Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Kulturminnestafetten -97

Avslutning 21. september 1997

Kulturminnestafetten -97 har blitt et stimulerende og imponerende hovedprosjekt i Kulturminneåret. Den føyer seg i rekken av andre markeringer vi har hatt de siste åra - som Friluftslivets år og Naturvernåret. Gjennom disse markeringene har vi satt søkelyset på myke verdier, og det er hatt en veldig mobiliseringseffekt.

Vi har mye å takke medlemmene i Fortidsminneforeningen, Norsk Forening for Fartøyvern og Forbundet Kysten for. I tillegg har stafetten skapt et fantastisk nettverk med egne kontaktpersoner og politiske vedtak i kommunene der mange organisasjoner og grupper har vist en sterk interesse for kulturminnene våre, og deltatt aktivt i arbeidet med å få til en bred mobilisering. Det er skapt nye allianser. Dette er løfterikt. Jeg håper dette engasjementet vil bli ført videre.

Jeg vil også gratulere alle dere som har fått hederspremier i dag. Det er gjort et stort arbeid i hele 431 kommuner, og kåringen av hederspremier viser noe av bredden i det arbeidet som er nedlagt.

Jeg har fundert mye over hvorfor Kulturminnestafetten har appellert til så mange. I en verden i rask forandring - der vi lever i øyeblikket og med en overbelastet tidskonto - virker det som om stadig flere søker etter noe som varer. Etter en forankring i forandringen. Vi søker etter verdier, røtter og identitet. På mange måter er dette gledelig. Som mennesker har vi behov for og savner verdier i vår hverdag som går dypere enn det materialismen med økt forbruk og tidspress kan tilby. Livet består ikke bare av det som kan brukes og kastes - snarere tvert imot.

Jeg tror noe av engasjementet handler om dette.

Personlig tar jeg det som et veldig alvorlig og utfordrende signal. Vi ønsker oss et varmere samfunn, et samfunn som går inn i framtida med respekt for fortidas kunnskaper og erfaringer, og for tidløse verdier. Vi må alle føle et ansvar for å følge opp dette. Det er ikke en oppgave som politikere kan gjøre alene.

Den skipskista dere er kommet med hit i dag har kjent den salte sjølufta fra mange ærverdige båtdekk på den lange ferden fra Kirkenes og hit. Kysten og vassdragene våre har vært selve livsnerven for folk, og sporene fra vår virksomhet langs denne lange ruta er mange. Kysten er vel som folket: Værbitt og hardt, men også med milde og forsonende trekk.

Derfor var det ingen tilfeldighet at kulturminner langs kyst og vannveier ble ett av hovedtemaene i Kulturminneåret. Det er heller ingen tilfeldighet at vi har satt tekniske og industrielle kulturminner på dagsorden. Disse kulturminnene representerer på mange måter det århundret vi er i ferd med å gå ut av. De og ikke minst alle menneskene som har holdt hjulene i gang inne i fabrikkhallene, er selve grunnmuren i det velferdssamfunnet vi har utviklet. I tillegg har den lokale varianten "Bli kjent med dine kulturminner" bidratt til å skape større forståelse for de verdier kulturminnene står for.

Den som leter finner, heter det, og gjennom Kulturminnestafetten er det funnet mye; fra kirker og jugendbygninger til en melkerampe, et båtnaust eller en nedlagt fabrikk. Økser og piper er kommet fram i lyset, eller et fjøs og en kiosk. Vi finner sjømerker, fyr, ballastmerker, varder, båter, hager, visetekster, kirkegårder, broer, steingjerder, gravhauger, gamle kjøretøyer eller håndverksteknikker.

Bredden forteller at kulturminnene er noe som angår oss alle. Alle har rett til en kulturarv - det gjelder enten de er født på en storgård eller i en bakgård, eller om slekta har ført stolte skip eller slitt bak maskinene. Samene har rett til sin kultur og vi har plikt til å ta vare på den. Våre nye landsmenn bringer med seg nye impulser og kulturuttrykk som er verdifulle i et samfunn som ønsker kreativitet og nytenkning og som bygger på toleranse og medmenneskelighet.

Vi må også bli mer bevisste på at kulturminnene er en ikke-fornybar ressurs som inneholder erfaringer og kunnskaper som vi trenger i et moderne samfunn; som for eksempel en miljømessig forsvarlig forvaltning av ressursene, om gjenbruk, kvalitet og estetikk.

Kulturminnene rommer både gode og vonde minner. Stafetten har ikke minst fått fram i lyset mange sider av vår historie som knytter seg til de stolte kapitlene og hverdagslivet. Det skaper en tilhørighet og nærhet som er viktig for alle mennesker.

Andre steder i verden blir kulturminner brukt som strategiske mål i krig for å knuse et folks identitet. De kan også bli misbrukt av grupper som står for ekstrem nasjonalisme eller intoleranse. Også vår historie inneholder slike mørke kapitler. Vi må være oss dette bevisst. Det er viktig at vi også kan høste av denne kunnskapen slik at det blir en buffer mot farlig historieløshet. Samtidig må vi styrke kunnskapen om at våre kulturminner er blitt til i et samspill med verden utenfor våre egne grenser. Vi har alltid mottatt impulser utenfra og tilpasset dem vår egen egenart og stil. Det er blant annet det som skaper et dynamisk samfunn.

Ikke minst er det viktig å skape forståelse for dette perspektivet overfor barn og unge. Jeg synes det er gledelig at to av hedersprisene er gått til prosjekter som disse gruppene står bak. Mange skoler har gjort en stor innsats under stafetten.

I dag er det vel det rette tidspunktet å spørre hva vi kan gjøre framover for å holde dette engasjementet varmt. På sentralt hold legger vi stor vekt på å styrke det sektorovergripende ansvaret for kulturminneforvaltningen. Enhver virksomhet - det være seg forsvaret, samferdsel, industrien, landbruket eller fiskeri - har et ansvar for å ta vare på sin del av kulturarven. Vi har tatt mange skritt i riktig retning i løpet av dette året.

Det nettverket som er skapt mellom frivillige organisasjoner og andre gjennom året bør også fortsette. Engasjementet kan blant annet kanaliseres til arbeidet med Lokal Agenda 21 - den store miljødugnaden som nå settes i gang i kommunene. Kulturminnene bør få en sentral plass i dette arbeidet, men det avhenger av at vaktbikkjene er på plass og sørger for at dette blir et prioritert område. Dere er allerede godt i gang gjennom det arbeidet som er nedlagt i å finne fram til kulturminner i kommunene.

Lykke til videre.