Planleggings- og samordningsminister Bendik Rugaas:

Foredrag på NORBIT-konferanse 10. september 1997

Kan Norge bli en IT-nasjon? Har vi det som skal til?

Arrangørene spør på denne konferansen om Norge kan bli en IT-nasjon? Min påstand er: Norge er allerede en IT-nasjon. Norge er en ledende IT-nasjon. Jeg vil begrunne og utdype denne påstanden før jeg går løs på en variant av spørsmålet, nemlig:

Vil Norge forbli en IT-nasjon? Har vi det som skal til for å hevde oss i den internasjonale konkurransen? Utnytter vi våre strategiske fortrinn og forutsetninger? Klarer vi å skape en slagkraftig IT-industri i Norge? Og gjør vi de riktige tingene slik at vi fortsatt vil være ledende - også på nye områder?

Regjeringens IT-politikk innebærer bred innsats. Dette er en forutsetning for aksept og allmenn anvendelse av IT i det norske samfunnet. Denne målrettede innsatsen skaper muligheter for nyetablering og vekst i IT-næringen og ellers. Og næringen får utfordringer på hjemmebane som kan frembringe internasjonalt konkurransedyktige løsninger og produkter.

En måte å karakterisere en IT-nasjon på er å se på utbredelse og bruk av IT og på investeringer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tall fra Norsk Gallup fra i mai i år viser at totalt har over 1 mill. tilgang på Internett i Norge, og en av åtte husstander har Internettilkobling. Ifølge undersøkelsen var over 500.000 innom nettet den foregående måneden mens 200.000 bruker nettet daglig.

Ifølge Norsk Gallup har hver tredje bedrift Internett og hver tiende bedrift Intranett. 92% av alle norske bedrifter med fem eller flere ansatte har PC på arbeidsplassene.

Vi vet at mer enn annenhver yrkesaktive bruker PC på jobb. Tallene viser at vi har mye IT i Norge - stor PC-tetthet. Også på hjemmebane har IT fått sin plass. Hver fjerde nordmann bruker daglig PC hjemme. (Scanfact)

Norske bedrifter ser ut til å opprettholde det høye nivået på IT-investeringene også de neste 12 månedene ifølge Gallup.

(Kilder: http://www.ft.dep.no/it/scanfact/ og http://web.sol.no/gallup/)

Men hvordan ser situasjonen i Norge ut i forhold til andre land? Ser vi på tallene for investeringer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi for de siste årene pr. innbygger er det interessant å konstatere at USA ikke overraskende er det ledende landet, tett fulgt av Japan og de skandinaviske landene. Investeringene i Skandinavia er langt over snittet i Europa. (Kilde: European Information Technology Observatory 1997)

Hvis vi ser på investeringene i prosent av BNP, som IKT-næringen har gjort i sitt innspill til næringsrettet IT-plan, er det muligens grunn til bekymring (Kilde: European Information Technology Observatory 1997).Selvsagt skal man ikke legge for stor vekt på slike tall, men de tegner et bilde av at Norge er blant de ledende IT-nasjonene.

Vi skulle gjerne hatt bedre tall på bruken av IT i næringslivet og ellers i samfunnet og den betydning dette har for økonomien. Statistisk sentralbyrå er i gang med å forbedre statistikkgrunnlaget, og deltar i OECDs arbeid bl.a. med å løse metodiske problemer og utvikle indikatorer for å måle IKT-sektoren.

Vi arbeider også med å videreutvikle vårt faktagrunnlag for IT i staten slik at vi får bedre kunnskap om IT-anvendelser og effekter av IT-bruken. Statskonsult kartlegger og analyser situasjonen jevnlig.

Vi har et godt utgangspunkt ved at Norge ligger langt fremme teknologisk og i bred anvendelse av informasjonsteknologi på mange samfunnsområder. Men dette må ikke bli noen sovepute for videre satsing på et område som utvikler seg så rask. Vi må utnytte de fortrinn vi har:

• Norge er et lite land der vi kan utnytte det å dra i la på en god måte. Vi har mange små og kunnskapsrike IT-bedrifter, og vi har initiativrike regioner og kommuner. Vi har en befolkning med gjennomgående høyt utdanningsnivå. Næringslivet er mer økonomisk solid og lønnsomt enn på lenge.
• Vårt land er rikt på natur og naturressurser, og vi har høy ressursutnyttelse i økonomien, lav prisstigning og lave rente.
• Vi har vel fungerende institusjoner til å håndtere konflikter i arbeidslivet. Dette skyldes ikke minst gode samarbeidsforhold, som gjør det mulig å komme fram til omforente løsninger. Staten har solide finanser uten problemer knyttet til gjeldsfinansiering og tyngende renteutgifter. Vi har tvert imot en formue som vil gi oss økte inntekter i framtiden.
• Vi har også et vel fungerende og stabilt politisk styringssystem.
• Næringslivet er gjennom EØS-avtalen sikret god markedsadgang og forutsigbarhet for de fleste produkter til det vest-europeiske marked. Gjennom WTO-avtalen gjelder dette også for andre deler av verden, om enn i noe mindre grad.
• Og ikke minst: vi er et høyt utviklet velferdssamfunn med betydelig grad av likhet når det gjelder menneskers muligheter til livsutfoldelse.

IT er viktig i næringspolitikken av to grunner: for det første er IKT-næringen i seg selv en stor og voksende næring. For det andre er bedre bruk av IT og Internett i næringslivet viktig for konkurranseevnen. Etter Regjeringens syn må næringslivet selv ta ansvar og ligge langt framme i anvendelsen av IT for å hevde seg i en stadig mer global kunnskapsøkonomi. Det må utvikles sterke kompetansemiljøer i hele landet med tilknytning til internasjonale nettverk.

La meg starte med Regjeringens politikk og initiativ for bedre bruk av IT i næringslivet.

Elektronisk handel og samhandling over Internet er i ferd med å forandre bransjer og næringer. Små og mellomstore bedrifter utfordrer de store og etablerte. Virksomheter som leverer programvare og IT-tjenester, har allerede nettet som arbeids- og handelsplass. Men rammebetingelsene og nødvendig infrastruktur nasjonalt og internasjonalt er ennå ikke på plass. Dette vil være et hovedinnsatsområde for Regjeringen i tiden fremover for å sikre tillit og tiltro til nettet som markedsplass.

Det trengs er en politikk for bruk av krypteringsteknikker, bl.a. for å få på plass digital signatur for bruk i transaksjoner i åpne nett. Rådet for IT-sikkerhet er i gang med dette, og har OECDs retningslinjer for kryptopolitikk som utgangspunkt. I oppfølgingen av det statlige innkjøpsprogrammet er elektronisk handel i forvaltningen et viktig innsatsområde og vil kunne gi fart på utviklingen i Norge.

Vi er i sluttfasen i arbeidet med å utrede ordninger for IT-sikkerhetssertifisering, som skal gjøre det mulig å fastslå mer objektivt risikoen i IT-produkter, -løsninger og organisasjoner. Dette vil kunne redusere risiko og sårbarhet ved bruk av IT og Internett.

Gjennom Forskningsrådets NIN-satsning for næringsrettede informasjonsnettverk arbeides det systematisk med å utvikle anvendelser for bransjer og næringer, bl.a. for bygg og anleggssektoren, for brukere av veiinformasjon som transportnæringen og ambulansetjenester, for reiselivsnæringen og for maritime anvendelser, f.eks. knyttet til fiskeri. Disse prosjektene bringer frem ny kunnskap, erfaringer og ikke minst samarbeid mellom IT-miljøer, forskningsmiljøer og brukermiljøer. De IT-faglige utfordringene er svært krevende fordi brukerbehovene og brukergruppene hverken er entydige eller homogene. Bedrifter med ulik størrelse og organisering, ja direkte konkurrenter, samarbeider om felles løsninger for sine verdikjeder.

Noe lignende gjøres i SNDs brukerstyrte FoU-programmer. I dag utgjør IT-prosjekter mer enn halvparten av bevilgningene til offentlige FoU-kontrakter. 14 bransjer deltar i BIT-programmet: "Bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift. Målet er å øke bedriftenes konkurransekraft og lønnsomhet ved hjelp av felles IT-løsninger som effektiviserer arbeidsprosesser og etablerer styringssystemer. Bedrifter som har tatt løsninger i bruk kan lese av effekten direkte på bunnlinjen i form av resultatforbedringer.

Et felles trekk for NIN- og BIT-programmene er at brukere og IT-leverandører bringes sammen. Dette skaper både utfordringer og muligheter for IKT-næringen, som dessuten får muligheter til å utvikle unik kompetanse og anvendelser for potensielt store kundegrupper nasjonalt og internasjonalt. Og jeg har notert meg at IKT-næringen har gode erfaringer med denne arbeidsformen, som er i tråd med politikkanbefalingene i "Den norske IT-veien. Bit for bit".

Vi ser at IKT-næringen oppfatter seg som en fremtidsrettet basisnæring. Som IT-minister er jeg enig i det. Vi er selvsagt lydhøre for næringens syn på de generelle rammebetingelsene, som har stor betydning for næringen, og setter pris på gode idéer og innspill for nærmere vurdering. Forutsigbare investeringsvilkår er viktig for effektiv bruk av IT, bl.a. telereguleringen og avtaleverket for arbeidslivet. Regelverket utformes og fastlegges i stor grad internasjonalt, bl.a. gjennom EU/EØS og i WTO for å oppnå like konkurransevilkår på dette svært internasjonale området. IT-områdets globale karakter tilsier at løsninger må søkes internasjonalt. Generelt bør vi derfor være varsomme med tiltak som kan virke konkurransevridende og derved konkurransehemmende for våre bedrifter.

Telepolitikken har alltid vært sentral i nærings- og regionalpolitikken i Norge. Fra nyttår avvikles siste rest av telemonopolet. Telepolitikken skal nå styres ved hjelp av nye virkemidler selv om målene er de samme: teletjenester tilgjengelig for alle med pris og kvalitet på høyde med de beste i verden. Samferdselsministeren sendte tidligere denne måneden ut høringsforslag til endringer i teleloven og tilhørende forskrifter som oppfølging av St.prop. 70 (1995-96). Opphavsrett til digitale åndsverk er et annet sentralt område, særlig i de nye IT-virkomhetene som primært arbeider med elektroniske medier. Opphavsretten bør sikres like godt som ved tradisjonell framstilling, formidling og gjenskaping av åndsverk. Men hensynet til rettighetshavere må balanseres i forhold til brukerhensyn. Vi trenger klarerings- og vederlagsordninger slik at vi kan videreføre folkebibliotekstradisjonen i en tid dominert av elektroniske medier. Ingen vil vel at Bill Gates skal ende opp som verdens kulturminister?

Politikk er menneskenes forsøk på å vinne kontroll over historiens gang. Demokratisk politikk springer ut fra ønsket om at folk selv og i samspill med andre skal prege de forhold som former dem. Framtiden kan ikke bare møtes, den kan mestres. Regjeringen vil derfor føre en bredt anlagt IT-politikk som tar tak i de vesentlige samfunnsmessige sidene ved IT-utviklingen og setter den i et helhetlig perspektiv:

• Dette omfatter for det første forhold som kan gi oss bedre livskvalitet, sikre bærekraftig vekst og utvikling.
• For det andre forhold som kan gi mer rettferdig fordeling av godene og la alle få del i utviklingen.
• Og for det tredje ikke minst forhold som er uønskede eller uheldige og som utfordrer våre grunnleggende verdier.

Samordning og samarbeid på tvers er nødvendig i en helhetlig IT-politikk, som omfatter både IT i samfunnet, den nasjonale IT-infrastrukturen, næringspolitikken, utdannings- og kulturpolitikken og IT i forvaltningen. Min rolle som ansvarlig for koordinering av Regjeringens IT-politikk, er å være initiativtaker og pådriver: få viktige saker på dagsorden, få i gang tverrgående samarbeid og drive frem prosesser på alle områder og i alle sektorer.

IT er ikke et mål i seg selv, men et kraftig virkemiddel, for restrukturering, omstilling og utvikling, som igjen skaper vekst og nye muligheter. Den dynamiske IT-bransjen er vel det beste eksempel på slik utnyttelse av teknologien, der marginer knipes ved å være litt bedre i å utnytte IT enn konkurrentene. Men vi må ikke overvurdere teknologiens muligheter og ende opp som teknologioptimister. Utviklingen av informasjons- og kunnskapssamfunnet er for viktig til at vi kan overlate den til IKT-næringen alene. Vi må på ny klargjøre rammer for hva som er akseptabelt på en rekke områder og ikke la teknologien overstyre våre mål.

Regjeringen ønsker å bidra til å avmystifisere og alminneliggjøre IT. Informasjons- og kunnskapssamfunnet i Norge må omfatte så mange som mulig. Dette gjelder både geografisk, noe som gjør at vår IT-politikk har en tung distriktspolitisk komponent (f.eks. telepolitikken) og sosialt, noe som gjør at samfunnsmessige hensyn må ivaretas. Vi vil skape like muligheter for alle til å ta del i utviklingen. Det er derfor vi har gjort digital tilknytning til en pålagt landsdekkende tjeneste. Det er derfor IT gjennom skolereformene er blitt en integrert del av læreplanene i grunnskolen og videregående skole. Det er derfor vi i IT-planen for utdanning legger så stor vekt på å utvikle lærernes kompetanse. En bekymring er at store grupper kan melde seg ut. Derfor har jeg etablert unges og eldres IT-forum for å få råd og innspill til IT-politikken. En annen bekymring er at det er store forskjeller mellom menn og kvinner i bruk av IT.

Gjennom IT-politikken påvirker vi rammene for utviklingen, legger inn føringer og prioriterer. I "Den norske IT-veien. Bit for bit" heter det "at samarbeidet mellom myndighetene og nærings- og arbeidslivet må videreutvikles" og at privat og offentlig sektor må samarbeide om å utnytte informasjonsteknologiens muligheter. For at Regjeringen i større grad skal kunne målrette sin IT-politikk, ønsker vi gode innspill fra mange hold. Dette ligger bl.a. bak opprettelsen av næringsministerens "Forum for IT-næringen" som en møteplass for dialog mellom myndigheter, IT-næringen, forskningsmiljøer og fagbevegelsen. Og det er derfor jeg hadde samråd om IT-politikken og informasjonssamfunnet forrige fredag.

Men det er myndighetenes ansvar å klargjøre og videreutvikle regelverket der det trengs. Utstrakt bruk av IT og elektronisk behandling av personopplysninger har gjort det nødvendig med en personvernlovgivning som setter klare grenser for hva som er akseptabel bruk av personopplysninger og plikter og rettigheter knyttet til det. Oppfølgingen av Skaugeutvalgets innstilling med forslag til ny personopplysningslov som kom i juni i år, er allerede i gang. Et annet konkret eksempel er de nye muligheter og utfordringer for ytringsfriheten som Internett skaper. Dette er spørsmål som ytringsfrihetskommisjonen vil berøre. Og jeg har allerede nevnt vårt arbeid i tilknytning til elektronisk handel.

På mange områder er det ikke behov for å endre lovgivningen på grunn av teknologiutviklingen. Langt på vei er regelverket teknologinøytralt og der det ikke er det, tilstrebes en nøytral regulering. På noen områder er hovedproblemet knyttet til håndheving av lover, særlig på tvers av landegrenser. Det er behov for nye metoder for å takle nye former for kriminalitet.

Det er ikke IT-politikken i seg selv som skaper informasjonssamfunnet, selv om den gir visse føringer i forhold til hvor vi vil. IT-næringen spiller en viktig rolle som tilbyder og tilrettelegger i samspill med brukere i privat og offentlig sektor. Ikke minst gjennom investeringer i nett og infrastrukturutviklingen slik det er uttrykt i "Bit for bit" (Politikk 3.2.1). Jeg har tro på at IT-næringen ser at den har et ansvar og at den vil bidra til å ivareta viktige samfunnsmessige hensyn. Ta for eksempel foreldres bekymring over hva barna kan komme over på Internett. Bransjen må være med på å etablere systemer for filtrering og klassifisering av innhold, slik at foreldre kan sette rammer for sine barns internettbruk. Ikke minst bør bransjen være med og spre faktisk kunnskap om nettets positive, men også negative sider. For kunnskap er det viktigste virkemiddelet for å få en ønsket utvikling i bruken av Nettet.

IT er i ferd med å bli et viktig helsepolitisk virkemiddel. Telemedisinske nettverk i helsesektoren vil bidra til bedre organisering og økt effektivitet. Dessuten vil pasienter kunne skaffe seg bedre og mer informasjon og derved mer makt som brukere av helsetjenester. Pasienter kan få tak i nyere forskningsresultater på Nettet som legen ikke kjenner til. Vi aner konturene av en annen dialog mellom pasient og behandler og en ny legerolle. IKT-næringen mener vi må satse på dette området. Jeg er helt enig og vi satser også. Dette er i tråd med Regjeringens hovedprioriteringer, og "Bit for bit" er fulgt opp i helseministerens handlingsplan for 1997-2000: Mer helse i hver Bit, medkonkret satsninger på nettverk og anvendelse. I år er det bevilget 50 mill. kr. til formålet.

Et Kulturnett Norge som knytter alle biblioteker, skolenett og nett i utdannings- og høyskolesektoren sammen, er et fellesløft for kommende langtidsprogramperiode for å sikre at alle, også de som ikke har tilgang til PC og Internett hjemme eller på jobb, skal få ta del i utviklingen. På Bonn-konferansen i juli benyttet jeg anledningen til å informere IT-ministrene fra hele Europa om våre muligheter og planer. Kulturministeren har i sin oppfølging av "Bit for bit" utarbeidet et grunnlag for en handlingsplan.

Det er bred politisk enighet om mitt hovedpoeng i IT-redegjørelsen for Stortinget om at vi må sørge for god kompetanse i bruken av IT som verktøy og skape et lærende folk, eller som LO uttrykte det på IT-samrådet: vi må føre en blitz-krig mot fåkunna! Fundamentet for våre muligheter og vår slagkraft som kunnskapsbasert IT-nasjon legges i utdanningssektoren. Noen fremstiller det som om Regjeringen ikke riktig vet hva den vil når det gjelder innføring og bruk av IT. Det er derfor grunn til å minne om følgende:

• I 1994 kom en stortingsmelding om IT i utdanningen som gikk grundig igjennom både prinsipper og forventet innnhold. Et av de viktige prinsipper gjelder en ansvarsfordeling når det gjelder arbeidet med IT i utdanningen.
• Det er et statlig ansvar å legge planer og sørge for en prinsipiell innretning av IT-satsinger i utdanningssektoren. Slike planer er utarbeidet og under gjennomføring.
• Det er skoleeiers ansvar å sørge for utstyr. Staten har derfor hatt ansvar for å etablere en omfattende IT-infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren, bl.a. ved hjelp av Uninett. Kommuner og fylkeskommuner har tilsvarende ansvar for IT i grunnskole og videregående skole, og får bistand fra Nasjonalt læremiddelsenter bl.a. gjennom tilrettelegging av skolenett og gunstige rammeavtaler for utstyrsanskaffelser.
• I august 1995 forelå en omfattende plan for perioden 1996-99 som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå arbeider på grunnlag av.Konkret tiltak gjennomføres med utgangspunkt i detaljerte årsplaner.
• IT som eget fag, sammen med økonomi, ble innført på allmennfaglig studieretning i videregående skole fra og med 1994. Videregående skoler ble gitt en viss tid til å sette i gang med dette faget. Utstyrssituasjonen i videregående skole er nå rimelig god med gjennomsnittlig ca. 6 elever pr. PC.
• I forbindelse med reform 97 i grunnskolen ble IT innarbeidet i de nye læreplanene. Men det ble tatt forbehold om at oppfyllelsen av IT-målene måtte avstemmes mot det som var mulig innenfor eksisterende budsjetter. Reform 97 starter nå. Vi vet at utstyrssituasjonen i grunnskolen pr idag ikke er tilfredsstillende. Bl.a. er forskjellene mellom kommunene altfor store. Men vi vet også at de fleste kommuner har utviklet IT-planer som også omfatter planer for utstyr til skolen.

Stortinget vedtok 4. februar i år at KUF skal kartlegge IT-situasjonen i skolen. Første del av en slik kartlegging er nå gjennomført av SSB etter oppdrag fra KUF. KUF ble også pålagt å komme med nærmere planer om IT-utviklingen i skolen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. Jeg er derfor avskåret fra å gå nærmere inn på detaljer nå.

Selv om tilgangen på utstyr er meget viktig for IT i skolen, er det ikke det eneste som er viktig. Arbeidet med pedagogiske metoder, forskning på hvordan IT skal brukes i undervisningen, forskning på effekter av bruk av IT og innhold på nettet osv er også sentrale spørsmål. Dette arbeider utdanningsdepartementet meget aktivt med i.

Store deler av næringslivet og særlig IKT-bransjen gir uttrykk for økende behov for arbeidskraft med høgre utdanning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er behov for både anvendt kompetanse, basis- og spisskompetanse på IKT. KUF har økt kapasiteten innen datautdanning. På hovedfag og til sivilingeniør-studiet er kapasiteten faktisk økt med 50% i løpet av 1997. Gjennom interne omprioriteringer har høgskolene klart å øke kapasiteten på dataingeniør- og datakandidatutdanningene betydelig.

Men fokuseringen på IT har sine bieffekter. Til andre studier f.eks. innen elektronikk, kybernetikk, som også er viktig for IKT-næringen, er det problemer med å få nok søkere. Næringslivet bør derfor gi signal om at det er behov for folk med forskjellig utdanningsbakgrunn. I tillegg må vi unngå at andre deler av næringslivet, f.eks. prosessindustri, byggebransje og verftsindustri ikke får den kompetanse de trenger. I dag er det rekrutteringssvikt til disse fagområdene.

Mitt siste poeng når det gjelder hovedlinjer i Regjeringens IT-politikk er knyttet til IT i forvaltningen for utvikling av forvaltningens tjenester og restrukturering. Dette området har jeg et særlig ansvar for.

I kommende langtidsprogramperiode har vi ambisjoner om å starte forvandlingen til en "elektronisk" eller "digital" forvaltning gjennom målrettet innsats med utgangspunkt i "Bit for bit". 9 av 10 ansatte i staten og ca. halvparten av kommunalt ansatte bruker IT. Men fortsatt er det lite helhet over IT i forvaltningen. Vi har foreløpig ikke i samme grad som næringslivet hentet ut de tjenesteutviklings- og restruktureringsgevinster som effektiv bruk av IT kan gi.

I "Den norske IT-veien" heter det at elektronisk informasjon og kommunikasjon skal bli vanlig i forvaltningen. En viktig forutsetning er en systematisk satsing på nett- og infrastrukturutvikling og IT-sikkerhetstjenester. Prosjektet "Forvaltningsnettet" skal gi et felles tilbud om nettilknytning for alle virksomheter i statlig og kommunal sektor. Vi har lyst ut en anbudskonkurranse på en rammeavtale for å få det beste tilbudet av Internettjenester på det norske markedet. Mao har vi gjort det bransjen ønsker: vært en krevende kunde. Målet er at alle skal kunne kommunisere elektronisk med forvaltningen i Norge.

Vi regner med at bruk av e-post og Internett vil øke dramatisk. Derfor har vi kartlagt og igangsatt avklaring av hvordan vi skal videreutvikle rutinene i forvaltningen bl.a. for å ivareta hensyn til rettssikkerhet, likebehandling, innsyn og åpenhet. For å kunne benytte elektronisk saksbehandling og samhandling på alle områder, må vi være sikre på at dette håndteres slik at det er fullt ut forsvarlig i henhold til regelverket.

Vi har allerede mange elektroniske informasjonstjenester og mye kommunikasjon via Internett i forvaltningen. Internett er tatt i bruk som informasjonskanal fra Regjeringen, departementene og mange etater. Dette vil det bli mer av bl.a. for å realisere prinsippene i informasjonspolitikken.

I arbeidet med en "elektronisk forvaltning" vil offentlig sektor ha utstrakt samarbeid med IT-næringen. Dette foregår i hovedsak på tre måter:

• For det første som krevende kunde i forbindelse med store anskaffelser, f.eks. forvaltningsnettanbudet, Skattedirektoratets FLID-prosjekt, Læremiddelsenterets rammeavtale på IT for skoler. Her er vi underlagt et felles europeisk innkjøpsregelverk og internasjonal utlysning. Vi ser at norske IT-bedrifter vinner kontrakter i internasjonal konkurranse.
• For det andre som partner i forbindelse med utvikling av nye løsninger og anvendelser, som for eksempel Kommunaldepartementets prosjekt for å utvikle løsninger for sikker dokumentutveksling over Internett.
• For det tredje som samarbeidspartner i forbindelse med vedlikehold og drift av systemer og løsninger. Med innkjøp av IT-varer og tjenester for mer enn 8 milliarder kr. årlig tilsier det at offentlig forvaltning er en viktig kunde og samarbeidspartner for de fleste aktørene i den norske IT-bransjen.

La oss nå se på det viktigste: Kan Norge forbli en IT-nasjon? Nettutviklingen har ført til sterk internasjonalisering. Våre universitets- og forskningsmiljøer er vant til å samarbeide og konkurrere globalt. Stadig større deler av næringslivet opplever det samme. Norge må synes på det internasjonale kartet og bli et naturlig knutepunkt for nettverk og etableringer.

Regjeringen arbeider med etterbruken av Fornebu og ser på mulighetene for å skape et informasjons- og kommunikasjonsteknologisenter, et attraktivt internasjonalt nærings- og kunnskapssenter og et knutepunkt for IT med infrastruktur i verdensklasse.

Dersom dette skal bli en nasjonal IT-satsning, må det utvikles tette nettverk mellom dette miljøet og våre eksisterende nasjonale og regionale IT-miljøer - mellom nærings-, utdannings- og forskningsmiljøene. Ikke minst ønsker Regjeringen at det skal bli et klima for løpende og nær kontakt mellom bedrifter, forskning og utdanning, slik at næringslivet i alle deler av landet kan møte nye kunnskaps- og kompetansekrav og være konkurrransedyktig. Dette er ikke lett å realisere i praksis.

Vi står ved målsetningen som vi slo fast i rapporten "Den norske IT-veien. Bit for bit", der vi sier at "Norge skal være i første rekke internasjonalt i bruken av informasjonsteknologi for å øke verdiskapningen."

Innspill og interesse for Fornebu har til nå i hovedsak kommet fra IT-bransjen, Telenor og andre kommunikasjonsbedrifter og fra Norsk Investorforum. Regjeringen har ennå ikke ønsket å innsnevre planene til hvorvidt det bør være et bransjesenter eller et bredere cluster av virksomheter som anvender IT. Regjeringen vil at private aktører tar ansvar og viser hvordan de vil bruke området i tråd med visjonene som er lansert gjennom konkrete planer og vilje til investering.

Fra næringslivshold har det imidlertid kommet både omfattende visjoner, men også gitt uttrykk for sterk skepsis om plassering og betydning av et slikt senter. Vårt ansvar er å sikre forsvarlig disponering av statens eiendommer i henhold til Stortingets vedtak. I tillegg til å ta stilling til private næringsinteresser må Regjeringen formulere bredere mål for et nasjonalt IT-senter i tråd med Langtidsprogrammet.

Et nasjonalt IT-senter må ikke medføre at regionene støvsuges for kompetanse og arbeidsplasser. Vi har svært gode etablerte IT-miljøer for høyere utdanning og forskning. Et nasjonalt senter på Fornebu må ikke rive bort grunnlaget for miljøet i Trondheim, forskningsparken i Oslo eller regionale forskningssentra.

Noen mener det er selvmotsigende å satse på et nasjonalt IT-senter på Fornebu, mens informasjons- og kommunikasjonsteknologien skal redusere avstandsulempene og knytte oss sammen på nettet. Det er ikke nødvendigvis en slik motsetning. Et nasjonalt IT-senter kan sette Norge på det internasjonale IT-kartet. Fornebu er et godt utgangspunkt for å utvikle næringsmiljøer, eller såkalte næringsklynger. Ambisjonen bør være å bygge opp et miljø som kan være viktig for hele landet og hvor også internasjonale ressurser og muligheter fokuseres. Næringsutvikling på Fornebu får dermed både et lokalt, et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Vi tror det er en del kritiske forutsetninger som skal til for at det skal lykkes. Bl.a. må eksisterende regionale forsknings-, utdannings- og bedriftsmiljøer komme styrket ut av en nasjonal satsing.

Vi ser også at det ligger mye sunn skepsis i forhold til fremlagte planer, og til hva som egentlig er verdier, virkemidler og hoveddrivkrefter bak utviklingen av informasjonssamfunnet. Senere i dag vil dere få høre innlegg både for og mot. I forhold til målet om Norge som IT-nasjon vil jeg merke meg argumenter fra begge sider og ta med disse i vårt videre arbeid.

For å få et godt grunnlag for Regjeringens beslutninger har jeg nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å avstemme ulike hensyn, slik at staten bidrar koordinert og handlekraftig for å utnytte Fornebu-muligheten til beste for nasjonen.

For å ligge langt framme i anvendelse av IT og kunne konkurrere i det globale kunnskapssamfunnet, sier Regjeringen i Langtidsprogrammet at det må utvikles sterke kompetansemiljøer i hele landet med tilknytning til internasjonale nettverk.

Bruk av IT vil være viktig for små og mellomstore bedrifter i det ganske land. Det offentliges viktigste oppgave vil være å bidra til kompetanseoppbygging gjennom utdanning og forskning. Utveksling av kunnskap og samspill mellom universitet- og høyskoler, forskningsinstitutter, IT-bedrifter og næringsliv som anvender IT, er avgjørende for Norges konkurransekraft.

Regjeringen har svært aktivt støttet etablering av regionale knutepunkt. Forsknings- og teknologiparken på Sørlandet retter satsingen mot IT-bedrifter og utdanning. I Tromsø har vi sterk kompetanse på telemedisin. Rogaland har fokusert på IT i høyteknologisk petroleumsvirksomhet, Sogn- og Fjordane har et sterkt IT-forum som samler fylket, også internasjonalt gjennom EU-programmet ENCATA.

Trøndere blir vel fornærmet om vi snakker om regionale knutepunkt i forbindelse med det sterke nasjonale og internasjonale miljøet i teknologihovedstaden Trondheim rundt NTNU, SINTEF-miljøet og bedrifter i Midt-Norge. Det er ingen tvil om at denne regionen er et nasjonalt IT-tyngdepunkt.

Vi tror at de ulike IT-miljøene i landet kan utfylle og styrke hverandre gjensidig. Men, det trengs en bevisst satsing for å få det til. Regjeringen har et særlig ansvar for tiltak for å unngå at bedrifter flytter fra lokalsamfunn og regionene. Vi tror at det er mulig å føre en slik balansert politikk.

Jeg tror vi kan være enige om at Norge er en ledende IT-nasjon. Det inntrykket bekreftet IKT-næringen og NHO i det samrådet om IT-politikken jeg hadde sist fredag. Men vi kan bli bedre i å utnytte IT og på den måten gi næringen utfordringer som den vil vokse på. Det er igangsatt myekonkre arbeid i forbindelse med oppfølgingen av "Den norske IT-veien. Bit for bit", arbeid som vi begynner å se konkrete resultater av.

Norge har viktige fortrinn og disse må vi makte å utnytte. Jeg vil utfordre IKT-næringen: Vi vil gjerne ha dere på lag i arbeidet med å utvikle rammebetingelsene for informasjonssamfunnet. Myndighetene spiller godt sammen med næringslivet på en rekke områder, og nye områder dukker stadig opp. Vi er tilbakeholdne med reguleringer dersom det etableres ordninger, gjerne på initiativ fra bransjen, som ivaretar nødvendige hensyn. Vi tror dette både er smidigere og mer hensiktsmessig i den dynamiske utviklingen og mener bransjen kan bidra aktivt.

Helt til slutt: ikke glem at IT-politikk er både en sektorovergripende, en tverrsektoriell og sektorvis utfordring. Dette krever helhetstenkning, planlegging og samordning. Det er mitt ansvar å koordinere dette på det IT-politiske området!

Takk for oppmerksomheten!