Rektorer i skoleverket - Åremålstilsetting

Med virkning fra 01.08.1990 inngikk departementet og berørte organisasjoner i skoleverket en rammeavtale om forsøk med tilsetting av rektor på åremål som alternativ styrings- og tilsettingsform i den videregående skolen. Med hjemmel i denne avtale, og etter forhandlinger mellom departementet og berørte organisasjoner, har det vært inngått en rekke forsøksavtaler om åremålstilsetting av rektorer i den videregående skole.

Som følge av henvendelse fra en kommune om adgangen til å tilsette en rektor ved en kommunal grunnskole på åremål, ba dette departement Kommunal- og arbeidsdepartementet om en rettslig vurdering av spørsmålet i forhold til kommunelovens § 24 nr 3, som lyder slik: ” Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Slikt åremål skal være på minst 6 år.“

Svar forelå ved brev av 24.06.1996. Av brevet framgår bl a:

” Kommunelovens bestemmelse om åremålsstillinger ble vedtatt på et tidspunkt da arbeidsmiljøloven ikke hadde bestemmelse om åremål. Arbeidsmiljøloven fikk i 1995 en bestemmelse om åremål. I Friberg: «Arbeidsmiljøloven med kommentarer» (1996) heter det på s 398–399 følgende om forholdet mellom kommuneloven og arbeidsmiljøloven når det gjelder åremålsstillinger: «Kommuneloven og arbeidsmiljøloven vil gjelde side om side ved tilsetting på åremål i kommunal tjeneste. Kommunelovens regler legges til grunn når det gjelder hvilke stillinger som kan besettes på åremål og hvilke organer som kan avgjøre spørsmålet om bruk av åremål og lengden på åremålsperioden. Arbeidsmiljølovens regler kommer til anvendelse hva angår virkningen av åremål, varslingsplikten m.v.“

Vi vil ellers understreke at vi bare uttaler oss til hvordan kommunelovens regler er å forstå – ikke til hvordan kommuneloven her forholder seg til grunnskoleloven eller avtaleverket.

Kommuneloven reserverer adgangen til å etablere åremålsstillinger til “ledende administrative stillinger“. I motivene til bestemmelsen (Ot prp nr 42 for 1990–91 s 92–93 og s 278) framgår det at det ved vurderingen av innholdet i lovens uttrykk kan være naturlig å se hen til begrepet “leder av forvaltningsgren“. Lovutvalget (NOU 1990:13 s 144) presiserer at åremålstilsetting bare kan skje i stillinger som er tillagt et kvalifisert lederansvar på høyt nivå. Det vises bl a til NOU 1988:38 fra Hovedkomiteen for lokalforvaltningen, hvor det er uttalt at åremålstilsetting bør begrenses til å gjelde etatsjefer og andre overordnede stillinger i tillegg til administrasjonssjefen. Departementet slutter seg til denne oppfatningen.

Det fremheves i motivene at det må tas hensyn til hvordan administrasjonen er organisert i den enkelte kommune/fylkeskommune når man skal avgjøre hvilke stillinger som kan være åremålsstillinger. Etter vår oppfatning må det på bakgrunn av de øvrige uttalelsene i forarbeidene likevel antas at det bare er adgang til å etablere åremålsstillinger for ledere på etatsnivå eller i tilsvarende funksjoner. Lederstillinger ved de enkelte skoler, kommunale institusjoner etc vil etter departementets oppfatning falle utenfor de stillingskategorier som omfattes av § 24 nr 3.“

Kommunal- og arbeidsdepartementet tok ikke stilling til grunnskoleloven i sin uttalelse. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil peke på at verken grunnskoleloven eller lov om videregående utdanning gir hjemmel til å tilsette rektorer eller annet undervisningspersonell på åremål. Adgangen til åremålstilsetting ble først innført i arbeidsmiljøloven 01.02.1995. Departementet legger til grunn at det heller ikke vil være adgang til å fravike kommunelovens § 24 nr 3 ved tariffavtaler.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har i et brev 05.06.1997 vurdert om lov om forsøk i offentlig forvaltning 26.06.1992 kan hjemle en forsøksordning. Departementet påpeker at forsøk ikke kan godkjennes når dette bl a vil innebære innskrenkning av rettigheter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning. Departementet vurderer det slik at stillingsvernet i arbeidsmiljøloven er en slik rettighet det ikke kan godkjennes unntak fra. Det kan etter departementets syn ikke ha betydning at åremålstilsatte rektorer etter periodens utløp vil ha rett til å gå tilbake til vanlig undervisningsstilling.

Etter denne rettslige vurdering vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke lenger kunne medvirke i forhandlinger med berørte organisasjoner om godkjennelse av lokale forsøk med tilsetting av rektorer på åremål i den videregående skole. Det følger av dette at det heller ikke vil være adgang til å tilsette rektorer på åremål i grunnskolen. Departementet vil etter dette måtte si opp nevnte rammeavtale til bortfall.

En rettslig konsekvens av at lovgivningen ikke hjemler adgang til å tilsette rektorer på åremål, vil etter departementets oppfatning være at rektorer som sitter i åremålsstilling i dag kan kreve stillingen omgjort til fast eller oppsigelig stilling. Dersom rektoren er lønnet høyere enn det som følger av tariffavtaler, oppstår et spørsmål om rektoren vil ha krav på å beholde lønnen, eller om vedkommende må gå ned til vanlig tarifflønn. Departementet ser det slik at kommunen/fylkeskommunen som arbeidsgiver vil være rettslig forpliktet til å betale den lønnen som er avtalt i den individuelle arbeidsavtale ut åremålsperioden. Velger rektoren å fortsette i stillingen som rektor ut over dette, må vedkommende imidlertid gå over på vanlig tarifflønn for rektorer.

Den retten til studiepermisjon som følger av rammeavtalens pkt 4 forutsetter at vedkommende rektor, etter utløpet av åremålsperioden, går tilbake til en vanlig undervisningsstilling. Vedkommende rektor vil derfor ikke ha rett til studiepermisjon dersom han velger å fortsette i stillingen som rektor.

Med hilsen