Planleggingsminister Bendik Rugaas' innlegg under Stortingets behandling 3. juni av innstillingen om Langtidsprogrammet 1998-2001

President,

I langtidsprogrammet legger Regjeringen fram sin strategi for samfunnsutviklingen framover. Det tar særlig for seg den nærmeste 4-års perioden, men perspektivet er til dels lengre. Dette er nødvendig for å møte utfordringene for velferdssamfunnet i det neste århundre. Dette handler ikke bare om økonomi, men også om viktige verdivalg med stor betydning for vår egen framtid og for kommende generasjoner.

Regjeringen vil med sin politikk bygge et samfunn der frihet, likhet og solidaritet fortsatt skal være de bærende verdiene. Disse verdiene ligger til grunn for alle deler av Arbeiderpartiets politikk. Vi oppfatter ikke mennesket bare som et individ med materielle behov eller som aktør på et marked. Mennesket er primært et sosialt vesen som kan og vil delta aktivt i samfunnsbyggende virksomhet, og som er opptatt av en total livskvalitet. Disse verdiene er i stor grad rotfestet i folket, på tvers av kulturelle og politiske skillelinjer.

Strategien for å møte de utfordringene vi står overfor, har vi kalt "Det norske hus". Dette bildet er ikke ment slik at vi river alt det gamle og bygger helt nytt. Vi har stor respekt for tidligere generasjoners innsats for det velferdssamfunnet vi nyter godt av i dag. Men for å trygge det byggverket som står, må vi sikre og utvide fundamenteringen. Og for å imøtekomme nye krav må vi pusse opp, vi må ominnrede, og vi må bygge videre.

Et viktig poeng med Det norske hus er å illustrere at vi er nødt til å tenke helhetlig. Tak og vegger i et hus kan som kjent ikke bygges uavhengig av hverandre. Innsatsen må samordnes. Og vi må samarbeide for å kunne bygge noe som tåler sterke påkjenninger. Husbygging inviterer til god norsk dugnadsånd, og da må vi ta alle gode krefter med på råd.

Det norske hus må ha en grunnmur som står støtt - dvs. at økonomien er solid og at naturgrunnlaget forvaltes på en bærekraftig måte. I grunnmuren inngår også en offentlig sektor som kan bidra til verdiskaping og til å realisere velferdspolitiske mål. Forutsetningen er at offentlig sektor er effektiv, samordnet, brukerorientert og ikke minst omstillingsdyktig.

Nærings- og arbeidslivsveggen skal sikre et vekstkraftig næringsliv og arbeid til alle. Sentrale oppgaver er å fremme næringsutvikling, øke kompetansen i nærings- og arbeidslivet, bidra til nyskaping, bidra til anvendelse av ny kunnskap og teknologi, legge til rette for en balansert eierstruktur med langsiktig nasjonalt eierskap, sikre tilstrekkelig tilgang av risikovillig kapital i alle deler av landet, og å utvikle offentlig sektor som en positiv konkurransefaktor.

Utdannings-, forsknings- og kulturveggen skal bidra til den enkeltes identitet og livskvalitet og til samfunnets verdiskaping.

Reformene i utdanningssektoren er sentrale for å hindre at nye ulikheter oppstår i en tid der arbeidsmarkedet stiller stadig større krav til kompetanse. Forskning er nødvendig for å utnytte ressursene bedre, men samtidig på en bærekraftig måte. Gjennom Kulturnett Norge vil vi binde all kunnskap i biblioteker, universiteter og andre institusjoner sammen og gjøre den tilgjengelig for alle. Videre ønsker vi «signalprosjekter» på utvalgte steder i landet som kan inspirere til økt deltakelse og kulturengasjement, livslang læring og fysisk aktivitet - for og med barn og unge, de frivillige organisasjonene og det flerkulturelle Norge.

Velferdsveggen skal sikre sosial trygghet og rettferdig fordeling.

Regjeringen har pekt på eldreomsorgen og helsetjenesten som de høyest prioriterte områdene. Gjennom barnehage- og familiepolitikken legger vi dessuten vekt på at både kvinner og menn skal ha mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med omsorg. Et godt tjenestetilbud kombinert med fleksible foreldrepermisjonsordninger skal sikre småbarnsfamilier tid og valgfrihet. Vi har derfor programfestet målet om full barnehagedekning innen år 2000.

Utenriks- og sikkerhetsveggen skal trygge mot usikkerhet, ustabilitet og ufred i omgivelsene. Dette er nødvendig for å kunne verne velferden, sikre verdiskapingen og gi et vekstkraftig næringsliv adgang til internasjonale markeder.

Den økonomiske veksten i de industrialiserte landene kan ikke videreføres med dagens sammensetning av produksjon og forbruk. Norge må ta sin del av ansvaret for å fremme en bærekraftig utvikling. I de makroøkonomiske framskrivingene i langtidsprogrammet legges det vekt på et alternativ basert på at det blir etablert en klimaavtale. Dette er et uttrykk for den betydning Regjeringen tillegger et forpliktende internasjonalt samarbeid i de klimaforhandlingene som nå pågår.

Informasjonsteknologien blir stadig viktigere for kommunikasjon og nyskaping. Næringslivet må gå foran i anvendelsen av IT, ikke bare ved effektivisering av produksjonen, men også ved å skape nye produkter og nye arbeidsplasser. Regjeringen legger vekt på å lage et framtidsrettet regelverk og bidra til kompetanseoppbygging gjennom utdannings- og forskningssystemet. Internett, interaktive løsninger og et mediemangfold byr på utfordringer og muligheter. Offentlig sektor skal ha en aktiv rolle som avansert bruker av IT og som en krevende kunde for næringslivet. Det blir viktig for forvaltningen å utnytte de nye kommunikasjonsmulighetene som IT gir, både i forhold til privat sektor og internt. Vi er i gang med å utvikle et forvaltningsnett som kan styrke evnen til samordning i forvaltningen.

De gode resultatene fra Solidaritetsalternativet må tas vare på ved å videreføre en helhetlig strategi for å øke verdiskapingen og sysselsettingen. Et forpliktende inntektspolitisk samarbeid skal bidra til fortsatt lav pris- og kostnadsvekst. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal bidra til å få de ledige i arbeid. En videreføring av arbeidslinjen skal bidra til høy sysselsetting og begrense antall stønadsmottakere. En helhetlig næringspolitikk skal bidra til et lønnsomt, omstillingsdyktig og vekstkraftig næringsliv. En etter- og videreutdanningsreform skal bidra til høy kompetanse og en omstillingsdyktig arbeidsstyrke. Omfanget av reformen vil være avhengig av alle parters vilje til å prioritere etter- og videreutdanning framfor andre goder.

Utover i neste århundre vil behovet for arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren øke. Våre betydelige petroleumsinntekter de nærmeste årene, forvaltet på en riktig måte, bidrar til at det er mulig å møte aldringen av befolkningen uten å måtte redusere det offentlige velferdstilbudet.

Dette forutsetter at det bygges opp et betydelig statlig petroleumsfond mens inntektene er høye. En for rask bruk av inntektene vil være svært uheldig for velferdsutviklingen på lengre sikt. Det ligger en stor utfordring i å skape politisk oppslutning om en økonomisk politikk og en velferdspolitikk som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Dette er krevende når større deler av den norske petroleumsformuen i årene framover vil synliggjøres i form av overskudd i statsbudsjettet. Her vil det være viktig at partiene på Stortinget, og ikke minst også partene i arbeidslivet, tar ansvar og bidrar til at de mer kortsiktige hensynene ikke får dominere. I langtidsprogrammet er det pekt på et alternativ som er kalt «sprekkalternativet». Dette illustrerer hvordan det gode utgangspunktet, som vi faktisk har i dag, lett kan skusles bort, og det vil vanskeliggjøre vår vandring mot det gode samfunn ved inngangen til et nytt tusenår.

Velferdsutviklingen på lang sikt er først og fremst avhengig av at vi klarer å skape et solid grunnlag for verdiskapingen i Norge. I denne sammenheng er det sentralt å innrette finanspolitikken og inntektspolitikken slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk næringsliv ikke svekkes. Det er også avgjørende å sikre en stor og kompetent arbeidsstyrke for å løse framtidens oppgaver, og å nyttiggjøre moderne teknologi for å løse oppgavene mer effektivt. Tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft forutsetter en vellykket arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk. Arbeidskraften utgjør det klart viktigste grunnlaget for verdiskaping og velferd.

Mange ønsker seg kortere arbeidstid, lengre ferier eller lavere pensjonsalder, særlig hvis det er mulig å oppnå dette uten å gå ned i materiell levestandard. De fleste innser nok at det her er snakk om et valg mellom fritid og materielle goder. Det er ikke mulig å få både i pose og sekk. Det som kanskje ikke er like klart for alle er at valget også står mellom fritid og offentlig tjenesteyting. Regneeksempler i Langtidsprogrammet illustrerer dette. Årsaken er at kortere arbeidstid vil bety at det samlede arbeidstilbudet i økonomien går ned. Dermed blir arbeidskraft en knappere ressurs, produksjonen blir lavere og skatteinntektene blir lavere. Samtidig blir arbeidskraften dyrere. Lavere inntekter og økte kostnader for det offentlige innebærer at rommet for å løse fellesoppgavene blir mindre, slik at tjenestetilbudet må reduseres. Regjeringen mener blant annet på denne bakgrunn at det er grunn til å være tilbakeholden med å gjennomføre ytterligere sosiale reformer som kan gi en varig svekkelse av det samlede arbeidstilbudet.

Samtidig legger Regjeringen gjennom barnehage- og familiepolitikken vekt på at både kvinner og menn skal ha mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med omsorg. Et godt tjenestetilbud kombinert med fleksible foreldrepermisjonsordninger skal sikre småbarnsfamilier tid og valgfrihet.

Høy utdanning er nødvendig for mange som skal arbeide med bruk og utvikling av IT. Det er viktig at utdanningstilbudet utvikles i takt med behovet for denne typen arbeidskraft, samtidig som skoleverket må motivere for en realfaglig utdanning på høyt nivå.

Det vil bli arbeidet for å styrke samordningen og videreutviklingen av informasjonssystemer i kultursektoren i "Kulturnett Norge". Her vil biblioteker, arkiv, museer og utdannings- og forskningsinstitusjoner bli knyttet sammen..

På bakgrunn av den raske utviklingen er IT-teknologien gitt en bred plass i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Dette feltet er samtidig gitt prioritet i lærerutdanningen. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil være et viktig virkemiddel også i arbeidet med etter- og videreutdanning.