Pressemelding

28.1.1997

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Sammendrag av rapport nr 1 1997: om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1997

1. Lønnsutviklingen

Den gjennomsnittlige årslønnsvekstenfra 1995 til 1996 for alle grupper under ett er anslått til om lag 4¼ prosent mot 3,0 prosent året før. For timelønte i industrien anslås lønnsveksten til om lag 4 prosent og for funksjonærer i NHO-bedrifter, hvor endelig statistikk for 1996 foreligger, har lønnsveksten vært 4,3 prosent. I stat og kommune anslås lønnsveksten foreløpig til om lag 4¼ prosent.

Gjennomsnittlig overheng til 1997 kan anslås til knapt 2 prosent mot 1,2 prosent i fjor. Overhenget til 1997 varierer fra 2½ prosent i kommunene til 1½ prosent i forretnings- og sparebanker. For timelønte i industrien og statsansatte er overhenget foreløpig anslått til henholdsvis 1¾ og 2¼ prosent.

I senere år har det generelt sett vært en lønnsutjevning mellom kvinner og menn innen alle områder utvalget har tall for. Lønnsutjevningen fortsatte også som hovedtendens i 1996. For kvinners gjennomsnittslønn for hele arbeidsmarkedet under ett, var tilnærmingen til nivået for menn mindre. Det kan bl a skyldes at kvinners sysselsetting øker mest i områder med lavt og midlere lønnsnivå.

2. Prisutviklingen i 1996

Konsumprisindeksen økte med 1,3 prosent fra1995til1996 mot 2,4 prosent året før. I desember 1996 var prisstigningstakten 1,8 prosent på tolv-måneders basis. Etter en økning i veksttakten i fjor høst lå prisveksten i Norge ved utgangen av 1996 omtrent på linje med handelspartnere, men under prisveksten i EU-området i gjennomsnitt.

3. Prisutviklingen i 1997

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner Beregningsutvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på rundt 2½ prosent fra 1996 til 1997.

I sine modellberegninger har utvalget lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Utvalget har lagt til grunn at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 1997 blir om lag på linje med gjennomsnittskursen i 1996. Dette innebærer en svekkelse av kronekursen gjennom 1997 i forhold til kursnivået de første ukene i januar i år. For å illustrere virkningene av en sterkere kronekurs har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at kronen blir 2 prosent sterkere i 1997 enn i 1996. Også i virkningsberegningen holdes kronekursen konstant gjennom 1997, men altså på et nivå som avviker med 2 prosent fra det nivået som er forutsatt i modellberegningen.

I avgiftsopplegget for 1997 er mengdeavgiftene i hovedsak økt med om lag 6 prosent i forhold til de vedtatte avgiftssatsene i 1996, med unntak av satsene for tobakksvarer, bensin og autodiesel som i gjennomsnitt økte med om lag 10½ prosent. I forhold til et prisjustert avgifts- og subsidieopplegg, bidrar det vedtatte opplegget for 1997 isolert sett til å øke prisveksten i 1997 med om lag 0,3-0,4 prosentpoeng. Ved årsskiftet til 1996 bidro avgifts- og subsidieopplegget isolert sett til en reduksjon i prisveksten med knapt 0,4 prosent. Fra desember 1996 til januar 1997 vil 12-månedersraten isolert sett øke med om lag 0,7 prosent som følge av endringene i avgifts- og subsidieopplegget i 1996 og 1997.

Prisene på elektrisitet til husholdningene økte betydelig gjennom 1996, og bidro til en sterkere stigning i konsumprisene utover i 1996 og dermed økt prisoverheng til 1997. Utvalget regner med at elektrisitetsprisene også har økt ved inngangen til 1997, men legger til grunn en nedgang i elektrisitetsprisene gjennom året.

Modellberegningen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 1996 til 1997 på 2,5 prosent. Dersom kronekursen blir 2 prosent sterkere enn forutsatt, indikerer modellberegningene at prisstigningen vil bli redusert med 0,3 prosentpoeng. En økning eller en reduksjon i elektrisitetsprisene på 10 prosent i andre halvår i forhold til den forutsatte utviklingen vil kunne øke eller redusere prisstigningen med 0,2 prosentpoeng på årsbasis. Modellberegningen viser at anslaget på konsumprisveksten fra 1996 til 1997 er ganske robust overfor ulike forutsetninger om lønnsveksten i år. Imidlertid vil økt lønnsvekst i modellen øke konsumprisveksten på lengre sikt.

Det er verdt å merke seg at forløpet i beregningene viser en fallende stigningstakt for konsumprisene, fra 3,1 prosent i 1. kvartal til 2,0 prosent i 4. kvartal. Dette fallet skyldes i hovedsak reduserte elektrisitetspriser gjennom 1997. I juli i år vil også effektene av at ordningene med kompensasjon for merverdiavgift på matvarer ble opphevet 1. juli 1996 tømmes ut.

4. Industriens konkurranseevne

Etter en nokså sammenhengende styrking i årene fra 1988 til 1994 og en viss svekkelse i 1995 skjedde det ifølge foreløpige tall bare liten endring i industriens kostnadsmessigekonkurranseevne fra 1995 til 1996. I 1996 anslås veksten i timelønnskostnadene i norsk industri til vel 4 prosent som er om lag på linje med tilsvarende anslag for handelspartnerne. Med uendret kronekurs fra 1995 til 1996 har de relative timelønnskostnadene i norsk industri regnet i felles valuta vært uendret fra 1995 til 1996.

I ettertid kan industriens totale konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom utviklingen i markedsandeler på hjemme- og eksportmarkedene. Fra 1988 til 1995 økte industriens markedsandeler på eksportmarkedene med over 10 prosent. Foreløpige tall indikerer at andelen for tradisjonelle industrivarer gikk opp med om lag 5 prosent fra 1995 til 1996. Hjemmemarkeds- andelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle, blant annet som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

5. Norsk økonomi

Norsk økonomi har i de siste fire årene vært inne i en klar konjunkturoppgang. I 1996 ser bruttonasjonalproduktet i fastlands-Norge ut til å ha økt med vel 3 prosent etter en vekst på 4,3 prosent i 1994 og 2,7 prosent i 1995. En sterk vekst i petroleumsproduksjonen bidro til at BNP totalt økte med om lag 5 prosent i fjor.

Den markerte produksjonsveksten har bidratt til kraftig økning i sysselsettingen. Fra 1995 til 1996 ser antall sysselsatte personer ut til å ha økt med om lag 60 000 mot 43 000 i 1995 og 24 000 året før. Det er antatt at arbeidsledighetsraten i følge AKU ble redusert med 0,5 prosentpoeng i fjor.

Konjunkturoppsvinget og sterk vekst i verdien av oljeproduksjonen har ført til sterk økning i landets samlede inntekter. Utvalget anslår at økningen i brutto disponibel realinntekt i fjor var hele 7 ½ prosent mot 4,4 prosent i 1995 og 3,7 prosent i 1994.

6. Inntektene i husholdningene

Husholdningenes brutto disponible realinntekt ser ut til å ha gått opp med vel 3 prosent fra 1995 til 1996. Med unntak av 1992 hvor det var en vekst på rundt 3,5 prosent, er dette den sterkeste veksten i de siste åtte årene. Regnet per person gikk brutto disponibel realinntekt opp med om lag 2,7 prosent i 1996. Høyere reallønn og økt sysselsetting ga et bidrag på vel 3,5 prosentpoeng til veksten i husholdningenes brutto disponible realinntekt i fjor. Innbetalinger av direkte skatter og trygdepremier ga et negativt bidrag på om lag 2 prosentpoeng. Veksten i skatteinnbetalingene må ses i sammenheng med realinntektsveksten.

Reallønn etter skatt økte med om lag 2,8 prosent fra 1995 til 1996 for et bredt gjennomsnitt av lønnstakere.

Den disponible realinntekten for både enslige og ektepar med minstepensjon uten andre inntekter eller formue, steg med om lag 2,7 prosent fra 1995 til 1996.

I 1996 utgjorde minstepensjonen kr 65 284 for enslige og kr 110 368 for ektepar.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Adm dir Svein Longva, Statistisk sentralbyrå, tlf22 86 49 90