Historisk arkiv

Store velferdsreformer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Planleggings- og samordningsdepartementet

Pressemelding

Store velferdsreformer

En godt utbygd eldreomsorg er oppgaven som betones aller sterkest i Regjeringens langtidsprogram for neste stortingsperiode. Samtidig går helse- og sykehusvesenet inn i en reformperiode, slik at flere kan få behandling og kvaliteten på tjenestene blir bedre.

Gode oppvekstvilkår, redusert kriminalitet og en boligpolitikk som gir unge mennesker muligheter til å skaffe seg en bolig, er også en del av bindingsverket i langtidsprogrammets "velferdsvegg".

Eldreomsorg

Det har i seinere år vært satset mye på at eldre skal få hjelp i sine egne hjem eller i boliger som er lagt til rette for det. Dette er en av årsakene til at det er blitt færre plasser på sykehjem i forhold til antallet eldre over 80 år. Fortsatt må det bygges tilrettelagte omsorgsboliger samtidig som antall insitusjonsplasser økes. I årene framover må innsatsen også rettes inn mot at rom med flere senger gjøres om til enerom i sykehjemmene. I dag er det 7000 flersengsrom på sykehjemmene. Målet er at alle som ønsker det, skal få enerom når de får plass i syke- eller aldershjem.

Helse

Det har aldri vært behandlet flere pasienter ved sykehusene enn i dag. Norge er blant de land i Europa som har høyest legedekning. Utviklingen i medisinsk-teknisk utvikling gir stadig nye behandlingsmuligheter. Vi får en eldre befolkning som gjennomgående har et stort behov for helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen møter utfordringen med nye grep:

  • Ny politikk for sykehussektoren, som innebærer økt kapasitet, innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus, større grad av spesialisering mellom sykehus, større ansvar for helseregionene, økt effektivitet på sykehusene.
  • Legetjenesten i kommunene skal tilby alle som ønsker det fast lege.
  • Bestemmelser om pasientrettigheter skal samles i en særskilt lov, som gjør det lettere for pasienten å orientere seg om egne rettigheter og plikter.
  • Et bedre tilbud til personer med psykiske lidelser.

Full barnehagedekning

Regjeringen står fast på at alle barn skal ha mulighet til plass i barnehage. Målet skal nås innen 2000. Barnetrygden vil bli videreført som en kontantstøtte som gis på like vilkår til alle familier. Regjeringen vil ikke øke kontantstøtten ytterligere ved å innføre ekstra kontantstøtte til familier som ikke har barnehageplass. Ved å bruke ressursene på å bygge ut barnehagene gir man småbarnsforeldre valgfrihet.

Nye tiltak for barn og unge

Regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge rusmiddelbruk, kriminalitet, vold, mobbing og rasisme. Et utviklingsprogram for forebyggende arbeid blant barn og unge skal utarbeides i samarbeid med flere departementer. Regjeringen vil også sette inn flere tiltak for barn og unge med atferdsproblemer, og bedre kårene for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Flere utleieboliger

Offentlig støtte skal rettes inn mot grupper som trenger det mest. I dag er boliger i sentrale strøk så dyre at mange stenges ute. Kommuner, selskaper og stiftelser kan få tilskudd til bygging eller kjøp av boliger til utleie. Regjeringen vil at det bygges flere boliger for utleie og skal vurdere virkemidler for å få det til.

Kamp mot kriminaliteten

Kampen mot kriminaliteten er et av Regjeringens viktigste innsatsområder, slås det fast i Langtidsprogrammet. Dette arbeidet skal baseres både på forebyggende tiltak og klare reaksjoner på kriminell atferd. I det forebyggende arbeidet skal det satses på tiltak rettet mot barn og unge. Innsatsen skal særlig settes inn mot vold, mobbing og rusmisbruk. Det skal bli et mer synlig og tilgjengelig politi i nærmiljøet. En utstrakt bruk av meklingsordninger skal søke å løse konflikter som oppstår.

Regjeringen understreker betydningen av at straffesaker behandles raskt, at det tar kort tid før dommen blir avsagt og at straffen iverksettes umiddelbart. Dette viser at samfunnet tar forbrytelser alvorlig, og det har samtidig en preventiv funksjon. Risikoen for tilbakefall for tidligere straffedømte skal reduseres gjennom målrettet innsats. Det skal særlig legges vekt på tiltak i forhold til førstegangsdømte. Hvor lang straffen er og hvilket innhold den har, må i tillegg til forbrytelsens grovhet tilpasses målet om rehabilitering, sier Regjeringen i Langtidsprogrammet.


Hva mener DU om Regjeringens Langtidsprogram?

Regjeringen ønsker tilbakemeldinger og meninger om Langtidsprogrammet. Planleggings- og samordningsminister Bendik Rugaas hilser dine spørsmål og kommentarer velkommen via e-post til denne adressen:

postmottak@psd.dep.telemax.no.

Lagt inn 7 mars 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen