Statsråd Bendik Rugaas, PSD

NORTRA-seminar, Radisson SAS Skandinavia torsdag 10/4-97

Internasjonale møter - til beste for egen utvikling og for Norge på verdenskartet

Innledning

Jeg takker for innbydelsen. Det er hyggelig å bli invitert til dette seminaret for å snakke om internasjonale kongresser og reflektere over hvilke spinnoffs dette representerer for fagmiljøer og næringslivet.

Kongresser et viktig satsningsområde for regjeringen, fordi det virker positivt inn på en rekke andre områder. Det har betydelig overføringsverdi til andre områder.

Først vil jeg ta for meg hvilke positive virkninger vertskapet for internasjonale konferanser og kongresser gir våre fag- og forskningsmiljøer.

Et viktig punkt er at internasjonale kongresser og konferanser i Norge gir anledning til presentasjon av egen forskning, eget miljø og egne produkter for et stort og meget vel kvalifisert publikum, gjerne fra flere kontinenter. Det fører igjen til verdifull oppmerksomhet fra kolleger internasjonalt for såvel personer som organisasjoner og bedrifter i Norge og økt respekt til alle parter gjennom overføring av egen kunnskap.

Videre fører det til oppmerksomhet utenfor egne fagkretser gjennom medias omtale og myndighetenes interesse. Det er en regel, med få unntak, at fagmiljøet her hjemme opplever å komme styrket gjennom vertskapsrollen.

Et annet poeng er at Norge som nasjon oppnår internasjonal oppmerksomhet og får økt respekt for hva vi skaper ved å formidle informasjon om egen virksomhet.

Selv har jeg vært med og arrangert en Ibsen-festival. Den kan være et eksempel på en festival som hadde positive virkninger både for fagmiljøene og for Norge som turistmål.

Jeg vil nå gå over til det andre hovedpunktet i mitt foredrag. Det dreier seg om ringvirkningene for vårt næringsliv. Regjeringen har gjennom Nortra en strategi på at kongresser er et satsningsområde. Det arbeides grundig og godt på dette feltet. Det ble som dere vet satset spesielt på fem utvalgte byer. Det dreier seg om Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø . Disse byene ble plukket ut som satsingsområder i 1989. På det tidspunktet var Norge på 27. plass i verdenssammenheng mht arrangering av internasjonale kongresser, mens Norge i 1995 var rykket opp til en 17. Plass. Det gir en klar indikasjon på at satsingen så langt har vært riktig, og gitt meget gode resultater. Her er det all grunn til å være stolte, samtidig som vi ikke må lene oss tilbake og si oss fornøyde.

Det er noen punkter jeg gjerne vil berøre når det gjelder de direkte, kommersielle resultatene som kan oppnås gjennom verdiskapning i reiselivsnæringen:

• Internasjonale kongresser har større virksomhets- og omsetnings-virkninger enn vanlig reisetrafikk.
• Bruk av en lang rekke tjenester utenom overnatting, måltider og transport gjør at forbruket er langt høyere per deltaker enn ferie- og fritidsbesøkende. En kongressreisende oppholder seg i landet i gjennomsnitt noe under fem døgn, og gjennomsnittlig omsetning pr. kongressdeltaker under oppholdet i Norge var kr. 9940 i 1996. De ordinære turistene er lenger i landet, men bruker vesentlig mindre penger per person.
• En beregnet brutto omsetning på NOK 700 millioner i 1996 er et godt bidrag til å opprettholde norske arbeidsplasser.
• Deltakelse på en vellykket kongress fører til gjenbesøk i ferie- og fritidssammenheng og til kjøp av norske (industri- og service-) produkter.

Når det gjelder det siste punktet her, om at en vellykket kongress fører til gjenbesøk i ferie og fritidssammenheng er det en forutsetning at kongressdeltakerne ikke kun drar fra Fornebu til hotellet, og tilbake. Det er nødvendig med aktiv profilering av Norge for å gi deltakerne lyst til å reise tilbake hit senere. Ofte er kongressene rent faglige, og Norge er ikke et eget tema. Kommer du til Norge med konferansetema: «Belysing av netthinnen på krypdyr» - må det tilføres informasjon om Norge i tillegg. Noen punkter som kan bidra til at kongressdeltakere drar hit ved en senere anledning kan være:

• De lærer noe om Norge
• Positive opplevelser i Norge
• En interessant kongressmappe
• Kultur program
• «Sightseeing»

Et problem her kan være at arrangørene av konferansene ikke har økonomiske eller faglige ressurser til å sørge for godt kulturprogram og god norgesprofilering. Da kan det være viktig å gjøre dem oppmerksomme på hvilken bistand de kan få fra Nortra. F.eks. skal nobelprisvinner Pughwash arrangere et stort møte på Lillehammer. For å lage et godt sosialt og kulturelt tilbud til deltakerne er de avhengig av finansiering fra myndighetene, noe de også har oppnådd. Dette er et tiltak som mottar støtte fra UD. UD er ansvarlig for norgesprofilering i utlandet, og ser på dette møtet som et slikt tiltak. Effektene av slike støtte-tiltak er ofte vanskelige å måle, men positiv omtale av Norge fra internasjonale størrelser innenfor forskning, kultur m.m. må kunne antas å gi positive virkninger.

Jeg vil i siste del av mitt foredrag bruke litt tid på utfordringer som den teknologiske utviklingen gir for kongress-arrangørene framover.

Nyvinninger i teknikk/elektronikk som har skapt forventninger om at kongresser i fremtiden like gjerne kan foregå over landegrenser ved å treffe hverandre på en skjerm og via en satelitt.

All erfaring viser at det er klare ønsker om en fysisk nærhet og anledning til personlig kontakt.

Ingen satelitt eller fjernsynsskjerm gir anledning til korridor-samtaler og utveksling av sosiale og faglige tanker. Ingenting kan erstatte frokost-bord, kaffepauser og lunsjene. Selv om et foredrag og en møtesal kan erstattes, vil det aldri gi anledning til en så fri utveksling av meninger, tanker og ideer som en direkte, sosial kontakt. Elektronikken erstatter heller ikke ønsket om å kombinere den faglige delen med en opplevelse, gjerne i ukjente eller fremmede, geografiske miljøer.

Disse forventningene bidrar til at reisene til kongresser vil fortsette - såfremt det faglige innholdet - og den sosial rammen - er spennende nok.

Dette vil være spennende utfordringer for Norge som kongress-arrangør i tiden som kommer. Jeg føler at vi har så mye å tilby faglig og kulturelt at vi står godt rustet til å møte disse utfordringene.

Takk for oppmerksomheten