Nordisk Råds temakonferanse
"Nordisk kultur under internasjonalt press"
Stortinget 4. mars 1997

"Kulturmiljøet i landskapet - Handlingsplan for den 3. dimensjon i det nordiske miljøsamarbeidet."

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Hvert eneste nes og hver dal, hver bygd og langs kysten, hvert tettsted og på gårder og i bygatene - overalt har menneskene etterlatt seg spor i landskapene. Disse kulturmiljøene kan fortelle en historie, gi oss identitet og tilhørighet, bidra til nye impulser, opplevelser og kunnskap. Dette er en viktig ballast å ta med seg når vi skal skape et økologisk bærekraftig samfunn og forme en framtid som blir bedre - for alle.

Det er nå lagt fram en handlingsplan for denne tredje dimensjonen i det nordiske miljøsamarbeidet: Kulturmiljøet i landskapet. Kulturmiljøet - eller de menneskeskapte inngrepene i naturen vår - vil alltid være under forandring - på godt og vondt. Den raske teknologiske og økonomiske utviklingen representerer et nytt potensiale som kan føre til betydelige inngrep i landarealene våre. Det kan føre til et omfattende tap av ikke-fornybare kulturminner dersom vi ikke tar ibruk "føre-var-prinsippet" og ser på vern av kulturarven som en viktig del av vår livskvalitet og på kultur som en integrert del av vår hverdag. Økte utbygginger innen samferdsel og ny bruk av bygninger, anlegg og arealer skaper store utfordringer for kulturminnevernet. Nettopp vern av kulturarven og kulturmiljøene må tillegges større vekt ved bruk av arealer og ved utbyggingstiltak. Vern og forvaltning må også få større sosial, geografisk, etnisk og tidsmessig bredde. Ved å ta vare på og lære av det som var, kan vi sikre kvalitet, holdbarhet og en bærekraftig utvikling. Kulturminnene og kulturmiljøene gir oss også økt forståelse mellom fortid, nåtid og framtid. De representerer en viktig kunnskapsbank. Samlet er dette viktige ressurser for dagens og morgendagens samfunn

Det nordiske miljøvernsamarbeidet har vært tett og godt gjennom mange år, ikke minst når det gjelder naturvern og kampen mot forurensninger. Hittil har ikke kulturmiljøet fått den plass i dette samarbeidet som det fortjener. Handlingsplanen for denne tredje dimensjonen i det nordiske samarbeidet er et viktig skritt på veien til å integrere kulturminneforvaltningen i en samlet miljøvernpolitikk.

Fokuseringen på kulturmiljøer er viktig. I det ligger erkjennelsen av at det ikke holder å ta vare på noen enkeltobjekter her og der, vi må se hele kulturmiljøet og landskapet i sammenheng. Det folk flest har forbundet med kulturminnevern er det å ta vare på gravhauger, steinalderboplasser, bergkunst, ruiner, bygninger og anlegg. Vi er opptatt av å sette fokus på samspillet mellom mennesket og omgivelsene - mellom natur og kultur. Dette er et viktig perspektiv for hele miljøvernpolitikken. Det var også bakgrunnen for at Embetsmannskomiteen for Miljøspørsmål under Nordisk Ministerråd foreslo at det ble utarbeidet en nordisk handlingsplan for å bevare kulturmiljøet i landskapet. De nordiske miljøvernministrene godkjente handlingsplanen på et møte i november i fjor.

Et viktig samarbeidsprosjekt mellom våre land er opprettingen av det nordiske World Heritage kontoret her i Oslo. Kontoret er allerede i gang med en rekke oppgaver knyttet til samarbeid med Østeuropeiske land og utviklingsland. Det er viktig at vi også føler et ansvar for kulturarven ut over våre egne landegrenser. Vår egen kulturarv forteller om alle de verdifulle impulsene vi har mottatt fra andre, og om hvor rikt det kulturelle mangfoldet er. Uten slike impulser kan viktige kilder til forandring tørke ut. Mangfoldet representerer i seg selv en dynamisk kraft i et moderne samfunn. Fra norsk side har vi fulgt opp dette ved å legge stor vekt på kulturminnevern og forvaltning av naturmiljøets kulturelle verdier i vår miljørettede bistandspolitikk.

Handlingsplanen

Den handlingsplanen som nå ligger på bordet har pekt ut fem hovedinnsatsområder. Den legger blant annet vekt på at vi kan dra nytte av hverandre også i vårt internasjonale arbeid. Dette er et viktig satsingsområde i en tid da kulturminner og kulturmiljøer er utsatt for et sterkt press når det gjelder for eksempel utviklingen innenfor de store bysamfunnene, økt press på arealene og der kulturminner også blir brukt som strategiske mål i kriger og konflikter.

I Norden har vi mange historiske fellestrekk som knytter oss sammen. Disse historiske utviklingstrendene avspeiles også i våre fysiske omgivelser. Kulturelle fellestrekk som tradisjoner og materielle forhold, byggeskikk og bruk av naturressursene, utviklingen til demokratiske samfunn og sterk lokal deltakelse i beslutningsprosessene er viktige elementer i dette. Vi har også flere fellestrekk i måten vi forvalter natur- og kulturarven på, og vi har et felles verdigrunnlag.

Det kulturhistoriske fellesskapet har på ulike måter bidratt til å prege utviklingen av byene og bygdene i Norden og oss selv som folk. Også i våre land har vi hatt en sterk by- og tettstedsutvikling, men vi har for eksempel også en sterk kystkultur. Kysten har gjennom årtusener vært de nordiske landenes hovedferdselsåre og avgjørende for bosettingsmønster og næringsutvikling.

Innsatsområde 1: Kystkultur

Kystkulturen har tradisjonelt alltid hatt flere bein å stå på - gjennom fiske og jordbruk, handel og industri. Møtet mellom land og hav er også den eneste grensa som landene i Norden har felles. Det er derfor ingen tilfeldighet at kystkulturen er gitt førsteprioritet i handlingsplanen.

Kystkulturen i Norden er på mange måter unik i europeisk sammenheng, og vil nå få høyere prioritet i de enkelte landenes kulturminneforvaltning. I Norge har vi gjort 1997 til et Kulturminneår. Ett av hovedtemaene er nettopp "Kulturminner langs kyst og vannveier" med fiskevær, strandsteder, fyrlykter, båter, tømmerfløting, kanaler og sluser, broer, sager og møller - kort sagt en rekke kulturmiljøer som har vært avgjørende for bo- og næringsutviklingen her i landet. Flere frivillige organisasjoner er gått sammen om en kulturminnestafett fra nord til sør som nettopp vil følge vannets veier. Økende press på kystsonen - både når det gjelder areal, bebyggelse og bruk av ressurser - understreker behovet for en felles nordisk satsing på dette området.

Målet for handlingsplanen er å synliggjøre, sikre og videreutvikle mangfoldet og verdiene i den nordiske kystkulturen. Vi skal identifisere og beskrive de verdiene som ligger i denne kulturen, se på de problemene vi står overfor og ikke minst de mulighetene som ligger i kystens kulturmiljøer. Utviklingen av fellesnordiske mål og anbefalinger for å ta vare på Nordens kystkultur skal bidra til at ansvaret for å ta vare på disse kulturmiljøene blir en integrert del av politikkutformingen også på andre sektorer. Dette vil også få betydning for arbeidet med slike spørsmål i EU og i det samarbeidet vi har i nærområdene våre.

Innsatsområde 2: Sektorenes miljøansvar

Alle samfunnssektorer må bli bevisst og ta hensyn til kulturminneverndiene ved utøvelse av egen virksomhet, blant annet gjennom å sikre kulturminner og kulturmiljøer fra egen virksomhet. I Kulturminneåret her i Norge vil flere andre departementer, direktorater og andre statlige etater markere sitt ansvar for forvaltningen av sin del av kulturarven; som for eksempel å ta vare på gamle ferdselsveier, losvesenet, fyrene, festningsverk, bofornyelse og alle kulturminnene som knytter seg til landbruket. Et sektoransvar som fungerer i praksis kan etter min oppfatning forebygge konflikter og effektivisere ressursbruken. Dette er særlig viktig i en tid der det skjer store omstillinger som har innvirkning på bruk av arealer, og som dermed får konsekvenser for kulturmiljøene og kulturlandskapene.

I Handlingsplanen er integrering og sektoransvar det andre hovedsatsingsområdet. I denne sammenhengen er det viktig å få fram at kulturminnevern er en ressurs i samfunnsøkonomisk sammenheng. Ved å fokusere på hva kulturminner og kulturmiljøer bidrar med av sosiale og økonomiske ringvirkninger i samfunnet kan vi få dreid perspektivet fra å se på kulturminnevernet som en utgift til å være en viktig drivkraft i den videre utviklingen i lokalsamfunnet.

I denne sammenhengen kan det være framsynt å se bakover. Kulturminneforvaltningen kan bidra til å legge grunnlaget for at vi viser ansvar for omgivelsene og ikke lar oss suge helt opp i "bruk-og-kast"-tenkningen. Det handler også om å sikre og videreføre kunnskaper om drift- og arbeidsmåter, tradisjonelle håndverk, tradisjonell byggeteknikk og materialbruk som fører til lavere energibruk og lengre holdbarhet. Vi kan for eksempel hente fram kunnskap som er nyttig for dagens byggeaktivitet, og skape vakre bygg og kulturmiljøer som er solide og miljøeffektive. Det er jo i dag vi bygger morgendagens kulturmiljøer. Store deler av den eldre bygningsmassen er produkter basert på utnyttelse av lokale ressurser, lave transportkostnader og lavt forbruk av energi. De er enkle å vedlikeholde, består av materialer som kan gjenvinnes og er tilpasset klimatiske og andre lokale forhold. La oss lære av dette.

Målet for handlingsplanen på dette satsingsområdet er blant annet å styrke forståelsen for den historiske dimensjonen i samfunnsutviklingen og miljøpolitikken i det nordiske samarbeidet. De forskjellige sektorene skal kartlegge sine erfaringer og sette opp mål og anbefalinger for hvordan de vil forvalte kulturarven innenfor sine sektorer. Jeg tror en slik sektorovergripende kulturminnepolitikk vil bidra til å gi et skikkelig løft til denne svært viktige delen av vår samlede miljøvernpolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

Når det gjelder integrering av ansvaret i de forskjellige sektorene, ser handlingsplanen spesielt på landbruket og turismen. Det er meningen å satse spesielt på disse områdene blant annet fordi vi har mange felles erfaringer som vi kan trekke på i arbeidet.

Landbrukets kulturverdier er truet mange steder i verden gjennom en mer intensiv drift og nedlegging av bruk. Samtidig er landbruket en hjørnestein i næringsgrunnlaget i mange lokalsamfunn. I Norge har vi utviklet et stadig bedre samarbeid med landbruksmyndighetene når det gjelder miljøspørsmål og bevaring av kulturlandskaper og kulturminner. Det er en økende erkjennelse av at kulturmiljøet er et verdifullt potensiale for en miljørettet næringsutvikling, og at dette kan styrke driftsgrunnlaget på gårdene i mange områder.

Reiseliv og turisme er en næring i sterk vekst, og er derfor særlig viktig som grunnlag for alternativ næringsutvikling i landbruksområdene. Trenden i masseturismen har gått fra "sommer-sol-strand"-konseptet til opplevelsesferien basert på kulturarv, urørt natur og friluftsliv. Det er det genuine, ekte og rene som selger. Betingelsen for bruk av kulturminner og kulturmiljøer i næringsøyemed er et kvalitetsrettet vern.

Kvalitet krever spesialkompteanse, for eksempel ved restaureningsarbeid, som igjen gir grobunn for flere arbeidsplasser for håndverkere, arkitekter og andre. Jeg vil hevde at at kulturminnevern er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, blant annet ved at det skapes arbeidsplasser i distriktene og bedre infrastruktur gjennom turisttrafikken. Men vi må aldri glemme at kulturarven er et felleseie som vi er forpliktet til å stelle slik at de overlever inn i framtida. Hvis ikke dagens forbruksperspektiv forandres til et mer skånsomt brukerperspektiv, er framtidsutsiktene for kulturminnene alarmerende.

Det ligger en stor utfordring i at vi integrerer hensynet til kulturmiljøene i denne utviklingen som et ledd i arbeidet med å skape levedyktige lokalsamfunn. En slik utvikling krever at vi ikke overbelaster naturmiljøet og de fysiske kulturminnene mer enn de tåler. Jeg synes det er viktig å få til et fruktbart samarbeid mellom offentlige myndigheter - sentrale og lokale - næringslivet, organisasjoner og andre når det gjelder å finne fram til en utvikling som kan bidra til ny aktivitet i distriktene basert på et godt kulturminnevern.

Innsatsområde 3: Arealplanlegging

Jeg har vært inne på allerede hvilken sentral betydning arealplanleggingen har for bevaring av kulturmiljøene våre. I et samfunn med raske sosiale, økonomiske og kulturelle endringer ligger det en stor utfordring i å utvikle og styrke den lokale arealplanleggingen som et helt sentralt miljøvernpolitisk virkemiddel.

Den nordiske miljøstrategien ser på en videreutvikling av planinstrumentet som sentralt, og i dette ligger det også en intensjon om å styrke forvaltningen av kulturmiljøet i de lokale beslutningsprosessene. Også her ligger det et viktig potensiale for å aktivisere kulturminneforvaltningen som et område som kan mobilisere lokalt engasjement og ansvar. I Norge er vi - i likhet med dere andre - i ferd med å utvikle Lokal Agenda 21. Jeg pleier å si at dette vil bli den største miljømobiliseringen noensinne. Kulturmiljøene må få en sentral plass i dette arbeidet.

En viktig del av arealplanleggingen er knyttet til arbeidet med miljøkonsekvensvurderinger for å styrke grunnlaget for de beslutninger som skal tas når det gjelder forvaltningen av ressurser og arealer i framtida. Også i arbeidet med slike miljøkonsekvensvurderinger må vi høyne kvaliteten og styrke kompetansen når det gjelder kulturmiljøenes plass. Utviklingen av landskapet må skje i forståelse og respekt for den kulturhistoriske dimensjonen, og med tilstrekkelig kunnskap om hvordan kulturarven påvirkes av planer og tiltak.

Målet for handlingsplanen er å sammenstille metoder og erfaringer fra de nordiske landene som grunnlag for å identifisere indikatorer, tålegrenser, kriterier og metoder i håndteringen av kulturmiljøet i planer og prosjekter på forskjellige nivåer.

Innsatsområde 4: Kompetanseutvikling

En bedre og mer forsvarlig forvaltning av kulturmiljøene våre stiller krav til tverrfaglig arbeid og forståelse, blant annet innenfor rammen av en helhetlig miljøforvaltning. Det stiller også økte krav til kunnskap om samfunnsforhold og samfunnsprosesser, og om de konsekvensene utviklingen har på kulturmiljøet. Vi må med andre ord arbeide på tvers av fag- og sektorgrenser, og over landegrenser.

Det er behov for å styrke og videreutvikle de fagmiljøene som arbeider med forvaltning av kulturmiljøet i Norden, skape nettverk og få felles nytte av de utdanningsressursene og kompetansen vi har.

Innsatsområde 5: Internasjonalt samarbeid

Nordens kulturarv skal sikres som en del av den europeiske og den internasjonale historien. Vi må gå sammen om å høyne ambisjonsnivået i arbeidet for å bevare kulturmiljøer, og vi må bidra til å påvirke beslutninger som treffes på den internasjonale arena.

De nordiske landene kan blant annet bidra til å øke forståelsen av at natur og kultur henger nøye sammen, og at vi trenger en bred og integrert innsats for kulturmiljøene. Vi har allerede satt dette på dagsorden, blant annet gjennom opprettingen av Nordens Wold Heritage kontoret.

Målet for handlingsplanen er at EU- og EØS-samarbeidet og andre internasjonale arenaer trekkes inn i det nordiske kulturmiljøsamarbeidet. Dette samarbeidet skal også sørge for en koordinering i det arbeidet som gjøres i de nordiske landenes delegasjoner fra miljø- og kulturetatene, og det skal sikre at det utarbeides nødvendig bakgrunnsmateriale og faglige grunnlag for relevante internasjonale beslutninger.

I handlingsplanen er det lagt stor vekt ikke bare for samarbeid over grensene i Norden, men også over fag- og sektorgrenser i det nordiske samarbeid.

Gjennomføringen av handlingsplanen skal skje i perioden fram mot tusenårsskiftet, slik at de nordiske landene i fellesskap skal stå bedre rustet til å møte de utfordringene forvaltningen av kulturmiljøet vil stå overfor.

Henry Ford skal ha sagt følgende:

"Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framskitt. Å arbeide sammen er suksess."
La oss samarbeide på en måte som gjør bevaringen av våre kulturmiljøer til en suksess.