Pressemelding

Nr. 14
Dato: 11.06.97

Evaluering av Landbruksdepartementets Konkurransestrategier for norsk mat

Konkurransestrategier for norsk mat representerer en positiv nytenkning og bidrar til å styrke landbruksnæringens konkurranseevne. Det er konklusjonen i en evaluering utført av SINTEF, Nordlandsforskning og NTNU. Konkurransestrategiene har spesielt bidratt til økt fokus på kvalitet i hele produksjonskjeden fra «fra jord til bord» og til større bredde i kvalitetsarbeidet. Oppslutningen fra næringens organisasjoner har medvirket sterkt til den positive utviklingen, men det har tatt tid å forankre strategiene i næringa, særlig i primærleddet. Sett i forhold til den raske utviklingen i matmarkedet konkluderes det med at Konkurransestrategiene med fordel kunne startet før.

Konkurransestrategiene ble etablert som eget prosjekt i 1992 for å bidra til å styrke konkurransekraften i norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Målet var å sikre norske jordbruksvarer en stor del av hjemmemarkedet, samt etablere en betydelig eksport av norske varer ved å satse på matproduksjon med kvalitet fra jord til bord, økt bevissthet og hensyn til forbrukerkrav og lønnsomhet.

Evalueringen av Konkurransestrategier for norsk mat er utført av SINTEF, Nordlands-forskning og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) på oppdrag fra Landbruksdepartementet. De fire programområdene som er evaluert er:

• Merkeordningen «Godt Norsk»
• Konsulent og nettverksprogram
• Eksportprogram for landbruksbaserte produkter
• Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

Det er tildels langsiktige målsettinger knyttet til de fire programområdene. Resultatene må således vurderes i et lengre tidsperspektiv. Evalueringen er en midtveisevaluering der formålet har vært å dokumentere foreløpige resultater av arbeidet og vurdere behovet for kursendringer.

Hovedkonklusjoner for programområdene

• Merkeordningen «Godt Norsk», med Stiftelsen Godt Norsk som ansvarlig, har som formål å skape økt konkurransekraft for norske matvarer med utgangspunkt i kvalitet og opprinnelse. Merkeordningen har på kort tid fått oppslutning fra et stort antall bedrifter og produkter. Ved årsskiftet 1996/97 er antallet merkebrukere 28 og antall merkegodkjente varer 883. Etter en vanskelig start har profileringa funnet sin form. Merkeordningen har bidratt til kvalitetsforståelse i landbruksnæringen, men informasjonen til bøndene bør vektlegges sterkere i fremtiden. I videre arbeid bør kvalitetskrav knyttet til merkebruk tillegges stor vekt, samtidig som det bør stilles strengere krav til merkets synlighet. Det tilrås videre at sammenslåing eller koordinering med Opplysningskontorene vurderes for å få en mer kostnadseffektiv og slagkraftig virksomhet, og at primærleddet ut fra sin nytte av merkeordningen trekkes sterkere inn i finansieringen ved bruk av Omsetningsavgiften.
• Konsulent- og nettverksprogrammet, som ledes av Matforsk, skal bidra til å heve kompetansen og lønnsomheten i næringsmiddelbedrifter. Næringsmiddelsektoren har gjennomgående lavere FoU-aktivitet enn annen industri. For deltagende bedrifter har programmet bidratt til forbedring av produksjonsmetodene og etablering av nettverk mellom bedrifter. Bedriftene vurderer deltagelsen som nyttig. Evalueringen viser at programmet gir et tilbud til næringsmiddelbedrifter som ikke dekkes gjennom andre offentlige utviklingsprogram. Ved videreføring av programmet er det behov for å drøfte nærmere programprofil og styringsrelasjoner mellom Landbruksdepartementet og Matforsk.
• Eksportprogrammet, som ledes av Norges Eksportråd, har som formål å bidra til lønnsom eksport av norske jordbruksvarer. Programmet omfatter ulike sektorer som kjøtt, melk, egg, grønt, bearbeidede næringsmidler og dyre- og plantemateriale. Evalueringen viser at eksport-programmet har synliggjort eksportmuligheter for landbruksbaserte produkter og bygd opp eksportkompetanse i deltagende bedrifter. Bedriftene har tro og forventninger til framtidig eksportsalg, men dette er en langsiktig prosess. Motivasjonen og forventningene til eksportsalg er størst i grøntsektoren. Programmet har gitt erfaringer om norske produkters eksportpotensiale, og det tilrås en sterkere konsentrasjon av programinnsatsen mot bedrifter og sektorer med særlig potensiale. Noen fellestiltak i programmet har vært overdimensjonert i forhold til eksportpotensialet.
• For Kvalitetssystem i landbruket (KSL) har arbeidet skutt fart de siste to årene. Arbeidet med etablering av dokumentasjonssystem i primærproduksjonen er i godt gjenge. Målet er at innen utgangen av år 2000 skal alle bønder ha et kvalitetssystem for sin produksjon. KSL-arbeidet er en pådriver for satsing på forbrukerrettet kvalitet. Det påpekes at sterkere fokus på innhold i kvalitetsbegrep, dokumentasjon, sporbarhet og forbrukerkrav i startfasen ville gitt et bedre fundament for KSL-arbeidet. KSL-arbeidet bør gis sterk prioritet fremover. Videreføring av KSL-arbeidet vil kreve økte ressurser for bl.a. å styrke informasjonen mot primærnæringen. Samordning av dokumentasjonssystemene i ulike produksjoner vil gjøre opplegget mer håndterlig for gårdbrukeren. KSL-sekretariatet ligger i Landbrukssamvirkets Felleskontor.

Det vurderes som riktig å desentralisere deler av Konkurransestrategiene til næringens egne organisasjoner, men at det fortsatt vil være behov for aktivt engasjement fra myndighetenes side. En stadig større del av finansieringa skjer over jordbruksoppgjøret.

Kontaktpersoner:

• Forsker Odd Jarl Borch, Nordlandsforskning. Telefon 75 51 76 16
• Førsteamanuensis Øystein Moen, NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Telefon 73 59 35 05
• Forsker Hans Torvatn, SINTEF IFIM. Telefon 73 59 61 27
• Avdelingsdirektør Gabriella Dånmark, Landbrukspolitisk avdeling. Telefon 22 24 93 04
• Rådgiver Henrik Einevoll, Landbrukspolitisk avdeling. Telefon 22 24 93 48 (kontakt H. Einevoll dersom evalueringsrapport ønskes tilsendt).