Pressemelding

Verdiskaping og sysselsetting

Et vekstkraftig næringsliv, et godt fungerende arbeidsmarked og solidaritetsalternativet som en helhetlig strategi for verdiskapning og sysselsetting. Dette er utgangspunktet for nærings- og arbeidslivsveggen i langtidsprogrammet.

Arbeid for alle - solidaritetsalternativet

Det er blitt 121.000 flere sysselsatte fra 1993 til 1996, men ledigheten er fortsatt for høy. Det står fast at arbeid for alle er det viktigste målet både i den økonomiske politikken og i velferdspolitikken.

Høy yrkesdeltaking bidrar til å jevne ut levekårene. Det er også en forutsetning for den verdiskapingen som velferdspolitikken bygger på. Fortsatt moderat lønnsutvikling er avgjørende for at den positive utviklingen i arbeidsmarkedet kan forsette. Regjeringen legger stor vekt på at det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet føres videre.

Norge trenger arbeidskraften. En generell reduksjon i arbeidstiden vil gjøre det vanskeligere å løse de velferdsutfordringene vi står overfor. Yrkesdeltakingen blant de eldre er blitt redusert de siste tiårene. Det er et mål å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen i yrkeslivet. Det gjør det nødvendig å stimulere flere til å stå lenger i arbeid, å hindre utstøtning og å få til bedre målretting av ulike ordninger. Imidlertid er det mange som startet tidlig i yrkeslivet og ofte har et langt arbeidsliv med hardt fysisk arbeid bak seg. Disse vil kunne ha behov for lavere pensjoneringsalder, eller en mer gradvis overgang til pensjonsalderen, slik ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) legger opp til.

Næringspolitikken,

Med fallende oljeinntekter utover i neste århundre, må verdiskapningen i fastlands-Norge styrkes. I framtiden må Norge i større grad leve av kunnskapsbasert virksomhet. Ny kunnskap, ny teknologi, risikovillig kapital og en effektiv offentlig sektor er stikkord for oppgavene i næringspolitikken.

Forskning og utvikling i næringslivet må styrkes. Offentlig støtte til prosjekter i næringslivet skal bidra til å øke bedriftenes egen innsats. De skal konsentreres om oppgaver der det kan forventes gode resultater, men det ikke er tilstrekkelig grunnlag for en forretningsmessig finansiering.

Den raske innsatsen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien stiller nye krav. Videreutvikling av IT-miljøer med basis i de regionale nærings-, utdannings- og forskningsmiljøene vektlegges. Et IT-senter på Fornebu kan bidra til kunnskaps- og kompetanseflyt mellom nasjonale, regionale og lokale miljøer. Regjeringen vil ta hensyn til utviklingen av et IT-senter ved disponeringen av statens eiendommer på Fornebu.

Regjeringen vil i år legge fram en stortingsmelding om næringspolitikken og en stortingsmelding om statens eierskap i norsk næringsliv. Meldingen om eierskap vil gi en oversikt over eiersituasjonen og drøfte statens eierrolle. Det vil bli vurdert hvilken rolle staten kan ha som medinvestor ved store investeringer i utlandet. Velfunderte strategier og lønnsomhetsvurderinger må ligge til grunn for kapitaltilførsel, framholdes det i langtidsprogrammet.

Distriktspolitikken

Distriktene har en betydelig rolle i næringsutviklingen. Regjeringen vil øke ambisjonene i distriktspolitikken for å sikre et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv i alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingen. Primærnæringene vil fortsatt være grunnlaget for bosetting og næringsutvikling i distriktene. Det må også utvikles et bredere og mer variert spekter av arbeidsplasser. Ny teknologi som gir bedre muligheter til kommunikasjon kan bidra til dette.

Petroleumspolitikken

Regjeringen legger opp til en langsiktig ressursforvaltning. Inntektene fra olje- og gassvirksomheten må forvaltes slik at det tas hensyn til kommende generasjoner. Det må tas hensyn til usikkerhet om svingninger i oljeprisen og framtidig produksjon.

Den sterke økningen i oljeproduksjonen de seinere år skyldes først og fremst ny teknologi og bedre ressursutnyttelse. Et forsvarlig utvinningstempo skal sikre høyest mulig avkastning. I årene framover legges det opp til å videreføre leteaktiviteten i Barentshavet og på dypt vann i Norskehavet. Regjeringen legger opp til nye konsesjonstildelinger i den sørlige delen av Barentshavet våren 1997. Når det gjelder de nordlige delene av Barentshavet skal det utarbeides konsekvensutredninger før det tas stilling til oljeleting.

Fornybare energikilder

Regjeringen vil dekke det innenlandske strømforbruket i et normalår ved hjelp av fornybare energikilder. Vannkraft er fornybar og miljøvennlig. Vannkraften må utnyttes ved å oppruste og utvide vannkraftprosjekter som er lønnsomme og tilgjengelige for konsesjonsbehandling. Samlet plan for vassdrag og verneplanene er viktige premisser for kraftutbyggingen. Den nye loven om vassdrag og grunnvann vil legge premisser for utnyttelsen av vassdragene. Loven skal etter planen fremmes i 1997.

Av de nye energikildene er det bioenergi som best kan konkurrere prismessig med elektrisitet og olje til oppvarming. Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av bioenergi og for andre fornybare energikilder som sol-, vind- og bølgekraft.

Hva mener DU om Regjeringens Langtidsprogram?

Regjeringen ønsker tilbakemeldinger og meninger om Langtidsprogrammet. Planleggings- og samordningsminister Bendik Rugaas hilser dine spørsmål og kommentarer velkommen via e-post til denne adressen:

postmottak@psd.dep.telemax.no.