Pressemelding

27. august 1997

Thorbjørn Berntsen på miljøbykonferansen:

Visjonen er en god by å leve i for alle befolkningsgrupper

Den politiske bevisstheten rundt miljø- og byplanspørsmål har aldri vært større, men samtidig er det vanskelig å omsette planer til konkrete resultater. Erfaringene fra miljøbyarbeidet er likevel positivt, og vi gjør framskritt i arbeidet med å skape bedre levekår i byene våre, sa miljøvernminister Thorbjørn Berntsen på den 4. Miljøbykonferansen i Fredrikstad i dag.

Vi har en visjon om miljøbyen som en god by å leve i for alle befolkningsgrupper - en levende, tett og vakker by med grønne kvaliteter - en by som fremmer en bærekraftig utvikling der miljøbelastningene er små, sa Berntsen. I denne visjonen kan vi her i Østfold se for oss Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden som avgrensede byer med mange bykvaliteter, og hver med sin egen spesielle karakter og historie.

Et annet mulig framtidsbilde er et utflytende bylandskap på linje med de amerikanske bilbyene, der folk kjører mellom boligområdene, næringsparkene, kjøpesentrene og lekelandene uten tilknytning til noen by, i ordets egentlige betydning. "Drive-in byen Østfold" står fram som et framtidig skrekkbilde.

I Norge ser vi tendenser som både kan føre oss til visjonen og skrekkbildet. Vi står stadig overfor valg der vi må spørre oss: I hvilken retning vil vi gå? Det kan være lettere å ta kortsiktige populære beslutninger, framfor nødvendige valg av betydning for en langsiktig positiv miljøutvikling. I bypolitikk og byplanlegging trenger vi politisk handlekraft og mot.

Vi vet at stadig større deler av den norske befolkning bor i byene og tettstedene. Skal byene bli gode oppvekstområder for våre barn og barnebarn, må miljøproblemene løses. Vi nærmer oss halvveis i miljøbyprogrammet. Vi har lykkes på noen områder, men har ikke kommet så langt på andre. En fersk undersøkelse i Bergen viser tydelige levekårsforskjeller mellom sentrum og ytterområdene. Vi må erkjenne at ikke alle ting kan styres gjennom planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Byutvikling er også et innfløkt samspill mellom planlegging og markedskrefter.

Omlegging av de tunge trafikkårene har nå gitt grunnlag for å forbedre bomiljøet i sentrale deler av Oslo øst. Når det igjen blir fart på byfornyelsen, tror jeg vi snart vil se tydelige forbedringer. Miljøbyen Gamle Oslo har vært viktig i forbedringsprosessen som allerede har gitt mange synlige forbedringer. Arbeidet vil bli forsterket av Handlingsprogram for Oslo indre øst, der staten og Oslo kommune i år bidrar med 50 mill. kr. hver.

Byjubileet i Trondheim fokuserte på byens historiske betydning og samlet titusener i gatene. Under Cutty Sark-festivalen i Stavanger ble Vågen stengt for biler og byen opplevde den største folkefesten siden frigjøringen i 1945. På elvepromenaden i Fredrikstad og på torget og bystranda i Kristiansand ser vi at folk erobrer byen tilbake. Kulturminner og tradisjoner gjør at folk føler seg hjemme i sin by. I Kulturminneåret har vi sett et stort engasjement rundt bytradisjoner og byutvikling, som vi må bygge videre på.

Dette fører til byspredning og store pendlingavstander innenfor et regionalt bolig- og arbeidsmarked. Bruken av privatbil øker på ny og kollektivtrafikken taper terreng. Omkjøringsveger og tunneler har forbedret miljøet lokalt en rekke steder, men det gjenstår betydelige utfordringer i å bygge ut kollektivtilbudet, begrense bilbruken og redusere miljøbelastningene.

1. Miljøbyene vil bruke mindre areal og konsentrerer utbyggingen i byggesonen.

På Tromsøya arbeides det med en konsentrert bystruktur fra nord til sør langs sundet. Tettere utbygging sparer grøntarealer, reduserer trafikkmengden og bygger opp rundt kollektivtrafikken. Bergen har gjenvunnet breddene ved Store Lungegårdsvann.

Utfordringen videre blir å få fram forpliktende plandokumenter, som sikrer grøntområdene og klargjør hvor det bør bygges tett. Skal vi høste fruktene av denne byplanpolitikken, er det avgjørende at den tette utbyggingen kobles til et effektivt kollektivt transportsystem.

2. Miljøbyene har vansker med bilbaserte kjøpesentre som konkurrerer ut sentrum og lokale butikker.

Byene møter denne utfordringen med å styrke det historiske sentrum. Tilgjengeligheten må bedres, og vakre gater og plasser med butikker, kafeer og kulturtilbud står fram som alternativer til bilbaserte kjøpesentrene. Men i dag ser vi at dette ikke er nok. Det er derfor prisverdig at Fredrikstad kommune går mot utvidelse av Østfoldhallen, til tross for presset og konkurransen fra nye bilbaserte kjøpesentre i Sarpsborg.

3. Miljøbyene stilles overfor større krav til kommunal planlegging når boliger skal bygges sentralt.

Det er positivt at folk igjen søker mot de sentrale byområdene, men erfaringer viser også at utbyggingspresset fort fører til boligprosjekter med varierende kvalitet. Få egner seg for barnefamilier, bl.a. på grunn av trafikkfaren og lite tilfredsstillende utearealer. Utvikling av gode, sentrumsnære byboliger står derfor som en viktig utfordring i miljøbyarbeidet. Strandveien i Tromsø og Kølatomta i Fredrikstad er spennende prosjekter som er kommet som følge av samarbeid mellom miljøbyene, Husbanken og Kommunaldepartementet.

4. Miljøbyene mener at utvikling av kollektivtrafikken er vanskelig på grunn av institusjonelle ordninger og manglende ressurser.

En snuoperasjon fra privatbil til kollektivtrafikk forvanskes av oppdelt organisering og forvaltning av de ulike transportformene. De mener at investerings- og driftsmidler til ulike former for bytransport må sees i sammenheng. Byene ønsker samarbeid med sentrale samferdsels- og miljømyndigheter for å drøfte rammebetingelser og virkemidler for byutvikling og miljøvennlig transport. Jeg håper vi nå får til et bredt samarbeid mellom miljøbyene, fylkeskommunen og Statens vegvesen om en skikkelig kollektivsatsing, f.eks. slik det legges opp til i Oslopakke II.

5. Miljøbyene satser på områdeutvikling og Lokal Agenda 21

Lokalsamfunnsprosjektene Tinnheia i Kristiansand og "Østsiden" i Fredrikstad viser vei mot en ny og spennende type planlegging og områdeutvikling for å bedre miljøet og styrke lokalsamfunnet. Skal for eksempel strategien med fortetting og forbedring innenfor eksisterende byggegrense lykkes, må den ha støtte hos dem som berøres. Utfordringen blir å etablere samarbeidsformer både i bydelene og innad i kommunene som kan bidra til at den lokale planleggingen utvikler seg til en integrert del av den kommunale praksis.

Lokalsamfunnsplanlegging er også nært knyttet til arbeidet med Lokal Agenda 21. Det er på lokalt nivå man kan minske energibruk til boligoppvarming, redusere bilbruken og sortere avfallet. Men hele byen må trekkes med i LA21-arbeidet. Derfor er de ulike informasjonssentrene i miljøbyene, slik som Noahs Park i Fredrikstad, flotte tiltak som samordner og styrker det lokale miljøarbeidet. Næringslivet er viktig medspiller i planarbeidet, som det offentlige har hovedansvaret for, på linje med andre aktører i samfunnet.

I videreføringen av miljøbyprogrammet vil Regjeringen legge vekt på bedre samordning av virkemiddelbruken i forhold til byene. Dette vil bl.a. skje gjennom en handlingsplan for storbyutvikling slik Stortinget ba om ved behandling av Stortingsmeldingen om levekår og boforhold i storbyer. Her vil vi bygge på erfaringer fra miljøbyarbeidet og flere byer vil bli invitert til å delta.

Staten påvirker også byutviklingen gjennom de tunge infrastruktur-investeringene og økonomiske rammebetingelser. Regjeringen har varslet økt innsats for kollektivtrafikken og vegkontorene får større planansvar i tilknytning til de større byområdene.

Miljøverndepartementets forvaltning av plandelen i Plan- og bygningsloven er også et viktig statlig styringsverktøy, bl a gjennom rikspolitiske retningslinjer. Jeg har tidligere varslet at departementet vil følge meget nøye med hva som skjer mht. etablering av større kjøpesentre utenfor byer og tettsteder, og vil føre en restriktiv politikk på dette området. Stortinget har bedt Regjeringen vurdere å forby etablering av nye eksterne kjøpesentre de nærmeste 3-5 årene. Dette synes jeg er meget positivt og departementet arbeider med saken. La dette være klart signal til byene i Norge.

Fylkeskommunen har en viktig rolle som regional samordner, og er helt nødvendig i den regionale styringen av areal- og transportpolitikken, ikke minst fordi de har ansvar for den lokale kollektivtrafikken, sa miljøvernminister Thorbjørn Berntsen.