Pressemelding

Nr: 57/97
Dato: 09.07.97

Bonn 8.7.1997

Felles Ministererklæring om Internett

- Gjennom Bonn-erklæringen om det globale informasjonssamfunnet er det lagt et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å møte utfordringene de globale informasjonsnettene reiser, sier planleggingsminister Bendik Rugaas. Bonn-erklæringen slår fast at bruk av Internett og andre elektroniske nett er kommet for å bli, og allerede har stor betydning for verdiskapning og internasjonal handel, arbeidsliv og fritid. Næringslivets konkurranseevne er i stor grad berørt av evnen til å utnytte de globale nettene. Vi må arbeide for å skape muligheter for alle.

Bonn-konferansen 6.-8. juli 1997 har fokusert på innhold og bruk av nettene, og markerer viktigheten av å lage spilleregler som gjør at en evner å utnytte nettene på en best mulig måte. Dette reiser nye utfordringer som må håndteres gjennom internasjonalt samarbeid. Fra norsk side er OECD, WIPO og WTO viktige arenaer i tillegg til det europeiske samarbeidet innenfor EØS. Det er behov for klare spilleregler internasjonalt slik at vi kan dra full nytte av Internett på alle samfunnsområder.

- Norge har vært aktivt med i utformingen av Bonn-erklæringen, og det gleder meg å se at budskapet i erklæringen er i tråd med vår IT-politikk slik den kommer til uttrykk i «Den norske IT-veien. Bit for bit», min IT-politiske redegjørelse for Stortinget i år og Langtidsprogrammet for 1998-2001, sier Rugaas. Her har vi fått et styrket grunnlag for vårt nasjonale arbeid. Problemstillinger reises med ny tyngde. Vi vil innarbeide disse i vårt pågående IT-politiske arbeid.

Likestilling i muligheter

- Jeg vil særlig fremheve målet om å skape et samfunn med muligheter for alle, som er første hovedpunkt i Bonn-erklæringen. Dette krever god dialog med næringslivet og alle grupper av brukere, sier Rugaas. - Fra norsk side fikk vi gjennomslag for fordelings- og likestillingsaspekter i erklæringen. Vi vet at det er en skjev fordeling når det gjelder hvem som har tilgang til og nytte av internettets muligheter. Dette forsinker utviklingen og veksten på nettet og bidrar til å øke forskjellene.

Statsråd Rugaas la i sitt innlegg hovedvekt på behovet for å etablere kulturnett og utvikle disse med tett sammenheng med nett i utdanningssektoren og nevnte bibliotekene som viktige for å sikre tilgang for alle. Han understreket at vi må utnytte mulighetene språklig og kulturelt mangfold gir.

- Næringslivet har en nøkkelrolle og må lede an i utviklingen av elektronisk handel, nye anvendelser av nettet og sette de nødvendige standarder. Dette er i samsvar med Regjeringens vektlegging av et partnerskap mellom offentlig og privat sektor i IT-utviklingen.

Vi må gå i tospann for framtiden, understreker Rugaas.

I sitt innlegg la statssekretær Nils A. Røhne, Nærings- og handelsdepartementet vekt på det potensialet som ligger i bruk av IT som verktøy for å effektivisere offentlige innkjøp og forenkle innrapportering fra næringslivet.

Bonn-erklæringen

De europeiske ministrene påpeker i erklæringen fra konferansen at det generelle regelverket bør gjelde både offline og online. For ikke å hindre den dynamiske utviklingen, bør regelverket være teknologinøytralt, og man må unngå unødig regulering. Tilbydere av produkter og tjenester må på sin side også vise et særlig ansvar.

I forhandlingene om erklæringen var det særlig tre punkter som reiste debatt: spørsmål knyttet til skatter og avgifter ved elektronisk handel, IT-sikkerhet og krypteringspolitikk og ansvar for innhold på nettene.

Skatt og avgifter i forhold til elektronisk handel

De europeiske ministrene støtter prinsippet om ikke-diskriminerende skatter og avgifter på bruk av det globale informasjonsnettet. Dette innebærer skattenøytralitet i forhold til nettet og elektronisk handel. Det skal verken innføres skattefrihet eller mer tyngende beskatning enn ellers. Den måten informasjon blir overført på, bør i prinsippet ikke være avgjørende for beskatningen, slik at indirekte skatter som merverdiavgift også gjelder for elektronisk handel.

Skatte- og avgiftsspørsmålene krever internasjonalt samarbeid og, der det er hensiktsmessig, koordinering for å unngå konkurransevridning. Norge deltar i OECDs arbeid med disse spørsmålene. Norge legger stor vekt på dette svært krevende arbeidet.

IT-sikkerhet og kryptering

IT-sikkerhet og krypteringsløsninger bidrar til å skape tiltro og tillit til elektronisk kommunikasjon. Dette er av stor betydning for utvikling av elektronisk handel og annen bruk av nettet. De ulike hensynene som skal ivaretas er på den ene siden hensynet til personvern og privat kommunikasjon, behovet for å utveksle bedriftshemmeligheter, sikre ekthet og forhindre tukling med informasjon. Mot dette kommer hensynet til å kunne etterforske kriminalitet og andre former for lovlig kontroll med virksomhet. En bekymring er at krypteringsmuligheter kan bli redskap for kriminelle aktiviteter.

- I Bonn-erklæringen heter det at brukere fritt bør kunne velge internasjonalt tilgjengelige krypteringsprodukter og -tjenester, i henhold til relevante lover. Dette vil bidra til datasikkerhet og konfidensialitet for forretningskommunikasjon og privat informasjon. Samtidig heter det at lovlig tilgang til informasjon skal kunne gis under gitte betingelser, men i henhold til bestemmelser knyttet til personvern, sier Rugaas.

Ministrene er enige om å legge OECDs krypteringsretningslinjer til grunn for arbeidet med nasjonal kryptopolitikk. Myndighetene i ulike land bør samarbeide for å koordinere sin kryptopolitikk, men samtidig unngå at det skapes uakseptable handelshindre. OECD-retningslinjene gir et godt utgangspunkt for dette.

- I Norge er Rådet for IT-sikkerhet allerede i gang med å vurdere OECD-retningslinjene med tanke på utforming av en norsk kryptopolitikk, sier Rugaas.

Ansvar for innhold på nettet

Nettet er ikke noe lovtomt rom. Det som er ulovlig generelt, er også ulovlig på nettet, og det arbeides innenfor ulike rammer å finne fram til måter å håndheve bestemmelser gjennom internasjonalt samarbeid, bl.a. innenfor Europarådet.

Et viktig spørsmål i Bonn-erklæringen er hvilket ansvar nett- og aksessleverandørene har for innhold på nettet. Ministrene understreker at reglene om ansvar for innhold må baseres på noen felles prinsipper for å sikre rimelige spilleregler. Erklæringen slår fast at nett- og aksessleverandører i utgangspunktet ikke skal ha ansvar for innhold.

Nett- og aksessleverandørene må ikke underlegges urimelige eller diskriminerende krav, heter det i erklæringen. Det er enighet om at tredjeparter ikke forventes å utøve noen form for forhåndskontroll av innhold som de ikke har grunn til å tro er ulovlig. Dette må sees i lys av hvilke muligheter de har for å kjenne til og kontrollere innhold.

Ytringsfriheten er en hovedverdi knyttet til nettet. Dette reiser samtidig vanskelige dilemma i forhold til å beskytte mindreårige for uønsket og skadelig innhold.

- Det viktigste tiltaket her er å skape holdninger og fremme kunnskap og ferdigheter i bruk av nettet. Men for å understøtte foreldreansvaret, arbeides det med internasjonale løsninger for klassifisering av innhold og programvare- løsninger som kan brukes til å utelukke nettsteder med uønsket innhold, sier planleggingsminister Bendik Rugaas.

Stor internasjonal deltakelse

Konferansen har hatt som mål å bygge tillit og tiltro til bruk av nettet, styrke brukerne og utvikle IT-kyndighet, legge til rette for at man får maksimalt ut av informasjonstjenester og elektronisk handel. Nettet er her, nå må vi lære å bruke det i verdiskapning, i arbeid og fritid, og skape muligheter for alle.

Alle europeiske land har deltatt på konferansen: EU-landene, EFTA-landene og de sentral- og østeuropeiske landene. USA, Canada, Japan og Russland deltar som gjester. I alt var det 600 deltakere med representanter fra myndigheter, næringsliv og brukerorganisasjoner.

Planleggingsminister Bendik Rugaas ledet den norske delegasjonen som forøvrig bestod av statssekretær Nils A. Røhne, Nærings- og handelsdepartementet, statssekretær Torstein Rudihagen, Samferdselsdepartementet og representanter fra embetsverket.

For nærmere informasjon om ministerkonferansen, se på Internett på adressen:
http://www2.echo.lu/bonn/conference.html

Kontaktperson: Underdirektør Jostein Håøy, tlf. 22 24 46 46
jostein.haoy@psd.dep.telemax.no