IMM-97

Ministermøte om integrasjon av miljø- og fiskerispørsmål i Nordsjøen

Åpningsinnlegg av Norges miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Innledning

Hjertelig velkommen til Bergen!

Det er ingen tilfeldighet at vi har valgt denne byen som møtested for minister- konferansen. Bergen er en gammel Hansastad og har gjennom mange hundre år vært Norges hovedinnfallsport til Europa. Akkurat her vi sitter i dag - på den gamle BRYGGEN i Bergen, har vi grunn til å tro at handel med fisk og fiskeprodukter har foregått helt siden 1300-tallet. Flere av bygningene fra 1700-tallet er bevart og restaurert og Bryggen i Bergen står i dag oppført på UNESCO's liste over verdens kulturarv.

Dette er et historisk møte - det er første gang at alle ministrene for fiskerier og miljø rundt Nordsjøen og kommisjonærene i EU er samlet til en felles konferanse om miljø- og ressursforvaltning. Det er også et møte av stor samfunnsmessig betydning. Nordsjøen er på alle måter et viktig havområde og vi har alle et ansvar når det gjelder å ta vare på miljøet og ressursene som er selve grunnlaget for næringsutøvelse og sysselsetning for store deler av befolkningen i området. De temaer som skal drøftes disse to dagene er derfor helt sentrale i en fremtidig politikk for en bærekraftig utvikling. Interessen for denne konferansen er stor og det er i utgangspunktet stilt store forventninger til våre diskusjoner og konklusjoner her på møtet.

Nordsjøkonferansene har lang tradisjon i å fokusere på menneskelige inngrep i Nordsjøen. Fra Bremen i 1984 via London 1987, Haag 1990, København 1993 og Esbjerg 1995 har vi fattet ambisiøse mål for å redusere belastningen på Nordsjøen av forurensninger fra alle kilder. Statusrapportene om miljø- tilstanden i Nordsjøen fra 1987 og 1993 har vært et viktige grunnlag for disse målene. På dette møtet er det imidlertid ikke forurensning som sådan som står i fokus. Disse spørsmålene vil bli tatt opp i sin fulle bredde på den femte Nordsjøkonferansen som Norge også vil være vertsskap for.

Det vi i dag skal konsentrere oss om er de tydelige tegn vi ser på at arter og leveområder i Nordsjøen er under sterkt press. Skal vi bevare Nordsjøen som et sunt og produktivt havområde må vi derfor også se på effekter av fiskeriene. Hvis vi sammen ikke greier å få snudd bestandsutviklingen i Nordsjøen, vil faktisk hele det økonomiske fundamentet for fiskerinæringen, nemlig ressursgrunnlaget, stå i fare. Hvis fisken blir borte, hva hjelper det da å omstrukturere fiskeflåten eller ta vare på bosetningen langs kysten eller øke produktiviteten i flåten?

I en prosess som denne der integreringen av fiskeri- og miljøspørsmål er temaet, står prinsippet om sektorenes ansvar sentralt. I denne sammenheng vil det si integrering av miljøhensyn i fiskeripolitikken. Jeg finner det her nødvendig å understreke at bevaring av naturens variasjonsrikdom og produksjonsevne, må sees på som et viktig grunnlag for - ikke et hinder for - en fremtidig bærekraftig utnyttelse av naturen. Sånn sett er de langsiktige målene for miljøvern- og fiskeripolitikken sammenfallende.

Det arbeidet som nå må gjøres, er en naturlig og nødvendig oppfølging av flere globale avtaler som alle nordsjølandene og EU allerede har undertegnet. På miljøsiden vil jeg spesielt nevne konvensjonen om Biologisk mangfold og Agenda 21 som legger føringer for landenes arbeid med å bevare økosystemene og det biologiske mangfoldet. På fiskerisiden er naturlig å nevne FAO's retningslinjer for ansvarlig fiske og prinsippene i FN's avtale om bevaring og forvaltning av vandrende og langtmigrerende fiskebestander. I begge disse dokumentene understrekes nødvendigheten av å være føre-var i forvaltningen av fiske- ressursene, eller på godt norsk "å bruke hue"!!

Vårt mål i et globalt perspektiv må være at forvaltningen av Nordsjøen i fremtiden må kunne bli et mønster for resten av verden. Dette må også bli et viktig bidrag fra oss alle til CSD-prosessen. Nordsjøen er kanskje det havområdet i verden vi i dag har størst kunnskap om, samtidig som vi har et godt og veletablert samarbeidsklima. Hvis ikke vi greier å bevare miljøet, det biologiske mangfoldet og livskraftige, høstbare bestander i Nordsjøen - hvem kan da forventes å gjøre dette i andre havområder?

Statusrapporten

Forberedelsene til denne konferansen har vært nyttige i seg selv. Gjennom hele forberedelsesprosessen har fiskeri- og miljøvernmyndigheter i alle nordsjø- landene måttet tenke igjennom og ta stilling til vanskelige spørsmål, som kanskje tidligere har vært skjøvet unna. Vi har utvekslet og fått kunnskap om mange til dels uvante begreper og innsikt i nye problemstillinger. Vi har måttet se egne forestillinger og problemer under en ny vinkel. Jeg har latt meg fortelle at denne prosessen har bidratt til å utvikle et nært og godt samarbeid mellom fiskeri- og miljøvernmyndighetene innen de enkelte land. Dette i seg selv er et viktig gjennombrudd som har brakt oss et viktig skritt videre i forhold til vår felles målsetning: å beskytte ressursgrunnlaget og leveområdene i Nordsjøen.

Et håndfast resultat av denne forberedelsesprosessen er den grundige og omforente statusrapporten som nå foreligger og som viser hvor viktig det var å sette av nok tid til forberedelser. Her har nordsjølandene med god hjelp fra det internasjonale havforskningsrådet, satt fingeren på hvor dårlig det egentlig er fatt med mange av bestandene i Nordsjøen. Spesielt bør vi være bekymret over utsiktene til at silde- og torskebestandene kan være i ferd med å bryte sammen.

I tillegg viser rapporten oss hvordan fiskeriene påvirker både de kommersielle artene og økosystemet som sådan og hvordan andre påvirkninger av havmiljøet kan skade fiskeressursene og fiskeriene. Mange har her gjort et meget bra arbeid. Nå har vi kunnskapen - dette krever handling!

Slutterklæringen

La oss løfte blikket og se hvordan vi ønsker at Nordsjøen skal være i fremtiden. Vi ønsker et havområde som er friskt og rent, som har et rikt mangfold av arter og som gir grunnlag for en bærekraftig beskatning på et langt høyere nivå enn i dag. For å få til dette er det visse grep vi må foreta og det er visse prinsipper eller grunnelementer som må ligge til grunn. En fremtidig forvaltning av Nordsjøen må først og fremst være basert på to elementer: Det ene er en tilnærming basert på føre-var prinsippet. Det andre er prinsippet om en helhetlig, økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Utfordringen nå er å få konkretisert disse prinsippene i praktisk politikk og fastsatt visse kjøreregler som gjør at helheten og sammenhengen mellom artene i økosystemet blir tatt vare på.

Like viktig er det at en fremtidig forvaltning av Nordsjøen må bygge på viten- skapelig rådgivning. Dette gjelder ikke bare ressursforvaltningen men også miljøtiltakene og i denne sammenheng tiltak for å redusere negative effekter av og på fiskeriene. Men det er ikke godt nok bare å motta vitenskapelige råd, de må også brukes aktivt for å bevare ressursgrunnlaget - selv om det kan være tøft for dem som er avhengig av fiskeriene.

Formannens ønsker for møtet

Vi har en stor oppgave foran oss og det haster!

Mitt ønske her i dag er at vi skal følge Nordsjøkonferansenes tradisjon, nemlig å vise politisk vilje til å påta seg konkrete forpliktelser innen fastsatte tidsrammer. Vi har et godt utgangspunkt i det utkastet som er forberedt av CONSSO, og nå er det opp til ministrene å benytte anledningen til ytterligere å forbedre og stramme opp teksten. La oss bli enige om hvordan vi kan sikre det rike ressurs- grunnlaget for oss og for fremtiden. La oss bli enige om hvordan vi ønsker Nordsjøen skal se ut om 3 eller 5 eller 25 år. La oss sørge for å få dette nedfelt i slutterklæringen slik at vi får et skikkelig godt grunnlag for den konkrete oppfølgingen av tiltakene, og den videre integreringen av miljø- og fiskeripolitikk fram mot den 5. Nordsjøkonferansen. La oss sørge for at dette møtet blir en suksess.