Pressemelding

13. juni 1997

---

Arkitske miljøvernministre ber om handling

En milepæl i arktisk miljøvern ble nådd på en ministerkonferanse om Den arktiske miljøvernstrategi i Alta 12 - 13. juni. Miljø vernministrene fra de åtte arktiske land - Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA - har sammen med urbefolknings-representanter diskutert viktige tiltak for beskyttelse av miljøet i Arktis. Konferansen var det siste ministermøte under Den Arktiske Miljøvernstrategi, AEPS. Arbeidet vil heretter bli videreført av Arktisk Råd som ble opprettet i fjor. Norge har hatt formannsskapet for AEPS siden mars 1996.

"Alta-erklæringen" understreker at villmarksområdene i Arktis fremdeles er blant de reneste og mest uberørte i verden. I en omfattende miljøstatusrapport som nylig er framlagt, dokumenteres likevel en rekke alvorlige forurensningsproblemer fra kilder utenfor Arktis. Dette er forhold som bare kan følges opp gjennom effektivt internasjonalt samarbeid. Erklæringen understreker også behovet for fortsatt forskning for å finne ut mer om virkningene av økningen i ultrafiolett stråling (UV-B) og klimaendringer i Arktis.

Miljøgifter fremstår i dag som det viktigste forurensningsproblemet i Arktis. Mennesker er mest utsatt for PCB og visse plantevernmidler. Dette skyldes at disse giftstoffene samles opp i den marine næringskjeden. Dyr og fugler høyt oppe i næringskjeden kan derfor ha svært høye giftmengder. Enkelte urbefolkningsgrupper er utsatt for inntaksnivåer som klart overstiger godkjente nivåer.

Ministerene er ogsa enige om felles retningslinjer for miljøkonsekvensanalyser og for olje- og gassutvikling til havs. Retningslinjene er gitt som minstestandarder. Norge har derfor på flere områder valgt å benytte strengere regler.

Langtransporterte miljøgifter

I store deler av Arktis kan omfanget av miljøgifter bare forklares med langtransportert forurensing fra andre områder. Forurensingene omfatter bl.a. DDT fra landbruksaktiviteter, PCB fra industrien og dioksiner og tjærestoffer fra forbrenning.

Disse fakta ble nylig presentert i Tromsø i en rapport fra det arktiske miljøovervåkningsprogrammet AMAP sekretariatet, som ligger i Norge, som ogsaa finansierer det. Rapporten er et av sluttproduktene fra et omfattende internasjonalt forskningssamarbeid. For visse typer forurensning, gir kombinasjonen av forskjellige faktorer grunn til bekymring i enkelte økosystemer og befolkningsgrupper.

Ministrene forplikter seg til å følge opp fakta og anbefalinger fra AMAP-rapporten i sine egne land og oppfordrer andre land å gjøre det samme. Det var enighet om å intensivere arbeidet for snarlig fullføring av en protokoll og iverksette tiltak for reduksjon i bruken av miljøgifter under Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Det ble også gitt sterk støtte til arbeidet med å forhandle fram en global avtale om begrensning av miljøgifter.

Radioaktivt avfall og sikkerhetstiltak

AMAP-rapporten dokumenterer at det finnes høye konsentrasjoner av militære og sivile radioaktive kilder innen Arktis. Disse kildene representerer en potensiell fare for utslipp av betydelige mengder radioaktivitet.

Miljøvernministrene oppfordrer til både bilateralt og multilateralt samarbeid mellom de arktiske landene for å øke sikkerheten i atomreaktorer og bedre lagring og håndtereing av radioaktivt avfall og brukt brensel.

Ministrene oppfordrer til full iverksetting av IAEAs (International Atomic Energy Agency) erklæring om atomsikkerhet. De anerkjenner dessuten viktigheten av det pågående bilaterale og multilaterale samarbeid for å iverksette forbudet mot dumping av radioaktivt avfall i havet, undertegnet under London-konvensjonen fra 1972.

Bevaring av arktisk flora og fauna

Utfordringene vi står ovenfor i Arktis er ikke bare forbundet med forurensning.

I Alta-erklæringen er man også enig om videreføring av tiltak for bevaring av den arktiske flora og fauna, spesielt utvikling og iverksettelse av et sirkumpolart samarbeid om verneområder (Circumpolar Protected Areas Network, CPAN)

Tap av egnede leveområder er isolert sett den viktigste kilde til reduksjon av naturlige bestander og tap av biologisk mangfold. Mange dyre- og fuglearter i Arktis har blitt utsatt for sterk overbeskatning. I tillegg kan flere fiskebestander og skogområder bli overbeskattet.

Arktisk Råd

Økt oppmerksomhet omkring menneskeskapte problemer i Arktis førte til enighet om en arktisk miljøvernstrategi (AEPS) i Rovaniemi i Finland i1991. I september 1996 ble det opprettet et Arktisk Råd i Ottawa, Canada. Alle AEPS' aktiviteter blir nå videreført under Arktisk Råd. Arktisk Råd skal ha bærekraftig utvikling, herunder miljøvern, som et overordnet mål for sin virksomhet.

For mer informasjon, se Internett: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP)

---

Lagt inn 13 juni 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen