Pressemelding

7.3.1997

Langtidsprogrammet og næringspolitikken

En helhetlig næringspolitisk strategi

For at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle den norske velferdsstaten, må verdiskapningen i det fastlandsbaserte næringslivet over hele landet styrkes. Regjeringens langtidsprogram slår fast at grunnlaget for at det skal kunne skje , vil være at det blir ført en forsvarlig finans- og pengepolitikk, at det inntektspolitiske samarbeidet blir ført videre og at oljeinntektene blir brukt på en slik måte at vi får en stabil vekst i fastlandsøkonomien. Næringspolitikkens oppgave blir å styrke konkurranseevnen på bred basis. Det understrekes også i Langtidsprogrammet at det å skape et bærekraftig samfunn står sentralt i den næringspolitiske strategien.

Økt internasjonalisering og globalisering har ført til økt konkurranse for vårt næringsliv, og er en av de største utfordringene næringslivet står overfor i dag. Evnen til å konkurrere på internasjonale arenaer blir avgjørende for verdiskaping og sysselsetting. Tidligere skjermede bedrifter og næringer må i økende grad tilpasse seg konkurranse. For å kunne møte disse utfordringene mest mulig offensivt, trenger vi en mer helhetlig næringspolitisk innsats.

Det er grunnen til at Nærings- og handelsdepartementet ble opprettet med virkning fra 1. januar 1997. Det nye departementet vil kunne legge til rette for en mer helhetlig og samordnet næringspolitikk ved at det får ansvaret for både de næringspolitiske og deler av de handelspolitiske sakene. Regjeringen vil dermed legge større vekt på internasjonale forhold i utformingen av næringspolitikken i årene framover.

Langtidsprogrammet legger hovedprinsippene for en slik helhetlig strategi. De enkelte elementene i strategien blir presentert i Næringsmeldingen, som legges fram i løpet av høsten 1997.

Internasjonalisering

Regjeringen vil arbeide for å fremme norske interesser i videreutviklingen av det internasjonale regelverket som regulerer næringslivets konkurransevilkår både i Europa og i resten av verden.. I dette arbeidet må næringslivet og partene i arbeidslivet trekkes med.

Norske bedrifter vil bli dyktigere på det internasjonale markedet dersom innsatsen for å utvikle internasjonal kompetanse, ikke minst innen markedsføring, blir bedre samordnet. Våre ordninger for kredittforsikring og garantier ved eksport er i dag konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i andre land. Når det satses på fjerne områder er det viktig at flere områder av politikken blir sett i sammenheng.

Regionale planer for å satse på eksport til markeder som ligger langt fra Norge, har vist gode resultater, og Regjeringen vil derfor fortsette samarbeidet med næringslivet om å utarbeide regionplaner. Ved siden av å bruke de eksportfremmende virkemidlene er det viktig med politisk dialog, kulturutveksling, informasjon og nettverksbygging. Målet er å få større effekt ut av det samlede arbeidet for internasjonalisering og eksport.

Kompetanse og nyskaping

En rekke offentlige utvalg har fremhevet kompetanse som en sentral faktor for utviklingen av næringslivets konkurranseevne. Det innebærer at livslang læring er nødvendig og at forskningsresultater på en bedre måte enn i dag må tilføres bedriftene. Næringsrettet forsknings- og utviklingsarbeid blir helt sentralt. Samtidig må arbeidstakere og bedrifter satse på etter- og videreutdanning som er målrettet. Også kunnskapen flyter raskere mellom land.

Regjeringen vil arbeide for å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen i næringslivet. Ved å bedre tilgangen av såkornkapital er det lagt til rette for mer nyskaping . Offentlig medfinansiering av prosjekter i næringslivet skal bidra til at bedriftene bruker mer av sine egne ressurser til forskning og utvikling.

Noen områder blir prioritert i perioden langtidsprogrammet gjelder for : langsiktig strategisk forskning, tiltak for å få flere bedrifter til å satse på forskning og bedre formidling og spredning av forskningsresultater . Det vil også bli lagt større vekt på samarbeid og på å få fagfolk til å flytte mer på seg. Denne strategien vil bli nærmere utdypet i en egen plan for å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen i næringslivet. Planen, som vil bli utformet i samarbeid med Norges forskningsråd og partene i arbeidslivet, vil trolig gå inn som en del av Næringsmeldingen.

Informasjonsteknologi

Den raske utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien stiller nye krav til å utvikle kompetanse,- noe som igjen legger grunnlaget for mer nyskaping i næringslivet. Regjeringen vil legge vekt på å videreutvikle IT-miljøer og tar utgangspunkt i de regionale nærings-, utdannings- og forskningsmiljøene som allerede eksisterer. Det skal legges til rette for et nettverkssamarbeid og en infrastruktur som sørger for at det blir en god flyt av kunnskap og kompetanse mellom nasjonale, regionale og lokale miljøer. I en slik sammenheng kan et informasjons- og kommunikasjonsteknologisk senter på Fornebu bidra til å styrke også andre IT-miljøer rundt om i landet. Det vil bli etablert et "Norgesnett" for de avanserte kunnskapsmiljøene der etableringen av Fornebu vil gå inn.

Informasjonsteknologi blir stadig viktigere for kommunikasjon og nyskaping både i næringslivet og i den offentlige sektor. Næringslivet må ligge langt framme i bruken av IT for å kunne konkurrere i en stadig mer global kunnskapsøkonomi. Det offentliges viktigste oppgave i denne sammenhengen blir å bidra til å bygge opp kompetansen gjennom utdannings- og forskningssystemet. Utveksling av kunnskap og samarbeid mellom universitetene, høgskolene, forskningsinstituttene , IT-bedrifter og andre bedrifter blir svært viktig.

For at IT skal kunne brukes effektivt , er det viktig med forutsigbare investeringsvilkår. Regulering av telesektoren, lover og regler som gjelder opphavsrett og personvern, og avtaleverket i arbeidslivet er sentralt i denne sammenhengen. Og det kreves høy utdanning

av de som skal arbeide med IT og utvikle denne teknologien videre. IT og telenett reduserer kostnader knyttet til avstand, og det vil gjøre det lettere for bedrifter i distriktene å konkurrere på et større marked.

Det er Planleggings- og samordningsdepartementet som har fått et særlig ansvar for å samordne Regjeringens IT-politikk.

Små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter står for en viktig del av nyskapingen og omstillingen i næringslivet. Regjeringen vil derfor legge spesiell vekt på hensynet til slike bedrifter når næringspolitikken blir formet ut. Det vil dessuten bli tatt spesielt hensyn til disse bedriftene på andre områder av politikken som har betydning for næringslivet.

Flere tiltak som er viktige for små og mellomstore bedrifter, blir omtalt i Langtidsprogrammet. Det gjelder risikofinansiering, blant annet gjennom SND, veiledning, utforming av regler og overføring av kompetanse. Når det gjelder veiledning kommer Regjeringen til å foreslå en mer effektiv og samordnet organisering av veiledningstjenestene i Næringsmeldingen. Opprettelsen av Oppgavepliktregistret og Næringslovutvalgets arbeid vil bidra til et enklere lov- og regelverk. Og Norges forskningsråd vil satse mer på små og mellomstore bedrifter når det gjelder overføring av kompetanse.

Tilgang av kapital og eierskap

I løpet av våren 1997 blir det lagt fram en stortingsmelding om SND. Meldingen vil bygge på en evaluering av institusjonen, som Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning har foretatt. I meldingen blir sammensetningen av SNDs lånetilbud lagt fram, der det legges særlig vekt på behovene i små og mellomstore bedrifter. Det vil også fortsatt bli gitt prioritet til bedriftene i distriktene når rammene for lån og tilskudd i SND blir fastsatt.

Om eierskap sies det i Langtidsprogrammet at Regjeringen ønsker en balansert eierstruktur i næringslivet, der en beholder et betydelig nasjonalt eierskap, - noe som er viktig for å utvikle vekstkraftige nærings- og kompetansemiljøer i Norge. Staten står bak en stor og viktig del av det nasjonale eierskapet i Norge, og Statens eierskap omfatter også selskaper med betydelig internasjonal virksomhet. Regjeringen legger opp til at det statlige eierskapet blir ivaretatt på en måte som sikrer en best mulig utnyttelse av ressursene, blant annet ved krav til avkastning på den investerte kapitalen.

Regjeringen vil drøfte hvordan Staten kan være medinvestor for norske bedrifters satsing i utlandet. Statlig eierskap må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og bygge på grundige analyser.

Det skal utøves et eierskap som er slik at vi sikrer verdiskaping og vekst gjennom å styrke eksisterende bedrifter og ved å etablere nye bedrifter. Statlig eierskap skal utøves profesjonelt og ut ifra samme kriterier som for privateid næringsliv. Det blir viktig å se på hvordan Staten kan bidra både til strukturtilpasning, internasjonalisering og samtidig befeste det norske innslaget.

Det viktigste er at vi har eiere som er interessert i å drive virksomhet i Norge. Å ha kompetente eiere er viktigere enn at de nødvendigvis er norske. Et supplerende innslag av utenlandske eiere kan være viktig for norsk næringsliv, fordi mange bedrifter er avhengige av tilknytning til internasjonale selskaper for å få nødvendig tilgang til markeder, kompetanse og teknologi.

Regjeringen legger i løpet av første halvår 1997 fram en stortingsmelding om eierskap. Denne meldingen vil gi en oversikt over eiersituasjonen i norsk næringsliv og drøfte Statens rolle som eier. Hovedproblemstillingen blir hvordan statlig eierskap kan sikre en langsiktig og effektiv styring av kapitalen. Meldingen tar sikte på å klargjøre problemstillinger som er knyttet til Statens rolle som eier og Statens regulerende rolle. Regjeringen vil også vurdere om det trengs ytterligere tiltak for å sikre norsk næringsliv mer privat kapital.