Seminar om Latin-Amerika

Hotel Bristol, Oslo, 30.01.97

Nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Latin-Amerikaplanen

1. Innledning.

Kjære tilhørere,

La meg først få si at jeg er overveldet over deltagelsen her i dag, og den åpenbart store interessen dette arrangementet er gjenstand for. Jeg drister meg til å tolke denne interessen som en bekreftelse på at vi var på rett spor da vi besluttet å forfølge tanken om å utvikle en egen Latin-Amerikaplan.

Jeg har tenkt å innlede med å sette dagens tema inn i en større sammenheng, før jeg går nærmere inn på bakgrunnen for og innholdet i den prosessen vi nå setter igang for å effektivisere arbeidet for å fremme norsk eksport til og investeringer i Latin-Amerika.

Den tendens som kanskje fremfor noen preger vår tidsalder, er den gjennomgripende internasjonaliseringen av samfunnet. Internasjonaliseringen påvirker på en rekke måter våre fremtidige muligheter til å bedre livskvaliteten, ta hånd om miljøet og skape trygghet med hensyn til inntekt og arbeid. Skal vi kunne trygge fundamentet for "Det norske Hus", må vi ta den globale utfordringen på alvor.

Internasjonaliseringen har en sentral plass i Regjeringens næringspolitikk - den ene av bæreveggene i "Det norske Hus". Regjeringens vektlegging av dette forhold illustreres ved den omorganisering av departementsstrukturen som ble gjennomført i høst, og som bl.a. omfattet opprettelsen av det nye Nærings- og handelsdepartementet. Samlingen av ansvaret for de næringspolitiske virkemidlene i ett departement, fra støtteordningene i SND og Forskningsrådets virksomhet, til garantiordningene i GIEK, NORTRAs markedsføring av Norge som reisemål, og Eksportrådets tjenesteytelser og eksportfremmeordninger, vil sette oss i bedre stand til å ivareta næringslivets behov, og dermed styrke verdiskapningen og trygge sysselsettingen i vårt eget land.

Norsk eksport har lenge vært avhengig av et relativt begrenset utvalg av varer og tjenester, og dertil vært konsentrert om de nære markeder. Nå er det som kjent ikke særlig fornuftig å legge alle eggene i en kurv. Å stimulere bredde av norsk eksport og internasjonalisering, både med hensyn til utradisjonelle varer og tjenester, og med hensyn til nye markeder, må derfor være en prioritert oppgave.

Selv om de nære og tradisjonelle markeder i overskuelig fremtid fortsatt vil være av største betydning for Norge, vet vi at der veksten skjer i høyhastighet er Asia, og nå også i Latin- Amerika.

Med dette som utgangspunkt, blir spørsmålet hvordan vi kan få størst mulig effekt ut av vår innsats rettet mot de fjerne markeder. Vårt svar er ambisjonen om å utvikle et landslag - et "Team Norway", der den underliggende tankegang er at gjennomslagskraften blir større når myndigheter, næringsliv, arbeidsliv, forskning og samfunnsliv for øvrig står sammen.

Vi ønsker å legge forholdene til rette for et tettere samspill mellom næringsliv og myndigheter, slik at myndighetenes innsats blir bedre forankret i næringslivets interesser og behov. Vi vil at næringslivet skal kjenne til de utenrikspolitiske sidene. Vi ønsker videre å legge forholdene til rette for at de ulike deler av myndighetenes virkemiddelapparat samordner sine målsettinger og virksomhet.

Denne "lagånden", eller arbeidsformen om man vil, ønsker vi skal ligge til grunn for det internasjonaliseringsfremmende arbeidet, både på hjemmebane og bortebane. De siste to årene har vi arbeidet for å styrke våre utenriksstasjoners posisjon som en møteplass for lokale myndighetsrepresentanter og næringslivsrepresentanter. På samme måte søker vi å etablere møteplasser på hjemmebane der samordningen og samspillet mellom de ulike aktørene kan utvikles. Det er i denne sammenheng at arbeidet med regionale planer for det eksport- og internasjonaliseringsfremmende arbeidet må sees.

2. Hvorfor latin-amerika?

Det neste spørsmålet er; hvorfor akkurat Latin-Amerika? Som marked for norske vareeksport utgjør Latin-Amerika tross alt bare omkring 2% av vår samlede eksport. Svaret på spørsmålet ligger delvis nettopp i det faktum at Latin-Amerika hittil har vært et svært perifert marked for norske varer og tjenester - kanskje med unntak av mitt hjertebarn skipsfarten, som har brakt eksotiske varer, men også formidlet ideer, fra fremmede havner til oss. Når man samtidig tar i betraktning at regionen har omkring 450 millioner innbyggere, et samlet Bruttonasjonal- produkt på 1.200 milliarder dollar og en årlig vareimport på over 240 milliarder dollar, skulle det være liten tvil om at regionen representerer et langt på vei utappet potensiale for norsk næringsliv.

De fleste landene i Latin-Amerika har dertil gjennomført en rekke reformer de senere år i sin økonomiske politikk i retning av liberalisering, markedsåpning, privatisering og regionalisering. Reformene har gitt gode resultater, og Latin-Amerika opplever i dag vekstrater som er blant de høyeste i verden. For norsk eksport har dette også gitt seg utslag i solide vekstrater.

Regionen har også vært gjennom en positiv politisk utvikling de senere år, med økende demokratisering, en bedret menneskerettighetssituasjon og en større grad av politisk og sosial stabilitet. Også denne utviklingen bidrar til at det fremstår som mer attraktivt å engasjere seg på lengre sikt i regionen.

Jeg skal ikke i denne sammenheng gå nærmere inn på en analyse av den økonomiske og politiske utviklingen i Latin-Amerika. Til det formål har vi invitert to innledere med atskillig større innsikt som vi vil få gleden av å lytte til senere i dag.

La meg i denne sammenheng understreke at selv om potensialet utvilsomt er stort og til dels utappet, og selv om den økonomiske og politiske utviklingen de senere år utvilsomt har vært positiv for regionen som helhet, er det viktig å være klar over både variasjonene og risikomomentene.

Latin-Amerika er ingen enhetlig størrelse. Variasjonene er store med hensyn til så vel natur som ressurser, kultur og språk. Den økonomiske, politiske og sosiale situasjonen i de enkelte land er langt fra enhetlig. Mangfold og kontraster preger bildet kanskje i enda større grad enn fellestrekkene. Likeledes skal man heller ikke undervurdere risikomomentene, både når det gjelder kommersielle og økonomiske, såvel som politiske og sosiale forhold.

Konklusjonen jeg vil frem til i denne sammenheng, er at Latin-Amerika er et krevende marked å bevege seg inn i. Kunnskap, kompetanse, tålmodighet og langsiktighet er viktige stikkord. Samarbeid og målrettet innsats er andre nøkkelord. Det er da nettopp disse faktorene Latin-Amerikaplanen retter seg mot.

Kombinasjonen av de muligheter Latin-Amerika utgjør som marked og de utfordringer man står overfor i møte med dette markedet, utgjør til sammen i korthet begrunnelsen for beslutningen om å utarbeide en egen Latin-Amerikaplan.

3. Latin-amerikaplanen - et verktøy.

La meg nå redegjøre nærmere for hva Latin-Amerikaplanen er tenkt å være, og hva den ikke er tenkt å være.

Uttrykket "plan" kan kanskje gi noen feilaktige assosiasjoner. Som myndigheter har vi selvfølgelig ingen ambisjoner eller ønske om å "planlegge" i den forstand at vi skal søke å styre bedriftenes eksport og internasjonalisering. Det 15-siders lange dokumentet som er utarbeidet i Nærings- og handelsdepartementet i nært samråd med enkeltbedrifter, deler av virkemiddelapparatet og organisasjoner, er ikke en operativ handlingsplan, i den forstand at den inneholder konkrete forslag til fellesfremstøt, profileringstiltak, delegasjonsbesøk eller lignende.

Plandokumentet er snarere å oppfatte som et styringsverktøy for en prosess. Det vi gjør her i dag er slik sett å avfyre startskuddet for denne prosessen. Prosessen skal legge forholdene til rette for et samarbeid mellom myndighetene, næringslivet, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre aktører for å samle oss til innsats for å øke norsk eksport til og norske investeringer i Latin-Amerika, ved at innsatsen gjøres mer målrettet, mer langsiktig og bedre samordnet.

Plandokumentet beskriver hvilke premisser og målsettinger prosessen skal baseres på, hvilke aktører som skal delta i prosessen, og hvilke verktøy som skal benyttes i prosessen, herunder mer operative planverktøy og møteplasser av ulik karakter.

Latin-Amerikaplanen representerer med andre ord heller ingen ny finansieringsordning. Planen forutsetter heller ikke endringer i den eksisterende arbeidsdelingen i myndighetenes virkemiddelapparat. Større effekt skal oppnås gjennom en bedre og mer systematisk utnyttelse av eksisterende ressurser og virkemidler. På samme måte som planen ikke forutsetter økte ressurser og økt innsats, utelukker den selvfølgelig heller ikke en slik økt innsats fra de medvirkende aktører. Konkrete innspill som måtte komme ut av prosessen, om endringer i virkemidlene på den ene eller annen måte, vil måtte vurderes på selvstendig grunnlag når slike måtte foreligge.

Fra Nærings- og handelsdepartementets side tas det sikte på å stille til rådighet midler fra Statsbudsjettets bevilgning til eksportfremmende tiltak for å stimulere prosessen som sådan. Gjennomføringen av konkrete tiltak forutsettes i utgangspunktet å basere seg på eksisterende ressurser og virkemidler. Like gode rammevilkår. Prosjekter som er gode får midler.

Planen er en invitasjon til næringslivet om å være med å legge premissene for vår innsats for å fremme eksport og internasjonalisering overfor Latin-Amerika. Planens skjebne er avhengig av en aktiv medvirkning fra den brukergruppe vi samlet skal betjene.

La meg i denne sammenheng få tilføye at arbeidet med Latin-Amerikaplanen i stor grad har trukket på erfaringene fra Asia-planen. Erfaringen har vist at det er mulig å få til svært mye, selv uten nye bevilgninger eller nye ordninger, så lenge alle parter engasjerer seg på en positiv og konstruktiv måte i arbeidet med å utvikle et landslag for eksport og internasjonalisering.

La meg også kommentere den bekymring som er kommet til uttrykk om at arbeidet med strategiplaner for ulike regioner skal føre til at f.eks. den prioritering som lå til grunn for utarbeidelsen av Asia-planen skal bli utvannet. Jeg er selvfølgelig enig i at en prioritering av "alt" er meningsløst. Utarbeidelsen av regionalplaner er i seg selv imidlertid ikke et uttrykk for hvilken prioritering som ligger til grunn. En plan er bare et verktøy, verken mer eller mindre. La meg derfor få berolige dem som måtte sitte med slike bekymringer, med å forsikre om at Asia fortsatt vil ha status som et særlig satsingsområde. At vi nå prøver å gjøre en bedre innsats mot Latin-Amerika enn det vi hittil har gjort, rokker ikke ved den prioriteringen.

4. visjon og mål.

Innledningsvis i plandokumentet er det formulert en visjon for arbeidet som lyder som følger:

"Latin-Amerikaplanen skal bidra til å styrke de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Latin-Amerika på en slik måte at de samtidig bidrar til økt verdiskapning og en bærekraftig utvikling i Norge og samarbeidslandene."

Planen er således forankret i Regjeringens overordnede næringspolitikk for økt verdiskapning, styrket sysselsetting og et konkurransedyktig næringsliv. Samtidig skal planens næringspolitiske mål realiseres innen rammen av verdigrunnlaget for "Det norske Hus", slik at f.eks. hensynet til miljø og en bærekraftig utvikling, samt hensynet til menneskerettigheter og en demokratisk utvikling, blir ivaretatt.

Stilt overfor etiske og menneskerettslige spørsmål, er det regjeringens politikk at arbeidet med å videreutvikle et felles forpliktende internasjonalt regelverk som regulerer nærings- virksomhet og handel skal prioriteres. Samtidig arbeides det for å utvikles felles normer innenfra hos hver enkelt aktør, enten det er myndigheter, næringsliv eller frivillige organisasjoner.

Det er formulert 6 hovedmål for arbeidet:

1. Bedrifter som arbeider mot det latinamerikanske markedet skal sikres konkurransedyktige rammebetingelser.

Det skal arbeides for at norske bedrifter skal sikres markedsadgang på lik linje med konkurrenter fra andre land, og ha tilgang til konkurransedyktige finansierings- og garantiordninger. Økt kunnskap om tilgjengelige multilaterale finansieringsordninger og bedre utnyttelse av disse er også en sentral oppgave i denne sammenheng.

2. Norge skal profileres som et kulturelt, konkurransedyktig, høyteknologisk land med respekt og solidaritet for sine samarbeidspartnere.

Bedriftenes markedsarbeid forenkles når det kan utføres innenfor rammen av et etablert "merkenavn" av høy kvalitet. Norske bedrifter skal kunne bli assosiert med en nasjon som kjennetegnes ved et konkurransedyktig og teknologisk avansert næringsliv, en levende kultur og en politisk profil basert på våre grunnleggende verdier som frihet, likhet og solidaritet.

3. Det skal utvikles langsiktige relasjoner som gir forretningsmessige muligheter mellom norske og latinamerikanske aktører.

Politiske kontakter og " døråpning" gjennom f.eks. delegasjonsbesøk og utenriksstasjonenes virksomhet, samt utveksling av kultur, informasjon, teknologi og forskning, er alle viktige elementer i en langsiktig relasjonsbygging som kan legge forholdene til rette for et kommersielt engasjement.

4. Flere norske bedrifter skal bli satt i stand til å utnytte forretningsmulighetene i Latin-Amerika.

Økt kunnskap og kompetanse, samt økt samarbeid og nettverksbygging bedriftene i mellom, er sentrale faktorer som kan bidra til at flere norske bedrifter skal kunne utnytte markedspotensialet som Latin-Amerika representerer.

Mens de fire første hovedmålene kan sies å være utadvendte, eller eksterne, er de to siste målformuleringene av mer "intern" karakter, d.v.s. mer rettet mot selve gjennomføringen av prosessen, og som jeg vil komme tilbake til i beskrivelsen av organiseringen av arbeidet;

5. Myndighetenes eksport- og internasjonaliseringsfremmende virksomhet skal effektiviseres gjennom økt samarbeid og samordning av strategier og tiltak.

Det skal etableres rutiner og møteplasser for samarbeid og samordning mellom de ulike myndighetsaktørene, og mellom myndigheter og næringsliv.

6. Prosjektet Latin-Amerikaplanen skal gjennomføres effektivt og målrettet.

Det skal etableres et mål- og resultatoppfølgingssystem for planen, og det tas sikte på å evaluere og revidere planen ved utgangen av 1998.

5. Prioriterte næringssektorer.

På grunnlag av en kartlegging utført av Norges Eksportråd, er det identifisert 8 sektorer som antas i særlig grad å ha utviklingsmuligheter med tanke på norsk eksport og investeringer. Dette er:

• Petroleumssektoren.
• Skipsfart og skipsutstyr.
• Fiskeri og fiskeriutstyr.
• Fisk og fiskeprodukter.
• Vannkraftutstyr og -teknologi.
• Miljøvernsektoren.
• Infrastruktur.
• Telekommunikasjoner.

Gitt at man i utgangspunktet må basere seg på tilgjengelige ressurser, vil det være nødvendig å konsentrere innsatsen om et mer begrenset antall sektorer i første omgang. Valget av prioriterte sektorer er basert på en avveining av markedsmulighetene, samt næringslivets interesser og behov for myndighetsassistanse. Etter en samlet vurdering i samråd med andre departementer, institusjoner, organisasjoner og bedrifter, er derfor de følgende sektorer utpekt som særlige satsingsområder i den første planperioden, dvs. til utgangen av 1998:

• Maritim sektor, dvs. varer og tjenester knyttet til skipsfart og fiskeri.
• Petroleumssektoren.
• Vannkraftsektoren.
• Fisk og fiskeprodukter.

Denne prioriteringen innebærer ikke at andre næringsinteresser overfor Latin-Amerika ikke vil bli ivaretatt. Myndighetenes virkemidler vil fortsatt være tilgjengelig for alle, uten noen form for diskriminering av sektorer eller bedrifter. Prioriteringen innebærer derimot at det tas sikte på en mer systematisk og målrettet innsats for å bearbeide de utvalgte sektorene i planperioden.

Planen sier ikke noe om prioritering av land. Dette er et bevisst valg for å unngå at det legges unødige føringer på det operasjonelle arbeidet, der næringslivet som nevnt skal være med å legge føringer for hvilke tiltak som skal gjennomføres, og dermed også hvor de bør gjennomføres.

6. Organiseringen av prosjektet latin-amerikaplanen.

La meg så si noen ord om hvordan vi har tenkt å organisere arbeidet videre med basis i de målsettinger og de prioriteringer jeg har referert. Prosjektansvaret for oppfølging av Latin-Amerikaplanen ligger i Nærings- og Handelsdepartementet, og nærmere bestemt i Bilateral seksjon i Avdelingen for Internasjonalisering og Skipsfart.

Det skal videre etableres et Samarbeidsutvalg med representanter fra de relevante deler av virkemiddelapparatet og partene i arbeidslivet som et rådgivende organ for prosjektansvarlig. Samarbeidsutvalgets medlemmer vil også ha et ansvar for å forankre og være pådrivere for Latin-Amerikaplanen innad i sine respektive organisasjoner.

Arbeidet med å operasjonalisere Latin-Amerika planen vil foregå både på hjemmebane og ute. På hjemmebane vil det bli etablert arbeidsgrupper for hver av de prioriterte næringssektorene. Arbeidsgruppene vil bli ledet av Norges Eksportråd, og vil bestå av representanter for de relevante deler av myndighetsapparatet og representanter for næringslivet innen vedkommende sektor. Næringslivets deltagelse er her av avgjørende betydning for at arbeidet skal kunne reflektere reelle næringsinteresser.

Arbeidsgruppene skal kartlegge hvilke bedrifter og institusjoner som er aktuelle innen vedkommende sektor, hvilke markedssegmenter disse ønsker å satse i, samt hvilken assistanse det er behov for fra myndighetenes side. Arbeidsgruppene skal foreslå konkrete tiltak til f.eks. fellesfremstøt, profileringstiltak, besøksutveksling, avtaleverk, kompetansehevende tiltak, m.v.

Operasjonaliseringen av planen vil som nevnt ikke bare foregå her på hjemmebane, men også der ute - i markedet. Næringslivsrettet virksomhet er allerede en integrert del av utenriksstasjonenes virksomhet. Ved de fleste stasjonene er det allerede etablert et Nærings- og profileringsråd under ledelse av stasjonssjefen, der representanter for det lokale norske næringsliv er representert. Heretter skal utenriksstasjonenes næringslivsrettede virksomhet forankres i planens målsettinger og prioriteringer, og det forutsettes at de tiltak stasjonene iverksetter er forankret i de lokale norske næringslivsinteressene gjennom det omtalte Nærings- og profileringsrådet.

Det blir dermed også en sentral oppgave for dette departementet som prosjektansvarlig, å sørge for tilfredsstillende kommunikasjon og samordning mellom den virksomhet som har sitt utgangspunkt i det hjemlige arbeid, og det arbeid som foregår i regi av utenriksstasjonene.

7. Avslutning.

La meg avslutningsvis understreke at jeg vil gjøre mitt for å bidra til gjennomføringen av planen. Jeg har heller ikke tenkt å sitte passivt å vente på at de ulike handlingsplanene skal bli satt ned på papiret. Derfor tar jeg sikte på å foreta en reise til regionen i slutten av april, der jeg vil benytte anledningen til å presentere planen for både de respektive lands myndigheter og de lokale norske bedriftsrepresentantene, og ikke minst benytte anledningen til å støtte opp om aktuelle norske bedriftsinteresser i de landene som skal besøkes. Jeg benytter denne anledningen, ettersom det er så mange bedriftsrepresentanter til stede, til å gjøre dere oppmerksom på dette, slik at de av dere som måtte være interessert i opplegget, kan ta kontakt, enten med Bilateral seksjon i Nærings- og handelsdepartementet, eller med Latin-Amerika ansvarlig i Norges Eksportråd.

Kravene til å lykkes på det globale marked skjerpes nærmest for hver dag som går. Relative faktorpriser, tilgang til innsatsvarer og geografisk nærhet til markedene er ikke lenger tilstrekkelig for å beskrive et lands konkurranseevne. Vår åpenhet, vår læringsevne og vår evne til omstilling og fleksibilitet vil være like viktig.

Vår evne til sammen å se nye muligheter, og vår evne til å opptre koordinert og slagkraftig på tvers av tradisjonelle bransjeinndelinger, samfunnssektorer og institusjoner, vil være med på å avgjøre om vi skal lykkes på fremtidens globale markedsplass.

Takk for oppmerksomheten.