Internasjonalisering i skolesektoren

Av ekspedisjonssjef Håkon Bjørnes, KUF

Holdt på Skolelederforum i Oppdal 23. sept. 1997

Innledning

Jeg vil starte dette innlegget med noen spørsmål, og det sentrale spørsmålet er selvsagt: «Hva vil det norske skoleverk med internasjonaliseringen?» altså hvorfor internasjonalisering? Det norske skoleverk vil mange ting på en gang, og også på dette spørsmålet er det mange svar. Jeg skal med departementet som observasjonspost forøke å gi noen svar og vil gjøre det ut fra tre spørreord i stedet for ett:

• Hva ?
• Hvorfor ?
• Hvordan ?

Internasjonalisering er ikke noe entydig begrep.

Noen ganger snakker vi om internasjonalisering i forbindelse med at vi ønsker å legge sterkere vekt på internasjonale eller globale hensyn som mål i det vi driver med. Eksempler på internasjonalisering i denne betydningen finner vi i læreplanene for skolen.

Andre ganger er det ikke snakk om mål, men om å konstatere en utvikling mot større internasjonal samhandling og avhengighet som vi må forholde oss til, enten vi vil eller ikke. Det gjelder internasjonaliseringstendenser som øket frihandel, vekst i multinasjonale selskaper, økt reisevirksomhet og

flytting over landegrensene, grenseoverskridende anvendelser av informasjonsteknologien osv. Internasjonaliseringen i økonomi og kommunikasjoner skaper igjen behov for nye strukturer i form av internasjonale organisasjoner og regelverk. Framveksten av slike internasjonale strukturer som EU og EU-retten omtaler vi gjerne også som internasjonalisering, selv om det egentlig ville være like riktig å se på dem som reaksjoner på internasjonaliseringen, som måter å håndtere internasjonaliseringen på.

Jeg tolker den oppgaven jeg har fått slik at jeg skal snakke om internasjonalt samarbeid og internasjonalt engasjement - altså en bred tolking av internasjonalisering. Jeg vil likevel ikke si mer enn jeg har gjort om internasjonalisering som fenomen eller tendens men begrense meg til det som ligger av internasjonal dimensjon i undervisningen og hva vi fra norsk side er med på av internasjonalt samarbeid på utdanningsområdet.

Hva vil vi med det internasjonale engasjementet?

Målene for det internasjonale engasjementet kan nok formuleres på forskjellig måte og med større eller mindre presisjon. Jeg vil sette opp tre hovedmål:

• Fremme elevenes læring i samsvar med den internasjonale dimensjon i læreplanene
• Spre kunnskap i Norge om andre lands utdanning og i utlandet om norsk utdanning
• Delta i en internasjonal erfarings- og ideutveksling som grunnlag for utvikling av utdanningssystemene.

Læreplanen

Den generelle delen av læreplanen for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring setter ikke opp internasjonalisering som noe eget mål i seg selv. Vi finner ikke noe eget kapittel som kalles «det internasjonale menneske». Derimot har alle læreplanens kapitler en internasjonal dimensjon. Jeg vil bruke litt tid på å vise det.

I første kapittel Det meningssøkende menneske står det at

«Oppfostringen skal fremme ...solidaritet på tvers av grupper og grenser»

og det står:

«Utdanningen må formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir»

Kapittel 2 Det skapende menneske tar utgangspunkt i de «..tidligere tiders bidrag slik de har nedfelt seg i menneskenes store tradisjoner for skapende arbeid, søking og opplevelse», og det er klart vist at dette i høyeste grad er en felles internasjonal arv.

Kapittel 3 Det arbeidende menneske gjelder forberedelse for et arbeidsliv som vi vet internasjonaliseres raskt. Her settes ellers teknologien inn i en global ressurssammenheng. Den gjensidige globale avhengighet av ressursene og av miljøet er utviklet videre i Kapittel 6 Det miljøbevisste menneske:

«Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk - lære å skue fremover i livet og utover i verden. Undervisningen må vekke deres tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de store globale problemene.»

Kapittel 4 Det allmenndannete menneske har et eget underkapittel om Internasjonalisering og tradisjonskunnskap. Dette tar utgangspunkt i den internasjonaliseringen av samfunnet som vi ser i dag:

«Strømmene mellom nasjonene - av tanker og teknologi, av penger og produkter, av utstyr, materiell og maskiner - er blitt stadig mer omfattende, sterke og uavvendelige. Vår natur rammes av andre lands forurensninger, vårt arbeidsliv er underkastet verdensmarkedets konkurranse, moderne massemedia formidler et trykk av nyheter og opplevelser som treffer alle på samme tid.»

Det legges vekt på at kunnskapstilfanget fra forskning og utvikling er internasjonalt, at ny kunnskap utfordrer verdier i samfunnet, og at Norges evne til å gjøre seg gjeldende i denne sammenhengen er avhengig av våre bidrag og vår kunnskap om andre lands språk og kultur.

Her finner vi også det interessante syn at internasjonaliseringen øker behovet for å markere historisk forankring, nasjonal egenart og lokal variasjon.

I Kapittel 5 Det samarbeidende menneske er arbeidsform, ansvar og skolens indre liv hovedsaker.

«Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter: Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre og slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser»

Når elever engasjeres på den måten, vet vi at prosjekter med et internasjonalt element blir særlig meningsfulle for dem.

Fra det samme kapitlet tar jeg med også dette sitatet:

Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling - og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet.»

Når en stor del av elevene, kanskje flertallet, har innvandrerbakgrunn, ligger det også her et betydelig element av internasjonalisering.

Den internasjonalisering av skolen som ligger i at en stor del av elevene har bakgrunn fra andre land enn Norge og de nærmeste naboland, representere en enda større utfordring i realiseringen av det sjuende og siste kapittel i planen Det integrerte menneske. Her sies det

«Sluttmålet for opplæringen er å anspore til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode - å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.»

Menneskelighet i et samfunn i utvikling! Vårt samfunn utvikler seg til et flerkulturelt samfunn. Skolen skal gi alle den samme mulighet til selvrealisering, og den skal bidra til menneskelighet i møtet mellom de mange kulturer.

---

Poenget med denne gjennomgangen har ikke bare vært å vise at det internasjonale aspekt har en fremtredende plass i læreplanen. Poenget har først og fremst vært å vise at internasjonalisering ikke er et mål i seg selv ved siden av andre mål, men at alle målene i læreplanens generelle del har et internasjonalt aspekt.

Spre kunnskap i Norge om andre lands utdanning og i utlandet om norsk utdanning

Alle deler av det norske utdanningssystemet har behov for kunnskap om andre lands utdanning for å kunne ta imot elever med utenlandsk utdanning og for å kunne vurdere sin egen virksomhet i en internasjonal sammenheng. Det samme gjelder norske bedrifter og myndigheter som skal ansette personer med utenlandsk utdanning, eller som skal vurdere kompetansen hos utenlandske bedrifter. Norske kontrollmyndigheter har i tillegg behov for å kunne vurdere utenlandsk utdanning i forhold til norske kompetanseregler. Godkjenning av utdanning på tvers av landegrensene bidrar til mobilitet og åpnere utdannings- og arbeidsmarkeder.

Ungdom som vil ta deler av utdanningen sin i utlandet eller søke jobb der, har behov for at norsk utdanning er kjent og verdsatt i utlandet. Det samme gjelder norske utdanningsinstitusjoner med behov for godkjenning i forhold til andre lands kompetansekrav, eller i forhold til utenlandske institusjoners inntaks- og godskrivingsregler. Norske bedrifter som er avhengig av å dokumentere kompetanse i en internasjonal konkurransesituasjon har behov for at referanser til norsk utdanning blir forstått. I tillegg kan utdanning i seg selv være "eksportvare" - kommersielt og som grunnlag for innflytelse.

Delta i en internasjonal erfarings- og ideutveksling som grunnlag for utvikling av utdanningssystemene

Norsk utdanning skal styres av nasjonale mål, men disse faller for en stor del sammen med målene i andre land. Ideene er ofte felles, og det er mye å lære over landegrensene både om vilkårene for læring og om metoder og midler. Derfor trenger nyskapere i utdanningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner impulser og kunnskap utenfra. Det samme gjelder politiske og administrative ledere med ansvar for utvikling av utdanningssystemet i Norge.

I et felles utdanningsmarked vil det være lettere å utvikle det norske systemet ut fra norske mål, når disse også er sentrale for utviklingen i andre land og for det internasjonale samarbeidet. Noen overordnede politiske mål som demokrati, menneskerettigheter, likestilling og bærekraftig utvikling ønsker Norge å fremme internasjonalt. Disse målene er sentrale i norsk utdanning og kan fremmes internasjonalt blant annet gjennom påvirkning av den internasjonale tenking om utdanning.

Profil

I det internasjonale samarbeidet vil vi gjerne bidra til en profil av norsk utdanning som styrker dens internasjonale posisjon og formidler de mål og verdier som ligger til grunn for den.

• Utdanning for alle
• Demokrati og likeverd
• Vekst og sysselsetting
• Bærekraftig utvikling

Utdanning for alle

Likeverdig, tilpasset og god utdanning for alle. Enhetsskolen som prinsipp for den obligatoriske utdanningen. Utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger. Like muligheter for begge kjønn og for forskjellige grupper i samfunnet. Kompensasjon for funksjonshemninger, motvirkning av segregering og marginalisering. Rett til videregående opplæring for alle. Integrering av yrkesutdanning, allmenn utdanning og akademisk utdanning. Opplæring til videre læring Mangfoldig og lett tilgjengelig opplæringstilbud for voksne. Høyere utdanning over hele landet, dimensjonert ut fra en balanse mellom søkernes og samfunnets behov. Desentralisert høyere utdanning i et nettverk med færre høgskoler og mer autonomi.

Demokrati og likeverd

En felles læreplan for alle nivå og utdanningsformer med en basis av verdier og demokratiske ideer. Likeverdighet og toleranse formidlet gjennom alle fag . Opplæring til demokrati gjennom undervisningens innhold og gjennom skolesamfunnets og studienes organisering. Voksenopplæring i frivillige organisasjoner som en del av utdanningsfeltet.

Vekst og sysselsetting

Befolkningens utdanningsnivå og -profil er grunnlag for konkurranseevne og sysselsetting. Livslang læring Balanse mellom samfunnets behov og utdanningens egenverdi for den enkelte. Fremtidsrettet innhold med bredt kompetansegrunnlag. Samarbeid mellom utdanningsmyndigheter, utdanningstilbydere og arbeidslivets parter. Institusjoner som gir grunnutdanning, ansvarlig for også å tilby etterutdanning. Utvikling av tilbud, metoder og modeller for voksenopplæring. Kvalitetssikring og god gjennomstrømning i utdanningssystemet. Inntak til høyere utdanning på basis av yrkesutdanning. Spisskompetanse sikret gjennom arbeidsdeling mellom høgskoler (Norgesnettet).

Bærekraftig utvikling

Økologisk forståelse og positive holdninger til miljøvern. Forståelse for de valg som er nødvendige for en bærekraftig utvikling. Globalt ansvar og solidaritet med den tredje verden. Integrering av miljøundervisningen i mange fag. Miljøspørsmål som utgangspunkt for tverrfaglig prosjektarbeid.

Internasjonale arenaer

Når det gjelder læreplanens internasjonale dimensjon, er det ingen forutsetning at alle skoler og alle elever skal delta direkte i internasjonalt samarbeid og ha internasjonale kontakter, men i mange sammenhenger vil nok et konkret engasjement være av stor betydning. Andre former for internasjonalisering som jeg har snakket om, vil være helt avhengig av internasjonal deltakelse. Norge deltar i en rekke internasjonale organisasjoner som arbeider med utdanning. Noen er tjenlige i en sammenheng, andre i andre sammenhenger. I tillegg finnes private eller ideelle organisasjoner og mer uformelt, direkte samarbeid på alle nivå.

• EU / EØS
• Internasjonale offentlige organisasjoner
• Tosidige offentlige avtaler
• Uformelle kontakter og nettverk

EU / EØS

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge fullt ut i EUs program for utdanning yrkesopplæring og ungdom. I tillegg gjelder EU-direktivene om gjensidig godkjenning av yrkeskompetanse og prinsippene om fri bevegelighet av personer. Det siste innebærer blant annet at utdanningsinstitusjoner ikke kan forskjellsbehandle landets egne innbyggere og søkere fra andre EØS-land ved inntak til studier.

Utdannings- og ungdomsprogrammene i EU / EØS skal andre fortelle mer om senere. Jeg skal bare peke på at de er av en slik karakter at de involverer utdanningsinstitusjoner, bedrifter, organisasjoner, lærere, elever og studenter direkte i prosjekter og utvekslinger. De har også et stort omfang som gjør at mange kan delta. Disse programmene er derfor særlig viktige med tanke på læreplanens mål. Programmene kan selvsagt ikke nå fram til alle - særlig ikke i grunnskole og videregående skole der det dreier seg om ca 70 millioner elever og noen millioner lærere. Innenfor Sokrates som er programmet for allmenn utdanning, er det bare vel 10 % som går til skolenivåene - til den delen som kalles Comenius. På denne bakgrunnen er det imponerende når SIU som administrerer Sokratesprogrammet i Norge, kan fortelle at det nå er 6-7 000 norske elever som er involvert i prosjekter, og at mer enn halvparten av disse er i grunnskolen. EU / EØS er også det klart viktigste forum når det gjelder å spre kunnskap over landegrensene om utdanningssystem, igjen fordi så mange blir involvert i direkte kontakt og får førstehånds erfaring. I den forbindelse skal vi merke oss at Programmet LEONARDO da Vinci involverer bedrifter, organisasjonene i arbeidslivet og andre myndigheter enn skolemyndighetene.

Internasjonale offentlige organisasjoner er

Internasjonale offentlige organisasjoner

• Europarådet
• Nordisk ministerråd
• OECD
• UNESCO

Europarådet er viktig for myndighetenes samarbeid om utviklingen av utdanningssystemene. Europarådet har ikke mange penger og ikke mye grasrotaktivtet, men har vært spilt en viktig rolle for menneskerettighetenes plass i utdanningen og for vern om den europeiske kulturarven. Europarådet har i de senere år spilt en viktig rolle som inngangsport for de nye demokratiene i Øst- og Sentral-Europa som har ønsket å komme inn i de vestlige samarbeidsfora.

Nordisk ministerråd er på samme måte som Europarådet et forum for utveksling av erfaringer og ideer og dermed viktig for utvikling av de nasjonale utdanningssystemer. Nordisk ministerråd er bygd opp med komiteer på flere nivå der embetsmenn i departementene samarbeider med sine nordiske kolleger. I tillegg til kontakten på toppen, innebærer det nordiske samarbeidet prosjekter og møteplasser der mange kan møte nordiske kolleger, og det omfatter stipendordningene NORDPLUS for studenter og NORDPLUS JR. for elever og lærlinger i videregående opplæring. Det nordiske samarbeidet har på den måten noen av de samme kvalitetene som de europeiske programmene.

OECD er de industrialiserte landenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Arbeidet på utdanningsområdet preges selvsagt av organisasjonens formål og gjelder i stor grad studier av sammenhenger mellom utdanning og økonomi. I OECDs regi utvikles det indikatorer som en kan vurdere utdanningssystemer ut fra, og det gjøres en del utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten av utdanningen.

UNESCO er en FN-organisasjon med oppmerksomheten mye rettet mot utviklingsland, men ikke bare det. UNESCO satte for noen år siden ned en verdenskommisjon for utdanning under ledelse av Jaques Delors. Rapporten som ble lagt fram i fjor, viser at de globale utfordringene når det gjelder utdanning inneholder mange av de elementene som er aktuelle i Europa. UNESCOs arbeid på utdanningsområdet er i ferd med å bli stadig mer direkte nyttig også for vårt utviklingsarbeid, og det har det klare fortrinn at det er verdensomspennende og har et globalt perspektiv. Også i UNESCO finnes det prosjekt som direkte involverer skoler og på den måten er viktig i vår læreplansammenheng. I tillegg utgir UNESCO verdifullt materiell.

Frivillige organisasjoner omfatter de internasjonale lærerorganisasjonene, internasjonale elev- og studentorganisasjoner, Foreningen Norden og mange flere.

Tosidige offentlige

avtaler har vi f.eks. med Frankrike. Kulturavtalen med Frankrike inneholder blant annet ordninger med norske klasser ved franske lycèer og en stipendordning for norske skoleklasser som vil praktisere sin fransk i sommerferien.

Uformelle kontakter og nettverk

er det vanskelig å ha oversikt over - det ligger i sakens natur. Men de eksisterer og er svært viktige. For å etablere og å styrke disse nettverkene, spiller vennskapskommuner, musikkorpsreiser, idrettsarrangementer osv en stor rolle. Tenk bare på det gigantiske møte mellom barn og ungdom fra mange land som Norway Cup står for.

Avslutning

Jeg har her forsøkt å si noe om

Hva internasjonalisering kan være.

Hvorfor internasjonalt samarbeid om utdanning er viktig.

Hvordan det kan foregå.

Andre vil gå videre med å svare på hvordan.

Jeg vil avslutningsvis gripe tilbake til spørsmålet hvorfor - og understreke at målene ikke er av typen best i verden. Litt for ofte møte vi - i avisspaltene og ellers - en slags huleboerholdning som for det første består i at huleboeren vil ha hulen sin i fred, og for det andre består i at når han forlater hulen, er det for å overvinne dem der ute. Denne innstillingen gir seg f. eks. utslag i en standardisert trakassering av utenlandske intervjuobjekter i radio og TV med spørsmål av typen «Hva synes du om Norge?». Det gir seg også utslag i at manges forhold til internasjonale utdanningsspørsmål synes å være en skråsikker mening om at «Norsk utdanning er dårligst i Europa» eller det motsatte at «Norsk utdanning er best i verden». Dette kommer gjerne fram i reaksjonene internasjonale kunnskapsstudier f. eks den som nylig ble lagt fram om matematikkunnskaper i grunnskolen. Mange kommentatorer er kun opptatt av den samlede rangering og behandler den som et slags sportsresultat. Noen skjeller ut spillere og trener, andre prøver å bortforklare tapet. Blir norsk utdanning bedre av det? Nei, men slike sammenlignende studier er verdifulle hvis vi har den trygghet i forhold til andre land at vi kan gå ut og lære av dem som får det til bedre enn oss på områder som er viktige ut fra våre læreplaner.

Internasjonalt samarbeid er ikke først og fremst landskamp, selv om konkurranseaspektet også hører med. Internasjonalt samarbeid er først og fremst felles opplevelse og gjensidig utveksling av tanker og kunnskap. Målene er bedre læring for elevene, bedre kunnskap om utdanningssystemer over landegrensene og impulser til utvikling av utdanningen.

Lagt inn 24 november 1997 av linkdoc099005-992460#docStatens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen