Kontrolleres mot fremføring

Byggingen av Det norske hus: Hvor nødvendig er IT for å komme i mål?

Av planleggings- og samordningsminister Bendik Rugaas
«Det lærende samfunn» - IT '97, Kommunenes sentralforbund

Oslo, 5. mai 1997

Ser vi samfunnsutviklingen i perspektiv konstaterer vi at enkelte «teknologier» har forårsaket dramatiske endringer i prioriteringer og organisering og påvirket menneskenes hverdag i betydelig grad. Vi har sett teknologier skape økonomiske «bølger»: i sin tid ble veidesamfunnene omskapt til jordbrukssamfunn, som senere ble erstattet av industrisamfunnet. Og nå ved inngangen til et nytt årtusen snakker vi om informasjonssamfunnet, der informasjon og kunnskap utgjør en stadig større andel av verdiskapningen. Men det som er felles for disse overgangene er ny kunnskap - ikke hos noen få - ikke begrenset til en elite. Nei, tvert imot - det var ny kunnskap hos mange som skapte omveltningene og etablerte nye paradigmer. De gamle settene med modeller og betraktningsmåter, gammel kunnskap og ferdigheter, ble supplert og ofte erstattet med helt ny innsikt.

Til alle tider har menneskene lært, men i dag er vi i stand til å samle og formidle kunnskap hurtigere og mer effektivt og mindre bundet av avstander. Derfor kan vi gi begrepet «Det lærende samfunn» et nytt og annet innhold. Vi ser at den overgangen vi står midt oppe i, skaper spenninger, nye utfordringer og usikkerhet. Mange frykter en utvikling der samfunnskarusellen kvitter seg med de som ikke duger lenger, de som ikke henger med i tempoet, og presser ut de som synes livet skal være mer enn effektivitet, mas og jag . Jeg tror mange frykter utviklingen fordi de ikke ser sammenhengene, fordi vi er i en brytningstid med mange spenninger, og fordi budskapet om og bildet av vår fremtid er uklart, endog fortegnet i enkelte tilfeller.. For det er vanskelige veivalg vi står overfor og vi vet ikke nok til å se rekkevidden av alle valgene våre.

Regjeringens planer for den nære fremtid er samlet i Langtidsprogrammet 1998 - 2001, som også trekker opp perspektiver frem mot hundredeårsjubileet for vår fulle selvstendighet som moderne nasjon i 2005 . Med metaforen «Det norske hus» har vi invitert til dialog og diskusjon om Norges hovedutfordringer innenfor de fire veggene:

• Nærings- og arbeidslivsveggen
• Utdannings-, forsknings- og kulturveggen
• Velferdsveggen
• Utenriks- og sikkerhetsveggen
  og
• Grunnmuren - som er vårt økonomiske fundament og offentlig forvaltning som ivaretar myndighetsoppgavene og er hovedprodusent av velferdstjenester

Vi står overfor mange store oppgaver og følgelig krevende prioriteringer. Den viktigste oppgaven er hvordan vi som nasjon skal utvikle og fornye vår viktigste og fornybare ressurs - folket - som har uendelig mye større verdi enn de gaver naturen har skjenket oss ute i Nordsjøen. Livslang læring og læring som en integrert og selvfølgelig del av hverdagen - både i fritid og arbeid - er en av hovedutfordringene, fordi et samfunn i forandring stiller krav til omstilling og læring. Regjeringen legger vekt på at vi skal skape et samfunn med rammebetingelser tilrettelagt for læring. Der alle ikke bare får muligheter til å lære, men der nysgjerrigheten blir pirret, lysten til å vite mer og å forstå mer øker, og ønsket om å bli bedre blir en selvfølge.

Vi vil la kultur-, utdannings- og forskningspolitikken gå hånd i hånd, slik at det legges til rette for personlig motivasjon, deltakelse og vitalisering av bedrifts- og samfunnsliv. Regjeringens kulturpolitiske strategi er å bidra til styrket aktivitet og ta et løft på dette området, men gradvis fase dette inn slik at større investeringer ikke kommer i konflikt med hovedprioriteringen: å sette eldre og helse først. Hva er så de viktigste tiltakene:

• Regjeringen vil gjennomføre en etter- og videreutdanningsreform med gode muligheter for fjernundervisning.
• Det skal etableres et Kulturnett Norge der bibliotek og museer skal knyttes sammen ved hjelp av datateknologi - slik mange skoler og universitet allerede er - og gi alle i hele landet utvidet adgang til kultur og utdanning ved hjelp av ny teknologi.
• Barn og unge må få like muligheter til å lære bruk av datateknologi i skolen. Derfor skal utstyrsparken og undervisningen på dette området rustes opp.

Når alle skoler og folkebibliotek over hele landet er tilsluttet et samordnet og videreutviklet kulturnett, har vi skapt gode muligheter for livslang læring og fjernundervisning. IT gir folkebibliotekene nye muligheter til å fungere som lokalsamfunnets informasjonsbanker. Dette målet skal vi nå innen år 2005. Og da trenger vi et godt samarbeid mellom stat og kommune.

Den siste «bølgen» - informasjonssamfunnet - har altså nådd Det norske hus. På den ene siden er IT et verktøy og virkemiddel og gjør at vi kan få til mer med bedre kvalitet enn uten IT. Her skiller forvaltningen seg lite fra næringslivet, men jeg frykter at vi snart vil se en offentlig sektor som ikke utnytter mulighetene godt nok, fordi det er krevende å ta IT i bruk. Jeg aner sprekkdannelser og rystninger i Grunnmuren.

For det er dessverre altfor lett å tro at bare vi kan kommunisere elektronisk, så blir alt så mye bedre. Men da tror jeg vi glemmer det viktigste. Det å kommunisere «teknisk sett» innebærer ikke at det faktisk kommuniseres. Det at nettene blir lange og mange, er ikke nok. Aldri før har vel så mange kunnet si hverandre så lite. Jeg tror at det er en betydelig fare for at vi snakker forbi hverandre og vil gjøre det i lang tid dersom vi ikke får i gang gode prosesser som kan øke verdien i dialogene, også den digitale dialogen.

I offentlig forvaltning kommuniserer vi med brukerne for å forstå deres behov, innad for å løse oppgavene sammen og innad og utad for å fortelle hverandre hvordan oppgaver er løst. Hvor mye vi kommuniserer innad i forhold til utad har jeg ikke tall for. Men dersom vi klarer å samhandle elektronisk ved å organisere informasjonen på mer hensiktsmessige måter og samtidig finner bedre måter å samhandle på, kan vi trolig redusere vår «innadvendte» virksomhet til fordel for brukerne: folk flest og næringslivet. Dette er noe av det Regjeringens bebudede arbeid med reformer og restrukturering i offentlig sektor vil dreie seg om. Informasjonsteknologi, nett og kommunikasjon vil være viktige virkemidler i dette arbeidet.

For å besvare spørsmålet om hvor nødvendig IT er for å komme i mål, så vil jeg si: uten IT må vi sette oss andre mål. Uten IT må vi justere ambisjonsnivået på en rekke områder, og uten bevisst satsning på IT-politikken og god koordinering av denne, så vil vi sakke akterut i forhold til land vi gjerne sammenligner oss med. Slik sett er IT både et verktøy og et virkemiddel, men også en viktig premiss for de løsningsvalg vi har. Og Regjeringens ønske om et samfunn som inkluderer og involverer alle, har konsekvenser for våre IT-politiske valg.

I Langtidsprogrammet formulerer vi målene slik : Regjeringen vil skape frihet for alle mennesker, likhet for at friheten skal være reell for alle - og solidaritet fordi samfunnet skal være et fellesskap der alle kan føle seg trygge.

Regjeringen vil bygge en bærekraftig utvikling på velferdsperspektivet, det økologiske perspektivet og generasjonsperspektivet.

La oss bruke Internett som et viktig tidsbilde nå like før tusenårsskiftet og som kan fortelle oss noe om hva som er i ferd med å skje. Ved starten av 1997 brukes Internett av 60 millioner mennesker i 160 land. Det anslås at om ti år vil Internett binde sammen en halv milliard mennesker over hele kloden. I Norge har en million av landets innbyggere tilgang til nettet - og antallet øker for hver uke. Tjenestene utvides stadig, på tvers av landegrenser og verdensdeler.

Der elektrisiteten var den nye, store samfunnsomveltende kraft ved inngangen til det 20. århundre, er elektronikken drivkraften ved inngangen til det 21. Fra egen stue kan du nå med et enkelt klikk nå ut til en hel verden av opplysning, kontakt og formidling. Nettene endrer raskt våre levemåter og vår tenkning.

Internett og brukerne av nettet illustrerer tre sterke strømninger i samfunnet ved innledningen til et nytt årtusen: Individualisering, globalisering og deregulering.

Individualiseringen kan på den ene side gjøre folk mer innadvendt, privatisert og selvopptatt. Men motsatt kan Internett og andre nye muligheter for nærhet på avstand, utvide rommet for kontakt og samhold mellom land og grupper, for personlig vekst og for utvikling av felles identitet.

Globaliseringen kan på den ene siden slå over i krassere kommersialisering og nye former for fattigdom, forurensing og utbytting, der lokale særtrekk blekner og kulturell egenart utviskes. På den annen side kan globaliseringen også tjene som en mulighet for utvikling, der de som er kommet sent med likevel raskt kan få del i det nye. Globaliseringen kan bygge ned motsetninger og gjøre verden til én - ved at mennesker bidrar til å heve hverandres skaperkraft og forbedrer resultatene av hverandres arbeid, slik at mangfold bevares og kontraster består.

Digitalisering har endret rammebetingelsene for tele- og mediepolitikken, og gjort det nødvendig å ta i bruk nye virkemidler. På teleområdet vil siste rest av enerett bli avviklet fra kommende årsskifte. Sammensmeltingen av IT og tele har gjort at aktørene på teleområdet er like mye IT- som teleselskaper.

Siden begynnelsen av 1980-årene har det skjedd dyptgående endringer på medieområdet. Digital teknologi byr på nye muligheter for produksjon og distribusjon av programmer. Hovedutfordringen framover vil være å sikre mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og å gi allmennkringkastingen og pressen stabile rammevilkår og mulighet til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet.

Situasjonen i Norge

Norge er ett av landene som ligger i tet på IT-området. Annenhver nordmann bruker pc på jobb, og dette vil øke til 60 % i løpet av få år. Hver fjerde nordmann bruker pc hjemme, og det er stor vilje til å ta i bruk IT. Vi har en befolkning med høyt utdanningsnivå og er et oversiktlig og velorganisert land. Disse fortrinnene må vi utnytte til å utvikle løsninger der teknologien utnyttes til det beste for brukerne, og når vi videreutvikler bruken av IT i offentlig sektor.

Ny teknologi utfordrer grunnverdiene

Ny teknologi er ikke bare nye muligheter. Den skaper i høyeste grad nye utfordringer og problemer vi må hanskes med og utfordrer grunnverdiene Regjeringen bygger sitt arbeid på:

• Friheten møter nye trusler fra teknologien - om monopolisering og ensretting og naturødeleggelser som innskrenker framtidige valgmuligheter. Fanatisme og fundamentalisme med gamle røtter får nye kommunikasjonskanaler.
• Likheten settes under nytt press når forskjeller mellom land, kjønn og sosiale grupper forsterkes av ny teknologi.
• Solidariteten settes på nye prøver når teknologien driver fram hardere konkurranse, skaper et mer oppjaget liv og avler bitrere konflikter ved å sette nye skiller og skape nye kløfter - både innad i landene og mellom dem. For ikke å drive inn i en slik utvikling, må vi selv ta styring.

IT-politiske hovedutfordringer

Politikk er menneskenes forsøk på å vinne kontroll over historiens gang. Demokratisk politikk springer ut fra ønsket om at folk selv og i samspill med andre skal prege de forhold som former dem. Framtiden kan ikke bare møtes, den kan mestres.

IT-politikk er å ta tak i de vesentlige samfunnsmessige sidene ved IT-utviklingen:

• Forhold som kan gi oss bedre livskvalitet, sikre bærekraftig vekst og utvikling.
• Forhold som kan gi mer rettferdig fordeling av godene og la alle få del i utviklingen.
• Forhold som er uønskede eller uheldige og som utfordrer våre grunnleggende verdier.

Regjeringen ser det som en viktig oppgave å føre en politikk som forhindrer en negativ utvikling, og der vi stiller krav til hvordan teknologien tas i bruk.

Samordning og samarbeid på tvers er nødvendig når vi skal forme en helhetlig IT-politikk, som omfatter både IT i samfunnet, den nasjonale IT-infrastrukturen, næringspolitikken og IT i forvaltningen. Min rolle som ansvarlig statsråd for koordinering av Regjeringens IT-politikk, er å være initiativtaker og pådriver: få viktige IT-politiske saker på dagsorden, få i gang tverrgående samarbeid og drive frem prosesser i alle sektorer.

Jeg er interessert i det som skjer i næringslivet, i kommunesektoren, i statsforvaltningen, i arbeidslivet generelt og i utdanningssystemet: generelt opptatt av IT i samfunnsutviklingen. Ved at Planleggings- og samordningsdepartementet har fått et særlig ansvar for koordinering av Regjeringens IT-politikk er det lagt et godt grunnlag for en helhetlig IT-politikk

Internasjonalt ser vi nå et skifte i fokus fra vektlegging av IT-politikk for infrastrukturutvikling og regulering til politikk for bruk av de globale informasjonsnettene: Hvordan vi skal få full nytte av nettene? Og hvordan vi best kan ivareta brukernes interesser, skape tillit og tiltro slik at mange vil bruke nettet i handel og virke, i fritid og privat?

I begynnelsen av juli vil jeg delta på en europeisk konferanse sammen med ministere som har ansvar for IT-politikk fra over 30 land, for å drøfte de politiske utfordringene i tiden fremover.

• Hvordan gi mer makt til brukerne?
• Hvordan legge til rette for elektronisk handel?
• Hvordan få mest mulig ut av innholdstjenester og kulturelle uttrykk på nettet?
• Og hvordan bygge tillit ved å motvirke misbruk, kriminalitet og sikre kommunikasjonen?

Disse spørsmålene er viktige å avklare dersom vi skal få et informasjonssamfunn for alle og legge et grunnlag for en bred samfunnsmessig endring. Ikke minst må vi avklare hvordan vi må samarbeide internasjonalt for å få reell innflytelse på utviklingen, men vi må samtidig være forsiktige slik at vi ikke legger opp til ordninger som stopper opp og hindrer fortsatt utvikling. Trolig må vi være tilbakeholdne på enkelte områder og heller arbeide for å etablere holdninger og normer og stimulere den ønskede utviklingen fremfor å legge opp til streng regulering og kontroll. Hensynet til ytringsfriheten og hensynet til personvernet er svært sentralt. Det samme gjelder åpenhet og offentlighet, noe som de åpne nettene underbygger og forsterker.

Grunnmuren og IT

Tilbake til våre hjemlige forhold og IT i Grunnmuren i Det norske hus. Viktige felles overordnede mål for utviklingen av offentlig forvaltning, både på statlig og på kommunal side, er at offentlige tjenester skal ha høy kvalitet og framstå som tilgjengelige og brukervennlige. I tillegg er det et grunnleggende felles krav at ressursbruken i både tjenesteytingen og myndighetsutøvelsen skal være mest mulig effektiv og formålsrettet. Både for å kunne imøtekomme bedre eksisterende behov og nye typer brukerbehov, må offentlig forvaltning bli mere omstillingsdyktig og fleksibel. I hverdagen handler dette ofte om å omprioritere innenfor trange budsjettrammer. For å få mer ressurser til pleie og omsorg, må vi bli enda bedre til å utnytte de mulighetene som teknologien gir oss til å effektivisere de administrative rutinene, til å gi oss et bedre informasjonsgrunnlag og til å løse oppgavene på nye måter.

For å unngå at nødvendige omstillinger innenfor offentlige etater feks. skal slå negativt ut lokalt og overfor enkelte brukergrupper, må vi tenke nytt omkring organisering og utførelse av tjenestene. IT kan gi en rekke muligheter, for eksempel når det gjelder informasjonsspredning, i saksbehandling og ved organisering av tjenestene. Men skal vi lykkes i praksis, må vi utvikle en mer koordinert og helhetlig elektronisk offentlig forvaltning.. Vi er alle i mange forskjellige sammenhenger brukere av offentlige forvaltning, og vi er som brukere som oftest ikke så opptatt av om en offentlig tjeneste ytes av et statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt organ, men vil ha de samme forventninger og være like krevende brukere uansett forvaltningsnivå og fagsektor, som vi er kunder i forhold til tjenesteytingen i privat sektor. For når vi kan bestille varer og disponere våre bankkonti elektronisk, forlanger vi i neste omgang tilsvarende rask respons og effektivitet i vår samhandling med det offentlige.

Vi står altså overfor en felles utfordring mht. krav om omstilling og effektivitet i et helhetsperspektiv. Med en mer planmessig og samkjørt utnyttelse av det potensialet som ligger i informasjonsteknologien kan vi nå langt i utviklingen av en mer effektiv og helhetlig offentlig forvaltning, uten at dette skal medføre en forkludring av den eksisterende funksjons- og ansvarsdelingen mellom kommunesektoren og staten (Vi må selvsagt også være villige til å gjøre noe med denne fordelingen, der hvor dette viser seg å være mest hensiktsmessig ut fra en totalvurdering på de ulike oppgaveområder).

La meg gi en oversikt over noen av de viktige innsatsområdene fremover når det gjelder IT i statsforvaltningen:

• Flere dokumenter og annen informasjon skal gjøres tilgjengelig på Internett. Offentlig forvaltning skal framstå som helhetlig og brukerrettet på Internett.
• Videreutvikling av tverrsektoriell infrastruktur som skal understøtte, og i mange tilfeller vil kunne erstatte de sektorvise nett. Et felles forvaltningsnett som tilbud for hele forvaltningen skal etableres slik at det bir bedre utnyttelse av felles informasjonsressurser og bedre intern kommunikasjon i kommunene og staten. Mer enhetlig infrastruktur vil effektivisere oppgaveløsningen i det offentlige og gjøre det enklere for publikum og næringsliv å kommunisere med det offentlige.
• Arbeidet med innføring av elektronisk saksbehandling videreføres med nye kravspesifikasjoner, avklaring av juridiske spørsmål, forsøksvirksomhet og tilrettelegging for en skrittvis utvikling og innføring i langtidsprogramperioden.
• Det skal legges til rette for fjernarbeid fra hjemmekontor basert på IT.
• IT-løsningene som utvikles og tas i bruk i forvaltningen, skal være anvendelige for alle og ikke skape nye hindringer. Det bør tas særlig hensyn til funksjonshemmedes behov ved valg og utforming av løsninger.
• Offentlig informasjon skal tilrettelegges og forvaltes med sikte på en mest mulig effektiv utnyttelse, både på tvers i forvaltningen og i samspill med privat sektor. Oppgaveinnhenting fra næringslivet skal i større grad foregå elektronisk, for å lette næringslivets oppgavebyrde og effektivisere statens bruk av opplysningene.

Forsøksprosjektet med offentlige servicekontorer har gitt os en del konkrete erfaringer med utfordringene og mulighetene for samarbeid om publikumstjenester fra statlige og kommunale etater. Vi har videreført forsøksvirksomheten, men også oppsummert erfaringene så langt. Det har vært gjort mye nybrottsarbeide lokalt og vi har støtt på store juridiske og organisatoriske utfordringer og ikke minst samarbeidsutfordringer fordi vi mangler tradisjon for slik tverrgående organisering og samarbeid. Men det er interessant å merke seg at:

• Publikum har vært fornøyd med tilbudet og vurderer det som bedre enn det eksisterende tilbudet
• De som har jobbet i fronten har vært fornøyd og har fått viktige faglige utfordringer
• Lokale etatsledere er positive og tror det kan bygges videre på erfaringene og modellene fra forsøksvirksomheten
• Fra direktoratshold har det vært skepsis fordi det har vært vanskelig å oppnå effektivisering gjennom samarbeidsløsningene da det krever samlokalisering eller endring av dagens kontorstruktur og arbeidsdeling i statsetatenes ytterste ledd. Fra kommunehold rapporteres det om besparelser der det er opprettet felles kontaktpunkt for spekteret av kommunale etaters oppgave og publikumskontakt.

Skal vi komme videre, ser det ut til at det må gjøres mer grunnleggende endringer enn det som har vært mulig i forsøksprosjektet. I Planleggings- og samordningsdepartementet arbeider vi nå med spørsmålet om hvordan vi skal gå videre for å kunne begynne å høste av mulighetene og gevinstene, herunder hvilke samordningsgrep som kreves. Det er også viktig å merke seg av vi er i ferd med å få på plass de nettene vi trenger i forvaltningen for å kunne ta neste skritt i utviklingen.

Jeg vil også trekke frem samarbeidet mellom stat og kommune om felles rapporteringsopplegg for økonomiske nøkkeltall og produksjonsdata - det tverrsektorielle KOSTRA-prosjektet, som Kommunal- og arbeidsdepartementet er hovedansvarlig for. De forsøkene som drives, og som dere vil få høre mer om senere på denne konferansen, er etter mitt skjønn ganske enestående og vil kunne gi oss helt nye måter å nærme oss enkelte problemområder på. Det prosjektsamarbeidet som har brakt frem disse resultatene kan kanskje sies å være forbilledlige i forhold til den type samarbeide vi trenger for å kunne realisere løsninger for meningsfylte "digitale dialoger" på tvers av forvaltningsnivåene for samarbeid om måloppnåelse fremfor detaljstyring. Fortsatt er det et godt stykke frem før KOSTRA er gjennomført fullt ut, men vi er godt på vei. Tiltaket vil oss et betydelig bedre informasjonsgrunnlag om offentlig økonomi og tjenesteyting og er et godt eksempel på utnyttelse av informasjon som en felles ressurs..

IT-utviklingen i forvaltningen forårsaker en rekke politiske og juridiske avveininger blant annet i tilknytning til likebehandling, personvern, taushetsbestemmelser, dokumentasjon og innsynsrett. Av rettssikkerhetshensyn skal det kunne stilles særskilte krav til utforming av systemer og til dokumentasjon av saksbehandlingen.

En stadig mer elektronisk forvaltning gjør at vi må stille strengere krav til overordnet styring og samordning av IT i offentlig sektor. Som ledd i dette, arbeider vi med en overordnet IT-strategi som skal gi et bedre gjennomgående system for styring av IT i den enkelte virksomhet, i sektorene og i samspillet mellom virksomhetene. Strategien skal understøtte ved hjelp av felles retningslinjer, IT-løsninger, standardisering og delstrategier for viktige områder som nettutviklingen, publisering på Internett, IT-sikkerhet og utvikling av fellestjenester.

Jeg vet at kommunesektoren også er svært opptatt av disse innsatsområdene. På samordningsnivå har det som de fleste av dere er kjent med, over flere år pågått et samarbeidepå IT-området mellom staten ved Planleggings- og samordningsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartemetnet og kommunesektoren ved Kommunenes Sentralforbund. I regi av det såkalte KOSTIT-strategiråd, hvor også flere av de viktigste fagdepartementene når det gjelder samhandling med kommunesektoren og ressurspersoner fra kommuner og fylkeskommuner har deltatt, har det blitt utarbeidet et strategidokument for IT-samarbeidet og som har identifisert viktige samarbeidsområder framover. Så langt har samarbeidsprosjektet om etableringen av Forvaltningsnettet krevd mest tid og ressurser. Gjennom et forbedret anbudsgrunnlag for rammeavtaler for samtrafikktjenester og IT-anskaffelser, regner vi med at rammeavtalene og flere av samtrafikktjenestene er på plass i løpet av året. I tillegg til infrastrukturområdet er det også planlagt konkrete samarbeidstiltak når det gjelder bl.a. enkel og enhetlig tilgang til informasjonsressurser, og et mer helhetlig opplegg for informasjonsformidling til publikum og næringsliv. Det er også enighet mellom PSD og KS om at det er behov for å videreføre modellen med et samarbeidsråd til å understøtte arbeidet og ta opp viktige spørsmål som angår IT-samarbeidet mellom staten og kommunesektoren. Vi ønsker derfor å oppnevne KOSTIT-rådet på nytt før sommerferien, etter at funksjonsperioden for det første KOSTIT-rådet utløp ved årsskiftet.

I tillegg til dette sektorovergripende samarbeidet mellom staten og kommunesektoren vil naturlig nok tyngdepunktet i samarbeidet på IT-området måtte foregå innenfor de ulike fagsektorer. La meg derfor nevne de viktigste områdene eller veggene i Det norske hus der vi har stor grad av samspill og sammenfallende utfordringer mellom stat og kommune:

Utdannings-, forsknings og kulturveggen og IT

For mange barn og unge er den nye informasjonsteknologien en naturlig del av hverdagen. Informasjonsteknologien gir store muligheter både for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Vi må unngå at det blir skapt nye sosiale skillelinjer og skiller mellom jenter og gutter. Alle barn og unge må få god tilgjengelighet og likeverdige muligheter for opplæring i bruk av IT.

IT har fått bred plass i de nye læreplanene, og arbeidet med IT er gitt prioritet i lærerutdanningen. Vi er nå langt inne i andre året av handlingsplanen for IT i utdanningen. Innføring av IT i skolen vil gå over noe tid og omfatter både anskaffelse av utstyr og kompetanseutvikling for lærere. Da KUF i 1995 kartla utstyrssituasjonen på skolene, var det i snitt ca. 20 elever pr. pc i skolen. Dette er åpenbart altfor mange i forhold til de ambisjoner vi har for bruk av IT i undervisningen. Og når dette er et snittall, forteller det oss at det var svært dårlig enkelte steder for to år siden.

KUF følger i år opp med en ny kartlegging av utstyr, kompetanse og planer for IT-området. Vi vet at en rekke kommuner har prioritert IT siden forrige kartlegging, og jeg har notert meg at noen helt bevisst har satset på og prioritert et fremtidsrettet og moderne skoletilbud. Regjeringen vil på bakgrunn av kartleggingen utarbeide planer og tiltak som sikrer at vi når målene om likeverdig opplæring i bruk av IT i skolen. Planene vil også omfatte tilknytning av skolebibliotekene til Internett.

Velferdsveggen og IT

Helse er et prioritert innsatsområde: både et bedre organisert og mer forsmålseffektivt helsevesen og bedre forebyggende helsetiltak slik at den enkelte i større grad kan ta ansvar for sin egen helse Handlingsplanen «Mer helse for hver bIT» (1997-2000) skal understøtte en slik utvikling:

• Pasienten skal få tilgang til relevant informasjon om sin situasjon og behandling. Dette er en viktig pasientrettighet, et viktig forebyggende helsetiltak og vil gi økt makt til pasientene.
• Generell informasjon om helsetjenestene, medisinsk informasjon og informasjon om lover, regler og rettigheter overfor allmennheten skal gjøres tilgjengelig.
• Nye muligheter for diagnostisering, behandling, pleie og omsorg, og bedre organisering med IT, elektroniske nettverk og informasjonsutveksling skal frigjøre tid som helsepersonell kan rette mot direkte pasientbehandling og pasientkontakt.

Bedre bruk av IT i Norge

Regjeringen ser at vi må bli et lærende folk og skape et informasjonssamfunn med muligheter for alle. I samarbeid mellom myndigheter, arbeidsliv og frivillige organisasjoner vil vi mobilisere til arbeidet med å skape trygghet for enkeltmennesket når IT tas i bruk. Vi vil utvikle et arbeidsliv som utnytter IT til å skape verdier. Gjennom demokratisk dialog vil vi legge føringer for IT-bruken og bruke IT til å utvikle en godt styrt og brukervennlig offentlig sektor.

Regjeringen har satse på å utvikle en helhetlig IT-politikk med hovedvekt på bruk av IT. Slik skaper vi enorme muligheter og utfordringer for næringslivet. Og vi får en ryddig rolledeling mellom myndigheter og næringsliv. Det blir mange som etterspør, trenger og daglig bruker IT av en slik politikk. Hvordan man møter slike behov vet næringen best. Myndighetsrollen er å lage de spilleregler som trengs, se til at de etterleves, og sørge for at IT tas i bruk IT i offentlig sektor.

Takk for oppmerksomheten!