Pressemelding

6. juni 1997

Satsing på energiøkonomisering og alternative energikilder

-Vi ønsker og arbeider for en ambisiøs internasjonal klimaavtale basert på kostnadseffektivitet og rimelig byrdefordeling, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. -Ut fra den nære sammenhengen mellom energibruk og utslipp av klimagasser vil det nasjonalt bli prioritert å satse på energiøkonomisering og nye fornybare energikilder. Regjeringen har blant annet satt ned et energiutvalg for å vurdere kraftbalansen mot år 2020. Energiutvalget skal vurdere tiltak for å styrke tilgangssiden, men rette særlig fokus på forbrukssiden i tråd med Regjeringens mål om å dempe veksten i energibruken i Norge. Som en del av dette vil også mulighetene og konsekvensene av en stabilisering av energibruken på lengre sikt bli vurdert.

-Regjeringen har videre som mål at nye fornybare energikilder som bio-, sol- og vindenergi samt varmepumper i framtida skal utgjøre en vesentlig større del av den samlede energibruken i Norge, sier Berntsen. -Vi har som mål å øke bruken av vannbåren varme basert på bioenergi og varmepumper med om lag 5 TWh de nærmeste 5 - 10 årene. Det tilsvarer energimengden fra nærmere åtte Alta-vassdrag.

Disse målene og en rekke tiltak legges fram i stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for bærekraftig utvikling.

Internasjonale klimatiltak

Regjeringen legger opp til en fortsatt aktivt arbeid innenfor Klimakonvensjonen og i de pågående forhandlinger om en klimaavtale. I stortingsmeldingen varsler Regjeringen at den vil:

• arbeide for nye og mer bindende forpliktelser i nåværende og senere forhandlinger under Klimakonvensjonen basert på kostnadseffektivitet på tvers av land, gasser, opptak og sektorer samt en rimelig økonomisk byrdefordeling,
• arbeide aktivt innenfor andre internasjonale prosesser og fora, blant andre OECD, for å styrke det internasjonale arbeidet med å redusere utslippet av klimagasser, herunder arbeidet med å redusere subsidier og innføre miljøavgifter på fossil energi,
• arbeide for økt bruk av CO2-avgifter internasjonalt og i Norden og en samordning av disse for å redusere CO2-utslipp fra energiproduksjon og -bruk på en kostnadseffektiv måte,
• arbeide for at det innføres en internasjonalt koordinert avgift på flybensin og andre miljørettede avgifter innen luftfarten,
• bidra til økt tempo i arbeidet for at utslippene av CO2 fra internasjonal skipsfart reduseres, blant annet ved å fokusere nærmere på mulighetene for innføring av en global CO2-avgift på drivstoff,
• bidra til å utvikle fleksible gjennomføringsmekanismer i oppfølgingen av forpliktelser under Klimakonvensjonen gjennom blant annet å satse på felles gjennomføringsprosjekter og se nærmere på muligheten for handel med utslippskvoter,
• arbeide for en styrket internasjonal satsing på FoU som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser.

-Industrilandene må gå foran i dette arbeidet, sier Berntsen. -Utslippene i industrilandene er 10 - 20 ganger høyere per innbygger enn i utviklingslandene. På lengre sikt er det viktig at de mest utviklede utviklingslandene også omfattes av utslippsforpliktelser fordi disse landene i åra framover vil stå for en stadig økende del av klimagassutslippene som følge av blant annet økonomisk vekst og befolkningsvekst.

Betydelige tiltak nasjonalt

Ingen kjenner ennå utfallet av forhandlingene om en klimaavtale. Det blir først klart etter møtet i Kyoto i Japan i desember i år.

-Norge må være forberedt på at vi må gjennomføre betydelige tiltak her hjemme, sier Berntsen. -Det vil utvilsomt kreve evne og vilje til omstilling i mange samfunnssektorer.

I stortingsmeldingen varsler Regjeringen at den vil:

• i lys av mulige internasjonale utslippsforpliktelser for perioden etter år 2000 videreutvikle en langsiktig nasjonal klimastrategi basert på en bred tilnærming og som i større grad ansvarliggjør de viktigste utslippssektorene ved å etablere sektorvise miljøhandlingsplaner og der det er hensiktsmessig også sektorvise arbeidsmål,
• ha som mål å dempe veksten i energibruken i Norge,
• styrke arbeidet med å fremme samfunnsøkonomiske lønnsomme enøktiltak,
• ha som mål at det ved hjelp av fornybare energikilder normalt skal produseres elektrisitet tilsvarende den norske elektrisitetsbruken,
• ha som mål å redusere bruken av elektrisitet til varmeformål der andre energikilder kan komme til erstatning,
• vurdere retningslinjer og instrukser for statlige bygg med sikte på å øke bruken av vannbåren varme,
• ha som mål å øke bruken av bioenergi og vannbåren varme med omlag 5 TWh fra dagens nivå de nærmeste 5 - 10 åra,
• fortsatt nytte CO2-avgiften som hovedvirkemiddel i klimapolitikken,
• foreta en vurdering av CO2-avgiftens framtidige utforming og om det skal innføres en sluttbehandlingsavgift på avfall i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon,
• vurdere avtaler for reduserte klimagassutslipp med bransjer i prosessindustrien for utslipp som ikke omfattes av CO2-avgiften. Den første avtalen, som gjelder utslipp fra aluminiumsindustrien, planlegges undertegnet i juni 1997,
• vurdere virkemidler for å oppnå reduserte utslipp av CO2 på områder for petroleumsvirksomhet på sokkelen som ikke er ilagt CO2-avgift,
• øke satsingen på implementering og utvikling av teknologi for å redusere klimagassutslipp,
• utvikle pilotprosjekter for hydrogen i transport- og energisektoren,
• utrede tiltak innenfor norsk skogbruk som kan øke opptaket av CO2 uten å komme i konflikt med andre viktige miljøvernhensyn.

linkdoc022005-040003#docSt.meld.nr. 58 (1996-97) Om miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling
http://odin.dep.no/repub/96-97/stmld/58/