IT-politisk redegjørelse

Planleggingsminister Bendik Rugaas' redegjørelse for Stortinget 28. januar 1997

Stortinget 28. januar 1997

President,

Jeg har bedt Stortinget om å få holde denne redegjørelsen fordi vi trenger en åpen og bred offentlig debatt om spørsmål knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologien og dens konsekvenser for det norske samfunn. Stortinget har i ulike sammenhenger tatt opp disse problemstillingene.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør seg gjeldende på stadig flere områder. Som samfunn får vi fremfor alt nye muligheter. Samtidig bærer utviklingen i seg utfordringer for sentrale verdier og rettigheter. En holdningsundersøkelse vi nylig har utført bekrefter dette (Scan-Fact). Folk flest ser mange fordeler knyttet til utviklingen av "informasjonssamfunnet" for egen del. Samtidig uttrykker mange frykt for et kaldere samfunn med mindre omsorg for hverandre. Dette er synspunkt jeg tar på alvor, og utfordringer vi legger stor vekt på i utformingen av Regjeringens politikk.

Vår hovedoppgave er å legge de nødvendige rammebetingelsene for at utviklingen skal være i samsvar med de overordnede målene: et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske (Langtidsprogrammet 1994-97). Vi har derfor ikke andre mål for IT-politikken enn for andre politikkområder. IT er et verktøy og virkemiddel vi bruker for å nå de samfunnsmål vi har satt oss, og ikke et mål i seg selv.

Noen mener at informasjonsteknologien er en drivkraft som vil kunne endre vår hverdag og vårt samfunn like gjennomgripende som den industrielle revolusjon. Revolusjon eller ikke. Vi står midt oppe i en utvikling som legger føringer for samfunnsutviklingen og våre politiske valg. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien lar oss bearbeide, lagre og transportere store mengder av informasjon til svært lave og stadig fallende kostnader. Konsekvensene møter vi daglig, for eksempel i form av billig forbrukerelektronikk, strekkoder i butikken, endringer i bank- og postkontorstrukturen og stadig nye informasjonstilbud på nettet.

Men teknologien har ikke kommet "dalende ned fra en annen planet". Tvertimot: Teknologien er oppstått i vår hverdag, skapt ut fra våre behov og samfunnsforhold og åpner for et vell av muligheter, positive som negative. Det foreligger valgmuligheter på de ulike trinnene i prosessen når vi tar i bruk ny teknologi. Og uten nødvendig organisatorisk og kulturell tilpasning får vi ikke de resultater vi ønsker oss.

Regjeringen vil føre en politikk hvor Norge ligger i forkant og utnytter mulighetene. En offensiv politikk er den beste strategi for å unngå eller begrense de problemer som kan oppstå, og finne virkemidler som understøtter våre samfunnsmål, bygger på våre verdier, holdninger og vårt felles kulturgrunnlag. Vi er spesielt opptatt av at den enkelte skal kunne mestre omstilling og føle sosial trygghet selv om vi opplever samfunnsendringer. Alle må få anledning til å utnytte de mulighetene som skapes. Utdanning, livslang læring og kompetanse er nøkkelfaktorer i Regjeringens politikk for å møte utfordringene.

Regjeringen legger vekt på at informasjonsteknologien skal utnyttes på en måte som realiserer målene om vekst og verdiskaping, samtidig som det ikke skapes nye sosiale skillelinjer. Teknologiutviklingen vil legge grunnlag for mange nye varer og tjenester, til lave priser og ofte bedre tilpasset den enkeltes behov. Mulighetene skal utnyttes for å skape flere interessante jobber, og på sikt ikke minst flere arbeidsplasser.

Regjeringen arbeider på bred front med spørsmål knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Rapporten fra Statssekretærutvalget for IT, "Den norske IT-veien. Bit for bit", inneholder en lang rekke linkdoc028005-990193#docforslag til politikk og tiltak. Den har bidratt til mange og konstruktive debatter både i media, her på Stortinget og andre steder. Oppfølgingen av rapportens forslag er lagt til fagdepartementene, som i nødvendig grad vil følge opp i forhold til Stortinget. linkdoc006005-991088it#docRegjeringens satsing på IT for 1997 er omtalt i Gul bok. Jeg tar også sikte på en omtale av disse spørsmålene i Regjeringens langtidsprogram.

1. Vårt utgangspunkt

Vi har de høyeste IT- og teleinvesteringene i verden enten det måles pr. innbygger eller i forhold til BNP (EITO 1996:331). Gjennom 90-årene har vi gått fra å ha de høyeste teleprisene til å være blant de land i verden med lavest telekostnader. Det er ført en politikk som gjør at hele landet har tatt del i denne utviklingen. Jeg registrerer f.eks. med tilfredshet at Finnmark fylke er det første fylket i landet som får fulldigitalisert telenettet. Med et digitalisert telenett får husholdninger og bedrifter tilgang på et vidt spekter av moderne teletjenester. Som et av de første land i verden, vil Norge i løpet av 1997 ha digitalisert hele telenettet.

Hver tredje husholdning har pc hjemme og mange forventer å få det i nær framtid. Jeg registrerer også at det er en stor vilje til å ta i bruk IT som redskap for å redusere tidsforbruket på dagliglivets gjøremål, enten det er til betaling av regninger eller til andre formål.

Vi må utnytte de fordelene vi har ved å ha en befolkning med høyt utdanningsnivå og at vi er et oversiktlig og velorganisert land. Vi må utvikle løsninger basert på norske forhold der teknologi og organisering utnyttes til det beste for forbrukerne. Arbeidsliv og myndigheter må videreføre samarbeidet og tenke nytt når det gjelder samhandling og organisering.

Mange er opptatt av de sosiale og samfunnsmessige sidene ved utviklingen, og føler seg usikre på hvilke konsekvenser utviklingen vil få både for samfunnet og for den enkelte. Samtidig ser vi at det er et sterkt ønske om aktiv og offensiv innsats for å finne løsninger på de problemene som datasamfunnet oppfattes å skape. Regjeringen ser det som en viktig oppgave å føreen politikk som forhindrer ennegativ utvikling, og som stiller krav til hvordan teknologien tas i bruk.

Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi er i høyeste grad internasjonal. Når alle nett kan brukes til alt - fysiske kabler, kringkasting i eteren og satellitter på himmelen - kan indianerens spørsmål om "hvem eier luftens renhet og glitteret i vannet" omskrives til: hvem skal rå over radiobølgene i luften og signalene gjennom kabelnettene - veiene som frakter bitstrømmene - og med hvilken rett?

Problemer som tidligere kunne løses nasjonalt, må nå ofte finne sin løsning internasjonalt. Norsk deltakelse og påvirkning i internasjonale fora og i internasjonal regelutvikling blir derfor viktigere enn tidligere. Svært mange land har i likhet med Norge ambisiøse mål på dette området. (1)EU, OECD, WTO, WIPO og G7-landene har spørsmål knyttet til det globale informasjonssamfunnet og globale informasjonsinfrastrukturer på dagsordenen. Hvordan ivareta forbrukerhensyn, hensyn til personvern, opphavsrett, arbeidsrettslige forhold, like muligheter for alle, IT-sikkerhet, sunn konkurranse og optimal utnyttelse av de samlede nettinfrastrukturen?

EU og G7-landene har tatt initiativ til en rekke globale pilotprosjekter for å demonstrere bruk av nettverk og stimulere til globalt samarbeid. Blant disse finner vi forsøk med tverrkulturell undervisning og opplæring, etablering av elektroniske biblioteker og gallerier, nettverk for små og mellomstore bedrifter, pilotprosjekter for telemedisin og maritime informasjonssystemer.

Det er viktig at vi samarbeider med andre land, deltar aktivt og øver innflytelse der regelverkene utformes når det gir de beste løsningene. Og at vi lærer av andre - både med tanke på å utnytte muligheter og forhindre ulemper. Men; vi må forme vår egen IT-vei basert på norske verdier og norske fortrinn.

2. Et lærende folk

De menneskelige ressursene er den viktigste drivkraft for vekst og omstilling i samfunns- og næringsliv. Stadige endringer i organisering og arbeidsinnhold forutsetter evne, muligheter og ikke minst vilje hos den enkelte til fornyelse av kunnskaper og kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren. Informasjonsteknologien bidrar til å forsterke denne utviklingen. Evnen og viljen til kunnskapsmessig fornyelse kan bli minst like viktig ved nyansettelser som faktiske ferdigheter og kunnskaper.

Annenhver yrkesaktiv tror selv at ny kunnskap vil være nødvendig i årene fremover (Scan-Fact). Dette viser at det er bevissthet om dette ute blant folk. For Regjeringen er det viktig å sikre at alle som ønsker det får anledning til å tilegne seg nødvendige kunnskaper om IT, både som verktøy og som hjelpemiddel til å tilegne seg nye kunnskaper. Men god allmennutdanning vil fortsatt være grunnlaget for vår evne til å tilegne oss kunnskap og utnytte den på en kreativ måte. Gjennom allmennutdanningen og oppdatering av kunnskap gjennom livslang læring vil vi legge et godt grunnlag for å skape den nødvendige robusthet og evne til omstilling.

Det ligger en fare i at det kan oppstå skiller mellom de som mestrer teknologien og de som ikke gjør det. Det er ikke bare et problem for den enkelte, men også for bedriftene og samfunnet forøvrig. Undersøkelser (Statistisk sentralbyrå 95/23) viser at det er forskjell på gutter og jenter både når det gjelder tilgang til informasjonsteknologi, bruken av den og formell utdannelse innen IT. Vi ser at barn av foreldre med høy utdannelse og høy inntekt har bedre tilgang til IT enn barn fra mindre ressurssterke hjem. Utdanningssystemet vil være det viktigste virkemiddelet til å motvirke at det over tid oppstår sosiale og kjønnsmessige forskjeller.

Arbeidsdelingen og ansvarsforholdene når det gjelder IT og grunn- og videregående utdanning bør være klar. Staten har bl.a. ansvar for overordnede mål og planer. Skoleeierne, dvs. fylkeskommuner og kommuner, har ansvar for anskaffelse av maskinutstyr og programvare. Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til denne ansvarsdelingen. For høyere utdanning har staten tilsvarende ansvar for anskaffelser ved de offentlige universitetene og høgskolene. Men: Det blir ofte stor oppmerksomhet omkring utstyrsanskaffelser. Jeg vil advare mot en for ensidig oppmerksomhet omkring utstyr. Det er mange elementer som må på plass, ikke minst når det gjelder kompetanseoppbygging.

Vi trenger uten tvil større kraft og tempo i IT-utviklingen i utdanningssektoren, men det må være en balansert utvikling. Vi må innse at ting tar tid, og det er nødvendig med ydmykhet i forhold til utviklingen og ha realistiske forventninger til hva IT kan gjøre for undervisning og utdanning. Vi vet at IT-utviklingen går fort. Men vi vet også at utviklingen ofte går i andre retninger enn vi først hadde tenkt oss, og vi vet at forventninger og håp om resultater ikke alltid innfris. Dette vil ikke minst gjelde IT i utdanningen.

Regjeringen har tatt noen grep for å sikre IT-utviklingen i utdanningssektoren og utarbeidet en handlingsplan for IT i utdanningen. IT har fått bred plass i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring, og arbeidet med IT er gitt et løft i lærerutdanningen. Jeg vil nevne noen områder vi ser som sentrale.

Vi må sørge for god kompetanse i bruken av IT som verktøy. Norsk næringsliv, forvaltning, forsknings- og utdanningsmiljøer må sikres kandidater med oppdaterte IT-kunnskaper, som er i stand til å utnytte teknologien i den enkelte virksomhet og som er i stand til å bringe forskning og utvikling videre. Kompetansemiljøene - universiteter og høgskoler - uteksaminerer kandidater med IT-kompetanse som trengs i utdanningssektoren og i øvrig arbeids- og næringsliv. Det er fortsatt viktig for Regjeringen å sørge for at disse miljøene er på et høyt internasjonalt IT-faglig nivå. Med en stadig mer global arbeidsdeling, må vi sørge for at norske kandidater er i stand til å konkurrere om de mest interessante jobbene. Også her må vi satse på å være i forkant.

IT må utnyttes som hjelpemiddel i selve undervisningen, i klasserommet og gjennom fjernundervisning. Mange vil mene at IT representerer en forvandlende kraft i utdanningen, men vi vet i dag lite om hvordan IT vil endre måten vi lærer og underviser på. Hva vil skje med læring og undervisning når alle har tilgang til datautstyr, og når dette utstyret erstatter innholdet i elevers og studenters skolesekk? Vi vet altfor lite om effektene. Lærer vi bedre, fortere, mer? Det er behov for omfattende studier av effektene av bruk av IT i utdanningen basert på norske pedagogiske tradisjoner og verdier. Men allerede kan vi se at tilgang til interne, nasjonale og internasjonale datanett og databaser endrer hvordan vi henter inn kunnskap i utdanning, næringsliv og forvaltning.

Lærernes forståelse og ferdigheter i bruk av IT er helt avgjørende dersom vi skal lykkes med IT i utdanningen. Derfor er det viktig at lærerne blir trygge IT-brukere, og kan utnytte IT i faglige forberedelser, administrasjon, i faglig oppdatering og undervisning. Dyktige elevers IT-ferdigheter må ikke ses på som en trussel, men utnyttes som en positiv ressurs. Det er laget et foreløpig tillegg til læreplanene i lærerutdanningen slik at alle lærerstudenter fra og med i år får erfaring med bruk av IT.

Hensynet til likestilling og like muligheter for alle er et viktig grunnlag for å satse på IT i skole og utdanning. Gjennom skolen må alle få kunnskaper, ferdigheter og forståelse av hvordan teknologien kan utnyttes. Over store deler av den vestlige verden kan vi se at jenter har valgt bort IT. Det er viktig at jenter ikke faller utenfor i bruken av de nye verktøyene, og bli skjøvet bort av overivrige gutter. Jenter kan gi viktige bidrag til IT i samfunnet, både som systemutviklere og som brukere. Det ser ut til at jenter ofte stiller større krav til nytte enn guttene og ikke så ofte lar seg rive med av guttenes motebølger. Surfing på Internett synes å være et eksempel på det. Jenters perspektiv er derfor viktig. Vi må rette særlig oppmerksomhet mot etter- og videreutdanningen i IT for kvinnelige lærere. I handlingsplanen for IT i utdanningen er det lagt stor vekt på tiltak i forhold til jenter og IT, og dette følges opp for 1997. Samtidig som det offentlige skal hjelpe til, er det også viktig at jentene selv tar utfordringen - og ser at disse arenaene er mangfoldige og byr på spennende utfordringer. Det er også viktig å rette oppmerksomheten mot at kjønnsforskjeller i bruken av IT er én dimensjon i et større bilde av mulige forskjeller. Vi bør også se på ung-voksen, foreldre-barn, lærer-elev når det gjelder bruk av IT og utnyttelse av teknologien.

Regjeringen vil arbeide for en nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning. En slik reform vil være en god og nødvendig investering for framtiden. Både arbeidsgiverne og arbeidstakerne skal trekkes aktivt med. For å skape et best mulig grunnlag for en slik reform har Regjeringen nedsatt et offentlig utvalg.

Voksnes bruk av IT vil være et sentralt element i denne neste store utdanningsreformen. Vår velferd er avhengig av at så mange som mulig vil ha og får arbeid. Befolkningens kunnskap og kompetanse er det viktigste grunnlag for sysselsetting og økt verdiskapning til å videreutvikle velferdssamfunnet. Mange av oss har hatt behov for oppdatering av våre kunnskaper om IT. Ganske mange har skaffet seg slik innsikt gjenom egen innsats og bedriftsintern opplæring. Likevel står fremdeles mange uten tilstrekkelig grunnlag.

3. Et samfunn med muligheter for alle

Utviklingen åpner for nye former for deltakelse i samfunnslivet og samhandling mellom mennesker. Det blir lettere å søke og etterprøve informasjon, og større muligheter til kommunikasjon og diskusjon mellom enkeltmennesker, og mellom politikere og befolkningen. Avstand og tid får mindre betydning for den enkeltes mulighet til aktiv deltakelse og påvirkning. På denne måten kan IT bidra til å videreutvikle vårt demokrati, og styrke den enkeltes adgang til medinnflytelse.

Samtidig ser vi at tilgangen på data er overveldende. Vi må unngå at mer informasjon betyr at en blir mindre informert. Evnen til å strukturere og velge ut informasjon som kan omsettes til kunnskap bli stadig viktigere.

Thor Sandmel, som er sterkt bevegelses- og talehemmet, mener at "Internett, elektronisk post og datafaks har betydd mer for likestilling i informasjonssamfunnet enn alle politiske vedtak til sammen" (Notabene nr.4 1996). IT kan gi muligheter for utvidet deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Funksjonshemmede og deres organisasjoner må være aktivt med i å utforme og tilpasse krav til løsninger og sikre god brukerforankring. Slik kan vi unngå at teknologien skaper nye barrierer og problemer for de som skal bruke den og sikre at målet om full deltakelse og like rettigheter også gjelder i møte med datateknologien.

Vi må også arbeide for unngå sosiale forskjeller i adgangen til kunnskap og informasjon. For å få til dette vil Regjeringen bl.a. ruste opp bibliotekene, som har spilt en viktig historisk rolle ved å gi alle samme rett til informasjon og kunnskap. Med folkebiblioteker i alle kommuner har en naturlige informasjonsknutepunkter for kyndig veiledning i og framhenting av informasjon. Disse vil også kunne ivareta sentrale oppgaver for utdanningsformål og livslang læring.

Men selv om myndighetene kan bidra noe til å skape muligheter for alle, ligger trolig de største mulighetene i lokalsamfunnet, ute blant folk flest og i det frivillige organisasjonslivet hvor mange deltar. Disse representerer nettverk for samarbeid om viktige oppgaver, og vi ser at Internett har gitt en ny arena for slik utfoldelse. Mange har vært mest opptatt av de mulighetene Internett gir for globalt samarbeid, vennskap og interessefellesskap, men mulighetene nasjonalt og lokalt er kanskje enda større.

Jeg vil utfordre unge og eldre til å være med på å forme denne delen av fremtiden i "Det norske hus", og vil sette ned to idégrupper som skal arbeide med dette. Den ene gruppen skal ikke ha noen deltakere som er eldre enn 25 år - og disse skal komme med ideer til bruk av IT og Internett på ulike samfunnsområder. Ungdomsgruppen vil også bli utfordret til å foreslå hvordan ungdom og ungdomsorganisasjoner kan etablere fellesskap og nettverk og bruke nettet i sitt arbeid. For eksempel i holdningsskapende arbeid mot vold og mobbing, kan nettet brukes til å skape møteplasser og diskusjonsfora. Den andre gruppen skal ikke ha noen deltakere som er yngre enn 65 år - og disse skal ta for seg hvordan eldre kan få glede og nytte av nettet og gi råd og synspunkter på hvordan vi bør innrette oss når nye tjenester og kommunikasjonskanaler i samfunnet utformes. Eldresenteret på Stovner i Oslo har Internettilknytning, og er et eksempel på at nettverk og kommunikasjon ikke er bare for unge, men i høyeste grad også en mulighet for eldre.

4. Trygghet for enkeltmennesket

Mange frykter en utvikling mot et kaldere og tøffere samfunn, og at ny teknologi vil true det sosiale samværet mellom folk. Til det vil jeg si at bruken av teknologien ikke må ta overhånd - menneskelig nærhet og samvær vil alltid ha en egenverdi som teknologien aldri kan erstatte. Vi må ha klart for oss at det er menneskene som skaper maskinene og innholdet i dem, og ikke omvendt. Nyvinningene må betraktes som det de er: nyttige verktøy og virkemidler som kan forenkle hverdagslige oppgaver både i arbeidslivet og hjemme, og gi oss mer - ikke mindre - tid til sosial omgang. En av de største utfordringene teknologene og IT-forskerne står overfor handler nettopp om å gjøre teknologien mer menneskevennlig - slik at den blir tilgjengelig og anvendelig uavhengig av forkunnskaper og ferdigheter, og kan brukes på våre premisser. Målet er å bruke de tekniske mulighetene til å forenkle, gjøre bruken intuitiv og legge til rette i stedet for å kreve at folk tilpasser seg teknologien.

Undersøkelser fra Statistisk Sentralbyrå (NOS C10) viser at den voksne befolkning som helhet har fått mer fritid de siste 20 årene (1970-1990). Blant annet som følge av en utvikling der mange tekniske hjelpemidler har blitt vanlige hjemme hos folk, bruker vi i dag mindre tid til husholdningsarbeid og mer tid til sosialt samvær enn før. Vi har i dag mulighet til å kommunisere med mennesker fra fjern og nær, som vi ellers ikke ville ha kommet i kontakt med. De nye nettverkene binder land og regioner sammen på en ny måte. Det har aldri før blitt skrevet så mange brev som etter at elektronisk post ble allment tilgjengelig.

Regjeringen vil ha et bevisst forhold til innføring og bruk av ny teknologi. Bred bruk av elektronisk kommunikasjon i hele det norske samfunnet krever avklaring av en rekke forhold for å unngå uønskede konsekvenser for den enkelte, men også for næringsliv og forvaltningen.

Formidlingen av informasjon over elektroniske nett er sterkt økende i handel, offentlig saksbehandling og personlig kommunikasjon, nasjonalt og internasjonalt. Dette stiller større krav til sikkerhet, trygghet og beskyttelse enn tidligere. For eksempel må kjøp som foregår over Internett kunne gi forbrukeren like god trygghet som andre typer transaksjoner. I dag oppfattes elektronisk kommunikasjon som noe usikkert og uoversiktlig, og mange uttrykker en skepsis til tryggheten og sikkerheten i nettene.

Regjeringen vil arbeide for at elektronisk kommunikasjon og bruk av nett som infrastruktur for samhandling blir like akseptert, tillitvekkende og får samme juridiske holdbarhet som tradisjonell papirbasert skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon. Vi vil sette i gang en kartlegging av rettsregler som kan endres for å bedre rammevilkårene for elektronisk kommunikasjon, i samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og befolkningen ellers. Dette vil skje gjennom en bredt anlagt høring, for å sikre at alle problemer kommer frem og blir løst på en god måte. Samtidig vil de som deltar selv lettere kunne se hvilke muligheter den nye teknologien gir.

Det er også behov for ordninger som kan skape tillit til sikkerheten i produkter, nett og til sikker forvaltning av informasjon. Regjeringen vil arbeide for å få på plass ordninger som bidrar til å skape tillit til at informasjon som mottas er autentisk, som sikrer at sensitiv informasjon bare er tilgjengelig for autorisert bruk og at uautoriserte brukere ikke kan få tilgang til, endre eller ødelegge informasjon. Utviklingens globale karakter gjør det nødvendig å finne frem til samarbeidsordninger og internasjonalt harmoniserte regelverk.

Økende avhengighet av IT og økt bruk av elektronisk informasjon og kommunikasjon kan også skape en ny type sårbarhet. Vi må iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for å hindre uønsket inntrenging på informasjonssystemer som er viktig for samfunnets evne til å fungere.

Mange er spesielt bekymret for at innføring og bruk av ny teknologi vil kunne svekke personvernet. Dette må vi ta på alvor. Vi må sikre at sensitive opplysninger om enkeltmennesker ikke kommer på avveie, og vi må sikre den enkeltes rett til å vite hvor opplysninger om en selv tar veien.

Det er viktig å se at det ikke er teknologien i seg selv som er en trussel mot personvernet, men bruken av teknologien. Ikke all behandling og lagring av personopplysninger er ønskelig. Men sørger vi for å ha klare rammer for hva som er akseptabelt, vil IT åpne store muligheter. For eksempel vil politiets kunnskap om og bruk av ny teknologi være en forutsetning for å komme avansert økonomisk kriminalitet til livs. Både et tilstrekkelig personvern og en effektiv kriminalitetsbekjempelse er nødvendig for å sikre et trygt samfunn. Helseopplysninger er noe av det som oppleves som mest sensitivt. Når følsomme personopplysninger gjør det mulig å forebygge sykdommer, ved å brukes på en annen måte enn opprinnelig ment, står vi overfor svært vanskelige avveininger. Vi må skape et regelverk som sikrer personvernet, men som samtidig er utformet slik at endring i teknologien ikke fratar regelverket sin troverdighet eller gjør det ubrukelig. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere og foreslå endringer i personregisterlovgivningen. Utvalget skal legge frem sin innstilling våren 1997.

Trygghet og tillit er også viktig på andre måter:

I debatten om IT-samfunnet - særlig Internett - har det gjentatte ganger vært hevdet at det ikke finnes noen innholdsmessig regulering, og det har særlig vært fokusert på vold og pornografi. Dette er en misforståelse. Det er klart at norsk lovgivning generelt gjelder for alle norske medier, også databaser. Situasjonen er den samme i de fleste andre land - den generelle lovgivningen gjelder databaser under det enkelte lands jurisdiksjon.

Internett reduserer barrierene både når det gjelder å skape "innhold", og når det gjelder distribusjon av innhold. Det krever større aktpågivenhet, og mer holdningsskapende arbeid, samtidig som det synes å være klart at regelverket kan forbedres. Derfor vil Regjeringen for det første fremme forslag om at straffelovens § 382 endres, slik at samme norm vil gjelde alle medier med levende bilder, bl.a. dataspill, ulike nett- og kabelbaserte tjenester i Norge og norske Internett-tjenester. For det andre vil bestemmelsen bli skjerpet, slik at grensen for akseptabel vold blir noe strengere enn i dag.

Den fremste utfordringen er imidlertid at informasjonssamfunnet er globalt. Det gjelder ulike normer i de ulike land, og norske borgere kan få tilgang til materiale med et innhold som ville være forbudt etter norsk lov. Det vil - ut fra et ytringsfrihetsperspektiv - være uakseptabelt å stenge grensene for tilgang til informasjon fra andre land. Ulovlige pornografi- og voldsinnslag reiser imidlertid særskilte problemstillinger, ikke minst av hensyn til barn og unge. Regjeringen vil derfor arbeide aktivt for å få til bindende internasjonal regulering på dette området, slik vi bl.a. har det for fjernsyn.

Innholdet som blir formidlet "på nettet", er i liten grad utviklet med grunnlag i norsk og nordisk språk og kultur, og sterkt dominert av engelskspråklig og amerikansk kultur. Skal vi sikre at vår egen kultur og kulturuttrykk er representert, må det stimuleres til norsk innholdsproduksjon. Regjeringen mener det må samarbeides med henblikk at norsk språk og norskspråklig programvare skal være tilgjengelig i digitale medier og kommunikasjonssystemer. Dette vil være et viktig grunnlag for fullt ut å kunne utnytte ITs potensiale som hjelpemiddel for alle grupper i samfunnet. Aktørene i kultursektoren må aktivt utnytte mulighetene for formidling og gjøre den nasjonale kunnskapsarven tilgjengelig. I denne forbindelse er det allerede satt i gang et arbeid med å etablere et Kulturnett Norge, der brukere på en enkel måte skal kunne få oversikt over og tilgang til kulturtilbud og tjenester. Nasjonalbiblioteket vil være en sentral samordningsaktør i dette arbeidet.

Uten at opphavsrettslige interesser sikres, vil det ikke bli investert i utvikling av nye og norske produkter.Regjeringen mener at rettighetshaveres interesser ved produksjon, formidling og gjenskaping av åndsverk i digital form bør sikres like godt som ved tradisjonell framstilling og formidling av åndsverk. Vi må opprettholde balansen mellom rettighetshaverne på den ene siden, og brukerne på den andre. Norge arbeider aktivt for at disse spørsmålene diskuteres og får sin løsning internasjonalt.

5. Et arbeidsliv som skaper verdier

Så godt som all økonomisk aktivitet forutsetter anvendelse av informasjonsteknologi. Teknologien griper rett inn i vår evne til verdiskapning. Det gjelder alt fra utvinning av olje- og gass i Nordsjøen til tjenestetilbud innen bank og transport. Informasjonsteknologien omformer vår økonomi og forandrer arbeidslivet. Tradisjonelle bransjeskiller blir borte og kravene til kunnskap og kompetanse er i forandring. I stadig flere bransjer og bedrifter er det den kunnskapsbaserte informasjonsbearbeidingen som står for det meste av verdiskapningen.

Noen frykter at utviklingen skal føre til økt arbeidsledighet. Informasjonsteknologien er i mange tilfeller et ressursbesparende verktøy, som bidrar til økt produktivitet og en mer effektiv produksjon. På noen områder er derfor behovet for arbeidskraft redusert.

På de fleste områder bidrar informasjonsteknologien imidlertid både til verdiskaping og sysselsetting. Veksten de siste 20 årene har til tross for en rivende teknologisk utvikling blitt mer arbeidsintensiv. Denne veksten mer enn oppveier bortfallet av arbeidsplasser, og jeg tør hevde at vi gjennomgående får bedre og mer interessante arbeidsplasser.

En grunnleggende utfordring er å få tatt i bruk IT i alle sektorer. Den næringspolitiske utfordringen er særlig knyttet til små og mellomstore bedrifter. Gevinstpotensialet for småbedriftene er meget stort f.eks. ved å knytte seg til ulike typer IT-nettverk for innkjøp, produksjon, salg og markedsføring. IT bidrar til å styrke innovasjons- og konkurranseevnen i alle næringer.

Den sterkeste veksten og mest dynamiske utviklingen finner vi i informasjons- og kommunikasjonsnæringen. Først og fremst som følge av digitaliseringen, har tidligere adskilte sektorer som tele, data og kringkasting smeltet sammen i en ny stor utvidet IT-næring. Denne står allerede for anslagsvis 8 prosent av vårt BNP. I et lengre perspektiv forventes denne industrien å utgjøre en større andel av BNP enn oljesektoren.

På kringkastingsområdet går vi fra en situasjon hvor det har vært knapphet i overføringsmediet til en situasjon hvor digitaliseringen medfører en overflod av kapasitet og kanaler. Dette sammen med en utvisking av skillet mellom kringkastings- og teleteknologi, gjør det nødvendig med en ny gjennomgang av både tele- og kringkastingslovgivningen for å se disse i sammenheng.

Næringslivet har selv ansvar for å utnytte informasjonsteknologi på en effektiv måte. Regjeringens viktigste oppgave er å lage rammebetingelser som gir stabile investeringsvilkår. Innenfor de regulatoriske rammene ser vi både gamle og nye aktører konkurrere om å få sin del av det voksende markedet for kommunikasjons- og informasjonstjenester.

Regjeringen vil stimulere den økonomiske utviklingen også gjennom mer direkte virkemidler, som ordningene i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og gjennom støtte til forskning og utvikling. IT-prosjekter utgjør mer enn halvparten av bevilgningene til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter.

Forskning og utvikling er investering i fremtiden. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal være et prioritert område, og det skal fokuseres på områder hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Næringslivet har hovedansvaret for egen forskning, men myndighetene skal bidra på områder der offentlig engasjement er nødvendig for å sikre samfunnshensyn. Myndighetene vil bidra til en bedre utnyttelse av våre nasjonale kunnskapsressurser, gjennom å styrke kontaktflaten mellom næringsliv, universiteter og forskningsinstitutter.

Forskningen skal rettes både mot IT i næringslivet og samfunnet generelt, og mot IT-industrien. Forskningen skal videre bidra til å opprettholde og videreutvikle en avansert teleinfrastruktur og tjenestetilbud. Mye av fremtidige vekstmuligheter synes å ligge på tjenestesiden. Vi har også behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser IT-utviklingen kan få i forhold til målet om en bærekraftig utvikling, og bl.a. informasjonsteknologiens innvirkning på transportomfanget og mest mulig effektiv transport.

Teknologiutviklingen går raskt, men politikken må ha et langsiktig perspektiv. For eksempel ser vi kommersielle resultater av forskning gjerne først etter 10-15 år. Mange av dagens norske suksessbedrifter innen IT er resultat av langsiktig forskningsinnsats i et samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Dette samarbeidet vil Regjeringen skal fortsette.

Forskningen må også omfatte samfunnsmessige og kulturelle sider ved bruk av IT. Det er behov for mer kunnskap og kompetanse om hvordan IT påvirker hverdagslivet, både i forhold til jobb og fritid, og om det skapes nye sosiale skillelinjer.

Den nye teknologien gir fleksibilitet både i produksjonsprosesser og organisering. Bruk av IT i arbeidsprosesser gir også endringer i arbeidsmønster og -innhold. Fjernarbeid gir større valgmuligheter med hensyn til valg av arbeidssted og -tid. Dette kan gi endrede ansettelsesformer som både gir muligheter og skaper en usikkerhet for arbeidstakerne, og gjør det nødvendig med en ny vurdering av arbeidsrettslige forhold og avtalene mellom partene i arbeidslivet. På den ene side kan mer teknologi i arbeidslivet bidra til enklere arbeidsrutiner og mindre dobbeltarbeid, som kan gi den enkelte større muligheter til allsidig bruk av kunnskaper, evner og ferdigheter og påvirke arbeidsmiljøet på en positiv måte. På den andre side kan teknologien gi mer rutinepreget arbeid.

Ny teknologi kan både ha en sentraliserende virkning, ved at store informasjonsmengder og oppgaver kan håndteres ett sted, men gir også mulighet til desentralisering fordi geografiske avstander får mindre betydning.

Det er denne utviklingen som har gjort det mulig å legge landsomfattende offentlige dataregistre og fellestjenester til distriktene. Viktige eksempler på dette er Brønnøysundregistrene og Nasjonalbibliotekavdelingen i Rana. Og slik kan IT benyttes til å styrke tjeneste- og kulturtilbudet i distriktene. Dette er en mulighet som bør utnyttes enda bedre både av det offentlige og private.

Pris og kvalitet på telekommunikasjoner er et viktig virkemiddel for å sikre næringslivet i distriktene like gode vilkår som i sentrale strøk, og for mulighetene til å delta i den internasjonale konkurransen. Resterende eneretter i telesektoren vil bli avviklet og erstattet av andre virkemidler, som sett i lys av teknologi- og markedsutviklingen, er mer egnede for å oppnå målene for telepolitikken. Regjeringens politikk om landsdekkende tilbud av grunnleggende teletjenester til lavest mulig pris står fast.

6. En godt styrt og brukervennlig offentlig sektor

Vi har en stor offentlig sektor i Norge. Vi har valgt å la fellesskapet løse mange av de viktigste oppgavene i samfunnet. Informasjonsteknologien skal både benyttes til å lage en mer effektiv og kvalitativt bedre stat, samtidig som den kan brukes til å motvirke avmakt i forhold til et stort byråkrati.

Informasjonsteknologien har gitt oss enklere, billigere og mer effektive former for dialog og formidling av informasjon fra det offentlige til innbyggerne og omvendt. Dette skjer allerede i dag gjennom åpne elektroniske nettverk, som Internett. Vi kan tilrettelegge informasjon på tvers av etater for folk i bestemte "livssituasjoner", f.eks. når man får barn, blir pensjonert eller er arbeidsledig. Og vi kan skape alternative former for høringer, og la forvaltningen få bredere tilbakemelding på saker. Det er en spesiell utfordring å legge til rette og tilpasse formidling av offentlig informasjon over nettet til barn og ungdom.

Elektroniske informasjonstjenester kan brukes til å gi publikum bedre informasjon, innsyn og dialog med det offentlige. Den enkelte vil på denne måten få økt sin innflytelse overfor staten. Demokrati og deltagelse kan bli styrket.

ODIN (Offentlig Dokumentasjon og Informasjon i Norge) som er departementenes og Regjeringens informasjonskanal på Internett, er et eksempel på dette. Den omfattende bruken og de positive tilbakemeldingene er årsaken til at Regjeringen besluttet å etablere ODIN som fast tjeneste fra 1. januar i år.

Regjeringen ønsker å bedre den overordnete styringen og samordningen av informasjonsteknologi i offentlig sektor ytterligere. Det vil kreve fortsatt store investeringer i datateknologi og opplæring. Forvaltningen trenger en stabil IT-infrastruktur av høy kvalitet for å kunne løse sine oppgaver brukervennlig og effektivt. Vi må lære av tidligere erfaringer - gode, og ikke minst dårligere. Tidligere feilskjær må ikke hindre oss i å gjøre nødvendige investeringer i fremtiden. Også investeringer som innebærer risiko, men som vi er villig til å ta for å kunne ligge i forkant.

Vi ønsker å videreføre forvaltningens bruk av informasjonsteknologi i saksbehandling og til automatisering av ressurskrevende manuelle rutiner. Regjeringen mener behovet for å møte saksbehandlere i forvaltningen "ansikt til ansikt" vil være minst like viktig i tiden fremover som nå. Personlig kontakt og fremmøte vil i mange situasjoner være det eneste tenkelige alternativ, men kan også gjøres kvalitativt bedre og lettere tilgjengelig. Regjeringen vil videreføre og utvide forsøksvirksomheten med offentlige servicekontorer.

Informasjonsteknologien kan bedre kommunikasjonen mellom næringslivet og det offentlige. Regjeringen vil forenkle informasjonsinnhenting fra næringslivet med elektronisk informasjonsutveksling og legge til rette for bedre gjenbruk av informasjon i offentlig sektor.

Etablering av Enhetsregisteret og arbeidet med Oppgavepliktregisteret er eksempler på tiltak som kan forenkle innrapporteringen for næringslivet, noe som særlig har betydning for små og mellomstore bedrifter. Når Oppgavepliktregisteret er etablert, vil forvaltningen pålegges å undersøke om ønsket informasjon allerede foreligger i det offentlige og om denne kan brukes før eventuelle opplysninger kan kreves. Vi bør ha som mål at samme informasjon bør leveres kun én gang, gjerne elektronisk og om mulig til ett sted.

Regjeringen vil utvikle felles prinsipper og retningslinjer for tilgjengelighet, kvalitet og sikkerhet som skal legges til grunn for bedre utnyttelse av grunndata og felles informasjon for forvaltningen, for næringslivet og andre brukere. Databaseeiere og registeransvarlige bør ha kvalitetssikringsrutiner for informasjon i databasene. Lav datakvalitet medfører betydelig merarbeid og stor risiko for feil i beslutningsgrunnlaget.

I takt med at oppgaver delegeres til kommunesektoren, øker behovet for styringsinformasjon av høy kvalitet for å understøtte dialogen mellom forvaltningsnivåene. Innrapporteringen fra kommuneforvaltningen bør i større grad samordnes, også fordi deler av informasjonsgrunnlaget er felles for flere sektorer. Regjeringen vil etablere et sammenhengende felles forvaltningsnett for hele offentlig sektor. Arbeidet med å fornye og videreutvikle offentlig sektor gjennom oppbygging av en IT-infrastruktur i forvaltningen som også kan ivareta krav til IT-sikkerhet, er en prioritert oppgave i 1997. Som ledd i dette ble det like før jul utlyst en anbudskonkurranse på rammeavtale for nett- og informasjonstjenester for forvaltningsnettet.

7. IT for et bedre helsevesen

Helsesektoren behandler store mengder informasjon. Anslagsvis 12 -16 millioner konsultasjoner i primærhelsetjenesten, 3 millioner polikliniske konsultasjoner i sykehusene og mer enn 600.000 sykehusinnleggelser årlig, sier noe om informasjonsvolumet. Det er klart at måten denne informasjonen forvaltes på, vil ha stor betydning for sektorens evne til utvikling og omstilling fremover. IT gir muligheter for betydelige endringer i hvordan helsesektorens ulike enheter organiserer, driver og utvikler sin virksomhet og sine tjenester, og er et redskap for å nå helsepolitiske mål: Det er pasienten som skal stå i sentrum i den videre utviklingen av helsesektoren.

Undersøkelser både fra Norge og Danmark viser at mindre enn 30 % prosent av tiden helsepersonell er på arbeid, tilbringes sammen med eller i nær kontakt med pasienten. Regjeringen tror at IT, sammen med nye måter å tilrettelegge og gjennomføre arbeidet på, kan frigjøre betydelig tid som helsepersonell kan rette mot direkte pasientbehandling og pasientkontakt.

Ved hjelp av telemedisin kan pasientene, ikke minst ute i distriktene, få nye muligheter som å bli undersøkt av en spesialist som befinner seg på et helt annet sted i landet. Pasienten kan spare reisetid og -penger, mens det blir lettere for allmennpraktikeren å holde seg oppdatert. På denne måten kan IT bidra til helse for alle og gi oss mer helse for pengene. Endringer i refusjonsordningen for telemedisin har gjort det lettere å bruke denne muligheten.

I norsk helsevesen er IT tatt i bruk på bred basis sammenlignet med mange andre land, spesielt i primærhelsetjenesten. Det er likevel mye arbeid som gjenstår i forhold til målretting og samordning av IT-utviklingen. Det er behov for sterkere satsing på IT for å etablere enhetlige og helhetlige nettverksløsninger for helsesektoren og tjenester som lar alle kommunisere med alle innenfor sektoren og med andre viktige samarbeidsparter.

Det er laget en handlingsplan for IT-utviklingen i helsevesenet for 1997-2000 - "Mer helse i hver bIT - informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste". Handlingsplanen har følgende mål: Det skal bli mer tid til pasienten, bedre koordinering og samhandling. Videre skal handlingsplanen fremme god informasjon til pasienten, ivareta fullgod sikkerhet og øke helsepersonellets kompetanse.

8. IT-veien videre

Det er mitt mål at IT skal bli en bærebjelke i "Det norske hus", et bærende element som samtidig binder de ulike rommene sammen og lar oss kommunisere, informere og hjelper oss med å utvikle kunnskap og innsikt. I mange moderne hus har arkitekten valgt å la bærebjelken være synlig i interiøret. Kanskje bør vi gjøre det samme i "Det norske hus"? Ikke fordi IT er viktig i seg selv, men for å avmystifisere og menneskeliggjøre IT og bruken av IT i "Det norske hus" - slik at vi ikke blir fremmede i eget hus. La meg også minne om at "Det norske hus" har en plass i "den globale landsby".

Regjeringen ser at vi må bli et lærende folk og skape et samfunn med muligheter for alle. Gjennom deltakelse og engasjement og i samarbeid mellom myndigheter, arbeidsliv og frivillige organisasjoner vil vi mobilisere til arbeidet med å skape trygghet for enkeltmennesket. Vi vil utvikle et arbeidsliv som skaper verdier, og gjennom vårt demokrati utvikle en godt styrt og brukervennlig offentlig sektor.

Det etablerte samarbeidet vi har mellom partene i arbeidslivet; den skandinaviske modellen for systemutvikling som vektlegger brukermedvirkning; evnen til å møte brukerbehovene med teknisk gode, avanserte løsninger; systematisk utnyttelse av design og tunge IT-faglige miljøer gir oss et godt utgangspunkt. Men vi må fortsatt kjempe og sette inn pengene på de steder hvor vi ser en langsiktig avkastning, ikke minst innenfor forskning og utvikling, og med hensyntagen til markedsorientering og internasjonalisering.

Vi står nå midt oppe i en utvikling hvor mellommenneskelig kommunikasjon ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er i ferd med å få en helt ny dimensjon. Det går en linje fra de første skriftspråk og tekst som kommunikasjonsform, via forrige århundres nyvinninger som gav stillbilder og formidling av lydsignaler til levende bilder på lerret og skjerm. Nå på terskelen til et nytt årtusen ser vi at disse kommunikasjonsformene digitaliseres og mediene samles i nye interaktive løsninger, som vi så vidt har begynt å ta i bruk. Vi får nye muligheter for å samle, systematisere, formidle og bruke kunnskap, hvor vi enn er i verden, uavhengig av tid og i samarbeid med mennesker vi kanskje aldri har møtt andre steder enn i de digitale nettene.

Den virtuelle virkeligheten viser oss verden i en ny dimensjon. Og vi aner rekkevidden av Jostein Gaarders utsagn: "Når verden finnes til, er grensene for det usannsynlige allerede overskredet". Aldri har vi hatt så mange muligheter til å gjøre ting som tidligere var umulig, ikke minst når det gjelder å forbedre menneskelig livskvalitet. Problemet er ikke at maskiner tilpasset våre allehånde behov lærer å tenke som mennesker, men at vi glemmer å gjøre det. Dette er kanskje den største utfordringen i alle de valg som må gjøres på veien mot det gode samfunn.

Referanser

linkdoc028005-990195#doc"Datasamfunnet". En holdningsundersøkelse gjennomført av Scan-Fact på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
Samferdselsdepartementet, januar 1997

linkdoc028005-990193#doc"Den norske IT-veien. Bit for bit". Rapport fra Statssekretærutvalget for IT,
Samferdselsdepartementet, januar 1996

European IT Observatory 1996

Statistisk Sentralbyrå: Bruk av edb i skolen 1995, rapport 95/23

1 (1)EU: Den Europeiske Union, OECD: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, WTO: Verdens handelsorganisasjon, WIPO: Verdensorganisasjonen for opphavsretter, G7: samarbeidsorganisasjon for USA, Canada, Japan, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia