Pressemelding

Nr: 49/97
23.06.97

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene:

Sammendrag av rapport nr. 2, 1997: Etter inntekts-oppgjørene 1997

Beregningsutvalget la fram sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør 28. januar i år. I utvalgets "etteroppgjørs-rapport " som nå legges fram, er ny statistikk og annet materiale innarbeidet. Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, herunder lønnsutviklingen for kvinner og menn, prisutviklingen og utviklingen i konkurranseevnen. Det gis korte oversikter over utviklingen i verdensøkonomien og i norsk økonomi. Utvalget har gjennomgått prisanslaget for 1997 på nytt. Hovedtrekkene i årets inntektsoppgjør er omtalt. Fullstendig rapport vil være tilgjengelig om én uke.

1. Prisutviklingen - uendret anslag

Utvalget har vurdert prisutviklingen på grunnlag av ny informasjon, bl a utviklingen i konsumprisindeksen fram til mai i år. Utvalget opprettholder sitt anslag fra januar-rapporten på en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på omlag 2,5 prosent fra 1996 til 1997.

2. Lønnsutviklingen

1995-1996

Den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for alle fra 1995 til 1996 er nå beregnet til 4,4 prosent. Utvalgets anslag i januar som var basert på et foreløpig materiale, var noe lavere; 4 ¼ prosent. Med fjorårets prisvekst på 1,3 prosent, ga lønnsveksten i fjor en økning i kjøpekraften - reallønn etter skatt - på om lag 2,9 prosent.

Ansatte i stat og kommune hadde en lønnsvekst på 4,4 prosent, altså som gjennomsnittet av lønnstakerne. Ansatte i varehandelen og bankansatte hadde høyere lønnsvekst; henholdsvis 5,3 og 4,7 prosent. Lønnen for funksjonærer i NHO-bedriftene økte med 4,3 prosent mens den for timelønte i industrien økte med 4,2 prosent. Lønnsveksten for de enkelte gruppene vil bl a være påvirket av endringer i bedriftssammensetning og av endringer i aldersstrukturen blant de ansatte.

1996-1997

Gjennomsnittlig overheng i lønningene til 1997 er beregnet til 2,0 prosent mot 1,2 prosent i fjor. Overhenget varierer fra 2,6 prosent i kommunene til 1,1 prosent i forsikringsvirksomhet. For timelønte i industrien og statsansatte er overhenget beregnet til henholdsvis 1,6 og 2,1 prosent.

Overhenget sammen med de sentrale tarifftilleggene som er gitt i vår, anslås å gi et bidrag til lønnsveksten fra 1996 til 1997 på 3 ½ prosentpoeng i både stat og kommune. I tillegg kommer lønnsglidning gjennom 1997. I fjor bidro denne lønnsglidningen til årslønnsveksten med henholdsvis 0,2 og 0,3 prosentpoeng.

For timelønte i industrien er det nå lønnsstatistikk til og med 1. kvartal i år. Anslag på utslaget av de sentrale tarifftilleggene fra i vår og den registrerte lønnsveksten fram t.o.m. 1. kvartal i år, bidrar til årslønnsveksten fra 1996 til 1997 med om lag 2,5 prosentpoeng. Tilsvarende beregninger på samme tidspunkt i fjor, ga et bidrag til årslønnsveksten fra 1995 til 1996 på 3,3 prosentpoeng. I tillegg vil lønnsveksten i 1997 som i tidligere år bli påvirket av lønnsglidningen i årets tre siste kvartaler. I 1995 hvor tariffoppgjørene tidsmessig ble gjennomført som i år, var dette bidraget 1 prosentpoeng. I 1996 var lønnsglidningsbidraget for de tre siste kvartaler om lag 0,8 prosentpoeng når det korrigeres for ekstraordinære bonuser.

3. Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Utvalget peker på at det i senere år generelt sett har vært en lønnsutjevning mellom kvinner og menn innen alle områder utvalget har tall for. Lønnsutjevningen fortsatte også som hovedtendens i 1996. For kvinners gjennomsnittslønn for hele arbeidsmarkedet under ett, var tilnærmingen til nivået for menn mindre. Det kan bl a skyldes at kvinners sysselsetting øker mest i områder med lavt og midlere lønnsnivå.

4. Disponibel realinntekt

Veksten i disponibel realinntekt for Norge har tatt seg markert opp gjennom de fire siste årene. I følge foreløpige tall var veksten i fjor hele 9,1 prosent etter en økning på 4,9 prosent året før.

Disponibel realinntekt for husholdningene økte med 4,6 prosent fra 1995 til 1996. De to foregående år var årsveksten om lag 2,5 prosent. Disponibel realinntekt regnet pr person gikk opp med om lag 4 prosent fra 1995 til 1996.

5. Konkurranseevnen

Et lands konkurranseevne avhenger av en rekke faktorer. Utvalget har omtalt utviklingen i markedsandeler for industriprodukter hjemme og ute og gjengitt tall for utviklingen i lønnskostnader, kapitalkostnader og andre kostnader og i arbeidsproduktivitet i norsk industri sammenliknet med industrien i andre land.

Etter en nokså sammenhengende styrking i perioden 1988 til 1994, og en viss svekkelse i 1995, skjedde det ifølge foreløpige tall bare små endringer i industriens kostnadsmessige konkurranseevne fra 1995 til 1996.

Veksten i timelønnskostnadene i norsk industri var i perioden 1988-94 i gjennomsnitt lavere enn for handelspartnerne. Når det samtidig tas hensyn til at kronekursen svekket seg, gikk relative lønnskostnader målt i felles valuta ned med vel 12 prosent fra 1988 til 1994. I hovedsak som følge av at kronekursen styrket seg, gikk de relative lønnskostnadene i felles valuta noe opp fra 1994 til 1995. Foreløpige tall indikerer at timelønnskostnadene i norsk industri økte med 4,5 prosent i 1996, som er om lag på linje med tilsvarende anslag for handelspartnerne. Med uendret kronekurs fra 1995 til 1996 kan de relative timelønnskostnadene i norsk industri regnet i felles valuta ha blitt opprettholdt fra 1995 til 1996.

I perioden 1988-95 økte industriens markedsandeler på eksportmarkedene med i overkant av 7 prosent. Foreløpige tall indikerer at eksportmarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer gikk opp med knapt 6 prosent i gjennomsnitt fra 1995 til 1996. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle bl a som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

6. Annet

I vedlegg gis det oversikt over lønnsoppgjørene de to siste årene, over deltidsansatte og over kursutviklingen for norske kroner samt en del tabeller.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:Adm dir Svein Longva Statistisk sentralbyrå, tlf 22 86 49 90