Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Åpningen av Statens naturoppsyn

30.10.1996 i Gamle Logen

Det er en glede for meg å stå her i dag i anledning åpning av Statens naturoppsyn. Gjennom flere års omfattende arbeid er det nå lagt et godt grunnlag for utvikling av en viktig nyskapning i norsk forvaltning. Dette er det grunn til å stoppe litt opp ved og markere.

Hvis vi ser på det statlige miljøvernarbeidet i Norge, er det mange viktige milepeler. Når det gjelder forvaltningsapparatet innen naturforvaltning, er opprettelsen av Miljøverndepartementet i 1972, etableringen av fylkesmennenes miljøvernavdelinger i 1982 og Direktoratet for naturforvaltning i 1985 slike milepeler. Jeg regner med at etableringen av Statens naturoppsyn i 1996 også blir vurdert som en slik milepel når virksomheten er iverksatt og resultatene kommer.

Bakgrunnen for å etablere SNO er selvsagt den utviklingen som det statlige miljøvernarbeidet har tatt. Opprettelsen av en rekke naturvern- og friluftsområder medfører et oppfølgingsansvar som vi må ta på alvor. Selv om vi fremdeles er inne i en hektisk fase når det gjelder nye frilufts- og naturvernområder, må vi nå legge økt vekt på å forvalte områder vi har et særlig ansvar for. I tillegg utgjør artsforvaltningen en like stor utfordring. Jeg kan kort nevne de store rovdyra og laksen som eksempler på arter som krever betydelig innsats og ressurser fra forvaltningen. Opprettelsen av Statens naturoppsyn er nødvendig hvis vi skal ha mulighet for å sikre en forsvarlig arts- og områdeforvaltning.

Under departementets arbeid med denne saken har vi fått en rekke henvendelser som viser at mange tror det er først nå miljøvernmyndighetene skal starte med naturoppsyn. Dette er selvsagt ikke riktig. Vi har i en årrekke finansiert flere oppsynsordninger, men vi har ikke hatt egne ansatte folk til å utføre oppsynet. Dette er kanskje bakgrunnen for at oppsynsordningene ikke forbindes med miljøvernmyndighetene. I steden har arbeidet vært basert på kjøp av tjenester eller ved å stille midler til disposisjon bl.a. for politiet. De viktigste ordningene, når en ser på utgiftssiden, har vært lakseoppsynet og oppsynet med naturvernområdene. I tillegg har departementet gitt betydelige tilskudd til drift, skjøtsel og oppsyn med områder som er sikret til friluftsliv.

I tillegg til de oppsynsordningene som Miljøverndepartementet har finansiert, har vi også andre offentlige oppsyn som arbeider i norsk natur. F.eks. har staten som grunneier i lang tid drevet oppsyn med sine eiendommer gjennom Statskog SF og fjellstyrene.

Utgangspunktet for at jeg ønsket å se nærmere på naturoppsynet har sin bakgrunn i et ønske om å skape bred forståelse for lovgivningen innen naturforvaltning ved å samle oppgavene i ett organ og gjennom dette redusere antall overtredelser. Til tross for at vi har benyttet et ikke ubetydelig oppsyn, er dette tydeligvis ikke tilstrekkelig til å forebygge alvorlig miljøkriminalitet. I slike situasjoner kan det argumenteres for at bevilgningene til oppsyn må økes. Men det er også mulig å stille spørsmål ved om vi har innrettet oss slik at ressursene brukes best mulig. Vår gjennomgang av oppsynsordningene viste at det fantes forbedringspunkter.

Det ble tidlig klart at flere av oppsynsordningene innen naturforvaltning ikke hadde et klart hjemmelsgrunnlag. For å fjerne denne uklarheten og for å legge et grunnlag for videre utvikling av oppsynet, fremmet regjeringen forslag til lov om statlig naturoppsyn. Etter litt fram og tilbake ble loven vedtatt og sanksjonert 21.juni i år. Loven gir Kongen hjemmel til å opprette et naturoppsyn og departementet hjemmel til å utfylle loven med nødvendige bestemmelser. Denne avklaringen er fundamentet for SNO. Et statlig naturoppsyn opptrer ikke i et vakum, men sammen med flere andre aktører. Ved å ha et klart hjemmelsgrunnlag for virksomheten har en ryddet av veien en usikkerhet som ellers kunne ha gjort det langt vanskeligere å få til den omleggingen som nå finner sted.

Med alle de forskjellige oppsynsordningene som finnes idag, er det et klart behov for nasjonal planlegging og koordinering. Organiseringen har fram til idag vært preget av litt for sterk sektorisering på bekostning av tilstrekkelig samordning. Jeg kan gi ett eksempel: Kystsonen er en del av landet hvor det er behov for flere typer oppsyn og hvor det kan stilles spørsmål om oppsynsressursene brukes effektivt. Her finansieres det over departementets budsjett oppsyn med sjøfuglreservater og andre verneområder, her drives lakseoppsyn med midler fra samme bevilgning og her foregår drift, skjøtsel og oppsyn med viktige friluftsområder med betydelige tilskudd over departementets budsjett. Oppsynet utføres av ulike aktører som ikke alltid er samkjørt og som først og fremst er spesialister på sitt ansvarsområde.

Nå er det ikke bare innen miljøvernarbeidet at samordningen bør styrkes. Regjeringen har jo sett at i kystsonen er det mange kokker og tok derfor initiativet til opprettelsen av det indre kystoppsyn som en del av Kystvakten, som også skal sørge for få mer oppsyn ut av hver krone investert. Jeg ser på dette som en parallell til SNO som på tilsvarende måte skal ivareta naturforvaltningsinteressene i kystsonen. Jeg imøteser resultatene også av dette kystoppsynet etter hvert som det kommer skikkelig i drift.

Vi ser også at oppsynsbehovet varierer i de ulike landsdelene til ulike årstider. Det er derfor ikke nødvendig å ha samme intensitet på oppsynet hele året. Vi har imidlertid manglet en utøvende, nasjonal ledelse som kunne styre ressursbruken dit behovet var størst til enhver tid. Det er også tydelig at kompetansen hos dem som har stått for det praktiske oppsynet varierer sterkt. Enkelte oppgaver er derfor ikke tilfredsstillende løst. Samtidig vil jeg understreke at svært mange av dem som har hatt oppsynsoppgaver for statlige miljøvernmyndigheter, har utført arbeidet innenfor sin sektor på en utmerket måte.

Hvis jeg skal gi en kort oppsummering av forbedringspunktene som vi nå har arbeidet med innenfor det statlige naturoppsynet, vil jeg peke på lovforankring, ledelse, kompetanse og klargjøring av samarbeidsflatene med andre oppsynsordninger. Målsettingen for arbeidet har vært å bedre oppsynet med norsk natur slik at vi kan få mer effekt ut av de 25-30 mill kroner som vi årlig har brukt til dette formålet.

Riksadvokaten som har vært en viktig samarbeidspartner for Miljøverndepartementet i dette arbeidet, har understreket at sjansen for å bli tatt for overtredelser av miljøvernlovgivningen er altfor lav i Norge. Oppdagelsesrisikoen må økes dersom en skal stagge potensielle overtredere. For meg er det derfor et viktig mål å få et oppsyn som er synlig ute og som har nødvendig kompetanse til å kunne håndtere aktuelle situasjoner.

Jeg vil derfor kort peke på hovedpunktene i den kongelige resolusjonen om opprettelse av Statens naturoppsyn som ble vedtatt sist fredag 25.oktober. Resolusjonen er gjort offentlig og ligger framme her idag.

Statens naturoppsyn skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av friluftsloven, naturvernloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven blir overholdt. Det samme vil gjelde for enkelte av bestemmelsene i forurensningsloven.

Når kulturminneloven er tatt med i denne sammenhengen er det for å understreke den nære samhørighet det ofte er mellom natur- og kulturverdier. Oppsynspersonellet skal kjenne til de viktigste kulturminnene i området og forestå oppsyn spesielt med kulturminner som er fredet, og da i nær kontakt med fylkeskommunens kulturminneforvaltning og samisk kulturminneforvaltning der det er aktuelt .

Når det gjelder bestemmelser i forurensningsloven som kan være aktuelle, er det spesielt dumping av avfall og annen forsøpling av naturen vi tenker på.

I tillegg vil oppsynet ha som oppgave å drive informasjon og veiledning om miljøverdier og bestemmelser. Videre skal oppsynet bidra til å øke kunnskapene om miljøforholdene i oppsynsområdene gjennom registrering og dokumentasjon. Oppsynet kan også bli pålagt skjøtselsarbeid eller andre oppgaver.

Den overordnede styringen av Statens naturoppsyn ligger til Miljøverndepartementet. Planlegging og samordning av virksomheten på nasjonalt nivå er lagt til Direktoratet for naturforvaltning. Her vil det bli opprettet en ny enhet som vil bli hovedkontoret for Statens naturoppsyn, ledet av en direktør. Oppgavene som idag er spredd på de forskjellige avdelingene i direktoratet når det gjelder oppsyn, skal samles i det nye hovedkontoret. Direktoratets arbeid med disse sakene skal være godt synlig og markert utad. Det er viktig at direktoratet har tilstrekkelig politi-kompetanse i oppsynet. Vi vil drøfte med Justisdepartementet opprettelse av åremålsstillinger for politifolk i Statens naturoppsyn. På denne måten kan interesserte og kompetente politifolk tilføre oppsynet verdifull kompetanse. Samtidig tror vi at dette vil gi politiet nyttig erfaring og kontakt med nettverk som de kan ta med seg når de vender tilbake til sine ordinære politistillinger.

For å styrke kompetansen i Statens naturoppsyn vil en del av de tyngste oppsynsoppgavene bli løst av profesjonelt personell. Det er derfor foreslått 26 nye stillinger til dette i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Stillingene er bl.a. tenkt brukt i noen av de største nasjonalparkene med aktiv bruk. Men også i andre områder kan det bli aktuelt med profesjonelt oppsynspersonell. Målsettingen er å kunne ansette personer med høy kompetanse slik at vi kan få et oppsynskorps som virkelig kan være miljøvernarbeidets ambassadører.

Det vil være et mål at det profesjonelle oppsynspersonellet har begrenset politimyndighet. Tildeling av slik myndighet gjøres av politiet på grunnlag av en individuell vurdering i medhold av politiloven. Når vi ønsker at det profesjonelle oppsynspersonellet skal ha begrenset politimyndighet, skyldes det at slik myndighet ofte vil gi enda større forebyggende effekt ved at potensielle overtredere vet at oppsynet kan ta i bruk tvangsmidler.

Jeg vil også nevne ordningen med nasjonalparkforvaltere som vi foreløpig kun har 2 steder. Det gjelder for Jostedalsbreen nasjonalpark og Jotunheimen nasjonalpark med Utladalen landskapsvernområde. Dette er stillinger som er lagt til Statskog SF gjennom avtaler. Stillingene har ansvar for bl.a. oppsyn og andre forvaltningsoppgaver, som f.eks. behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriftene. Selv om dette foreløpig bare er utprøvd i disse to områdene, er erfaringene såvidt gode at det kan bli aktuelt å utvide ordningen med nasjonalparkforvalter til andre områder. Vi vil sammen med berørte fylkesmenn og Direktoratet for naturforvaltning forsøke å finne fram til en hensiktsmessig oppgavefordeling slik at ordningen med nasjonalparkforvaltere kan videreføres til nye områder.

Omfanget av den profesjonelle delen av det utøvende oppsynet vil ikke være tilstrekkelig til å overta alle oppsynsoppgavene. Det vil derfor fortsatt være behov for å kjøpe oppsynstjenester der vi vil prioritere ordninger som idag fungerer godt. F.eks. har vi fått klare signaler fra fylkesmennene om at Fjelltjenesten i Nord-Norge fungerer bra og at det for tiden ikke er behov å erstatte dette med andre ordninger. Fylkesmennene har god lokalkunnskap og utgjør et nettverk som er nyttig når en skal kjøpe oppsynstjenester lokalt. Likevel vil vi fortsatt ha behov for kjøp av tjenester fra Fjellstyrene, Statsskog, interkommunale friluftsråd m.v. Det vil derfor fortsatt være viktig at fylkesmennene har et gjennomføringsansvar for arbeidet i regi av Statens naturoppsyn.

Målsettingen for Statens naturoppsyn slik jeg her har beskrevet det, er at det skal utvikle seg til det viktigste naturoppsynet i utmark i Norge. Dette må ikke oppfattes slik at målet er at alt naturoppsyn skal utføres av Statens naturoppsyn. Dette er hverken mulig eller ønskelig. Statens naturoppsyn skal først og fremst ivareta viktige, nasjonale miljøverdier. Men gjennom høy kompetanse og profesjonalitet i alle ledd skal Statens naturoppsyn framstå som så attraktivt at andre finner det hensiktsmessig å kjøpe tjenester her. Samtidig skal Statens naturoppsyn søke samarbeid med andre aktører der dette er naturlig.

Jeg vil spesielt understreke samarbeidet med politiet som avgjørende for om denne nyetableringen skal bli vellykket. Det er med stor tilfredshet jeg registrerer at det har skjedd en positiv utvikling i samarbeidet mellom politiet og statlige miljøvernmyndigheter. Idag er det jevnlig kontakt mellom bl.a. fylkesmennenes miljøvernavdelinger og landsdelspolitikammer/ politikamrene og lensmannskontorene. Jeg er overbevist om at begge parter vil ha nytte av dette samarbeidet. Det er også nær kontakt mellom Justisdepartementet og Miljøverndepartementet som har medført at en etter min mening har fått en god avklaring når det gjelder grensesnittet mellom politiet og naturoppsynet.

Det er nå lagt grunnlag for en ny utvikling av norsk naturoppsyn gjennom lov om statlig naturoppsyn og opprettelsen av Statens naturoppsyn. I tida framover skal vi arbeide sammen for å gi nyskapningen en positiv utvikling. Samtidig er jeg innstilt på å gjøre justeringer i rammebetingelsene dersom dette skulle vise seg nødvendig. Her vil det rådgivende utvalget med representanter fra justismyndighetene, landbruksmyndighetene, fiskerimyndighetene, forsvarsmyndighetene og Kommunenes Sentralforbund være viktig for å gi direktoratet og departementet tilbakespill. Samtidig er det lagt opp til at Statens naturoppsyn skal evalueres i løpet av 3 til 4 år etter at den nye organiseringen er kommet på plass.

Det er nå viktig å få hovedkontoret i direktoratet etablert og i funksjon. Direktørstillingen vil derfor bli lyst ut med det aller første. Når denne er på plass, synes jeg det er riktig at hovedkontoret selv får drive mye av utviklingsarbeidet videre innenfor de rammer som Storting, regjering og departement har satt. Forhåpentligvis slutter Stortinget seg til regjeringens budsjettforslag for 1997 slik at Statens naturoppsyn får tilført nødvendige personellressurser. I samråd med fylkesmennene bl.a. skal det så foretas en prioritering av oppsynsoppgaver, oppsynsstillingene skal plasseres, det skal finnes fram til egnede kontorlokaliseringer, det skal lyses ut stillinger og folk skal tilsettes. Men det aller viktigste arbeidet blir likevel å få til gode arbeidsrutiner slik at Statens naturoppsyn blir et profesjonelt og naturlig hovedsenter for naturoppsyn i Norge.

Med disse ord erklærer jeg Statens naturoppsyn for åpnet.