Planleggings- og samordningsminister Bendik Rugaas

Innlegg i debatten om IT-politisk redegjørelse

Stortinget 4. februar 1997.

Det har kommet gledelig mange reaksjoner etter at jeg la fram IT-politisk redegjørelse i forrige uke, både fra politikerne her i Stortinget og fra media, enkeltpersoner og institusjoner i samfunnet forøvrig. Dette viser at informasjonsteknologien og de utfordringer denne stiller oss overfor, engasjerer svært mange. Og engasjement er et viktig grunnlag for å kunne møte utfordringene og utnytte de muligheter som denne teknologien bringer med seg.

Noen av de - kanskje mer "programforpliktede" reaksjoner - og som også kommer fram i debatten her i dag, er påstander om at redegjørelsen og Regjeringens IT-politikk både er lite konkret, uten visjoner og lite framtidsrettet.

La meg først kort nevne noen konkrete tiltak som vi er i gang med og som illustrerer det motsatte:

• Vi viderefører satsningen på IT i utdanningen hvor vi legger stor vekt på å utvikle den pedagogiske bruken av IT i skolen og etterutdanne lærerne. Dette er like viktig som IT-utstyret.
• Vi har utarbeidet en handlingsplan for bedre bruk av IT og telemedisin i helsevesenet. Blant tiltaksområdene vil jeg trekke fram nettverk og informasjonsutveksling, pasient- og publikumstjenester, og informasjons- systemer for klinisk og administrativ bruk.
• Vi har økt satsningen på IT- og teleforskningen og skal frembringe ny kunnskap om hvordan IT kan effektivisere transportsektoren og gi miljøgevinster.
• Vi har tatt i bruk Internett i formidling av informasjon fra det offentlige.

Jeg er særlig opptatt av de muligheter for demokratisering av informasjon, kunnskapsoppbygging og større livskvalitet for det enkelte menneske som det framvoksende "informasjonssamfunnet" bringer med seg. Den svært raske alminneliggjøringen av bruken av INTERNETT - det forventes at 1,3 mill. nordmenn vil ha tilgang til nettet i løpet av 1997- er kanskje konturene av noe kvalitativt nytt som er i ferd med å vokse fram. Det er en ny frihet at det enkelte individ kan formidle sine tanker vidt ut over verden, uten at budskapet blir silt av noen redaktør eller sensurinstans og uten at budskapet kan stoppes ved landegrensene. Men vi vet også at denne friheten kan og blir misbrukt. Pedofile danner nettverk med utveksling av barnepornografi. Datakriminalitet og nye former for økonomisk kriminalitet vokser fram. Dette er utviklingstrekk som vi må møte offensivt.

Esther Dyson, som av mange blir regnet for å være en av de fremste analytikere av informasjonssamfunnet, mener at Internett vil endre maktbalansen fra sentralisert styring til desentralisert styring. Informasjonsmonopolene faller. De dominerende gigantene i databransjen mister makt. Internett er til velsignelse for småbedrifter. Jeg tror hun kan ha mye rett i dette. Ingen markedsaktører vil ensidig kunne styre hverken tilgang til, bruk eller innhold på nettet.

Vi står foran en enorm utvikling av anvendelser i elektroniske nett. Elektronisk handel er i ferd med å komme for fullt. Digitaliseringen og sammensmeltningen av data, tele og kringkasting med papirmedier som bøker og aviser, vil legge grunnlaget for anvendelser og ny virksomhet som vi i dag knapt er i stand til å forestille oss. Denne anledningen skal vi vite å bruke. Vi skal utnytte og videreutvikle vår landsdekkenede og kostnadseffektive elektroniske infrastruktur til videre verdiskaping, trygge sysselsettingen og legge til rette for kunnskapsoppbygging og elektroniske nettverk for innbyggerne hvor de enn bor i vårt langstrakte land.

Vi vil aktivt trekke funksjonshemmede og deres organisasjoner med, slik at vi kan sikre målet om full deltakelse og like rettigheter i møte med datateknologien. Og vi vil ha med oss alle aldersgrupper, også unge og eldre, for å hente ideer og impulser til vårt arbeid med IT i samfunnet.

Et sentralt trekk ved dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi er at den reduserer avstandsulempene. Gjennom nettverk som knytter bedriftene både til leverandører og til kunder, kan bedrifter i distrikts-Norge bedre konkurranseevnen. Nye virksomheter kan etablere seg uavhengig av avstanden til markedet. Her har det offentlige gått i spissen ved å etablere registre og andre informasjonsintensive virksomheter i distriktene. Men også innenfor privat sektor vokser det fram en rekke småbedrifter som har hele verden som sitt marked. For noen dager siden hadde jeg gleden av å overrekke Den norske pris for produktivitet - som deles ut av den norske avdeling av World Confedreration of Productivity Science - til bedriften Jacob Hatteland Electronic A/S. Dette er en suksessrik grunderbedrift som har vokst til 225 ansatte og en omsetning på over 800 mill. kroner. Fra sin base i Nedre Vats i Ryfylke koordinerer bedriften et internasjonalt forsyningssystem for elektronikk. Med IT-systemer hentes produktivitetsgevinstene gjennom effektive vare- og informasjonstrømmer. Grensene mellom leverandører og kunder forskyves. I moderne språkdrakt er denne bedriften et eksempel på en virtuell bedrift med allianser både på leverandør- og kundesiden. Bedriften sysselsetter et stort antall kvinner. Lokaliseringen i en utkant av Nord-Rogaland synes på ingen måte å være noe handikap.

Historien viser at all grunnleggende teknologiutvikling har bidratt til større verdiskaping og totalt sett skapt langt flere arbeidsplasser enn den har nedlagt. Det er etter min oppfatning ikke noe belegg for å hevde at informasjons- teknologien representerer noe særtrekk i denne sammenheng. Det er anslått at nesten halvparten av de vel 2,1 millioner arbeidtakere anvender IT i større eller mindre grad i arbeidet og aldri har det vært sysselsatt flere i Norge enn i dag. Om få år ventes andelen som bruker IT daglig å øke til over 60%.

Tradisjonelt ble IT i stor grad brukt til automatisering av manuelle rutiner og kontroll med krevende produksjonsprosesser. Den direkte effekten var dermed reduksjon i antall arbeidsplasser kombinert med opprettelse av nye jobber med høyere kvalifikasjonskrav. Nå har IT økende betydning som kommunikasjons- teknologi - for kommunikasjon innad i virksomheter, mellom bedrifter, ja i samfunnet generelt og over landegrensene. Her representerer teknologien nye muligheter som bidrar til å utvide omfanget av den økonomiske virksomheten. Nye tjenester, produkter og forretningsområder vokser frem og etterspør ny kunnskap og nye ferdigheter. Det Norge vil ha særlig behov for i de nærmeste årene er frigjorte hender som kan ta del i verdiskapingen. Regjeringen vil satse på IT og arbeidsliv, legge til rette for nye måter å organisere arbeid på og for de nye jobbtyper som data- og mediesamfunnet skaper.

Jeg synes det er viktig å understreke at den løpende debatten om teknologi- utviklingen ikke bør være et spørsmål om for eller mot informasjonsteknologien i seg selv, men om anvendelsen av den og den samfunnsmessige styringen. Ett av de viktigste svarene på de utfordringer og muligheter som denne utviklingen bringer med seg, er en systematisk utvikling av den enkeltes evne til å tilegne seg ny kompetanse.

IT i skolen er Regjeringens viktigste satsningsområde. Vårt mål er at alle elever skal kunne bruke IT og kunne bruke IT til å lære mer når de går ut av skolen. I tillegg legger Regjeringen stor vekt på tiltak som muliggjør livslang læring for alle. Fjernundervisning som supplement til ordinær undervisning, kan gi en fleksibilitet slik at langt flere kan få adgang til kompetanseutvikling ved siden av hverdagens gjøremål på hjemstedet. Regjeringen vil at nett skal bli tilgjengelig for alle, at alle skal få anledning til å ta i bruk elektronisk informasjon og kommunikasjon, enten hjemme i stua, på folkebiblioteket, på skole, høgskole og universitet.

Regjeringen vil satse på utbygging av våre nasjonale høyteknologimiljøer. Vi vil vurdere forslag om etablering av et nasjonalt høyteknologisenter i forbindelse med etterbruken av Fornebu. Viktige forutsetninger for et slikt senter er at det må være et knutepunkt i samspill og vekselvirkning med de andre kompetansemiljøene vi har ellers i landet, og bidra til å gi Norge en fremskutt plass i det internasjonale miljøet.

Regjeringen vil stimulere til en teknologiutvikling som både utnytter teknologiens muligheter til verdiskaping og som fremmer de menneskelige verdier. Et interessant eksempel her er Kausai-forskningsparken i Kyoto-Kobe-Osaka regionen i Japan. Basert på en 100-årsplan som allerede er inne i sitt andre ti-år, utvikles en helt ny næringsregion hvor særlig IT-utviklingen er gitt prioritet. Men, betegnende nok, blant de største satsingene finner vi "Institute for Advanced Studies" hvis formål er forskning over temaet: Menneskelig lykke og veien til det gode samfunn.

Og til syvende og sist er det vel det all materiell og åndelig virksomhet handler om.