Politisk rådgiver Eirin Sund,

Lokal deltakelse og lokal handling i forhold til Lokal Agenda 21. Hva bør være kommunenes rolle i arbeidet for en bærekraftig utvikling?

Arbeidsgruppa for oppfølging av HABITAT II 13. mars 1997

HABITAT II satte ikke minst søkelyset på utviklingen av bysamfunnene, og det var på tide. Nærmere halvparten av jordas befolkning lever jo i byer, mange under helt uakseptable og uverdige forhold. Mange byer rundt i verden er under sterkt press. Infrastrukturen bryter sammen, søppel- og kloakksystemene fungerer ikke som de skal, luftforurensingen er direkte helsefarlig, arbeidsledigheten er høy og mange barn må forsøke å overleve på gata.

Dette er forhold som krever verdens oppmerksomhet. Det krever også oppmerksomhet fra våre kommuner og organisasjoner. Når vi går løs på arbeidet med Lokal Agenda 21, må vi ikke miste av synet at vi er med i en større global prosess som skal møte de store miljøutfordringene og snu utviklingen i en bærekraftig retning. Veien dit er lang, men de valg vi gjør lokalt nå har betydning for veien i åra framover.

Tenke globalt - handle lokalt

Regjeringen sier i sitt Langtidsprogram at den vil bygge en bærekraftig utvikling på velferdsperspektivet, det økologiske perspektivet og generasjonsperspektivert. Dette er også et godt utgangspunkt for arbeidet med Lokal Agenda 21.

Det er kapittel 28 i Agenda 21 som tar opp Lokal Agenda 21. Der oppfordres alle verdens kommuner til å gå i dialog og samhandle med sine innbyggere, organisasjoner og private foretak om å vedta en slik agenda. Det er etter min mening et nøkkelkapittel i Agenda 21. De enorme globale miljøproblemene er jo nettopp summen av små og store miljøproblemer ute i lokalsamfunnene. Dermed blir de lokale myndighetene - kommunene, fylkeskommunene sammen med organisasjoner, næringsliv og lokalbefolkningen - blant hovedaktørene i arbeidet med å oppnå de viktigste miljømålene.

Arbeidet må skje lokalt, det må ha et globalt perspektiv og det må engasjere på bred basis. Det blir en stor utfordring både for sentrale og lokale myndigheter å støtte opp under en slik lokal mobilisering - et løft som skal bidra til at uttrykket "Tenke globalt - handle lokalt" får et reelt innhold.

Det er kommunene sjøl som må sette dagsorden, bestemme tempo og angrepsform for Lokal Agenda 21. Vi kommer med en invitasjon til kommunene - ikke noe pålegg. Det er samtidig en invitasjon til organisasjonene og næringslivet om å melde seg som deltakere. Etter min mening er det viktig at flest mulig deltar i en miljødugnad som bør bygge på solidaritetstanken - mellom mennesker, generasjoner og land. Jeg har et sterkt ønske om at deltakelse i denne dugnaden vil gi synlige resultater både på kort og lang sikt, for eksempel i form av en ryddeaksjon eller flere sykkelstier i ditt nærmiljø neste år, og lengre fram mindre luftforurensninger og støy i bykjernen. Det skal gi oss noe tilbake å være med. Kanskje klarer vi å snu miljøpolitikken fra en nei-fase dominert av forbud og påbud, til en ja-fase der alle små og store skritt gir gevinst i form av bedre livskvalitet, renere luft, rent vann, god tilgang på friarealer og vakre kulturmiljøer. Vi må få til en åpen prosess, nå nye grupper og kanskje få i stand møteplasser for ideer og meningsbrytninger.

Vi starter ikke på nullpunktet.

Miljøvern i kommunene-reformen (MiK) har vært en betydelig løft for såvel kommunene som staten. Over statsbudsjettet har om lag 700 millioner kroner vært øremerket til dette formålet. I tillegg kommer de ressursene kommune har satset. Dette løftet har gitt en rekke gode resultater; både innenfor de tradisjonelle områdene som vann, avløp, renovasjon, friluftsliv og ressursforvaltning som innenfor nyere områder som kildesortering, kulturminner, biologisk mangfold og miljølære i skolen.

Gjennom MiK-reformen har kommunene vist at de tar miljøutfordringene på alvor. I det videre arbeidet er det viktig at kommunene beholder, vedlikeholder og videreutvikler den miljøvernkompetanse de har bygd opp og holder fast ved miljøvernets forankring i kommunenenes politiske og administrative ledelse.

Felles ansvar

En grunnleggende forutsetning for at samfunnet skal kunne utvikle seg i en mer bærekraftig retning, er at alle samfunnsaktører tar et selvstendig ansvar for sin del av helhetsløsningene - det være seg offentlige myndigheter, organisasjonene, næringslivet, forbrukerne og kommunene. Fastsetting av rammebetingelser som kan fremme en bærekraftig utvikling vil berøre både enkeltmennesker og næringsliv. Jeg synes det er grunn til å understreke følgende: Vi snakker om endring, og da kan ikke alt fortsette som før. Det betyr ikke at vi vil tape i livskvalitet, jeg tror snarere tvert imot.

Tida er nå moden til å ta noen skritt videre. Ett av de viktigste satsingsområdene framover vil derfor være arbeidet med å utvikle Lokal Agenda 21. Det vil blant annet si at vi må bli bedre på å synliggjøre hvilken betydning alle små og store lokale tiltak har i en global sammenheng og hvordan lokalsamfunnene møter de store miljøutfordringene. Samtidig må det utvikles en helhetlig og sektorovergripende politikk. Vi skal lære av våre suksesser, men også av våre feil. Vi må finne ut hva vi ønsker mer av, og hva vi ønsker mindre av - i åra framover. MiK-reformen har gitt viktige erfaringer når slike valg skal tas.

Et flertall av våre kommuner har allerede en eller annen form for lokale handlingsplaner for miljø, men de kan variere med hensyn til kvalitet og innhold. Gjennom MiK har kommunene gitt miljøvern en politisk og administrativ forankring som gir et godt utgangspunkt for å videreutvikle disse "førstegenerasjonsplanene" til lokale agendaer. Utviklingen må bidra til at vi kopler anbefalingene fra Agenda 21 og HABITAT II bedre opp til vårt eget lokale miljøvernarbeid, til en vitalisering av det sektorovergripende miljøvernarbeidet og for en bredere folkelig deltakelse i arbeidet.

Følgende elementer - som er i tråd med anbefalingene i Agenda 21 - vil stå sentralt i arbeidet med Lokal Agenda 21:

*Vi må se en tydelig og konkret dreining mot bærekraftig utvikling.

*Det globale perspektivet ved lokalt miljøvernarbeid må bli erkjent og synliggjøres.

*Det må legges stor vekt på å få med frivillige organisasjoner, lag, foreninger, skoler og det lokale næringslivet i arbeidet. Kvinner og barn skal være representert i alle deler av prosessen.

*Det må legges et flergenerasjonsperspektiv på planleggingen.

*Målsettingen om forbedret livskvalitet må innarbeides, slik at såvel helsespørsmål som de økonomiske og sosiale konsekvensene av overgangen til en bærekraftig utvikling blir synliggjort.

Arbeidet med og gjennomføringen av Lokal Agenda 21 er et svært viktig element i den største oppgaven vi står midt oppe i - nemlig å sikre en global bærekraftig utvikling. Som et ledd i dette vil arbeidet med å endre industrilandenes produksjons- og forbruksmønstre, kampen mot fattigdommen og tiltak som kan sikre en mye mer rettferdig global fordeling stå helt sentralt. Dette løftet er ikke noe regjeringer kan gjøre alene. Det krever rett og slett at vi arbeider på kryss og tvers av sektorer, nivåer og landegrenser, og at vi viser vilje til å løfte i flokk.

De viktigste utfordringene framover - også i kommunene og lokalsamfunnene - er sett med mine miljøøyne:

*Stoppe truslene mot det biologiske mangfoldet som er selve livsnerven vår.

*Luftkvaliteten skal forbedres slik at helsefare som følge av utslipp fra trafikk, industri eller annen virksomhet reduseres til et minimum.

*Utslipp av de mest helse- og miljøfarlige stoffene må reduseres vesentlig. Produkter skal utformes og brukes med sikte på minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø gjennom hele sitt livsløp.

*Alt for mange mennesker bor eller oppholder seg i områder der luftsforurensningene er for høye og der de plages av støy.

*Det totale tapet av arkeologiske kulturminner og eldre bygningsmasse er på 1 prosent i året. Sett i et 50-års perspektiv betyr det at halvparten av kulturminnene kan være tapt for alltid. Dette må vi gjøre noe med.

*Veitrafikken legger beslag på stadig flere arealer. I Oslo har det vært en øking på 15 prosent i antall kilometer vei fra 1972 til 1990. Det betyr 20 prosent øking pr. innbygger. Antall reiser og reiselengde med bil økte med over 700 prosent fra 1960 til 1990. Helse- og miljøaspektet må med andre ord være en grunnleggende premiss ved utarbeidelse av arealplaner. Arealplanlegging må bli et helt sentralt virkemiddel i miljøvernpolitikken framover.

I denne sammenhengen vil jeg også peke på kapittel 10 i Agenda 21 som tar opp arealplanlegging og forvaltning av landressursene. Det er helt avgjørende at vi klarer å forvalte landressursene på en bærekraftig måte. Vi har et lovverk som er gode instrumenter i dette arbeidet. Dette må også nedfelles i Lokal Agenda 21.

HABITAT II

Hadde HABITAT II noe å bidra med i arbeidet med Lokal Agenda 21? Etter min mening ja.

Som dere vet hadde konferansen i Istanbul hadde to hovedtemaer:

*En hensiktsmessig bolig for alle, og

*Bærekraftig by- og tettstedsutvikling.

Dette er problemstiller som i høyeste grad er relevante for Lokal Agenda 21.

De fleste her i landet - snart tre av fire - bor i dag i byer og tettsteder. Miljøforholdene i byene er viktig for helse, trivsel og velferd. Samtidig er byene bidragsytere til de globale forurensningene. Mens vi i mange år har hatt en vel utbygd distriktspolitikk med et bredt virkemiddelapparat, må vi vel innrømme at bypolitikken fremdeles er på oppvekststadiet. Mange vil mene at vi har forsømt oss når det gjelder miljøutviklingen i byene, og det er jeg enig i. I vårt moderne forbrukersamfunn har byene fått for store miljøbelastninger. Nå må vi finne nye grep og løsninger for å ta vare på og styrke byens kvaliteter og muligheter. Den urbane kultur og det urbane liv har verdier i seg selv som det er verdt å verne om.

Innsatsen som gjøres i miljøbyene her hjemme er starten på et slikt arbeid. Gjennom dette utviklingsarbeidet begynner vi å se noen nye grep og arbeidsmetoder som kan brukes når vi skal planlegge og forbedre byene våre. Vi vil ha byer hvor det er godt å bo. Byer hvor det er rein luft og lite biltrafikk, hvor folk på sykkel og de som går kan bevege seg trygt, og hvor det er god tilgang på kollektivtilbud. Byer med et rikt kulturtilbud, med møtesteder og grønne parker, med trygge leikeplasser. Vi vil dette, men tunge drivkrefter prøver å drive oss i en annen retning som fører til flere store kjøpesentra, lengre bilkøer - og mer ensomhet og vold. I arbeidet med Lokal Agenda 21 må vi gripe fatt i dette. Bysamfunnene skal ikke være et sted der folk må oppholde seg mens de helst ville være et helt annet sted. Bysamfunnets mange kvaliteter må komme mer i fokus og styrkes.

I Agenda 21 kapittel 7 står det at det overordnede målet for en bærekraftig by- og tettstedsutvikling innebærer å forbedre den sosiale-, økonomiske- og miljømessige standarden for alle innbyggere, særlig for utsatte grupper.

I arbeidet med å utvikle bærekraftige lokalsamfunn er det viktig å ha et slikt helhetlig perspektiv. Mister vi overblikket kan vi lett prioritere galt, eller vi kan velge virkemidler som kanskje virker mot sin hensikt. Fra HABITAT II har vi fått et knippe med strategier som det er all grunn til å følge opp lokalt, nemlig:

*Arealbruk og utbyggingsmønstre i urbane og omkringliggende områder må planlegges og forvaltes slik at transporten og energibruket reduseres. Vi må ta vare på sårbare områder, grønne arealer, biologisk mangfold og grunnvannsreservene.

*Bosettingene må være miljøvennlige, sunne og fremme livskvaliteten. Forurensingen av luft og vann og helsefarlig avfall og stoffer skal unngås. Det skal legges vekt på estetiske og funksjonelle kvaliteter i omgivelsene.

*Bærekraftig energiproduksjon og forbruk må oppnås gjennom prispolitikk, alternative energikilder, økt effektivitet og informasjon.

*Reise- og transportbehovet må reduseres gjennom endret arealbruk og effektive transportsystemer, andre reisemåter enn bruk av bil, alternativ energibruk, prising og reguleringer.

*Historiske og kulturelle fortidsminner skal bevares og rehabiliteres. Kulturelt betinget gjenbruk og integrering av bevaringsmålsettinger i den videre utviklingen, er i samsvar med bærekraftig bruk av naturgitte og bygde ressurser.

*Byene må ha effektive kommunikasjons- og informasjonsystemer og balanserte utviklingsmønstre både økonomisk og geografisk for å fremme økonomisk omlegging og utvikling. Rehabilitering, vedlikehold og oppgradering av infrastrukturen, bygningsmassen m.v. kan gi økt økonomisk aktivitet og flere arbeids- og inntektmuligheter.

*Balansert regional utvikling med oppgradering av infrastruktur, tjenester og arbeidsmuligheter i spredtbygde områder er nødvendig for å oppnå en bærekraftig bosetting.

Jeg innrømmer gjerne at jeg synes deltakere på internasjonale konferanser har en tendes til å uttrykke seg noe tungt og krøkkete. Men intensjonen bak disse strategiene er viktige nok: Vi vil ha levende bysamfunn der vi tar vare på miljø, estestikk og kultur, der menneskene kan leve uten at helsa deres kommer i fare, der livskvaliteten settes i fokus og der vi ikke blir overkjørt en digre trafikkmaskiner og støy.

I tillegg har jeg en kjepphest som jeg kommer til å ri i arbeidet med Lokal Agenda 21. Som kjent har mange norske kommuner vennskapskommuner eller -byer i andre land. Det er en utmerket tanke. I tråd med intensjonene i Agenda 21 synes jeg imidlertid at vi skal gå nye veier når vi finner våre vennskapskommuner. Kan ikke for eksempel en bydel i Oslo velge deler av en township i Afrika? Eller en landkommune knytte kontakter til landsbybefolkningen i Guatemala? Gjennom slike nord-sør vennskapsbånd kan vi;

*Bidra til utvikling gjennom kompetanseoverføring, småskalaprosjekter eller kanskje penger,

*Dette er også brubygging mellom kontinenter, mennesker og kulturer. Vi har også mye å lære av andre. Vi lever dessuten i et flerkulturelt samfunn. Et samfunn i forandring er et samfunn som er åpent for nye impulser og ny kunnskap. Et dynamisk samfunn er et samfunn som gir rom for kreativitet og livsutfoldelse.

Jeg besøkte nylig Kenya og Sør-Afrika. Der fikk jeg også nærkontakt med livet i townshipene. Jeg fikk se med egne øyne hvordan småskalaprosjekter kan ha store ringvirkninger i disse miljøene. Et fotball-lag som samler inn søppel får støtte fra norske ildsjeler. Kontrakten går ut på at de unge fotballspillerne skal samle inn søppel for støtten til klubben. Dermed bidrar de til å gjøre miljøet rundt de skrøpelige husene litt bedre. Ungdommene får dessuten utdanning, og kan se lysere på framtida enn alt for mange jevnaldrende landsmenn. Det finnes mange slike muligheter, og vi må gripe dem. Det gir hele kommunevennskapstanken et annet og dypere innhold.

Jeg kommer til å oppfordre kommunene til å arbeide med slike nord-sør kontakter framover.

Nytt århundre

Vi går nå ut av et århundre som omfatter de største forandringer i verdenshistorien. Vårt århundre spenner over en periode med enorm økonomiske vekst, med store ødeleggelser, men også med store framskritt på en del områder. Vår kunnskap har økt på en måte som savner sidestykke. Ved inngangen til dette århundret hadde vi mennesker knapt muligheter til å gripe inn i jordas livsløp. I dag har vi mulighetene til å ødelegge biosfæren vi lever i og er avhengige av. Men vi har også muligheter til å redde den for framtida.

Vi må påskynde debatten om innholdet i veksten og forbruket. Også i vårt samfunn har vi vekstområder som samtidig sikrer velferd, miljø og livskvalitet, og disse bør gis høy prioritet framover. La meg nevne noen eksempler:

*I et utvidet velferdsbegrep bør vi ta med retten til ren luft, rent vann, stillhet og ren mat, tilgang på kultur og natur, stille kritiske spørsmål omkring tidsbruk og livsstilsykdommer, angripe helsefarlige forurensninger og stoffer og finne rom for tid til fellesskap og omsorg.

*Vi går inn i en tid med livslang læring, og med sterk vekst i kunnskap, kompetanse og forskning. Vi må lære å mestre den nye kommunikasjonsteknologien til menneskets beste.

*Innenfor kulturfeltet har vi et stort vekstpotensiale for deltakelse, kunnskap og kulturforståelse, som samtidig kan utløse kreativitet, utfoldelse og toleranse.

Vi kan med andre ord forbruke mer gjennom en vekst på områder som øker livskvaliteten, mens vi samtidig må forbruke mindre på områder som fører til miljøskader.

I kommunenes arbeid for bærekrafig utvikling, må to sentrale forutsetninger være til stede:

*Kommunen må ta vare på og videreutvikle sin kompetanse innen miljøarbeid for i enda større grad å bli sektorovergripende.

*Miljøvernets sektorovergripende funksjon må sikres med forankring i kommunens politiske og administrative ledelse og i tillegg forankres i kommunens strategiske plandokumenter som kommuneplan og økonomiplan.

Jeg vil også understreke at lokalsamfunnet har stor betydning, og her spiller lokalbefolkningen en nøkkelrolle. Et aktivt lokaldemokrati er avhengig av en aktiv deltakelse fra alle grupper - og her ligger et potensiale vi må forløse. Vi må bidra til at folk bruker sine rettigheter lokalt i arbeidet med Lokal Agenda 21, og ikke bare engasjerer seg når det skal bygges en motorvei gjennom hagen deres. Hvor mange her og hvor mange som sitter rundt middagsbordet vet egentlig at gjennom planleggingsprosessen foran kommunevalgene legges kortene for nye utbygginger, framtidig transportmønster, lokalt vern av sjeldne biologiske forekomster og uerstattelige kulturminner, plassering av nye kjøpesentra og skoler. Hvor mange deltar aktivt i arbeidet med disse planene? Og hvem vet at barna skal høres i planleggingsprosessen?

Det er mye å ta fatt i. Gjennom Lokal Agenda 21 har kommunene muligheter til å ta flere skritt videre. Jeg synes det er viktig å få satt livskvalitet i fokus, og gi sosiale, helsemessige og kulturelle aspekter bred plass. Dersom vi lykkes, kan dette samtidig føre til en vitalisering av lokaldemokratiet.

Dette forplikter også oss som sitter s entralt til - på tvers av sektorene - å se miljøvern som et spørsmål om økt livskvalitet, der det legges nye økonomiske, sosiale og kulturelle dimensjoner til det gamle miljøvernbegrepet. Forhold som rettferdighet, trygghet, tilhørighet, trivsel og identitet vil dermed bli sentrale miljøvernutfordringer.

Vi bør nå gå inn i en periode med kontinuerlig dialog - eller samråd - om disse spørsmålene.