Statssekretær Per Wøien

Foredrag ved utdanningskonferanse i Hordaland 18. mars 1997

Skolen i et framtidsperspektiv

Samspillet mellom den politiske, økonomiske og teknologiske utviklingen skaper et dramatisk økende forandringstempo i hele vårt samfunn. Et enormt press påvirker oss daglig - som enkeltmennsker , arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi må alle innstille oss på en tilværelse der kontinuerlig omstilling blir en regel og ikke et unntak. Vi har fått en global informasjonsteknologi , en generell internasjonalisering og naturvitenskaplig og teknisk utvikling som uten tvil er kommet for å bli - og som med utrolig hastighet krever nye former for samhandling inne for alle samfunnsområder.

Vi skal selvfølgelig utnytte de muligheter som ligger i ny teknologi, naturvitenskaplige og tekniske nyvinninger, men det er samtidig uhyre viktig å få satt det hele inn i et perspektiv langt utover enkelttiltak for bedre og mer effektiv utnyttelse av teknologi - og vitenskap. Vi må forsøke å styre i retning av hva som er overensstemmende med våre verdier og mål. Det vil derfor også bli en kamp for et velferdssamfunn med den ønskede livskvalitet for oss og for kommende generasjoner. Vi må finne en balanse mellom disse verdiene og dette velferdssamfunnet og den internasjonale konkurransedyktighet som vi blir avhengig av for å beholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Det er allerede tatt et betydelig løft for å gjøre den norske skolen best mulig rustet til å møte disse utfordringene som framtiden vil bringe. Prosessen har involvert mange aktører og er og blir heftig debattert, noe som er naturlig når omfattende og viktige reformer skal realiseres. Reformene i grunnskolen og videregående opplæring er dessuten rettet mot samfunnets viktigste ressurs - barn og ungdom - med tanke på fremtiden.

Utdanningspolitikken har hatt som mål å bygge opp kunnskaper og praktiske ferdigheter hos den enkelte og bygge ned skiller mellom grupper - ut fra sosial bakgrunn, geografi, økonomi, kjønn eller funksjonsdyktighet.

Et 1000-årsskifte er et velegnet tidspunkt til å se oss selv som utdanningsnasjon i et historisk og et framtidsrettet perspektiv. Raskt ser man da kontinuitet og utviklingslinjer som klart peker mot perspektivet: - livslang læring.

I dag er det også helt nødvendig å se oss selv i en internasjonal sammenheng og i forhold til globale påvirkninger i utdanningssektoren. Vi trekkes med i sammenliknende studier, og vi deltar aktivt i OECD og i UNESCO. EUs utdanningsprogrammer er også viktige som samarbeidsarenaer.

OECD-rapporten Education at a glance viser at Norge er det OECD-land som bruker mest ressurser til utdanning - 7.6% av brutto nasjonalprodukt, mens gjennomsnittet for OECD-landene er 4.9%.

Av de nordiske land kommer Finland nærmest med 7.3%, deretter Sverige og Danmark med 6.7%. Selv om en rekke faktorer som geografi, bosetting og integrering tas hensyn til, viser tallene at Norge ligger godt an når det gjelder satsing på utdanning; en satsing som gir et utdanningssystem som når mange, og som vil gi det norske arbeidsmarkedet en høyt utdannet arbeidskraft.

Flere internasjonale organisasjoner har vurdert og vurderer utdanningens rolle og utfordringer i morgendagens samfunn. Jaques Delors har gjennom 2 år ledet en større UNESCO-kommisjon om utdanning, "Learning: the treasure within". I rapporten som ble lagt frem i oktober 1996 trekkes det bl a opp noen sentrale dilemmaer:

tradisjon vs modernitet - hvordan er det mulig å tilpasse seg forandringer uten å vende fortiden ryggen?

det lokale vs det globale - hvordan kan folk i Norge øves til å bli verdensborgere, men samtidig ta aktivt del i utviklingen nasjonalt og i lokalsamfunnene?

individet vs den globale kultur - hvordan kan vi ta vare på individet i en stadig mer globalisert kultur?

konkurransesamfunnet vs alles rett til like muligheter - hvordan kan vi sette konkurranse, samarbeid og solidaritet i en positiv sammenheng?

Kommisjonsrapporten fremhever også frie elementer som grunnleggende for en fremtidsrettet utdanning: For det første må vi lære å leve sammen. For det andre må vi lære å tilegne oss kunnskap. For det tredje må vi lære å anvende kunnskapen. Og for det fjerde må vi utvikle en personlig ansvarsfølelse som setter oss i stand til å arbeide for felles mål.

Dette er utfordringer og framtidsperspektiv som reformarbeidet i 90-årene må ses i lys av. I et godt system kan kvaliteten fremdeles forbedres. Det er nødvendig om de overordnede mål - om personlig utvikling og utvikling av et bærekraftig samfunn - skal nås i en periode med sterke omveltningskrefter.

Utdanningsministrene i OECD-landene er enige om følgende strategi for livslang læring:

1. Styrke grunnutdanningen som basis for livslang læring
2. Lette overgangen mellom utdanning og arbeid
3. Tenke nytt om roller og ansvar hos partene - inkludert styresmaktene
4. Legge forholdene til rette slik at alle partene i arbeidslivet vil investere mer i livslang læring, slik at effekten blir best mulig.

Denne strategien er viktig i Regjeringens arbeide for å utvikle en nasjonal kompetansepolitikk.

Utdanningspolitikk er ikke bare et norsk, nasjonalt satsingsområde, også i stater med mindre tradisjon for sentral styring har man innsett behovet for nasjonale standarder på utdanningsområdet. President Bill Clinton sa i sin tale til den amerikanske kongressen 5. februar 1997:

" Now, looking ahead, the greatest step of all -- the high threshold of the future we now must cross -- and my number one priority for the next four years is to ensure that all Americans have the best education in the world."

Målene er konkrete: Hver eneste 8-åring skal være i stand til å lese, hver 12-åring skal kunne logge seg inn på Internet, hver 18-åring skal være i stand til å ta høgre utdanning (college), og enhver voksen amerikaner må være i stand til å være i en fortsettende læringssituasjon gjennom hele livet. Presidenten la også vekt på behovet for nasjonale standarder og en enhetlig oppfølging av disse.

Ved en ekspertkonferanse i Europarådets regi i mars 1996 ble delegatene fra 36 medlemsland enige om følgende prioritering med tanke på utfordringene som unge mennesker mellom 15 og 20 år står overfor i Europa:

• Evne til å samarbeide
• Evne til å ta i bruk ny teknologi
• Evne til å løse problem
• Fremmedspråkkompetanse
• Evne til å håndtere meningsforskjeller og konflikter

Det er meget interessant og oppsiktsvekkende at delegatene prioriterte disse mer generelle og tverrgående typer kompetanse. Fagkunnskaper og ferdigheter er selvsagt fortsatt viktig som fundament, men arbeidsmåten må være slik at den utvikler evner til bl a problemløsning og samarbeid.

I OECD er man altså opptatt av "livslang læring for alle" som en strategi for å møte de utfordringer som moderne utdanningssystemer står overfor. En vektlegging på grunnskoleutdanning som fundament for motivasjon til livslang læring er del av denne strategi-tenkningen. Begrepet "systemic reform" er hyppig brukt når OECD diskuterer hvordan kvaliteten i medlemslandenes utdanningssystemer kan bedres.

Regjeringens mål er at Norge skal være en lærende nasjon. Da må vi først og fremst sørge for en god grunnutdanning for alle. Grunnutdanning av høy kvalitet er helt nødvendig for vilje og evne til å lære senere i livet.

En kvalitetsheving av skolen betyr å få mer ut av befolkningens samlede talent - og målet er å få til en livslang kompetanseheving. Derfor står kultur, forskning og utdanning helt sentralt.

Kirken, kulturlivet, utdanningssektoren og forskningen har det til felles at de skal videreformidle og foredle tidligere generasjoners visdom og kunnskap, samtidig som de skal stille spørsmålstegn ved nedarvede fordommer og undertrykkende holdninger.

Vi må sørge for tradisjonsformidling og frigjøring: Vi må bidra til å opprettholde grunnleggende verdier som likeverd, frihet og solidaritet og bidra med kritisk nytenkning og kreativ nyskaping. Kunnskap er nøkkelen til demokratisk påvirkning og mulighet til å være med på å bestemme.

Hensynet til utvikling av demokrati og aktiv deltakelse i samfunnsutviklingen blir en av hovedgrunnene for å legge til rette for livslang læring, den neste store utdanningsreformen. Det er regjeringens mål at utdanningssystemet skal ha en faglig kvalitet som sikrer norsk arbeidsliv en høy internasjonal standard.

I arbeidet med utdanningsreformene har vi en helhetlig tenkning der alle elementene i reformarbeidet blir ivaretatt av sentrale myndigheter. Altså fullt og helt og ikke stykkevis og delt. Gjennom lov og læreplanverk er det gitt felles mål for opplæringen, også gjennomgående for flere utdanningsnivåer. Denne sammenheng ivaretas på alle områder blant annet ved forslaget om en felles opplæringslov for grunnskole og videregående opplæring. Utvidelse av grunnopplæringen mot yngre barn og retten til 3-årig videregående opplæring som i sum gir en 13-årig folkeskole, tilpasning av vurderingssystemet til læreplanenes mål og innhold, arbeid med reformer i lærerutdanningen, etterutdanning og kompetanseutvikling og samarbeid mellom departement og forlag.

Rammebetingelser knyttet til lov, forskrifter, avtaler og økonomi, samt informasjonsstrategier, gir forutsetninger for iverksetting av reformtiltakene. Ut fra en slik helhetssatsing forventes et resultat. Den store utfordringen er å virkeliggjøre reformen - det vil si å endre praksis. Videre er det nødvendig å kvalitetssikre opplæringen.

Målene for opplæringen i den norske grunnskolen slik de er nedfelt i den generelle delen av læreplanen er brede og har mange fasetter. De er utformet med tanke på å gi elevene et verdimessig grunnlag for å fungere i samfunnet såvel som grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i fagene.

Skal reformen lykkes, er det viktig at lærerne er aktive medspillere. Selv om lærerne er forpliktet på prinsipper for opplæringen, har de innenfor rammene stor grad av metodisk frihet. Dette innebærer at vi må sette søkelys på lærerrollen og hvordan denne er med på å forme elevrollen.

Læreren må ta høyde for at forventningene til skolen som institusjon og den enkelte lærer som yrkesutøver er endret. Rollen som kunnskapsformidler er ikke borte, men deler av den må vike plass for veilederen, for den som hjelper elevene til selv å reflektere og lære.

Generell del av læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring sier:

"Lærernes viktigste læremiddel er dem selv".

Hvis elevene skal utvikle seg til selvstendige, reflekterte mennesker, må de møte voksne mennesker med egen integritet. Det betyr at det viktigste kravet vi kan stille til læreren er at hun selv kan planlegge, begrunne og gjennomføre sin undervisning i tråd med den teori hun står for. Elevene skal ikke bare lære om demokrati; de skal vokse opp i og være med i det. Elevene skal ikke bare lære om ytringsfrihet; de skal oppleve det, praktisere det. Det er viktig at vi utdanner elever som er kritiske og reflekterte og som tør stille spørsmål - og ikke bare passivt reproduserer det de har lært.

Det er mitt håp at en utvikling av lærerrollen bringer nye dimensjoner inn i arbeidet for utvikling av elevene til selvstendige, tenkende og demokratiske mennesker.

For å sikre at intensjonene i skolereformen oppnås, er det viktig at vi etterprøver og evaluerer det arbeidet som blir gjort.

I Innst S nr 96 (1996-97) uttalte komiteen at:

"..... utgangspunktet for å kvalitetssikre norsk skole er hensynet til den enkelte elev. ...... Ved å sette den enkelte elev i sentrum sikres også det nasjonale mål om et likeverdig utdannelsestilbud og et høyt faglig nivå innen de ulike fagdisipliner."

I dette arbeidet er det viktig med et vurderingssystem som gir løpende tilbakemelding både til den enkelte skole, til kommunene og til sentralnivået. Resultatene må på alle nivåer føre til målrettede tiltak for å bedre situasjonen når dette er aktuelt. Stortinget pekte også på nødvendigheten av å dokumentere sammenhengen mellom ressursinnsatsen i skolen og elevenes læringsutbytte i forhold til målene for opplæringen. Her må det understrekes at det ikke bare må fokuseres på ressursinnsatsen , men like mye på hvordan ressursene blir forvaltet. Stortinget ser det som viktig at det blir forsket fortløpende bl a på ressursinnsats, resultater i forhold til målsetting på ulike nivå, sammenheng mellom ressursinnsats og grad av måloppnåelse. Statens utdanningskontor (SU) har en viktig rolle når det gjelder oppfølging av kvalitetssikringen i de enkelte fylker og kommuner. Jeg vil også understreke det ansvar kommunene må ha for å kvalitetssikre de tjenestetilbud de har ansvar for - herunder grunnskolen.

Forutsetningene for å sette utdanningsreformen ut i livet bør være gode. Våre lærere har høy kompetanse. De fleste har mer enn fire års høyskoleutdanning før de kommer i arbeid. Mye sies å ha gått fort i "Skolereformenes ti-år", men som yrkesgruppe er nok lærere jevnt over konservative i sine holdninger til forandringer i arbeidssituasjonen. Derfor har det tatt tid! Siden 1939 har grunnskolen hatt fem forskjellige læreplaner: 1939, 1959, 1974, 1987 og 1997. Høyaktuelle arbeidsmåter i L97 er godt beskrevet allerede i 1939!

Når det gjelder å legge forholdene til rette for gjennomføringen av L97, har departementet gitt en rekke mer eller mindre bindende føringer i tillegg til lov og læreplanverk: rundskriv om fag- og timefordelingen, årsrammetenkningen, planer for etterutdanning og veiledninger vil komme. Intensjonene i læreplanverket er sikret via forskriftfesting.

Alt tyder på at endringene i skoleverket i årene framover vil komme stadig hyppigere. Siste læreplan varte i 10 år, vi kjenner ikke holdbarhetsdatoen for L97, men det er ikke sikkert at L97 har lengre levetid. Lærere må være spesielt innstilt på å møte omveltninger.

En forutsetning for å kunne gjennomføre utdanningsreformen er at vi sikrer lærerne den kompetanse de trenger for å kunne veilede elevene. Planene for etterutdanning tar form. Planer for IT, Natur- og miljøfag, Kunst- og håndverk, Matematikk og Kristendomskunnskap med religions- og livssynsundervisning er ferdigstilt. Samordnet plan knyttet til hovedtrinnenes fellestrekk og egenart, temaorganisering av innhold og prosjektarbeid, lek og læring, planer for etterutdanning i elevvurdering, norsk og skolens- og elevenes valg blir ferdigstilt i løpet av vårsemesteret. Departementet tar sikte på å ha ferdig planer for de andre fagene til skolestart høsten 1997. Etterutdanningsplanene og veiledningene blir utformet med sikte på å være hjelpemidler. De skal utfylle hverandre og kunne gå inn i et helhetlig opplegg for kompetanseutvikling.

Det er skolelederne som skal realisere læreplanverket på sine skoler. Det er en viktig og til tider vanskelig oppgave. Holdningsendringer er en tung prosess. Skoleledere må være selvstendige og ansvarsbevisste. Trygge på sin rolle, ha de nødvendige kommunikative evner slik at reformarbeidet fort kommer på sporet og skolen skal ledes mot de nasjonale mål som er satt.

Å rekruttere skoleledere og sette både de nye og de som er i arbeid i stand til å utføre arbeidet må bli et viktig satsningsområde. Erfaring viser at utviklingen i skolen som på de fleste andre arbeidsplasser, i stor grad, står og faller med lederen. KUF utarbeider en veiledning til skoleledere for hvordan de kan organisere arbeidet i skolen etter L97. Denne er ment som en hjelp i reformprosessen både for skolelederne og kommunene som skoleeiere.

Kommunene spiller en nøkkelrolle ved gjennomføringen av skolereformen. Opprustingen av skoleverket koster. Det foregår en sterk økonomisk satsing i utdanningssektoren. Våre investeringer er store. Også i årene som ligger foran oss vil staten gå inn med betydelige midler for å gjennomføre endringene i grunnskolen. Hvert år vil kommunene få mellom 2.3 og 2, 6 milliarder kroner i kompensasjon for merkostnadene som knytter seg til reformen.

Videre har Stortinget bevilget 352 millioner kroner til lærebøker for 2. - 10. klasse, og kompensasjon for bøker til seksåringene ligger allerede inne i den årlige kompensasjonen til kommunene. Vi snakker altså om en betydelig satsing for å få reformarbeidet godt i gang.

Reformene involverer mange aktører. Det er derfor viktig for departementet å ha god kommunikasjon med sine samarbeidspartnere, i første rekke Statens utdanningskontor (SU). I oppgavene til SU-kontorene legges det vekt på resultatrapportering, tilsyn og kontroll for å sikre oppfølging av reformen lokalt.

Statens utdanningskontor har en sentral rolle som pådrivere og samarbeidspartnere overfor kommunene blant annet gjennom direkte kontakt, informasjonsarbeid og veiledning. Fra departementets side oppleves kommunikasjonen som meget god. Våre faste møter med utdanningsdirektørene er viktige for å sikre at enhetsskolen har gode forhold i hele vårt vidstrakte land.

For å stå best mulig rustet til å møte de utfordringene skolen står overfor, er det viktig å spille på samme lag som foreldrene. Etter at tilbudet om skolefritidsordning (SFO) ble innført, blir skolens tilknytning til nærmiljøet sterkere. Det må derfor være god kommunikasjon mellom kommunen som skoleeier, skolen, og hjemmene slik at det hersker størst mulig grad av felles forståelse av og samling om skolens mål og innhold.

God informasjon på alle nivåer mellom de ulike aktørene er viktig for at utdanningsreformen skal lykkes. KUF har et tett samarbeid med Statens utdanningskontor i hvert fylke om informasjonstiltak. Viktige informatører lokalt er i første rekke læreren, men også rektor og de utdanningsansvarlige i kommunen er sentrale i arbeidet med å få informasjon ut til de som omfattes av reformen.

Den raske utviklingen i informasjonsteknologi (IT) er bakgrunn for at IT har fått bred plass i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring, og arbeidet med IT er gitt prioritet i lærerutdanningen. Det er også utarbeidet en egen handlingsplan for IT i utdanningen.

I forbindelse med Reform 94 ble faget informasjonsbehandling og økonomi innført, og det ble satt en tidsramme for innføring av faget. I Reform 97 for grunnskolen er det lagt stor vekt på at IT skal tas i bruk i undervisningen.

Innføringen av IT i skolen vil kreve en innføringsperiode som vil gå over noe tid og som må omfatte anskaffelser av utstyr og kompetanseutvikling for lærere. Regjeringen vil kartlegge status i kommunene og fylkeskommunene når det gjelder utstyr og kompetanse innen IT og innhente oversikter over hvilke planer som foreligger på området. Regjeringen vil på bakgrunn av denne kartleggingen utarbeide planer for bruk av IT i skolen som sikrer at en når målene om likeverdig opplæring i den nye teknologien. Planene vil også omfatte tilknytning av skolebibliotekene til Internett og eventuelle andre databaser.

Reformene innenfor grunnskole og videregående opplæring stiller lærerutdanningen overfor nye utfordringer. Det tas derfor sikte på å fremme en stortingsmelding om lærerutdanning med utgangspunkt i en vurdering av forslagene i NOU 1996:22 - Lærerutdanning mellom krav og ideal.

Det er menneskene med sine kunnskaper, ferdigheter og kreativitet som er vår viktigste økonomiske ressurs. Statistisk sentralbyrå anslår at disse ressursene utgjør omlag 2/3 av vår nasjonalformue.

Evnen til å lære nytt er vår tids viktigste forutsetning for økonomisk vekst og personlig utvikling. Krav til framtidens kvalifikasjoner som fremføres verden over, er i god overensstemmelse med vår norske og nordiske tradisjon. Ny viten som endrer våre arbeids- og samfunnsvilkår er en gjennomgående utfordring. Men utdanning og kunnskap er bare til hjelp dersom den styrker både individet og fellesskapet.

"Utdanning er den mest fundamentale av samfunnets ressurser." Det skrev den engelske økonom E.F. Schumacher for over 20 år siden. Han tilføyde: "Men mere utdanning hjelper oss bare, hvis den frembringer mere visdom hos hele mennesker."

I årene som kommer vil livslang læring stå stadig mer sentralt. Den teknologiske utviklingen går utrolig raskt, og konkurransen i næringslivet blir stadig hardere. Regjeringen vil sammen med partene i næringslivet forbedre voksnes mulighet til etter og videreutdanning.

Skolestart for 6-åringer, 10-årig grunnskole og et nytt læreplanverk for hele grunnskolen (Reform 97) samt rett til videregående opplæring for alle (Reform 94) er avgjørende skritt på veien mot det utdanningssamfunnet vi ønsker å skape. Å videreføre og utvikle disse reformene videre og å sikre kvalitet er viktige oppgaver i årene framover.

Utbygging og tilpasning av etter- og videreutdanning for voksne, vil være de neste byggesteinene i et helhetlig system for livslang læring - lære å lære hele livet.