opprinnelig var planlagt. Hvordan vil departementet bruke disse pengene for å sikre at fagopplæringen faktisk blir styrket?

Statsråd Reidar Sandal : Det er riktig at spørsmålet om å skaffe nok fagarbeidarar har stått sentralt i den politiske debatten. Det var vel noko av grunnen til at eit fleirtal i Stortinget under den førebels budsjettbehandlinga vedtok at arbeidsgivaravgifta for lærlingar burde takast vekk. Regjeringa har ikkje gått inn for det, men har lagt opp til eit meir målretta tiltak som tar sikte på å inspirere bedrifter til å ta inn fleire lærlingar, og vi gjer det ved å auke lærlingtilskotet.

Som representanten Nybakk peika på, er det forslag om dette i salderingsproposisjonen. Forslaget frå Regjeringa går ut på at ein skal auke basistilskotet til alle bedrifter som tar inn lærlingar. Ein foreslår vidare eit opplegg som først og fremst stimulerer dei små og mellomstore bedriftene til å ta inn lærlingar. Ein tenkjer seg eit opplegg som først og fremst inspirerer bedrifter som ikkje før har tatt inn lærlingar, til å gjere det ved å auke tilskotet for dei og for dei som tar inn fleire lærlingar enn tidlegare.

Eg vil og få peike på at i salderingsproposisjonen foreslår Regjeringa å gi eit tilskot på inntil 500 000 kr til kvar fylkeskommune for å betre formidlingsarbeidet med sikte på å auke talet på lærlingar. Dette er ei veldig viktig sak for Regjeringa. Vi har skaffa mange nye lærlingplassar i år, faktisk 60 % fleire enn nokon gong før. Og viss vi skal få ei positiv gjennomføring av Reform 94, er det viktig at både styresmaktene, men ikkje minst partane i arbeidslivet, legg trykket til slik at talet på lærlingplassar kan bli det som målsettinga er.

Marit Nybakk (A): Jeg vil gripe fatt i det siste som statsråden sa. Jeg registrerte at statsråden da tar sikte på å gi bl.a. fylkeskommunene midler til å utvikle formidlingsarbeid når det gjelder lærlinger, altså fremme kontakt mellom de ulike instansene. Det er jo slik som statsråden sier, at det er flere instanser som har et ansvar for å sikre læreplasser og også hindre misforhold mellom tilbud og etterspørsel, sikre små fag bl.a., slik at man ikke får en mismatch. Det gjelder partene i arbeidslivet, det gjelder bedrifter, lokale skolemyndigheter og fylkeskommunen. Jeg vil gjerne spørre hvordan statsråden eventuelt kan sikre at vi får et økt samarbeid lokalt og også bedrede kontakt- og informasjonsnett mellom de ulike aktørene.

Jeg vil også spørre om det er slik at også kommunene her er å regne som nye bedrifter når det gjelder tilskuddsordning.

Statsråd Reidar Sandal : Når det gjeld formidlingsarbeidet som fylkeskommunane har ansvaret for, er det på mange vis krumtappen i dette systemet. Eg meiner avgjort at det forslaget som Regjeringa no har lagt fram, vil vere ein positiv stimulans for å få opp talet på lærlingar. Eg meiner at vi gjennom det opplegget som er skissert, kan få til eit betre samarbeid der alle partane som har eit ansvar, bør gå i tettare kontakt, og eg meiner faktisk at vi alt har tatt positive initiativ for å få det til. Vi starta faktisk frå departementet si side nokre få dagar etter at formidlingsperioden var ute ved månadsskiftet september - oktober ein god dialog med alle dei partane det gjeld, med sikte på å oppnå eit betre resultat neste år. Eg vil seie at no er utfordringa framfor alt hos partane til å komme med eit positivt ja.

Represnetanten Øystein Djupedal (SV) stilte følgjande tilleggsspørsmål:

-En kan jo bli forledet både av spørsmålstilleren og statsrådens svar til å tro at lærlingordningen er i orden, men jeg setter pris på at statsråden nå tar initiativ for at ting skal på plass. Men det er jo sånn at 6 000 ungdommer ikke har fått lærlingplasser i høst, og det er en dramatisk situasjon for de 6 000 elevene.

Jeg har også lagt merke til at statsråden nå har tenkt å ta nye initiativ for å skaffe lærlingplasser, ikke minst i små og mellomstore bedrifter og i offentlig sektor, og det er positivt. Men la meg da tillate meg å spørre statsråden: Komiteen og Stortinget har en rekke ganger gjennom en rekke ulike innstillinger og komiteflertall sagt at dette skal skje. Nå skjer det altså ett år etter at reformelevene skulle ut i lære. Mener ikke statsråden at det er lovlig sent etter at 6 000 nå har blitt eksperimentert bort og ikke kom ut i lære, når man nå tar de initiativ som SV og stortingsflertallet gjentatte ganger har tatt for å få lærlingplasser i offentlig sektor og i småbedriftene?

Statsråd Reidar Sandal : Eg er ueinig i den situasjonsframstillinga som representanten Djupedal gir uttrykk for. Frå Regjeringa og Arbeidarpartiet si side har vi satsa målbevisst og sterkt for at lærlingtalet skulle bli høgst mogleg og for å få til ei positiv gjennomføring av Reform 94. I all hovudsak har vi lykkast med det. Men vi har ikkje oppnådd eit høgt nok tal lærlingar inneverande år. Det tar vi vår del av ansvaret for, men hovudutfordringa ligg hos bedriftene som ikkje berre må teikne intensjonsavtalar, men og signere kontraktar og ta inn lærlingar.

Eg er ueinig i at vi har tatt initiativ seint. Det har vore ført ei offensiv linje. Eg vil faktisk seie til representanten Djupedal at Regjeringa er blitt kritisert for eit for høgt tempo i utdanningspolitikken og i reformpolitikken, så det er i grunnen den utfordringa vi slit med på det området.