Historisk arkiv

Regjeringen sier nei til seks EU-godkjente genmodifiserte produkter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Miljøverndepartementet

Pressemelding

4. september 1997

Regjeringen sier nei til seks EU-godkjente genmodifiserte produkter

Regjeringen sier nei til utsetting av to genmodifiserte vaksiner mot rabies og pseudorabies hos gris. Samtidig blir det sagt nei til genmodifisert mais, tobakk, sikorisalat og oljeraps fordi produktene har gener som gir antibiotikaresistens, og derfor representerer en helserisiko for mennesker og dyr, forteller miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Avgjørelsene er i tråd med Stortingets vedtak om forbud mot alle genmodifiserte produkter som koder for antibiotikaresistens. Før regjeringen tar stilling til stilling søknaden om utsetting av en genmodifisert soyabønne, vil søker bli bedt om å framlegge ytterligere dokumentasjon bl a om restinnhold av sprøytemidler, forteller Berntsen.

Genmodifiserte produkter som er godkjent for omsetning under EU-direktiv 90/220 og EØS-avtalen, kan utsettes, og dermed markedsføres, i Norge dersom dette er i samsvar med genteknologiloven og annet norsk regelverk. I EU er foreløpig ni produkter godkjent, mens ytterligere ti søknader er til vurdering. Samtlige søknader har som et ledd i EU's interne saksbehandling vært på en foreløpig høring i Norge, og Norge har hittil gjennomført en full vurdering av de sju første EU-godkjente produktene.

På denne bakgrunn har Miljøverndepartementet i samråd med sosial- og landbruksmyndighetene besluttet å nekte utsetting, herunder markedsføring, i Norge av to genmodifiserte vaksiner mot rabies og pseudorabies hos gris, som begge innebærer miljørisiko. Rabiesvaksinen kan også få negative helsevirkninger for mennesker og dyr. Videre nektes også utsetting av genmodifisert tobakksplante, mais og frø fra sikorisalat og raps. Begrunnelsen er at de inneholder gener som gir antibiotikaresistens. Maisen er resistent mot ampicillin, som er et viktig antibiotikum i Norge. De tre andre plantene er resistente mot kanamycin og neomycin. Disse midlene er lite anvendt i Norge, men brukes i andre deler av verden, og er reserveantibiotikum for behandling av multiresistent tuberkulose. Det er risiko for spredning av antibiotika-resistensgenene til sykdomsbakterier, og dette kan i så fall gi et bidrag til verdens økende problem med bakterier som er motstandsdyktige mot medisiner.

Norge kan gjennom en spesialtilpasset sikkerhetsklausul under EØS-avtalen nekte nasjonal utsetting av de EU-godkjente produkter som vurderes å være i strid med norsk lov.

Norges nei til vaksinene og maisen er i tråd med holdningen til flere EU-land. Norge står imidlertid alene om å nekte utsetting av tobakk og frø fra raps og sikorisalat. Regjeringens politikk er imidlertid i tråd med et enstemmig stortingsvedtak av 18. juni i år hvor Regjeringen blir bedt om å forby alle genmodifiserte produkter med gener som gir antibiotikaresistens og arbeide for et internasjonalt forbud.

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen sier at regjeringen legger stor vekt på dette arbeidet. Norge har derfor allerede foreslått et internasjonalt forbud mot gener som gir antibiotikaresistens i forhandlingene om en protokoll for sikker handel og bruk av genmodifiserte organismer under konvensjonen om biomangfold. Norge har videre fremmet et tilsvarende forslag i forbindelse med den pågående revisjonen av direktiv 90/220.

EU har i tillegg til de nevnte produktene godkjent en genmodifisert oljeraps og en test for avdekking av antibiotikarester i melk. Disse, i tillegg til de øvrige produktene som er til behandling i EU, vil nå bli gjennomgått av Miljøverndepartementet . Nasjonalt hjemler genteknologiloven ikke noe generelt forbud mot visse typer produkter, f eks slike som har antibiotikaresistensgener. Loven krever en grundig behandling av hvert enkelt produkt, der risiko for helse og miljø er viktige faktorer. I tillegg skal det legges avgjørende vekt på om produktene bidrar til en bærekraftig utvikling og er etisk forsvarlige. Helhetsvurderingen skal foretas med utgangspunkt i føre var-prinsippet.

Lagt inn 5 september 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen