Rundskriv F-128-97 Vedlegg

Saksnr. 96/9792

26.11.1997

Ideskisse og veiledning til motivering og rekruttering av innvandrere og flyktninger som ikke søker opplæring på eget initiativ

Innhold

I. Bakgrunn............................................................................................................... 3

II. Introduksjon..........................................................................................................3

III. Rammer................................................................................................................4

IV. Erfaring.................................................................................................................5

V. Mål og organisering..............................................................................................7

VI. Andre tilskudd......................................................................................................8

VII. Kontaktinstanser.................................................................................................9

I. Bakgrunn

En del innvandrere og flyktninger i Norge kan ikke norsk eller snakker dårlig norsk. For å få grunnlag for videre utdanning og arbeid og for å kunne bli mer aktive i det norske samfunnet deltar mange i ulike opplæringstilbud. Det er imidlertid også en del - som av ulike grunner - ikke deltar i organisert opplæring. For å rekruttere disse til norskopplæring og å tilrettelegge tilbud som imøtekommer den enkeltes opplæringsnivå og -behov, ønsker man gjennom oppsøkende virksomhet og motivering å øke forståelsen for hva det betyr å kunne norsk.

I St meld nr 17 (1996 - 1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge http://www.dep.no/repub/96-97/stmld/17/ heter det:
"Enkelte, særlig en del kvinner, har av ulike årsaker problemer med å delta i organisert opplæring. regjeringen tar derfor sikte på å stimulere kommunene til å motivere og rekruttere dem som ikke søker opplæring i norsk på eget initiativ, bl.a i form av oppsøkende virksomhet og samarbeid med innvandrerorganisasjoner og andre."

I Regjeringens politiske grunnlag heter
"Det må iverksettes særlige tiltak for å motivere og rekruttere kvinner til norskopplæring."

Dette er også i tråd med § 1 i lov om voksenopplæring og folkeopplysning http://www.lovdata.no/all/nl-19760528-035.html :
"Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv."

Over kap 0250 post 61 i statsbudsjettet for 1998 er det foreslått tildelt kr 130 000,- til hvert fylke. Midlene tildeles de statlige utdanningskontorene og skal nyttes til lokalt og regionalt utviklingsarbeid, kurs for lærere som underviser voksne innvandrere og flyktninger, og tiltak som kan bedre undervisningen i norsk med samfunnskunnskap. For 1998 er det spesielt pekt på at en bør prioritere tiltak som kan motivere og rekruttere innvandrere og flyktninger, inkl asylsøkere, som ikke selv søker opplæring, til å delta på kurs i norsk med samfunnskunnskap.

Selve undervisningen i norsk med samfunnskunnskap, den som deltakerne skal motiveres og rekrutteres til, dekkes over kap 0250 post 60 i statsbudsjettet.

II. Introduksjon

Målet med å sette igang tiltak for å motivere og rekruttere innvandrere og flyktninger som ikke søker norskopplæring på eget initiativ, er å redusere årsakene til manglende kursdeltagelse. Det blir derfor viktig å finne fram til og tilrettelegge forholdene for dem som aldri har deltatt i organisert opplæring, og også for dem som har begynt på kurs, men som av ulike årsaker har sluttet.

Kommuner, offentlige og private organisasjoner m. v. kan, enkeltvis eller i samarbeid, sette i gang tiltak som motiverer og rekrutterer innvandrere og flyktninger til å delta i organisert norskopplæring.

Fra 1998 får innvandrere og flyktninger nivåbasert norskopplæring. De opplæringstilbudene som settes igang som følge av motiverings- og rekrutteringsarbeidet, skal gis innenfor det regelverket som gjelder nivåbasert opplæring.

III. Rammer

A. Målgrupper

De som faller innenfor tiltakene, er innvandrere og flyktninger som skal få opplæring i norsk med samfunnskunnskap innenfor de gjeldene retningslinjer.

Hensikten er å gi støtte til å motivere og rekruttere fremmedspråklige som bl.a

• ikke kjenner til opplæringstilbudene i norsk med samfunnskunnskap
• finner det vanskelig å ta kontakt med kurstilbyderne fordi de har lite eller ingen skoleerfaring eller fordi de har sluttet på kurs som de fikk lite utbytte av.
• etter lang tid i Norge kan synes det er vanskelig å innrømme at de ikke har lært norsk
• ikke ser behovet for å lære norsk fordi de tar sikte på å reise tilbake til hjemlandet
• har problemer med å finne praktiske ordninger som muliggjør deltakelse.

Tiltakene rettes mot grupper/personer som har svake norskferdigheter og som ikke deltar på eller har søkt seg til norskopplæring. Kvinner skal prioriteres.

Målgruppas bakgrunn vil variere, fra personer uten lese- og skriveferdigheter til personer som både har utdanning fra hjemlandet og som har begynt på norskopplæring i Norge, men som av ulike grunner har sluttet på norskkurs.
Noen steder er det kvinner som i liten grad søker opplæring pga omsorgsoppgaver, mangelfull skolegang, liten selvtillit, tidligere deltakelse på kurs som ikke passet nivå og behov, ønske om tilbakevending til hjemlandet m.m. Andre steder kan det være menn som tidligere hadde jobber der de ikke behøvde å kunne særlig mye norsk, men som pga rasjonaliseringer o.l.l. har blitt arbeidsledige etter langt yrkesaktivt liv i Norge. En del har vansker med å komme over i andre yrker, bl.a. fordi de har mangelfulle norskferdigheter. Enkelte steder vil det være både kvinner og menn som av ulike årsaker ikke har søkt organisert læring, og som trenger motivering for å begynne på kurs.

B. Virksomhet

Det er ikke alltid at de lokale myndighetene eller andre i lokalmiljøene kjenner til at det bor innvandrere og flyktninger i kommunen som ikke har lært eller kan dårlig norsk. I mange tilfeller kan likevel innvandrerorganisasjoner eller offentlige etater som helse- og/eller sosialtjenesten være kjent med grupper/enkeltpersoner som har behov for opplæring. Samarbeid mellom ulike parter vil kunne være et godt utgangspunkt for å få oversikt over målgruppa og dens opplæringsbehov, slik at man kan finne fram til dem som trenger informasjon om tilbudene og/eller motivasjon for å delta.

Innvandrerorganisasjoner/-miljøer vil ofte ha god kjennskap til målgruppenes behov, samtidig som de kan språket til dem man vil nå gjennom motivasjon og rekruttering. Det vil derfor være av stor betydning at de involveres aktivt i/setter i gang slikt arbeid.

I noen tilfeller kan skriftlig informasjon eller bruk av lokal-/nærradio/TV nyttes for å gjøre oppmerksom på oppstarting av kurs, samt gi informasjon om hvilke målgrupper man tar sikte på å nå.

Ofte vil det være behov for motivasjonssamtaler for å bygge opp tillit og forklare betydningen av det å kunnne språket og forstå samfunnet der man bor. Den personlige kontakten kan være avgjørende for å motivere og rekruttere til opplæring. Slike samtaler kan foregå i hjemmene, i nasjonalitetsgrupper, i organisasjoner og/eller på samlinger der målgruppa har naturlige treffpunkter. Det å bli kjent og oppnå trygghet mellom dem som arbeider med tiltakene og dem som skal nås, har gjerne betydning for hvor effektive tiltakene blir.

At personer med innvandrer-/flyktning bakgrunn deltar i arbeidet, er i mange tilfeller en viktig forutsetning for å få god kontakt med dem man ønsker å nå.

Tiltakene må ta utgangspunkt i forholdene i lokalmiljøene og i den enkelte innvandrers eller flyktnings bakgrunn og behov. Hvordan man best kan motivere og rekruttere til kursdeltagelse, vil variere. Det vil være lokale forskjeller og muligheter med hensyn til hvilke tiltak man kan sette i verk, og hva som vil ha de beste effektene. Hensikten med tiltakene skal imidlertid alltid være at personer med svake norskferdigheter blir motiverte til å begynne med organisert opplæring. I en del tilfeller vil det også være behov for forholdsvis kontinuerlig motivasjon og oppfølging i løpet av opplæringsperioden.

Det er av vesentlig betydning at opplæringstilbudene settes i gang så snart som mulig etter at motiverings- og rekrutteringsarbeidet er gjennomført. Kursene i norsk med samfunnskunnskap skal alltid ta utgangspunkt i deltagernes opplæringsbehov og -nivå, og opplæringstempo skal tilpasses deltakerne. Dette er av særlig stor betydning for den opplæringen som igangsettes som følge av motiverings- og rekrutteringstiltakene. I mange tilfeller vil det også kunne lette deltakelsen at opplæringstilbudene arrangeres i nærmiljøet.

Når det settes igang tiltak for å motivere og rekruttere deltakere til å begynne i organisert opplæring, er det viktig at opplæringstilbudene er tilgjengelige når motiverings- og rekrutteringsarbeidet er gjennomført. I motsatt fall vil deltakerne kunne miste motivasjon til å begynne. Det er derfor avgjørende at de som driver motivasjon og rekruttering, har nær kontakt med kursarrangør i forbindelse med planlegging og utforming av tiltak, slik at kursarrangøren kjenner målgruppas behov og kan sette i gang aktuelle kurs når målgruppa kan begynne opplæring.

IV. Erfaring

I årene 1986-88 ble det i regi av Kirke- og undervisningsdepartementet gjennomført et prosjekt, "Oppsøkende virksomhet blant innvandrerkvinner". Målet med prosjektet var

"Å motivere og rekruttere innvandrerkvinner som ikke selv sa fra om sine opplæringsbehov, til deltagelse i norskopplæring, og å planlegge og igangsette kurs med utgangspunkt i kvinnenes ønsker, behov og forutsetninger."

Selv om prosjektet den gang var rettet mot innvandrerkvinner (i betydningen arbeidsinnvandrere), vil en del erfaringer kunne brukes også overfor andre målgrupper - i og med at hensikten med tiltakene i utgangspunktet er det samme.

Prosjektstedene, som omfattet 11 kommuner, organiserte tiltakene forskjellig - avhengig av kommunestørrelse og tidligere arbeid på feltet. Tiltakene støttet imidlertid opp om målet for prosjektet ved at de fleste la vekt på

• oppsøkende virksomhet
• engasjement av innvandrerkvinner
• sosiale aktiviteter/temakurs/kvinnesamlinger
• planlegging og igangsetting av kurs

Erfaringene viste bl.a. at

• det var helt avgjørende å ha personlig kontakt for å motivere og rekruttere til deltagelse i opplæring
• hele famileien burde involveres i samtalene om behovet for å lære norsk
• de kursene man rekrutterte til, var tilpasset målgruppas opplæringsnivå og -behov.

Det hadde positiv effekt at innvandrerkvinner, som hadde bodd her en stund og som kunne norsk, deltok i motiveringssamlingene. De framstod som positive forbilder, de kjente betydning av og vansker med å lære språket, og de snakket språket til dem man oppsøkte.

En del av dem man nådde gjennom prosjektet, hadde begynt på kurs tidligere, men sluttet fordi opplæringen ikke var tilpasset deres behov eller imøtekom deres forventninger. Noen fant det vanskelig å kombinere kursdeltakelse med omsorgsoppgavene, og enkelte hadde problemer med å ta seg fram til kursstedet med offentlig kommunikasjon. Tilbud om barnepass og transport ble derfor avgjørende for mange av deltakerne.

Kursene som ble startet som følge av motiverings- og rekrutteringsarbeidet, tok i stor grad hensyn til deltakernes ønsker. Noen hadde behov for alfabetiseringsundervisning, og de fleste ønsket alfabetisering til norsk. En del kurs la stor vekt på dagligtale og informasjon om det norske samfunn, mens andre var mer målrettet mot videre utdanning og arbeid.

Tilbakemeldingene viste at de kvinnene som hadde deltatt, stort sett var svært positive til oppleggene. Ved at de hadde fått innføring i språket og økt forståelse av det norske samfunnet, økte selvtilliten. De gav generelt uttrykk for at de hadde fått større kontaktnett gjennom opplæringen og at angsten for å ta seg fram i samfunnet hadde blitt redusert.

Sluttrapportene påpekte også at det var viktig å ha klar prosjektplan og prosjektledelse før tiltakene ble satt i verk.

Rapporten "Oppsøkende virksomhet blant innvandrerkvinner", F-2863, kan bestilles fra Statens trykksakekspedisjon http://www.ft.dep.no/, Postboks 8169, Dep, 0032 Oslo, tlf 22249860, fax 22242798/99 ,

V. Mål og organisering

A. Mål

Målet med tiltakene skal være

"(...) å motivere og rekruttere dem som ikke søker opplæring i norsk på eget initiativ, bl.a. i form av oppsøkende virksomhet og samarbeid med innvandrerorganisasjoner og andre."

Innenfor målformuleringen skal søkerne selv velge ut målgrupper og utforme tiltak som tar sikte på å dekke behov i lokalmiljøet.

Det bør settes delmål for de enkelte tiltak/faser i arbeidet. Delmålene skal støtte opp under og lede fram til det overordnede målet. De målene man setter, skal være mest mulig realistiske med hensyn til tidsaspekt, omfang, oppgaver og ressurser. Samtidig må det være muligheter for fleksibilitet og justeringer dersom dette viser seg nødvendig.

B. Organisering

1. Avgrensning

Arbeidet bør organiseres som prosjekt i den betydning at det er tidsbegrenset. Arbeidet kan være nyskapende ved at man finner fram til nye metoder som bidrar til å nå de målene som er satt i stortingsmeldingen, eller det kan ta sikte på at man finner måter å løse oppgavene innenfor rammene og de midlene man har. Delmålene for de enkelte tiltakene fastsettes uansett i henhold til prosjektperioden.

Når man setter i gang arbeidet, bør det være klart hvilke grupper/enkeltpersoner i nærmiljøet man ønsker å nå. En vil dermed kunne avgrense og målrette arbeidet best mulig, og tiltakene må utformes ut fra de behov man har i lokalmiljøet. I en del tilfeller er vansker med transport og barnepass en hindring for undervisningsdeltagelse. Å overkomme slike praktiske hindringer kan inngå som en del av motiverings- og rekrutteringsarbeidet. Behovene vil variere med hensyn til målgruppe, hva slags tiltak som bør iverksettes, omfang av arbeidet, muligheter for å tilpasse kurs ut fra målgruppas behov m.v.

2. Samarbeid og ansvarsforhold

Samarbeid mellom offentlige etater og private organisasjoner om utforming og utføring av tiltak vil i mange tilfeller være av avgjørende betydning for å komme i kontakt med dem man vil nå. Dette vil bidra til et bredere erfaringsgrunnlag og større kreativitet med hensyn til hvilken/ hvilke målgrupper og arbeidsmetoder som bør velges/vektlegges. Videre vil man kunne oppnå større effekt av tiltakene ved at personer med ulik bakgrunn deltar i arbeidet.

Alle samarbeidspartnere må involveres i planlegging og utforming av prosjektet, slik at de får eierforhold til prosjektplanen og aksepterer ansvarsfordelingen før den endelige prosjektplanen vedtas. Videre er det viktig at de som involveres i oppgavene, får avsatt nok tid til å drive dem slik at de kan gjennomføres etter intensjonene. Det er kommunene som har ansvar for å gi tilbud om opplæring i norsk med samfunnskunnskap. Dette innebærer ikke nødvendigvis, men er heller ingen hindring for, at det er kommunen som skal ha ansvaret for motiverings- og rekrutteringsarbeidet. Det er imidlertid viktig at de tiltakene som iverksettes, skjer i nær kontakt og forståelse med kommunen. Dersom det er mange samarbeidsparter involvert, må partene klargjøre hvem som skal ha det overordnede og koordinerende ansvaret for arbeidet.

C. Søknad om midler

Midler til motivering og rekruttering av fremmedspråklige som ikke søker opplæring på eget initiativ, kan eventuelt søkes fra kap 0250 post 61 i statsbudsjettet.
Midler til tiltak kan søkes av kommuner, lokalledd av godkjente studieforbund og av interesseorganisasjoner /-institusjoner. Det vurderes som en fordel at etater/organisasjoner samarbeider om tiltakene. Det skal framgå av søknaden hvem som har det overordnede ansvaret for tiltaket.

Statens utdanningskontor (SU) i fylkene har ansvar for å informere om søknadsprosedyrer, å behandle søknader, tildele midler og innhente regnskap og rapporter fra dem som har fått innvilget søknadene.

De tiltakene det søkes støtte til, skal bidra til at flere fremmedspråklige kommer inn i organisert norskopplæring.

VI. Andre tilskudd

En del organisasjoner - studieforbund, innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner - får offentlige tilskudd til å drive arbeid overfor innvandrere og flyktninger generelt eller overfor bestemte målgrupper. Tilskudd gis både til landsdekkende og til lokale/lokalledd av organisasjoner.
Bl.a. gir Kommunal- og arbeidsdepartementet via Utlendingsdirektoratet tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og -aktiviteter og til holdningsskapende opplysningsarbeid. Tilskudd fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til studieforbundene kan bl.a. nyttes til studiearbeid for særlige målgrupper. Innvandrere og flyktninger er blant de målgruppene som er nevnt spesielt.

Integreringstilskudd gis til kommuner som bosetter flykninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Dette tilskuddet er ikke øremerket spesielle tiltak, og kommunene prioriterer selv hvordan midlene skal brukes.

Statens utdanningskontor (SU) har midler som bl.a. kan nyttes til lokalt/regionalt forsøks- og utviklingsarbeid for å bedre undervisningstilbudene for voksne innvandrere og flyktninger.

Motiverings- og rekrutteringstiltak for innvandrere og flyktninger som ikke søker opplæring på eget initiativ, må sees i sammenheng med de offentlige tilskudd som gis private og offentlige institusjoner/organisasjoner. På den måten vil en kunne få mest mulig ut av de midlene som er til disposisjon.

VII. Kontaktinstanser

Følgende instanser kan kontaktes for å få informasjon og veiledning når det igangsetting og tilrettelegging av tiltak for å motivere og rekruttere til organisert opplæring innvandrere og flyktninger som ikke søker opplæring på eget initiativ:

MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Postsenter 1749 Vika
0121 OSLO
Tlf 22 11 69 20
Fax 22 36 40 19
E-mail: mira@internet.no

Norsk Voksenpedagogisk Forskningsinstitutt (NVI) http://www.nvi.no/
Jonsvannsveien 82
7035 Trondheim
Tlf: 73 94 11 00
Fax: 73 94 12 22

Jorunn Merethe Stenøien: "Nyskapningsarbeid innen voksenopplæring" er et veiledningshefte som kan gi søkerne ideer og tips om organisering av utviklingsarbeid/prosjekter. Heftet, som koster kr 60.-, kan fås ved henvendelse til Norsk Voksenpedagogisk Forskningsinstitutt (NVI).

Lagt inn 26. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen